Redaksjonen

Jens Ingvald Olsen

Rødt mener at for Troms og Finnmark er det svært god grunn til å anbefale formannskapsmodellen.

Likevel ser det nå ut til at både Ap, H, Frp, Sp, KrF og V går inn for fylkesrådsmodellen og parlamentarisme. Fylkesråd, som naturligvis vil vise politisk handlekraft, vil forsterke sammenslåingsprosessen og sementere tvangssammenslåinga. Dette vil helt klart vanskeliggjøre reversering ved stortingsvalget i 2021. Styringsformen som velges vil være en av de viktigste sakene for fylkestingsvalget i september.

I sitt første møte etter valget skal det nye fylkestinget bestemme hvilken styringsform den nye fylkeskommunen skal ha. Nå pågår det forberedelser i Fellesnemnda for hva som skal foreslås. Utvalget som jobber med dette skal levere innstilling i møte i Vadsø 9. mai.

Fellesnemndene i de fleste fylkeskommunene som blir slått sammen fra 1. januar 2020 har anbefalt å ha formannskapsmodellen som politisk styringsform. Dette gjelder også der et av fylkene til nå har hatt parlamentarisme (fylkesråd), som Sør-Trøndelag og Hedmark. Det er kun Viken, som har 1,3 millioner innbyggere, der fellesnemnda anbefaler parlamentarisme.

I prinsippdiskusjonen om styringsmodellen er det viktig å ha med seg at kommunen og fylkeskommunen er en politisk styrt organisasjon uansett styringsmodell.

Rent økonomisk viser all dokumentasjon, både fra kommuner og fylkeskommuner, at parlamentarisme er en langt dyrere styringsform enn formannskapsmodellen. I Tromsø var parlamentarisme mellom 12 og 14 millioner kr oner dyrere per år enn formannskapsmodellen.

Noen hevder at formannskapsmodellen er en konsensusmodell, mens parlamentarisme klarere får fram de politiske skillelinjene som valgresultatene gir. Erfaringene med parlamentarisme og fylkesråd i Troms fra 2003 til nå viser at det ikke er slik. I Troms har det vært store koalisjoner i fylkesrådet helt på tvers av det vi ofte regner som de vanlige politiske skillelinjene i Norge.

Nå består fylkesrådet av 2 fra Ap, 1 fra Sp, 1 fra KrF og 1 fra V, altså to av regjeringspartiene. Disse fire partiene har flertall i fylkestinget, og fylkesrådet er dermed sikra flertall i alle saker. Det er også verdt å nevne at fylkesrådet i Troms har fått fullmakter så langt kommuneloven tillater.

Erfaringene med fylkesrådsetableringene i Troms er at klare politiske skillelinjer blir utvaska, og at posisjonen som fylkesrådsmedlem blir det viktigste. Dette har også medført at parti med lav valgtilslutning har fått sentrale fylkesrådsposisjoner, noe som ikke reflekterer velgernes preferanser.

Ved valget i 2015 fikk for eksempel fem partier to representanter hver; Rødt, SV, MDG, KrF og V. Av disse fikk Rødt 6,2 prosent, SV 6 prosent, V 4,8 prosent, MDG 4,1 prosent og KrF 4 prosent. Venstre har likevel fylkesråd for utdanning, og en svært stor andel av fylkeskommunens budsjett, mens KrF har fylkesråd for plan og økonomi.

Ikke minst når vi nå går inn i en fase med omfattende og dels kompliserte sammenslåingsprosesser mener Rødt det er viktig å få så gode, saklig og objektive saksfremlegg som mulig til politisk behandling. Det er viktig at alle eller flest mulig av partiene er med i den faktiske beslutninga fra første stund.

Rødt mener at det er viktig at det ikke er sterke partipolitiske føringer i saksfremleggene fra første øyeblikk. Den økonomiske situasjonen for den nye fylkeskommunen er kritisk. Det er befolkninga som har behov for fylkeskommunenes tjenester som blir skadelidende med en fordyrende fylkesrådsmodell.

Jens Ingvald Olsen er førstekandidat fra Rødt, medlem av fellesnemda for Troms og Finnmark

Artikkelen er sakset fra itromso.no uten forespørsel til skriveren.

Av Jørgen Høgetveit

Rimelig og sikker energiforsyning er sentralt i et mørkt og kaldt land og til foredling av våre råstoffer til viktige produkter for menneskene i nasjonen. Men det kan også gjøres store penger av om kapitalen ukontrollert får slippe til. Enhver nasjon må sørge for å ha en lovgivning fra god rettskilde som gir den rette frihet og orden – som sikrer folket en god og bærekraftig ramme rundt driften av blant annet energiressursene. Energiforsyningen er sentral.

Men ved frisleppet av el-produksjonen, formidlingen av el-kraften via strømnettet og internasjonaliseringa skjer det store og skadelige ting for nasjonen og det norske folk. Detaljene her lar vi ligge i denne omgang – men peker på den interessante opptreden av Statkraft og Statnett i den folkereisningen som nå kommer i forbindelse med forslaget til den enorme utbygging av vindkraft i norsk natur.

Det norske folk – som sa NEI til EU to ganger – ville ikke internasjonaliseres – har nå begynt å våkne for at det er nettopp det som skjer, stikk i strid med deres vilje. Den nasjonale linje som er fulgt for folket vårt, og de nasjonale ressurser med Industrikonsesjonsloven (1917) var forvaltning av ressursene våre for det norske folk som bor og lever i dette mørke og kalde og før fattige landet.  Med den store vindkraftutbygginga har folket fått nok. Nå synes det å være slutt for «boblemakten» og manipuleringa.

