Kommentar

Abort etter 22 uker. (Foto: Abort.no)

Av Vidar Norberg

(02.01.2019):Fosterdrapsloven er igjen kommet opp på sakskartet etter at KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad fikk et knapt flertall med seg for å gå inn i forhandlinger om en firepartiregjering med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forhandlingene pågår nå på Granavolden Gjæstgiveri i Hadeland.

Et kristelig parti kan ikke sitte i en regjering og administrere fosterdrapsloven. Man kan ikke godta drap for å hindre drap på barnet i mors liv. Her må det føres en kompromissløs ideologisk og teologisk kamp. For fosterdrapet er brudd på det 5. bud: «Du skal ikke slå i hjel».

I Kjell Magne Bondeviks tid ble det 5. bud kastet over borde fra Kristelig Folkeparti-skuta for å få regjeringsmakt. Det er all grunn til å frykte at KrF igjen vil gjøre det samme. Argumentasjonen blir vel da at de redder fem liv og lar 12.000 fostre dø. Partiet som skulle være Stortingets samvittighet, kalker abortsalenes blodige vegger hvite, men blodet roper likevel til Gud.

Om Kristelig Folkeparti setter regjeringsmakt og ære fremfor å forsvare menneskelivet, har partiet igjen spilt åndelig falitt. Men et parti som har en partileder som deltar i de homofiles lag, og en prest på Stortinget som vier lesbiske, har KrF i grunnen ingen andre kristne verdier enn ordet «Kristelig» foran Folkeparti. KrF er ingen av delene.

Sviker KrF igjen det ufødte barnet i mors liv, får man bare håpe at partiet forsvinner fra stortingssalen for godt. Salt som mister sin kraft, duger ikke til annet enn å kastes bort.

Statsminister Erna Solberg satte dagsorden da hun sa at det fødes for få barn i Norge. Nå vil hun se på hva som kan gjøres for å endre dette. Det første og enkleste svaret er å endre fosterdrapsloven. Da vil man redde rundt 12.000–15.000 barn i året. Fremskrittspartiet bør vel også merke seg at forsvinner fosterdrapene, stanser nok en del av innvandringen av seg selv fordi Norge får barn og arbeidskraft. Kanskje kan de oppdras i den kristne tro og fortsette den norske kristne tradisjon istedenfor å læres opp i Allahs lære i stadig flere moskeer i Norge.

Ethvert rike som dreper sine barn, vil gå til grunne, før eller siden!

KrF startet forhandlingene om å gå inn i Solberg-regjeringen. Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Rostad holdt pressekonferanse på trappa til Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland i Opland. (Skjermklipp fra NRK)

Av Vidar Norberg

(27.12.2018): Det er ingen grunn til å stole på storkapitalen, enten det er den private eller den statseide. De har ofte politikere i lomma som kan hjelpe dem. Især når det skal hentes verdier sørover fra Finnmark fylke.

Equinor er et klart eksempel på dette. De har antydet stor verdiskapning på land om de fikk bore etter olje og gass på Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Utpinte fiskerisamfunn som Nordkapp støttet planene i håp om å få noen kroner og arbeidsplasser til det som en gang var en pulserende fiskeriby ytterst ute i havgapet.

Men når verdiene er kartlagt og Equinor øyner profitten, blir det for dyrt med ilandføring av verdiene på Veidnes. Statskapitalistene kan nok lage rapporter og be for sin syke mor. I sin fattigdom forklarer de at samfunnet vil tape to milliarder kroner på oljeomlasting ved en nedskalert oljeterminal ved Nordkapp, går det frem av Dagens Næringsliv.

Avisen viser til en fersk stortingsproposisjon fra Olje- og energidepartementet hvor det heter at ingen av de utredende løsningene fremstår som samfunnsøkonomisk. Tilbakemeldingene til Stortinget er basert på foreløpige vurderinger fra oljeselskapsgruppen Barents Sea Oil Infrastructure, anført av Equinor, skriver NTB.

