Bakgrunn:

Av Vidar Norberg

(13.10.2018): Det er underlig å stå ved grensen til Russland. Især når man er i Israel. For på den syriske siden av Golanhøydene er det Russland som er den sterkeste militærmakt. Russland har både flybaser og marinebaser i Syria.

Rundt 50 til 80 kilometer unna Syrias grenser har Iran plassert styrker og lagre med avansert militært utstyr. De ruster opp både Libanon og Syria for å stå klar til et angrep mot Israel. Persia har varslet at de vil utslette den jødiske staten, og Iran forsøker å skaffe seg atomvåpen. Det synes å stemme med Bibelens profetier, uten at man kan slå fast at de er kommet så langt.

I den seneste tiden er det kommet inn meldinger om at russiske spesialstyrker fra Spetznaz, etterretningstjenesten GRU og Wagner Groub er gått inn i Libya. Russland skal ifølge meldingene ha etablert to militære baser i havnebyene Tobruk og Benghazi i Nord-Afrika. Ifølge den israelske bibelgranskeren Amir Tsarfati i Behold Israel er Libya det som i Bibelen kalles Put og som skal gå mot Israel.

Tsarfati påstår at Kush ikke er Etiopia, men Sudan. Det nordlige Sudan er full av fiendtlige muslimer. Iran benyttet Sudan til å smugle våpen inntil Israel bombet lastene og satte en stopper for det. Sudan har også leid ut den gamle ottomanske (tyrkiske) havnebyen Sukain for 99 år til Tyrkia. De skal gjenoppbygge øya og la den bli en port til Mekka, som i gamle dager. Tyrkia vil ifølge Tsarfati ha lederskapet for den sunnimuslimske verden istedenfor Saudi-Arabia.

Man hører altså fra profetigranskerne at Russland (Ros, Mesek og Tubal), Iran (Persia), Tyrkia (Gomer og Togarma-folket), Kush (Sudan) og Put (Libya) på en måte finner hverandre. Disse land skal ifølge profetigranskere en gang gå mot Israel. Det er ikke mulig å si noe sikkert om de nåværende geopolitiske strømninger vil materialisere seg til selve Gog-krigen mot Israel. (Gog er fyrsten over Ros, Mesek og Tubal). Men det er vel verdt å merke seg dette. Hvem skulle vel trodd at det skulle stå russiske styrker ved Israels grense.

Putins Russland og Netanyahus Israel har i dag et meget godt forhold. Man får be for begge ledere om at dette gode forhold må vare ved, ennå en tid.

Men Jesus sier om verdensbegivenhetene: «Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.» (Joh. 14, 29)

Det er tid for å studere Esekiel 38 og 39.

 

I Guds blikk

(Sal. 52, 1–5 og Sal. 14, 2–5)

Av Axel Remme

(13.10.2018): Her sies noe om det Gud gjør: «Herren skuer». Den som skuer, speider, ser mot noe etter noe. Han fester blikket på noe som fanger interessen, og som Han derfor iakttar og betrakter nærmere. «Herren skuer ned fra himmelen», forkynner begge disse salmene.

Hva er av spesiell interesse for Guds iakttagelse? Salmene svarer slik: «menneskenes barn». Hans blikk er vendt mot menneskene. Han ser og speider etter oss. Vi er i Den Allvitendes synsfelt. Mennesket er i Guds blikk.

Og Hans iakttakelse er ikke overfladisk eller flyktig. Nei, det er som det står i Salme 139, 3: «Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier.» Eller som det poengteres i Hebr. 4, 13: «ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.»

 Så godt at Gud skuer på oss, at vi er i sentrum for Hans blikk. Tenk om Han overså oss, eller så bort fra oss og til alt annet! Da hadde vi vært forlatt og fortapt! I sin kjærlighet og barmhjertighet skuer Gud på menneskene.

Jesus viste oss Guds blikk: Det uttrykkes slik i Matt. 9, 36: «Da Han så folket, fikk Han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.» Han ser med medynk og omsorg.

Her fortelles at Gud ser noe galt, tragisk og dumt når Han skuer ned på menneskene. Han ser at det er noen som sier: «det er ingen Gud». Ikke sjelden leser og hører vi at noen sier dette? Det er mange human-etikere, bekjennende gudsfornektere. I følge spørreundersøkelser forteller en stor prosent av vårt folk at de ikke tror på Gud.

