Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

Ditt bilde av Jesus

By

En aprilkveld på Myrland i Lofoten. FOTO: Mette Wright Larsen.

 

Av Axel Remme

 «Og det skjedde i tiden som fulgte, at Han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med Ham, og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer …» Luk. 8:1–2.

Hva slags bilde har du av Jesus

(13.o4.2018): Hva ser du for deg når du leser og hører om Ham? En vis person, en from skikkelse, alvorlig, uvanlig i ord, gjerninger og makt. Iblant streng, bestemt og provoserende.

Eller ser du også den milde, favnende, barmhjertige person. En som viser ekte, oppofrende kjærlighet og ikke gjør forskjell på folk. Ser du i Ham den gode, som gjør vel i alt Han gjør, som bruker all sin vilje og makt på å hjelpe mennesker i frykt og nød. Den som dessuten gir evighetsperspektiv og viser gudsdimensjonen i tilværet. Og det essensielle: Ser du Ham som din og «verdens frelser»?

Tekstens bilde viser oss Jesus «som dro omkring» «og forkynte evangeliet om Guds rike.» I følge med mange forskjellige medarbeidere, som tjente fellesskapet og oppgavene Hans, og som ga tid, krefter og midler for det. Vi ser tydelig dette vakre, positive bildet av Jesus, som kaller oss med seg i Guds rikes liv og gjerning.

Jesus er velgjøreren.

Hans gjerning var preget av omsorg for hele mennesket, ånd, sjel og legeme. Derfor fulgte forkynnelse, sjelesorg og helbredelse alltid med i alt Hans virke. Om Ham ble det sagt: «Han har gjort alle ting vel.» (Mark. 7, 37) Det var aldri noe galt gjort, halvgjort eller uferdig, men det var helt og fullkomment. Han gikk omkring og gjorde vel. Det fikk dem som tok imot Hans ord og hjelp, erfare. Han er den virkelige velgjører.

 

Utsikt fra Myrland en april-dag. FOTO: Mette Wright Larsen.

Jesus er misjonerende.

For «Han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike». Det var hovedsaken. Teksten er et glimt av Hans andre store virksomhet i Galilea. Det synes som om at Han ikke lenger hadde den åpne adgang til synagogene. Nå kommer Han overalt. Og Jesus gikk systematisk til verks. Han besøkte ikke bare byene, men også de mindre steder.

Det lå Ham på hjerte at flest mulig skulle få del i budskapet og bli frelst inn i Guds rike, som ved Ham var kommet nær. Derfor måtte det forkynnes for alle. Det var om å gjøre å nå ut til flest mulig med evangeliet. Som Han sa: «Jeg må gjøre Hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide.» (Joh. 9, 4)

Det er den misjonerende Jesus vi hører om her. Han var travel opptatt med å bringe frelsens budskap ut. «Han dro omkring», som misjonæren og emissæren. Nært eller langt av sted med det gode budskap. I dag er det mye færre misjonærer som blir sendt i Norge og fra Norge. Men nært og fjernt skal vi misjonere, minner også bibelord om.

Etter en tale i Kapernaum var folket «slått av undring over Hans lære, for Han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.» Ved samme anledning ble en mann befridd fra «en uren ånd». «Og ryktet om Ham kom straks ut overalt der omkring i Galilea.» (Mark. 1, 28) Slik sørget folket selv for annonsering om Jesus, ved å bringe de gode ryktene om Ham, både om Hans forkynnelse og undergjerninger. Ja, Jesus var misjonerende. Egentlig hører vi her om det første evangelieteam, med hovedhensikt og forkynne «evangeliet om Guds rike.» Her er det tydelige forbilde for all misjonsgjerning.

Jesus er også inkluderende.

Han kom ikke alene, men opptrådte sammen med en betydelig gruppe. Lukas nevner i sammenhengen navnene på flere som var med. Jesus tok med mange i sitt oppdrag. Og det lød et tydelig: «følg meg», kall til å være med Ham. Fremdeles er det slik at vi blir kalt og engasjert av Ham ved Hans ord og Ånd. Jesus tar oss med, både i sitt samfunn og i sin gjerning.

«De tolv var med Ham.» Disse nevnes først. De som stod Ham nærmest i fortrolighet, kjennskap og gjerning.  Utsagnet påminner oss om at øyenvitnene var stadig til stede. De var nærmest det som skjedde og så og hørte alt. Dermed kjente de den fulle sannhet, både om Jesu ord og virke. De var tidsvitner, direkte kalt av Jesus. Derfor har deres ord Guds-ords autoritet.