Ja, kan skjønne det. Det går da ikke an å kaste bort kroner på Honningsvåg-samfunnet og ringvirkninger i andre vær og bygder i Finnmark. Med nå er det er på tide at politikerne griper inn. En måte å gjøre dette på er å instruere selskapet, som i gamle dager dels ble til for å ivareta den norske tarv. Nå er Equinor blitt så mektig at de kan tillate seg å lure både lokalsamfunn og politikere. Da kan det være på tide å privatisere Equinor og frata dem alle gamle norske privilegier. Om ikke politikerne på Stortinget klarer å styre statskapitalistene, er det bedre å få inn private kapitalister fra utlandet som man kan instruere til å gjøre vel mot lokalsamfunn i Finnmark.

Dessverre er tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark fylker et ledd i denne utsuging av småsamfunnene i Finnmark. Som før i historien gjelder det å hente ut mest mulig, uten at man må gi noe til allmuen. Man kunne saktens trenge en «råfisklov» (minstepris) også for oljeindustrien. Kravet må være at oljeselskapene skal tvinges til å betale den reelle prisen for å hente ut samfunnets ressurser og goder, ikke stikke av med dem. Fisken, oljen, malmen, hav og land er folkeeiendom – en Guds gave til vanlig folk. Man må ikke tillate at gavene stjeles og ødelegges av storkapitalens profittjegere. Nå må man igjen ta i bruk Frostatingsloven: «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes». Norge er ikke tjent med spøkelsesbyer i nord.

Av Vidar Norberg

Det kom som en stor overraskelse når man åpnet døra i blokka i Jerusalem for å ta inn Jerusalem Post, Haaretz og den internasjonale utgaven av The New York Times. En mann fra Mehamn venter seg ikke en reportasje fra Kautokeino på førstesiden. Neppe noen andre heller rundt om i verden som har New York Times som daglig lesning til morgenkaffen.

Men i The New York Times var det faktisk et vakkert bilde av reindriftssamen Jovsset Ánte Sara og noen av hans reinsdyr. Artig å se et fint vinterbilde fra Kautokeino-traktene nå i førjulstiden. Men selve artikkelen var ikke så artig. Den gav inntrykk av urett mot den samiske minoritet.

Midt-Østen er et område med store konflikter. Norge har med Oslo-prosessen forsøkt å skape fred mellom palestina-arabere og Israel. Norske representanter reiser både langt og ofte for å ordne opp i urett og skape fred rundt om i verden. Kanskje Stortinget heller burde feie for egen dør. Etter morgenkaffen i Jerusalem sitter man med et inntrykk av at stortingsflertallet kanskje er en smule mer egenrettferdig enn rettferdig mot reindriftssamene.

Statsminister Erna Solbergs høyreregjering har jo drevet et råkjør mot befolkningen i det nordligste fylke Finnmark. Stortingsflertallet presser og truer for å få slått Finnmark sammen med Troms til et storfylke. Kommunalminister Monica Mæland ønsker ifølge pressen til og med å endre spillereglene underveis for å få igjennom stortingsflertallets overgrep. Når man ikke gjør som flertallet sier, straffes lille Finnmark med færre representanter fil fellesnemda. Norsk demokrati!

I disse juletider kan man godt nevne at det er Kristelig Folkeparti som er nissen som følger med på lasset og sørger for at uretten får fortsette. Deres stemmer er ofte til salgs for høystbydende. KrF har da heller ikke mange stemmer i Finnmark.

Se nyhetssak

 

Av Vidar Norberg

(14.12.2018): Arbeiderpartiet kan man aldri stole på. De fleste som blir ledere der, går etter Mammon og vil delta i den ødeleggende dansen rundt gullkalven. Det har partiet på nytt vist da de vedtok at Tromsø skal være fylkeshovedstad, og gikk inn i fellesnemda som på vegne av Høyre-kreftene skal legge ned Finnmark fylke. Det er grunn til å frykte at Arbeiderpartiet fører Finnmark ut på en ørkenvandring som etter dansen rundt gullkalven.