Noen tror visst at det er vitenskapelig bevist at Gud ikke finnes. Og at dette er kløktige tanker og tegn på ekstra intelligens. Men det er «dåren» som sier: «det er ingen Gud». Og det er ikke bare et munnsvær eller en frase. Dåren sier dette «i sitt hjerte». Gudsfornektelsen sitter dypt, akkurat som troen på Gud gjør det. «Fra hjerte kommer onde tanker.» (Matt.15, 19) Og «med hjerte tror en til rettferdighet». (Rom.10, 10)

Når Gud skuer ned fra himmelen, må Han bruke sterke ord om menneskets falne tilstand. Vi finner her karakteristikker som er gjentatt i Det nye testamente: «Ond og avskyelig er deres ferd, det er ikke noen som gjør godt.» – «De er alle veket av, alle sammen fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.» (Det samme leser vi i Rom. 3.)

 Men hva ser Gud særlig etter hos oss? Svaret gis her slik: «for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud.» Dette ser Gud spesielt etter når Han skuer ned på deg, om du søker Ham. Ikke noe kunnskap, innsikt eller dyktighet kan erstatte den åndelige forstand!

Det Herren særlig ser etter, er altså om «noen søker Gud.» Dem kaller Han forstandig. Her er det tale om å «søke Gud» i betydning å tro på Ham og å ty til Ham. At man velger å komme til Jesus med bønn om frelse og hjelp. Dette formanes det sterkt til i Bibelen. Jesus: «Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet.» (Matt. 6, 33) Eller som det sies hos profeten Jesaia: «Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær!» (55, 6) «Søk det som er der oppe», formanes det i Kol. 3, 1.

Det er altså uforstandig ikke å søke Gud. Vår skaper og Far i himmelen, har gjort det mulig for oss å kunne søke Ham. Ved Jesu liv og offer åpnet Han adgang for alle til seg. (Hebr.10, 19–20) «Jeg er døren» og «veien», sa Jesus. Dette har vi fått evangeliets opplysning om.

Det Gud ser etter, har Han også kalt oss til: Å søke Ham. Vi har konstant innbydelse til det. Derfor lyder Jesu kallsord: «Kom til meg alle …». Ingen kan søke Gud uten Hans kall. Mennesket må vekkes og dras. For Jesus har sagt. «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sent meg, drar ham.» (Joh.6, 44) Dette stadfester også erfaringen. Vi kaller det gjerne vekkelse når noen søker Gud. For da oppleves Guds kall og dragelse sterkt. Det skjer en oppvåkning til «sannhets erkjennelse», både om synd og nåde, og av den åndelige søvn.

Gud skuer ned for å se om noen søker Ham. Men dermed er det også indirekte sagt, at det er rett og nødvendig å hjelpe mennesker til å søke Gud. Misjonsbefalingen gjelder nettopp det. At en gjennom forkynnelse, undervisning og sjelesorg skal bringe den hjelpen, nært og fjernt. («Alltid med målet for øye».)

Her kan vi gjerne tenke over om vi ved våre arbeidsordninger og metoder, prioriterer godt nok det å hjelpe mennesker til Gud. Har kallet til frelse, innbydelsen og forbønnen den plass det burde ha? Får den åndelige samtale og sjelesorgen tid og rom i våre opplegg? Har vi det målet for øye med våre møter og gudstjenester, som «Herren skuer ned fra himmelen» for å se etter: «om det er noen som søker Gud»? «Etter-møtet» med forbønnsstund gir en viktig mulighet til å hjelpe hverandre til å søke Herren!

Når Gud skuer ned fra himmelen på menneskene, gjelder det også det som står i 2. Krøn.16, 9:

«For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med Ham i sitt hjerte.» 

Med denne gode hensikt skuer Gud ned på oss: «for å kraftig støtte». Slik forkynner Gud stor bistand og hjelp. Det skal enhver som arbeider i Guds rike, få regne med. Men det er en tydelig betingelse for at dette ord kan oppfylles: Løftet er gitt «dem som er helt med Ham i sitt hjerte». Vilkåret er å ikke ha et delt hjerte. («Allting jeg gav Ham, allting jeg vant».)

«Salige er de som tar vare på Hans vitnesbyrd, som søker Ham av hele sitt hjerte.» (Sal.119, 2) Og slik lyder løftet i Jer. 29, 13: «Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.»

Måtte Gud kunne skue ned med velbehag på oss og se slike som med ydmyke og oppriktige hjerter søker Ham i bønn, takk og tro! Og har som lyst og mål å hjelpe andre til det samme!

 

 

Bakgrunn:

Av Vidar Norberg

(01.10.2018): –På en av fjernsynets kveldsnyheter i Israel ble det nylig drøftet om hvem som er best egnet som ny forsvarssjef. Det ble sagt at den neste krigen er Gog-krigen, og det bør være en som er egnet til den krigen. Statsminister Benjamin Netanyahu sa ved et høve at Gog-krigen kommer til å bli den siste krigen, fortalte en hebraisktalende dame som ser kveldens nyhetssendinger.