Men befridde var også med, slike som var blitt helbredet «fra onde ånder og sykdommer». De hadde opplevd Jesu underfulle befrielse på sjel og legeme og blitt inkludert i tjenesten. Disse kvinnene var blant dem som «fulgte Jesus fra Galilea». De var å se på Golgata, ved korset. Og noen av dem kom først til graven påskemorgen. Også «mange andre» var med Ham. Men alle hadde det til felles å være Hans etterfølgere og medarbeidere.

 Hvordan er ditt bilde av Jesus?

Det samme som disse? At han er Messias, Guds Sønn, som har brakt oss evangeliet om Guds rike. Og som selv har oppfylt løftene om den frelse Gud sendte til og for menneskene. Jesus er den seirende og oppstandne Kristus. Da kan du si til Ham som Tomas: «Min Herre og min Gud!»

Det er bare Bibelen som kan gi deg det rette bilde av Jesus. Ikke dine eller andres tanker, meninger, lengsler, følelser eller ønsker, men Guds ord. Derfor les i Bibelen. «Hør  Herrens ord!» Det «gjør deg vis til frelse».

 

Haggelbyger over Kilan i Lofoten. FOTO: Mette Wright Larsen.

 

Posten er et samfunnsansvar

By

Av Vidar Norberg

(11. april 2018): Er det et samfunnsansvar å opprettholde postgang i Norge. Skal man dømme etter forslag fra Posten og Regjeringen, så vil det i 2020 bare bli postombæring tre dager i uken mot fem i dag. Fra 2022 foreslås det å kutte det til to dager i uken.

En av årsakene til at Posten startet med nedskjæringer, var nok politikernes krav om at de skulle drive lønnsomt. De ble tvunget til å ta bedre betalt for dårligere tjenester. Slikt fører ikke til mer post, tvert imot.

Portoen ble så dyr at aviser sluttet med å sende aviser til landets kiosker. Heller ikke abonnentene fikk avisen på dagen, selv om de betalte for det. Det hendte ikke én gang at Finnmarken fra Vadsø nådde frem over natten til Geilo, som er en serie bensinstasjoner mellom Oslo og Bergen.

I dag har Posten plikt til å levere aviser i såkalte ulønnsomme områder og leverer rundt 150.000 aviser daglig over hele landet. Men regjeringen mener kostnadene til en slik avisomdeling ikke kan forsvares, og at få er helt avhengige av papiravisen siden alle har tilgang til nyheter andre steder, ifølge  Klassekampen.

Med en slik politikk kan jo aviser bli et byfenomen. Altaposten kommer for eksempel ikke lenger enn avisen er villig til å kjøre den.

Det var flere historier om brev mellom nære kommuner som fikk lange omveier før de endelig kom frem. Heller ikke all post kommer frem. Sender man for eksempel kostbar EMS fra utlandet til og fra Norge, kan man være forvisset om at pakkene oftest blir liggende, i Norge. Det kan man selv søke opp og se. Men man skulle tro at alle varebestillingene på nettet skulle bidra til litt omsetning for ombæring av pakkepost. Det tar vel ennå lit tid før pakkene kommer med droner, i alle fall om uværet i Finnmark fortsetter.

Hverken konvoluttprodusentene, brevpapirselgerne eller Posten har de travleste dager foran seg. Det er blitt for få brev. Så få at det ikke lønner seg å ha postombæring hver dag. Nå er det e-post og SMS, og det sier seg vel selv at det ikke er samme krav om posttjenester i dag. Ikke kan man ha samme tjenester heller. Post over natten er jo alt avviklet og prisen økt for at posten ikke kommer frem over natten, men etter tre dager. Politikere har nok sin del av skylden.

Uansett bør det være en samfunnsoppgave å opprettholde en viss form for postgang. Det er med på å binde kongeriket Norge sammen.

 

 

 

Terminal på Veidnes er ikke med i Casberg-forslag

By

(10.04.2018): Regjeringen har lagt frem et forslag om utbygging av Johan Casberg-feltet. Radio Nordkapp melder at det står ingenting i proposisjonen for Stortinget om at det skal bygges terminal på Veidnes i Nordkapp kommune.