For Arbeiderpartiet står det i første rekke om å sikre seg inntekter og rettigheter fra statskassa eller andre kapitalkasser. De evner ikke å skape dem selv. Og da hives de politiske verdiene over bord. Både land og vann ofres. Det så man da Røkke med sin pengebinge sikret seg trålkvotene for vår Herres fiskeresurser, og folk ble gående på land. Selv nå avdøde Mehamn-ordfører Roger Hansen ble lurt i trua på storkapitalen. Resultatet ble et utarmet fiskevær på trygd. Vel fikk Mehamn asfalterte fortau og gatelykter på offentlighetens bekostning. Men Mehamn så ut som en spøkelsesby uten folk sammenlignet med den tiden det var to trålere og fulle hybelhus i fiskeværet. Arbeiderpartiet sviktet den gang, og partiet svikter nå også.

Da det torsdag 13. desember 2018 ble valgt representanter til fellesnemd med Troms for avvikling av Finnmark fylke, var det bare én representant fra AP som stemte mot sitt eget parti. Det var ifølge iFinnmark Bjørg Masternes. Hun hadde ikke samvittighet til å stemme for. Det virker som om alle andre i Arbeiderpartiet som talte så vel om Finnmark, ikke hadde samvittighet i det hele tatt. Eller så lot de seg lure av flertallet av partipampene som strødde sukker på løftet om at de skulle få mulighet til å sende prosessvarsel og slik stanse tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms fylker. Det er ingen grunn til å tro at en et prosessvarsel vil stanse et overgrep mot Finnmark fylke når finnmarkspolitikerne går inn i fellesnemda.

Arbeiderpartiets ideologi er først og fremst pengemakta. De selger gjerne alt, sjela med, for å få tilgang til penger. Her er det ikke forskjell på Høyre-makta eller Ap-makta. De er alle tilbedere av den samme gullkalven. Høyrekapitalister eller kraftsosialister oppfører seg likt. Da kan det dumpes gruvegift i fjordene, elvene kan legges i rør og folkets rettigheter til i det minste å fiske med eget håndsnøre kan inndras. Til og med Forsvaret legges ned i bygdene, og dyrkbar jord legges under betong i velferdsfestens rus, eller mangel på sådan.

Politikk er et spill om å fordele verdier. Det handler om å krafse til seg. Når utilstrekkelige resurser skal fordeles, rotter man seg sammen i ulike karteller, oppnevner nemder og utdeler til medlemmer. Her er ingen rettferdighet, men den sterkestes rett. Det er politikernes spill. Sosialistiske politikere er like drevne som Høyre-politikere til å kaste klinkekuler til dem som ikke er helt med. Og på veggen henger riset eller partipisken som kan føre til at de blir utstøtt i mørket om de ikke blir med i dansen rundt gullkalven. Slik fungerer mye av det politiske systemet, også i Arbeiderpartiet. Det er like demokratisk eller udemokratisk som i andre partier. Det er ikke forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet. Er de ikke like før Stortinget, så blir de det der.

Kampen for Finnmarks ve og vel har med all tydelighet vist at heller ikke Arbeiderpartiet tror på sin egen befolkning, selv ikke etter en folkeavstemning. Det er heller ingen grunn for velgerne til å stole på Arbeiderpartiet. De er like moralsk korrupte som Høyre. Om det er Høyres Erna Solberg, Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, blir det det samme. Alle vil danse rundt gullkalven. Men bibelhistorien har lært at dansen rundt gullkalven førte til 40 års ørkenvandring til en ny generasjon var fostret opp og kunne velge rett. Først da fikk de innta det lovede land.

For Finnmark har det opp gjennom historien vært mange ørkenvandringer. Man får håpe og be og håpe om «Ein betre vår ein gong», slik den kjente nordnorske salmedikter Elias Blix uttrykker det.

«Du vår med lyse dagar, Med lengting liv og song! Du spår at Gud oss lagar Ein betre vår ein gong.»