Gog-saken er blitt aktuell fordi Russland har styrker ved Israels grense til Syria. Det er blant annet russerne som har bidratt, etter press fra Israel, til at Iran ikke kan være tett inn til grensen mot Syria. Russlands ambassadør Anatoly Viktorov sa i et intervju med Jerusalem Post at Iran har flyttet militsstyrker under iransk kontroll 80 til 100 kilometer fra grensen til Israel.

Russland har både flybaser og marinebaser i Syria. Russlands president Vladimir Putin, som har et meget godt forhold til Israels statsminister Benjamin Netanyahu, har sørget for varslingssystemer slik at russere og israelere ikke skyter på hverandre.

Da syriske styrker skjøt ned et russisk overvåkningsfly den 17. september 2018, beskyldte Russland først et fransk marineskip for nedskytingen. Senere hevdet de at det var Israel som skjøt. Til slutt ble Israel av Forsvarsdepartementet i Moskva anklaget for at israelske jagere tok dekning bak det russiske flyet som ble skutt ned. Israel fikk skylden. Russland sender nå mer avanserte våpen til Syria.

Putin sa imidlertid at det var en kjede av uheldige omstendigheter som førte til at flyet ble skutt ned. Det var jo formildende. Russlands sjefrabbiner Berel Lazar sa til avisen Israel Hayom at det Putin sier, er det eneste som teller i Russland. Heldigvis, om det er sant.

Russlands militære nærvær i Syria har på mange måter gjort russiske militære styrker til Israels nabo. Både jødiske og kristne bibelgranskere har sagt at Russland er Gog. Denne Gog skal dras med kroker i kjeven til krig i Israels land. Profetien om Gog-krigen står skrevet i Esekiel 38 og 39. Bibelsk oppslagsbok forklarer dette slik:

–Gog, høvding over Ros, Mesek og Tubal i Magogs land. Når Israel samles etter atspredelsen blant folkene, skal ifølge denne profeti hedenske folkeskarer med Gog i spissen oversvømme Det hellige land. Men Gud skal knuse Gog og hele hans hær og gi Israel freden tilbake. Navnet Gog…

–I Åpenbaringen 20, 8 omtales Gog og Magog som representanter for en del av menneskeheten som under tusenårsriket ikke bøyer seg for Kristus, og når de tusen år er til ende, samler de seg til strid mot Guds folk. Denne del av menneskeheten kalles «de som bor ved jordens fire hjørner». Ild faller ned fra himmelen og fortærer dem. Satan har forført dem til denne strid, og han kastes nå i ildsjøen.

Folke Thorell drøfter i boken «Israel Vaknar» spørsmålet om det er to Gog-kriger. En før tusenårsriket og en etter tusenårsriket. Thorell skriver:

–Det er to aktuelle bibeltekster. De er begge kardinaltekster som kan debatteres. Den første er Esekiel 38–39, som omhandler Gogs (Sovjets) invasjon i Israel. Den andre er Åpenbaringen 19, 11–21 om Antikrists (villdyrets) oppmarsj til Harmageddon-oppgjøret. Flere paralleller kan anføres for å belyse det ene eller det andre krigsforetaket. Likhetene mellom disse bibeltekstene er for noen så betydningsfulle, at de setter likhetstegn mellom dem. Andre derimot ser avgjørende ulikheter og drar den konklusjonen, at det handler om to ulike operasjoner, skriver Thorell.

Dette er noe også O.K. Indergaard drøfter. Hans hefte «Gog Gog-hopens dal Antikrist Harmageddon» vil nok gi svar på de fleste spørsmål.

Akkurat nå er det den første Gog-krigen som drøftes på grunn av Russlands nærvær i Syria. Forkynner Amir Tsarfati i «Behold Israel» er en messiansk jøde som stadig tar opp saken. Han mener etter det KARMEL forstår, at profetien i Salme 83 om de som rådslår for å utslette Israels folk, gjelder tiden før opprettelsen av staten Israel. Han hevder at nå ligger Israels trygt, som profetien sier. Han har gjort seg til talsmann for at opprykkelsen kan komme når som helst, og så er det Gog-krigen som forestår med Russland og sine allierte, med blant annet Iran og Tyrkia, som kommer for å ta hærfang. Dette er den første Gog-krigen.