–Vi har store forventninger til den videre prosessen når det gjelder en ilandføringsløsning på Veidnes, sa Søviknes til iFinnmark.

Han forklarer at det dreier seg om det han kaller en nedskalert terminalløsning eller en skip-til-skip-lossing og -lasting.

–Dette blir tredje feltutbygging i Barentshavet av det hittil største norske oljefeltet i havområdet. Det vil gi store ringvirkninger både i utbyggings- og driftsfasen og skape store verdier for felleskapet gjennom inntekter til staten og mange lønnsomme arbeidsplasser i næringen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i en pressemelding.

Forventede utvinnbare oljereserver for Castberg-feltet er beregnet til 88,7 millioner standard kubikkmeter (Sm3), eller 558 millioner fat olje. Planlagt produksjonsstart er fjerde kvartal 2022, og forventet produksjonsperiode er 30 år. Totale, forventede investeringer til utbygging av Castberg-feltet er 47,2 milliarder 2017-kroner. Forventet nåverdi før skatt med syv prosent realrente er beregnet til 74,2 milliarder 2017-kroner. Utbyggingen er lønnsom ved oljepriser på over 31 dollar per fat, går det frem av en pressemelding fra Olje- og energidepartementet.

–Utbyggingen av Castberg-feltet er et gigantisk industriprosjekt med høy lønnsomhet. Næringslivet i nord vil få nye forretningsmuligheter og oljemiljøene i Hammerfest og Harstad vil bli styrket. Jeg har stor tro på at olje og gass vil bety enda mer for den nordlige landsdelen framover. Statoil har på vegne av eierne lagt fram en god plan for utbygging og drift som regjeringen anbefaler godkjent, sier Søviknes.

I pressemeldingen skriver Olje- og energideparytementyet videre at utbyggingen av Castberg-feltet vil medføre betydelig sysselsetting i norske bedrifter. Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen er av operatøren beregnet til om lag 47.000 årsverk i norske bedrifter, fordelt over perioden 2017–2024. I driftsperioden er nasjonale sysselsettingsvirkninger beregnet til i overkant av 1700 årsverk i et normalt driftsår.

 

 

 

 

 

 

«Da fikk du den levende møte»

By

Den tomme grav i Gravhagen i Jerusalem.

«Da fikk du den levende møte»

Himmelske realiteter – og menneskets jordvendthet

Av Jørgen Høgetveit

(28.03.2018): Når man leser de forskjellige fortellingene om Jesu død og oppstandelse som for eksempel i Matteus kapittel 28 – så stusser en over både den ene og den andre av Jesu trofaste venner – som kommer for å «se til graven». Maria – fortelles det et annet sted – kommer med salve for å salve Jesu legeme – men hverken hun eller de andre regnet med at Jesus var stått opp igjen fra de døde. Apostlene var der heller ikke på tross av alt de hadde hørt, visste og hadde sett. Og dette er jo underlig, for de kunne jo profetiene og Jesus hadde ved flere anledninger fortalt dem at Han skulle lide og dø, men stå opp igjen på den tredje dag. Men ved graven var apostlene ikke – bare en senere korrupt vaktstyrke – som ble overtalt til å si at de sov og apostlene kom og tok Jesus.

Dette sier meg noe vesentlig om oss mennesker. Du verden hvor jordbundet vi er – hvor uhyre vanskelig det er for Jesus å få blikket mot de himmelske realiteter og tillit til Ham som har overvunnet verden. Han overstyrte alt i påsken og overstyrer alt i dag. Joda, vi leser og hører og finner det uhyre interessant – men å feste tillit til det slik at man i dette tilfellet møter opp ved graven påskemorgen og får se engelen velte steinen, oppleve jordskjelvet og se Jesus komme ut av graven – det var man i realiteten blind for. Jordens mørke, jordens brutale realiteter hadde overmannet og formørket sinnene – som vi ser det hos Emmaus-vandrerne og de andre. Ingen av dem fikk oppleve at Jesus kom ut av graven.

Hodeskallestedet Golgata i Jerusalem.

Men Jesus ga ikke opp. Han søkte opp den ene etter den andre. Gikk gjennom lukkede dører og viste dem sårmerkene, spiste honningkake osv., stod på strandbredden med ferdig mat til oppgitte og forsagte fiskere.