 

 

 

 

Av Vidar Norberg

(12.12.2018): Nyheten om at styret i Finnmark Arbeiderparti har kuppet partiet og gått mot både Finnmarks befolkning og sitt eget parti, vitner om stalinistiske tilstander. Demokrati kan det neppe kalles når noen få ordner avviklingen av Finnmark fylke i all hemmelighet på bakrommet og dertil vil tvinge motstanderne i partiet til å følge dekretet mot sin samvittighet og forpliktelse overfor finnmarksfolket.

I en så viktig sak, som gjelder liv eller død for Finnmark fylke, får man bare håpe at medlemmene er såpass rakrygget at de likevel våger å stemme mot kuppmakernes vilje selv om det skulle koste både «kappe og krage».

Finnmark er nå inne i skjebnetimer. At Finnmark Arbeiderparti skulle svikte og stille seg til rådighet for høyreregjeringens sentralisering- og avfolkningspolitikk i Finnmark, er utrolig. Men de trives kanskje i svikerlaget.

Nå er det vel knapt annet å gjøre enn å vende seg med knepte hender til en høyere makt om Finnmark fylke skal reddes.

Arne Pedersen

(12.12.2018): Hvem sto bak kuppet av styret i Finnmark Arbeiderparti?

Stortingsreprsentant fra AP Ingalill Olsen stemte i stortinget for kommunalkomiteen sin innstilling om at tvangsvedtaket var ulovlig. Hun mente det ikke. Det var et skuespill. Hun står bak avtalen mellom Troms og Finnmark om å gå inn i fellesnemda, om formuleringen at parlamentarismemodellen skal gjennomføres og at dette ikke måtte bli kjent for resten av organisasjonen at det forelå en avtale med Troms AP.

Kun de få, som hun visste var enig, var orientert. Planen for kuppet var klar. Hun bare gjennomførte talen i stortinget først. Den hemmelige fraksjonen satte hele partiorganisasjonen ut av spill og bragte den til taushet. Dette må stoppes.

Fylkestingsgruppe kan ikke legitimere en slik prosess ved å følge opp styrevedtaket der bare det lille flertallet i styret kjente til den hemmelige avtalen. 1600 medlemmer i fylkespartiet er bragt til taushet. Fylkestingsgruppa må sørge for at medlemmene får ta stilling til den hemmelige avtalen. Fylkestingsgruppa må utsette saken i fylkestinget. Aller helst bør den sørge for at representatskapets vedtak blir gjenomført. Det er flertallet for det i fylkestinget. Prosessvarsel må sendes! Nå må det være nok!!

Artikkelen er sakset fra ForFinnmarks Facebook.

Av Arne Pedersen, styremedlem i ForFinnmark

(12.12.2018): Historien om hvordan Finnmark fylke ble avviklet skal skrives. Det blir en fortelling om fire høyrevridde regjeringsparti som med tvang ville avvikle Finnmark. Og det handler om et Finnmark Arbeiderparti som støttet overgrepet til slutt. Men alle historier har en årsak og en begrunnelse. Det ene er torsken, det andre er kunnskap, eller mangel på den.

Hvorfor fylket i sin tid ble laget er ikke så fort gjort å beskrive. Men ganske sikkert har torsken også her spilt en avgjørende rolle.
Fjordtorsken gyter og befinner seg hele sin levetid i fjordene i Finnmark.

Skreien kommer årvisst sigende fra Barentshavet. Den svømmer tett inne ved land på tur til Lofoten for å gyte. Etter gytingen siger den samme vei tilbake. To genetisk forskjellige torskearter er grunnlaget for bosetting inne ved fjordene og ute ved kysten.

Gjennom generasjoner har kunnskapen om å høste havet blitt tatt vare på. Ikke med boklig kunnskapsformidling, men fra praktisk virke. Finnmarkingen lot seg ikke uten videre tvangsflytte under andre verdenskrig. De ble evakuert, men mot sentralmaktens vedtak og vilje reiste de hjem igjen. Ganske enkelt fordi den kunnskap og erfaring de hadde kunne de best bruke hjemme.