Verdenshistorien står alt skrevet i Bibelen, før det har skjedd. Amos 3, 7 sier: «For Herren gjør ikke noe uten at Han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene.» Jesu profetiske prinsipp er også klart i Johannes 15, 29: «Og nå har jeg sagt dere det før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.»

Fikentreet Israel er 70 år. Det er en spennende tid man lever i. Derfor bringer Karmel videre dette som rører seg i folkehavet. Så kan den troende granske skriftene slik det står i Ap.gj. 17, 11:

«Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot ordet med all godvilje, og gransket hver dag Skriftene om det forholdt seg slik det ble sagt.»

---

 

Syria skjøt ned russisk overvåkningsfly – 15 soldater omkom
Russland anklager Israel, gir Syria S-300

Av Vidar Norberg

Et russisk overvåkningsfly ble skutt ned av syriske styrker med med russiske raketter. 15 russiske soldater omkom da Il-20-flyet styrtet i havet, vest for den russiske basen Khmeimim i Latakia, mandag den 17. september 2018.

Det syriske angrepet med luftvernraketter kom etter at israelske jagerfly angrep et iransk lager med avanserte våpen som trolig skulle til Hizballah i Libanon.

Russerne trodde først at det var et fransk marineskip i Middelhavet som hadde skutt ned overvåkningsflyet. Det tok ikke lang tid før Forsvarsdepartementet i Moskva anklaget Israel for å ha skutt ned propellflyet. Russland hevdet senere at de israelske flyene la seg bak det russiske flyet som dermed ble truffet. Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu anklaget Israel for uansvarlige handlinger.

–Som et resultat av Det israelske forsvarets uansvarlige handlinger omkom 15 russiske tjenestemenn. Dette hører ikke hjemme i det russisk-israelske partnerskapet, sa Det russiske forsvarsdepartementets talsmann Igor Konashenkov til nyhetsbyrået TASS.

Bevisene for at Israel ikke skjøt ned flyet, var imidlertid entydige. Russlands president Vladimir Putin gikk ut og sa at «en kjede av tragiske omstendigheter» førte til at et russisk overvåkningsfly ble skutt ned. Putin antydet videre at Russland vil ta ytterligere skritt for å beskytte sine tjenestemenn og interesser i Syria. Russland stengte midlertidig luftrommet nær Kypros.

Like før den store forsoningsdagen yom kippur startet tirsdag kveld den 18. september, ringte Israels statsminister Benjamin Netanyahu til Vladimir Putin i Moskva. Netanyahu beklaget at 15 russiske tjenestemenn ble drept.

Netanyahu forklarte Putin at Israel er fast bestemt på å hindre at Iran forskanser seg i Syria. Israels statsminister påpekte også at Iran vil forsøke å utslette Israel og derfor forsøker å overføre avanserte våpen til terroristorganisasjonen Hizballah som i praksis styrer Libanon. Det er slike våpen Israel angriper for at ikke maktbalansen skal forrykkes.

Under en pressekonferanse med Ungarns statsminister Viktor Urban ble det vist til at Tyrkia skjøt ned et russisk jagerfly i 2015, og Putin ble spurt om hva Israel kan vente seg fra Russland.

–Når det gjelder nedskytingen av vårt fly fra et tyrkisk jagerfly, så er dette en helt annerledes sak. Det tyrkiske flyet skjøt med overlegg ned vårt fly. I dette tilfellet var det en kjede av tragiske omstendigheter, fordi det ikke var et israelsk jagerfly som skjøt ned vårt fly, svarte Putin onsdag den 19. september.

 

Granskning
Russerne nektet å møte israelske politikere under krisen. Israel sendte nesten umiddelbart Flyvåpenets sjef, generalmajor Amikam Norkin, til Russland. Han hadde med seg eksperter og dokumentasjon over det som skjedde, i et forsøk på å overbevise russerne om at Israel var uten skyld.

Jerusalem Post skrev at etterforskningen viste at det russiske flyet ikke var i området da Israels fly gjennomførte operasjonen. Alle israelske fly var tilbake på Israels område da det russiske flyet ble truffet. Den tidligere militære etterretningssjefen Amos Yadlin sa at man ikke kan skjule seg bak et annet fly. Han beskrev ifølge Arutz 7 russiske påstander som uprofesjonelle.

–De syriske luftvernbatteriene skjøt ukritisk og tok ikke bryet med å sjekke med russerne om det var russiske fly i området. De syriske rakettene fra Russland er ikke spesielt treffsikre, og resultatet var at et russisk fly ble truffet, sa IDFs talsmann, brigadegeneral Ronen Manelis.