Da er det interessant å legge merke til Statskrafts og Statnetts opptreden. Sjefen for Statkraft bestemte seg plutselig for å gjøre slutt på vindkraftutbygginga i Norge. Til nå hadde det vært et hovedsatsingsområde for Statkraft. Ifølge medier ville de avslutte i Norge og fortsette vindkraftutbygginga i Europa og eventuelt Sør-Amerika! Etter min mening tyder det på at de har forstått tegninga – at folket nå våknet og sa NEI. Noen økonomiske vurderinger var det nok og inne i bildet. Da var det best å gjøre ferdig de påbegynte prosjektene og pakke sammen og komme seg vekk før det fikk skylda og folket på nakken.

Men slik reagerte ikke Statnett – forståelig nok. For de har investert enorme summer i utbygging av kraftlinjer og transformatorer og kabler med sikte på produksjon av mest mulig kraft og eksport via de kostbare kablene. Man har inntrykk av at de i det forholdsvis stille har drevet den gammeldagse «kraftverkspolitikken» som vi kalte det før: det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Og nå aner det meg at panikken begynner å ta dem – for de synes å ville – mot folkekraften øke produksjon av vindkraften. Det blir et interessant skue å se hvordan Statnett og politikerne vil takle folkemassene fra Turistforening og Jeger og Fisk på godt 400.000 medlemmer og massene som ganske sikkert vil følge på. Investeringene til Statnett er tunge og i milliardklassen – så nå synes de å ha et problem. De må jo ha kraft å eksportere.

I et land som bygger på FOLKESUVERENITETEN, gammel kristenrett og naturrett med respekt for enkeltmennesket og dets eiendom – har makta etter hvert etablert seg i sine «bobler» og ikke forstått at det går en grense ett eller annet sted – og ikke våget seg mot sperregrensa for folkets velvilje og aksept. Det er et levelig liv man snakker om – og ikke et maksimalisert merutbytte i kroner hvor resten går dukken.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

Av Lars-Arne Høgetveit

(29.04.2019): DNT med sine 300.000 medlemmer og NJJF med 113.000 medlemmer har vel nå muligens satt spikaren i kista for globalistenes landbaserte vindmøllesatsing i Norge.DNT begynner å arrangere marsjer «Gå for naturen» mot vindmøller på land 12. mai. NJJF går hardt ut mot vindmøller på land og for naturen.

Med sine 413.000 medlemmer fordelt i alle samfunnssjikt er dette en kraftig bevegelse! Tidligere er det av flere dokumentert at argumentet om at Norge skal bidra til det fornybare Europa, med sine nye vindmøller, ingen rot i virkeligheten har med hensyn til miljøet – men virkeligheten forteller oss om full integrasjon i både EU og en global Verdensorden – der er folkestyret avsluttet. Angrepet på den private eiendomsretten ligger også tykt utenpå denne saken. Du ser tradisjonelle partier som skulle hegne om privat eiendomsrett overkjøre nettopp grunneierne og også helt vanlige familier i flere sammenhenger.

EU, CO2 og kommunal selvråderett- Hvorfor vindmøller

Denne motstanden som nå vokser frem i Norge minner meg om det sønnen til en tidligere demokrat i USA fortalte. Hans foreldre, demokrater, drev gård i 30-åra, og etter hvert fikk de tilgang på strøm og andre goder som gav dem et økonomisk løft – byråkratene og de folkevalgte i Washington brydde seg om hele landet. Men i dag, fortalte sønnen, neglisjeres landsbygda i USA der de også i mange tilfeller mister mobilnettet og annen helt sentral infrastruktur, og de går lei og vender seg bort fra demokratene og over til republikansk side. Vi kjenner det for så vidt i Norge også, men her som generell politikerforakt, og i Norge har vi få eller ingen alternativer politisk som kan rydde opp på flere viktige områder for den jevne mann og kvinne – men det vil komme nå når folket har blitt statens fiende nummer 1.
Vi skal ikke se bort ifra at denne motstanden kan smitte over på flere viktige samfunnsområder – det ville være å håpe at statsmakten igjen måtte innordne seg vanlige maktfordelingsprinsipper basert på naturretten. I en tid der håpløsheten hos mange råder, skal vi minnes ordene til en statsleder som sto opp mot nasjonalsosialismen i vårt egen samtid: Et undertrykt folk skal aldri frykte, for en dag kommer en sannhetens gnist – Gud alene vet hvorfra – og setter det hele under den strengeste tiltale og det går under.

Kampen om menneskerettighetene er ingen ny kamp – den er kjempet gjennom generasjonene, og maktfordelingsprinsippet er helt avgjørende for om en lykkes i å etablere en fri nasjon der ansvar og frihet for individet går hånd i hånd og lysten til å arbeide og bidra skal fungere! Sigurd Opdahl skrev, i 1947 etter 2. verdenskrig, klokt og innsiktsfullt om denne kampen i sin bok Kampen om Menneskerettene. Det kan være vi her i Norge nå nærmer oss et nytt ideologisk sedskifte i nasjonen tilbake til Sannhets Grunn – da vil det bli behov for dem som vil være med på å gjenrestaurere den Norske Grunnlov. Det er et faktum at Grunnlovens § 2 slik den var før 21. mai 2012, gav oss et godt Lovgrunnlag for nasjonsbygging – men den må følges og ikke behandles som en u-lov! Den tok hensyn til folkets frihet under ansvar, eiendomsretten, hensynet til hverandre og var nasjonsbyggende – ikke nasjonsrivende.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no