Redaksjonen

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR, 24.05.2019): Jødene vet det og kan det ut fra Gamle Testamentet og forståelsen av Guds skaperverk og Gud som Skaper og det som står om «grønn teologi der» – selv om de ikke bruker ordet – og antagelig tenker i helt andre baner enn grønne teologer.

Selv har jeg vært opptatt av u-hjelp store deler av mitt voksne liv – og for ofte møtt en mur av uforstand når man snakket om trær og skogreising for å få tilbake bærekraften i landskapene som var mer eller mindre totalt rasert i de fleste u-land jeg har planlagt og arbeidet i: Tanzania, Etiopia og Mali. I mine planer for utvikling i Syd-Etiopia understreket jeg det kraftig – fordi landet med den røde laterittjorda så ut som et slaktet dyr med store erosjonssår. Kreft i et avskoget landskap uten evne lenger til å utnytte fotosyntesen, produsere mat og råstoffer, sikre grunnvannet osv. osv.

Cirka. 58 prosent av fotosyntesen forgår på landjorda og skaper alt av mat, minus fisk, alt av råstoffer minus mineraler. Alt dette som basis for menneskelig virksomhet som gir arbeidskraft, liv og helse. Derfor var det en stor glede for meg da jeg fikk et stipend av fagforeningen min for å se på gjenreisingen i Israel – spesielt Negevørkenen. Jeg fartet vidt og bredt sammen med folk fra Landbruksdepartementet i Israel. Skaffet meg en god del litteratur som jeg siden har tatt godt vare på ­– men som sagt uforstanden, kunnskapsløsheten og interesseløsheten har vært rimelig massiv – bortsett fra de som senere satte planene ut i livet og noen få andre.

Men nå synes teologene å våkne i dragsuget av verden og en tvilsom CO₂-sak, og godt i ettertid av pavens encyklika og politikernes nokså grønne forvirring. På bakgrunn av dette er det underlig å se redaktør Selbekk i Dagen skrive leder 24. mai -19 og avslutte slik: «Det er uheldig på flere måter når kirken gir inntrykk av å uttale seg på teologisk grunnlag om spørsmål Bibelen ikke gir dekning for. På den annen side er det også uheldig dersom kristne sammenhenger underslår ansvaret vi alle har for å ta godt vare på jorda. Dypest sett kan og må kirken uttale seg om det som Bibelen uttaler seg om. Spørsmålet er ikke hva som til enhver tid er politisk korrekt og hva som er kontroversielt. Spørsmålet er hva som er sant, hva som er Bibelens budskap. Det innebærer at økonomisk forvaltning ikke bare er et privat anliggende for en som vil følge Jesus. Sånn er det grunnleggende også når det gjelder å ta vare på jorden.»

Riktig nok dette om «politisk korrekt», verre er utsagnet uheldig: «å uttale seg på teologisk grunnlag om spørsmål Bibelen ikke gir dekning for», som kanskje er like moteriktig og lite bibelsk orientert som det meste flere av oss troende fagfolk har møtt i samtiden. Nå vet ikke jeg hva konklusjonen blir blant de grønne teologer – men mye taler for at de ikke har fått med seg at de: «kan og må kirken uttale seg om det Bibelen uttaler seg om» for Bibelen taler om slike ting – men en må tale om det som Bibelen taler, på rett teologisk grunnlag og sant. Men det synes ikke som Selbekk heller er orientert om Bibelens mange «grønne» utsagn. Tenker han bibelsk her, bør han konkretisere. 

Underlig er det at samme dato som lederen står på trykk og vel møtene kommer i gang i Oslo – sender vi LYS ut til våre flere tusen abonnenter med forsiden av boken: «TREES. The Green Testament.» 194. side og videre oppslag: «Guds bolig for menneskene. Jødisk forståelse og forvaltning av Skaperverket.» På side 18 og 19 presenteres utsnitt av jødisk historie med en rekke bibelord om forvaltningen av skaperverket, ikke minst trærne som er sentrale i den jødiske skapertenkning og forvaltning.

Og det finnes en rekke andre bibelsitat som blant annet fokuserer på forvaltning av jorden: «Den som dyrker sin jord, mettes med brød,-» Salomo 28, 19. Se også 12, 11. I 2. Krønikerne 26 om kongen: «for jordbruket lå han på hjertet.» Se og Esaias 41, 18 m.m.fl. Så dette er også en del av hva Bibelen uttaler seg om – men som jeg sjelden eller aldri har hørt fra noen prekestol – mens millioner sulter i hjel og vårt eget landbruk svekkes faretruende. Her ligger svaret på å ta vare på folks liv og helse og økonomi. Dette som hverken politikere eller teologer vil snakke om, men som Bibelen taler om – og jødene forstår og praktiserer med fremragende resultat – hvor de løfter et totalt avskoget Israel til et land reskoget og med bærekraft for 8–9 millioner.

Avslutningsvis føler en et visst behov for ordene: kom ned på jorden igjen. Og som en forfatter skrev: «Da vi ble troløse mot Himmelen – forrådte vi jorden.»

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

Av sokneprest Lunde

(OPPBYGGELSE): Jesus førte sine disipler ut imot Betania, løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde da Han velsignet dem, at Han skiltes fra dem og ble tatt til himmelen. (Lukas 24, 44–53)

Nå var Jesu gjerning på jorden ferdig: Frelsesverket fullført, synden sonet og den stengte himmeldør åpnet. Nå kunne Jesus igjen innta plassen ved Faderens høyre hånd.

Vi vil særlig merke oss at Jesu hender var løftet for å velsigne, og slik skiltes Han fra disiplene.

Det hender at gamle bestefar kaller smågutten bort til seg, legger sin hånd på hans hode og velsigner ham. Og det er godt å få vandre gjennom livet med bestefars velsignelse over seg.

Men tenk, å få være under Jesu signende hender! Å ha Hans velsignelse med seg overalt. Det er rikdom!

Når vi legger oss om kvelden med visshet om at Hans hender hviler over oss, hvor trygt kan vi ikke da legge oss til å sovne! Eller når vi står opp til en ny arbeidsdag, fremdeles med Hans hender velsignende over oss og gjør alt vårt arbeid i Hans navn. Hvor lyst og lett arbeidet da blir, – selv det aller simpleste. Det er da arbeidet blir en gudstjeneste!

Min kjære leser! Har du bygd ditt liv på Jesu fullførte frelsesverk? Har du gjort opp din synd? Skuer du fram mot den åpne himmeldør? Vandrer du under Jesu signende hender?

Da Jakob kjempet sin kamp med Gud, sa han: Jeg slipper deg ikke uten du velsigner meg! Og han ble velsignet og fikk være til velsignelse!

La dette også være vårt mål: Gjøre opp vår synd, klynge oss til Jesu Kristi kors, og si: Jeg slipper deg ikke uten du velsigner meg! Og Hans svar blir: De signende hender!

Så vandrer vi fremover, hånd i hånd mot den åpne himmeldøren, velsignet av Ham og selv velsignende!

Gå omkring i Jesu navn,
Hjelpe, trøste, stille savn.
Vise medynk, tørre tårer,
Læge alt som hjerte sårer,
Virke sådan i det stille,
Det var det jeg gjerne ville!

Artikkelen er lånt fra Evangelisten.no. Den ble første gang trykket i 1951