De fikk den levende møte – og det ble virkelig en salig stund. Og etter det var de ikke til å rikke. Det kostet dem riktignok livet i tur og orden – bortsett fra Johannes på Patmos.

Bare les teksten fra Matteus kapittel 28 under og fryd deg over hvordan triste formørkede sinn og forstand ble snudd til tillit til de himmelske realiteter og Guds ORD:

Matteus kapittel. 28:

«Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den. Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne; og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede; Han er ikke her; Han er opstanden, som Han sa; kom og se stedet hvor Han lå! Og gå avsted i hast og si til Hans disipler at Han er opstanden fra de døde. Og se, Han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se Ham. Se, jeg har sagt eder det! Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det. Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder!»

Og da apostlene fikk denne beskjeden fra kvinnene – møtte de opp og fikk misjonsbefalingen og den enorme striden for at Guds rike skulle komme og Hans vilje skulle skje like til jordens ender startet og er ennå ikke slutt. Men vi må igjen og igjen møte den oppstandne og levende for «egen kraft er intet verd.» Han må rense og fornye og lede oss i Sine gjerninger – da blir Herrens stridsmenn myndige i striden som nå spisser seg voldsomt til i vært kjære fedreland.

www.Kommentar-avisa.no

Gravstedet i Gordons Golgata i Jerusalem.

 

 

Ta lærdom av Nazi-Tysklands invasjon den 9. april 1940

By

Av Vidar Norberg

(9. april 2018): For 78 år siden gikk Nazi-Tyskland til angrep mot Norge under den andre verdenskrig under kommando av Nikolaus von Falkenhorst.

Tyskland hadde kanskje regnet Norge som et lett bytte da de seilte inn Oslofjorden. Norge hadde rustet ned. Det var det brukne geværs politikk, tro på nøytralitet og unnfallenhet. Hadde det ikke vært for den besluttsomme oberst Birger Eriksen på Oscarsborg festning, hadde kanskje både regjering, kongehus og gull vært tatt og tapt. Men Eriksen gav ordre om å skyte mot den tyske krysseren Blücher. Selv om skytset var gammelt, ble skipet senket og operasjonen forsinket så pass at både regjering og kongehus klarte å rømme. Forfatter Alf R. Jakobsen gir et meget godt bilde av det som skjedde i de dramatiske dagene i sine bøker «Krysseren Blüchder» og «Kongens NEI». Det burde nesten være obligatorisk lesning.

Det er viktig at Norge opprettholder en troverdig forsvarspolitikk som viser at man er villig til å forsvare kongeriket fra Lindesnes til Grense Jakobselv. Det viste man ikke ved å legge ned Varangerbataljonen eller redusere på Porsangermoen.

I gamle dager bygde man kirkehus for å varsle at her bor nordmenn. Kong Oscar IIs kapell er et eksempel på det. En solid befolkning i hele Finnmark har vært viktig for beredskap og forsvar av Norge. Også langt utenfor Norge. Bård Wormdals bok «Spionbasen» dokumenterer hva fylket har betydd, ikke minst under den kalde krigen. Å gjøre Finnmark neglisjert provins under Troms er ikke god sikkerhets- og utenrikspolitikk. Stopp opp og tenk på den 9. april. Dette er ikke den rette tid for eventyrpolitikk med Finnmark fylke.

 

 

 

Å være, eller ikke være i uvær

By

Rolf Martinsen med hest og slede i Mehamn. (Foto fra Facebook)

Av Vidar Norberg

Det var visst William Shakespeare som på 1600-tallet skrev den berømte setningen «å være, eller ikke være». Han tenkte nok ikke på det berømte været som har rammet Finnmark eller «Nord-Norge-bygda» som NRK sier når de er ustø i geografi og ikke helt vet hvor raset er gått, veier er stengt eller folk isolert og uten proviant.

Før fjernsynet kom med sine solvarme reportasjer fra Sør-Norge, var nok folk mer fornøyd med det været som var. De var bedre rustet til en skikkelig vinterstorm i ny og ned. Da jeg ble født først på 1960-tallet i Mehamn, kom skysskar Rolf Martinsen med hesten Stella og slede for å bringe min mor og meg hjem. Firbent kraft kom nok over snøskavler hvor selv biler med firehjulstrekk må vente på hjelp. Dessuten var man ikke så utsatt for forfrysninger i sleden. Man var jo godt kledd. Det er ikke som når man tar en tynn jakke på seg og løper fra godstolen inn i bilen og ut til butikken.