Finnmarkingene har den kunnskap man trenger for å ta vare på seg. De kan sitt hav ved kysten og inne i fjordene.

De har brukt sitt lokale demokrati på ordentlig vis og til å fremme sine evner og kunnskaper. Men i Stortinget sitter et knappest mulig flertall og mener at finnmarkingene mangler det som skal til for å leve trygge og gode liv og de forstår heller ikke sitt eget beste. De trenger så absolutt en demokratireform. Med tvang skal de underlegges et mer robust styresett.

I en lovlig folkeavstemming sa befolkningen et rungende nei til å avvikle Finnmark fylke. Å avvikle betyr at ordningen finnmarkingenes egenvalgte stortingsrepresentanter og Finnmark fylkesting blir borte.

Arbeiderpartiet er det største partiet i fylkestinget. Partiet har makt til å følge opp befolkningens beslutning. Representantskapet, med utsendinger fra alle kommunene, vedtok enstemmig å følge opp folkeviljen.

Styret i partiet, som består av ni medlemmer, har i henhold til partiets vedtekter rett til å instruere hvordan deres representanter skal stemme i fylkestinget. Nå er saken at det skal avgjøres om Finnmark skal bestå eller ikke. Fem av styrets medlemmer stemte for å avvikle Finnmark, fire stemte imot. Dermed blir fylket avviklet.

De fem begrunnet sin stemmegivning med at de nå måtte ta ansvar. Partiet deres skal være et ansvarlig politisk parti og ikke en aksjon. Det siste er myntet på den folkelig organisasjonen, som laget for å beholde Finnmark som eget fylke. ForFinnmark har flere medlemmer enn fylkespartiet.

Partilederen, som var en av de fem, er blitt presset. Ikke av partiets velgere eller befolkningen for øvrig. Hvem som presset de fem er det få som vet. Hva ansvaret består i er heller ikke tilkjennegitt. Men den er åpenbart tyngende.

Etter styrevedtaket ble en prinsipiell avtale mellom Troms og Finnmark Arbeiderparti offentliggjort. Ingen partilag visste om avtalen og den var ikke til behandling i representantskapet.

Avtalen ble heller ikke vedtatt i styret, men den skal likevel binde opp fylkestingsrepresentantene. Sånt skjer vanligvis ikke i en demokratisk organisasjon. Det ville normalt fått konsekvenser for ledelsen i organisasjonen.

1600 medlemmer i fylkespartiet er bragt til taushet. Sjøl forstår ledelsen at de har tatt et påtvunget ansvar og at en offentliggjøring av avtalen ville skadet Finnmark sine interesser.

Kan det være de mener at statsråd Monica Mæland er den som kan komme til å ødelegge fylket og at de har et ansvar for å stoppe henne ved sjøl å ha en hånd om avviklingen av Finnmark?

Det er ikke umulig at de heller vil få et nytt problem. At de ikke blir valgt ved neste korsvei. Velgerne kan komme til å trekke den slutning at de var ikke til å stole på. De vil heller stemme på et parti som holder det de lover.

Halve stortinget mener at tvangsvedtaket er ulovlig. Det samme mener juss-ekspertene. Folk vil at dette ubesvarte spørsmålet må tas til domstolen. Det vil ellers, for all fremtid, være der som et åpent sår at finnmarkingene ikke fikk svar på om tvangsvedtaket var gyldig. De fem i styret tok ikke hensyn til det. Det er vondt å tenke på.

Partiet vil nok gå videre, men dog ikke med en like entusiastisk medlemsmasse som før styrebehandlingen.

Tillitsvalgte, som sto på vedtakene i partiet og argumenterte for dem, tapte. De som ikke ville stå løpet ut slik medlemmene i partiet hadde vedtatt kan triumfere. Det er så uendelig trist fordi det var en åpenbar mulighet til å beholde Finnmark fylke. Den ble ignorert.