Resultatet etter Norkins besøk i Russland kom raskt og var overraskende. Søndag den 23. september 2018 presenterte Det russiske forsvarsdepartementets talsmann, generalmajor Igor Konashenkov, det russiske synet.

–De israelske jetflyene så det russiske flyet Ilyushin Il-20 og brukte det som et skjold mot luftvernrakettene mens de fortsatte manøvrene i regionen, sa Konashenkov på en pressekonferanse.

Konashenkov anklaget også israelerne for manglende opplysninger om flyenes posisjon og angrepsmål. Han sa dessuten at israelerne jammet radarsystemene etter angrepet. Han hevdet også at russerne har varslet Israel 310 ganger om sine operasjoner, mens israelerne bare har varslet russerne 25 ganger, selv om Flyvåpenet har gjennomført over 200 angrep i løpet av 18 måneder.

Den russiske regjeringen nektet å akseptere Israels forklaringer. Russlands president Vladimir Putin sa til Netanyahu at man ikke aksepterte Israels påstand om at israelske fly som opererte i området, ikke benyttet det russiske spionflyet som radardekning.

–Informasjonen som det israelske militæret har gitt, er i strid med konklusjonene i Det russiske forsvarsdepartementet, sa Putin.

Russiske raketter 

Russland trappet opp konflikten den 23. september. Putin sa i telefonsamtalen med Netanyahu at Russland vil forsyne Syria med de avanserte luftvernrakettene av typen S-300. Netanyahu sa til Putin at å utplassere slike avanserte våpensystemer i hendene på uansvarlige kan øke farene i regionen. Videre gjorde Netanyahu det klart at Israel vil fortsette å beskytte sin sikkerhet og interesser.

–Russland planla å gi Syria slike raketter i 2013, men holdt dem tilbake på grunn av israelske bekymringer. Den situasjonen er endret, og det er ikke vår feil, sa forsvarsminister Sergej Shoigu i Russland.

–Avgjørelsen om å forsyne Syria med S-300 har som mål å skape sikkerhet for det russiske militæret, sa Kremls talsmann Dmitry Peskov.

Rakettene skal etter den russiske kunngjøringen være utplassert i Syria i løpet av et par uker. Alt tirsdag 25. september var det observasjoner som tydet på at de russiske forberedelsene er i gang. Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu opplyste at de planlegger å jamme radarutstyr og satellittforbindelser til militærfly som angriper fra kysten av Middelhavet. Det er trolig slike systemer Israel bruker for sine preisjonsangrep.

Den russiske avisen Kommersant siterte en russisk tjenestemann i Forsvarsdepartementet som sa at utplasseringen av S-300 i Syria sterkt vil hemme Israels flyvåpen. Rakettsystemet kan overvåke opp til 100 mål samtidig. Systemet kan angripe 12 mål på en gang. Rakettene har trolig en rekkevidde på rundt 200–300 kilometer og kan nå en høyde på 27.000 meter.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton sa at Russlands S-300 vil bety en betydelig opptrapping fra Moskva, og han håpet at Moskva ville revurdere saken. Pressen skrev at amerikanerne mener dette også kan berøre deres fly i Irak.

Russland har selv luftforsvarssystemet S-300 i tillegg til det enda mer avanserte systemet S-400 for å beskytte sine fly- og marinebaser i Syria.

 

Krigstrussel

Iran forsøker ifølge analytikere å skape seg en korridor fra Iran gjennom Irak, Syria og Libanon mot Israel. David M. Weinberg skrev i Jerusalem Post at ifølge Jonathan Spyer i Jerusalem Institute for Strategic Studies har Iran investert 100 milliarder dollar for å redde Bashar al-Assads regime i Syria. Samtidig bygger Iran opp sin egen infrastruktur i Syria. Det iranske målet er å etablere en ny front mot Israel. Derfor forsøker Iran å overføre presisjonsraketter som kan treffe mål langt inne i Israel med stor nøyaktighet. Den nye iranske infrastrukturen skal ifølge den pensjonerte generalmajor, Yaakov Amidror, som var Netanyahus tidligere nasjonalsikkerhetsrådgiver, dekke Irans atomvåpenprogram. Våpnene utplasseres slik at Iran kan gjennomføre store sjiamuslimske angrep med avanserte raketter fra Libanon, Syria og om mulig også fra Judea og Samaria. Det skal hindre at Israel får mulighet til å angripe de kjernefysiske anleggene inne i Iran. Amidror mener at Iran forsøker å skape avskrekking slik at de kan fortsette med sitt kjernefysiske våpenprogram. Det vil i første rekke bli rettet mot den jødiske staten Israel.