Når man blir litt eldre, har man lett for å huske at det både var bedre og mer før i tiden. Men det var nok mer snø. En vår var det så ille at min far leide Leif Karlstad med sin store Caterpillar-snøfreser. Den ble vel vanligvis brukt til fjelloverganger, men dette året var den nødvendig for å åpne plenen fra Værveien 112 opp til garasjen. Uten snøfreser ville ikke bilen kommet ut før på forsommeren en gang.

Før i tiden måtte skigående turmennesker i nikkers og anorakk ha med seg spade for å måke seg ned til hytta i påsken. Det var ofte så mye snø at det store spørsmålet var om det ble abæra slik at skolebarna kunne gå i småsko istedenfor slagstøvler i 17. mai-toget på grusveien fra Mehamn skole.

Andreas Andersen i Vevika fortalte at det på hans tid var så dårlig vær at hans far måtte legge ham i en kasse og dra den på kjelke slik at han kom på skolen i uværet. I dag hadde man vel heller ringt etter barnevernet i tillegg til brøytemannskaper. Forbi Bomstad-sjåen  i Mehamn hendte det at storsjøen la igjen merker av tang og tare etter seg på veien.

En av de første bilreisene jeg kan minnes, gikk mellom Kjøllefjord og Mehamn. Det var før veien var helt ferdig over fjellet. Mine besteforeldre, som bodde på telegrafstasjonen i Kjøllefjord, kjørte oss med folkevogna forbi Oksevågdalen og så langt veien rakk mot Sandfjordvannet. Så tok vi beina fatt mens min bror satt i barnesetet på sykkelen. På reisen kom det noen grove elinger. Snø og vind pisket rundt oss. Vi søkte ly for uværet bak steinhellene som var murt opp for å få telegrafstolpene til å stå støtt. Jeg var redd, og derfor sang vi julesanger. Det hjalp. Min far bar de to syklene fra stolpe til stolpe før vi endelig fant ly i en av Veivesenets arbeidsbrakker. Der var familien alene og uten forbindelse med omverdenen. Man kunne ikke gjøre annet enn å be og håpe at mine besteforeldre skulle ringe til Kåre Larssen i Mehamn for å få sendt opp en bil. Da været spaknet, gikk vi videre og fant en ventende bil på Mehamn-siden. Min far ble igjen for å ta sykkelen ned til Mehamn. Selv om slik en reise mellom Kjøllefjord og Mehamn i dag kanskje kan høres litt strabasiøs ut, så var det nok behageligere enn å «slamre» rundt oddene med båt. I dag vet jeg sannelig ikke om folk som sitter fast i kolonnen eller venter forgjeves på kolonnekjøring, kan synge julesanger for å holde humør og mot oppe.

Veien til Lakselv

I gamle dager gikk man jo på hytta i påsken, nesten for å bli litt isolert. Men når et helt samfunn som Gjesvær og Kamøyvær blir isolert, er det ingen god følelse. Men bygdelagsleder Hugo Salomonsen har en god gammeldags finnmarksholdning når han til NTB sier: «Vi er vant til å stå han av her oppe.» Denne holdningen så man vel også litt av på butikken Matkroken i Berlevåg som ifølge iFinnmark hadde satt opp følgende plakat: «Melk som folk vil ha, har vi ikke, men TØRRFESK…»

Man skal jo være varsom med å si for mye før i tiden. Men da hadde folk potetbinge i kjelleren. Hvert år sendte Vesterålen så mange sekker gulløye at det var nok potet helt frem til våren eller sommeren. Ute på veggen hang det boknafisk, og det var tørket reinkjøtt eller sauekjøtt oppe i møne. På 1950-tallet, før fryseboksen gjorde sitt inntog, var sommerens sauekjøtt stekt, hermetisert og lagt på norgesglass som sto i matkjellerens hyller sammen med poteten.

Folk var nok mer selvhjulpne før i tiden. I denne moderne tiden klager man på fjesbok, ringer til avisene, brøytesjåførene og alt man kan komme på. Folk klarer seg ikke helt på egen hånd lenger. Ikke er det forråd hverken av den ene eller det andre. Det skal ikke mer enn en snøballkrig før man kapitulerer. Før i tiden hadde man kanskje litt glede av uværet for da kunne man sette seg ned og slappe av, kare og spinne, bøte garn eller knoppe angler eller steke litt av tørkakjøttet. Men alt dette er en saga blott nå, og må så være.