Det er dobbelt trist fordi den kunnskap og erfaring, som er viktig og bærende for Finnmark, har vært fullstendig uvesentlig.

I Finnmark fylkesting vil det være noen representanter som avviklet Finnmark fylke etter eget ønske og overbevisning.
Men der finnes også dem, som mot sin samvittighet og overbevisning måtte stemme for avvikling fordi de er bundet til en maktstruktur som de er lojale mot. Dette vil en gang stå i bøkene om vår historie.

Historien om Finnmark fylke må ikke få ende slik. Kampen for Finnmark må fortsette. Kommende kommune- og stortingsvalg er finnmarkingenes neste mulighet.

Innlegget er sakset fra ForFinnmark.no

 

 

Av Vidar Norberg

(11.12.2018): Kampen mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms må fortsette, selv om flertallet i Finnmark Arbeiderparti gir opp.

Det er ingen grunn til å stå med hua i hånden når høyrekreftene igjen krever å få utnytte Finnmark på bekostning av folk som bor der. Hva skal man med partier og politikere som står klar til å utføre dekretene fra Erna Solberg og Monica Mæland.

Dessverre ser det ut til at også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er ydmyk overfor stortingsflertallet og lydig vil gjennomføre Høyres politikk. For enkelte synes det å være viktigst å komme videre i prosessen for å få en nominasjon for Arbeiderpartiet for Troms og Finnmark. Andre håper at en håndpumpe i statskassa skal løse de problemene som kommunene ikke selv klarer. Atter er det noen som håper på et feitere bein i karrieren. Slike holdninger er det Finnmark fylke som taper på.

Nå får man håpe at det er andre grupper, både etablerte og kanskje nye konstellasjoner, som vil aksle kampen for Finnmark. Det kommer flere valg. Kampen mot sentraldirigeringen av Finnmark må fortsette. Og så lenge folk vil fortsette, kommer det forhåpentligvis før eller senere en mulighet for å stanse koloniherrene, enten de er på Stortinget eller andre steder i verden.

Selv om kampen foreløpig beskrives som tapt, kan man be om at Forsynet vil trykke sin finger på vektskålen for Finnmark. Selv om det skulle bli kald nordaust gjennom flere somre, kan det en gang komme synnavind med varme og rettferdighet. Så lenge det er valg i landet kan saker omgjøres. Denne kampen for Finnmark må fortsette.

 

 

 

 

 

 

 

Av Kurt Wikan, gruppeleder i Senterpartiet

Torsdag 6. desember skal dokument 8-forslaget fra Senterpartiet opp i Stortinget. Uansett resultat så ser Senterpartiet med glede på at det anbefales prosessvarsel fra advokat til Finnmark fylkeskommune.

Håper det blir flertall for dette i fylkestinget 12 desember. Ser også at endel partier i Troms både Ap og Høyre åpner opp for at man kan velge fellesnemnd med likt antall medlemmer fra begge fylker. Er det noen som ser at finnmarkinger ikke gir seg så enkelt, og prøver og komme Finnmark i møte.

Dette er rart når man tidligere har stått steilt på at antallet skulle være 19-17. Jeg håper at Finnmark Ap står på sitt standpunkt om å ikke velge fellesnemnd, Senterpartiet er ikke klar til og bli en gigantregion etter ett ulovlig fattet vedtak. Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har ved Representantforslag 44 L (2018–2019), foreslått at statsråd Monica Mæland skal gis myndighet til «opprettelse av valgstyre der fellesnemnda ikke har opprettet det».

For å stoppe dette vil Senterpartiet komme med forslag om og velge valgstyre på fylkestingsmøte 12 desember, dette for og komme representantforslaget i forkjøpet. Håper at vi greier og få flertall for forslaget. Finnmark Senterparti gir seg ikke i denne saken og kommer til og kjempe for Finnmark.

Artikkelen er sakset fra Altaposten.no