Det blir ikke bedre vær om man blir styrt fra Tromsø. Kanskje skulle man heller flytte til Oslo, Bærum eller Drammen alle sammen. Men de fleste kommer nok til å savne en forfriskende kuling av og til.

 

 

 

 

 

 

 

 

Klart flertall mot tvangssammenslåing av Troms og Finnmark

By

(7. april 2018): I alt 66,5 prosent av Finnmarks befolkning vil stemme mot en tvangssammenslåing med Troms fylke. 24,4 prosent av finnmarkingene er for sammenslåingen, mens 9,1 prosent ikke vet hva de vil stemme.

Det viser en meningsmåling som InFact har gjort for iFinnmark. Totalt svarte 835 personer over 18 år på InFatcts automatiske telefonintervjuer den 5. april 2018. Feilmarginen er på pluss minus 3,4 prosentpoeng.

Folkeavstemningen skal avholdes den 14. mai. Den er kostnadsberegnet til rundt tre millioner kroner.

Kommunalminister Monica Mæland (H) har bestemt at fellesnemda som skal forberede tvangssammenslåingen får 19 medlemmer fra Troms og 17 fra Finnmark.

–I Finnmark går folk til valgurnene 14. mai for å si ja eller nei til sammenslåing. Dette overser regjeringen fullstendig og bare kjører på, sier leder Kristiana Hansen i Fimmmark Arbeiderparti til NTB.

–Mælands forskrift er identisk med det som skapte opprør i Finnmark for under to måneder siden. Dette viser at regjeringen overhodet ikke tar finnmarkingene på alvor, og at Troms og Finnmark ikke anses som to likeverdige fylker, sier Arbeiderpartiets tidligere nestleder Helga Pedersen til NTB.

Kristelig Folkeparti ser ut til å ha akseptert tvangssammenslåingen. NRK/Finnmark melder at Svein Iversen fra Alta lørdag ble valgt til leder for KrF Troms og Finnmark. Gerd Hetland Kristiansen fra Nordreisa ble første nestleder og Heidi Å. Lund fra Tromsø andre nestleder.

 

Russisk militærøvelse nær Finnmark

By

Russisk militærøvelse. Foto: Russlands militære styrker.

(4. april 2018): Den russiske nordflåtens 200. motoriserte riflebrigade startet onsdag en vinterøvelse i Petsjenga-dalen og andre steder på Kolahalvøya, ikke langt fra den norske grensen, melder The Independent Barents Observer.

Over tusen soldater og flere hundre kjøretøyer deltar i øvelsen. De trener på å slå tilbake et angrep mot Russland. Ifølge pressemeldingen fra Nordflåten er nye våpensystemer inklusive droner i bruk under øvelsen.

Samtidig med øvelsen i Petsjenga-dalen startet Russland testing av raketter i Østersjøen. I forrige uke var det en russisk marineøvelse i Barentshavet. Både ubåter og missilkrysseren «Mashal Ustinov» deltok ifølge Aldrimer.no

Nettstedet skriver at det er viseadmiral Nikolaj Jevmenov som leder både Nordflåten og den 200. motoriserte riflebrigaden som har sin base i Luostari. Brigaden er en av to arktiske brigader.

Justisminister fra Finnmark

By

Tor Mikkel Wara (53) ble den 4. april utnevnt til ny justisminister i Erna Solbergs regjering. Han er født i Karasjok og vokste opp i Vadsø.

Wara overtar etter Sylvi Listhaug som trakk seg etter et facebook-innlegg om terrorister. Fiskeriminister Per Sandberg takket nei til å bli justisminister.

Wara satt på Stortinget for Fremskrittspartiet fra 1989 til 1993, men tok ikke gjenvalg. Som politiker tilhørte han den liberale delen av Fremskrittspartiet. Han meldte seg ut av Fremskrittspartiet i 1994 etter partistrid. Han har i mange år arbeidet som lobbyist i First House.

Wara var tidligere for fri innvandring. Nå sier han ifølge Aftenposten at Norges grenser skal beskyttes og man skal være mer restriktiv enn andre land.

Wikipedia skriver at Wara har finske aner. Tippoldefaren kom til Finnmark fra Nord-Finland på 1860- eller 1870-tallet. Han er sønn av politioverbetjent Thor Birger Wara og kontorfullmektig Hulda Synnøve Berg.

 

Tilbud i Kirkenes om evig liv

By

Svein Hansen i Finnmark Indremisjon forkynner Guds ord i Kirkenes.

Tilbud i Kirkenes om evig liv

 

Av Vidar Norberg

(Kirkenes, 23. februar 2018): Kirkenes ligger i grenseland mellom Norge, Russland og Finland. Hit kommer alt fra politikere til kunstnere og kanskje spioner til møter og festivaler, mens innbyggerne går til sin daglige dånt innenfor de norske grensepålene. Tilbudene er mange i grensebyen. I byen ligger det lille gule bedehuset Betania. De tilbyr evig liv.

–Kirkenes er et gammelt gruvesamfunn. Her har kristentroen aldri stått spesielt sterkt, forteller forkynner Svein Hansen i Finnmark Indremisjon til Finnmarkshilsen.

Det er rundt 4000 innbyggere i Kirkenes. De viser kanskje ikke så stor interesse for evig liv etter døden. Kanskje vet de heller ikke om hva som venter for dem som ikke skaffer seg pass til himmelen. Men år inn og år ut står det små annonser i Sør-Varanger Avis om kristne møter. I det gule huset, som er ombygd til bedehus, er kontoret eller møtesalen for den som vil ha hjelp til å skaffe seg gyldig pass inn i de himmelske saler.

Det er Finnmark Indremisjon som driver den kristne «grensestasjonen» Betania i Kirkenes, rundt 15 kilometer fra den norsk-russiske grensen. Finnmarkshilsen var til stede på møtet i Betania under Barents Spektakel, en festival som utenriksminister Ine Søreide Eriksen åpnet. Den finske samferdselsministeren Anne Berner og samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen var også der for å drøfte det arktiske samarbeidet mellom Russland, Finland og Norge.

–De er viktig å være til stede på Bedehuset også under Barets Spetakel, sier forkynner Svein Hansen.

Et vanlig møte

I sprengkulda er det nok ikke alle som vil ta ut. Men det forhindrer ikke de trofaste fra å møte frem til oppbyggelse på en mørk vinterkveld. De ønsker tente lys i bedehuset. Det er et vitnesbyrd om evig liv, også når de fleste kanskje er mest opptatt av «spetakkel» eller bare hjemmehygge i varme stuer.

Mary og Ruben Jacobsen på Betania i Kirkenes.

Pensjonist Ruben Jacobsen, opprinnelig fra Mehamn, ønsker velkommen til møte på Betania.  Forsamlingen synger og Mary Jacobsen synger og spiller gitar slik hun har gjort hele sitt liv.

Så går forkynner Svein Hansen på talerstolen i det lille bedehuset. Hansen preker over Salme 73. Om Asaf som ble mismodig da han så at det gikk de ugudelige vel. Men så så Asaf på deres utgang og fattet tillit til Den allmektige Gud. Hansen advarer mot å la bitterhet slå rot.

–Den største bitterheten bærer vi i vårt eget kjød, sier Ruben Jakobsen.

Frelsesgleden er til stede når det synges fra Sangboken:

«Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys, Under vekslende tider og kår, Men når alt om meg skiftet, jeg sang til Hans pris: Han er trofast i dag som i går!

Hvilken lykke og fred, ja, vidunderlig fred, Som jeg har når med Jesus jeg går! La så allting forandres – min sang blir dog ved: Han er trofast i dag som i går».

Møte på Betania

Det er ikke bare Finnmark Indremisjon som er synlig under Barents Spektakel i Kirkenes. Pinsemenigheten Smyrna fikk finsk besøk fra Ivalo i Finland lørdag.  Den store forhåndsomtalen i den lokale pressen blir det ikke nødvendigvis for kristne tilbud, men både Smyrna og Betania kjøpte annonseplass.

I en by som Kirkenes er broderlig samarbeidet godt. Betania holdt ikke møte lørdag, slik at det ble muligheter for alle å stikke innom Smyrna og lytte til de pinsevennene fra Finland. Veien fra Ivalo går langs Enaresjø og ender i Neiden hvor den fører videre til Kirkenes.

Kristenfolket synger om korset, om frelse og om en fremtid i himmelen. På Betania er ikke andre kulisser enn kors, bilder av Jesus og et Israel-flagg.

 

Bedehuset Betania i Kirkenes.