Kommentar

Av Vidar Norberg

(30. juni 2018): Den store oppslutningen om de homofiles marsj i Oslo viser at Norge er et land som har falt fra Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Både statsminister Erna Solberg (H) og hennes regjering samt opposisjonsleder Jonas Gahr Støre (AP) har fullstendig brutt med den judeo-kristne kultur som Norge har bygget på i tusen år. Kristelig Folkeparti evner ikke å protestere eller tale Guds ord inn i denne etterkristne tid.

Det er forstemmende å høre Norges statsminister spotte Guds lov. Hun åpnet de homofiles marsj Oslo lørdag den 30. juni, og hun var tydelig stolt over det.

–Vi feirer retten til å elske den du vil, skrev Solberg på statens nettside som var påsmurt homofilbevegelsens signalfarger.

Til deltakerne siterte hun Ru Paul på engelsk: «We’re born naked, and the rest is drag.» Det betyr at alle er født naken, men kan selv bestemme kjønn. Nei, Solberg tar feil. Bibelen sier at «Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte Han dem». Det står i 1. Mosebok 1, 27.

Hun tror visst at hun kan oppheve Herrens bud når hun forteller stolt til NRK at det er over 25 år siden partnerskapsloven ble vedtatt, 10 år siden felles ekteskapslov ble vedtatt og skryter av at for to år siden vedtok de at man selv kan bestemme sitt kjønn.  Dette er ugudelighet av ugudelige regjeringer og Storting.

Norsk rikskringkasting hyller med sin dekning ugudelighet. Videre opplyser NRK at det i fjor var 124 påmeldte foreninger, bedrifter og organisasjoner. Dette har i år økt til 138 organisasjoner. Arrangøren opplyste at det var rundt 40.000 deltakere og 200.000 tilskuere.

Den ukristelige kulturministeren Trine Skei Grande (V) sa at de homofiles marsj er det mest synlige arrangement i Oslo etter 17. mai. Hun gikk foran i marsjen og oppgraderte Kulturdepartementets nettside med de homofiles farger. Dette viser hvilket gjennomslag ugudeligheten har fått i Norge. Kongeriket er i ferd med å bli fullstendig avkristnet.

Men man huske på at de mennesker som begår utuktig skjenselsverk, trolig er i stort mindretall. Flertallet av den norske befolkingen lever etter alt å dømme som mann og kvinne. At det er mange tilskuere, kan også skyldes at de homofiles syndige karnevalstog appellerer til menneskets nysgjerrighet. Regjeringene som støtter slik ugudelighet som førte til at Sodoma og Gomorra ble utslettet med ild og svovel, bør legge seg på hjertet at de står mot Guds skaperordning. Stortinget burde fremme gudelige lover som støtter Guds skaperordning mellom mann og kvinne.

Homofilibevegelsen gir et falskt inntrykk av at de krever toleranse. I virkeligheten forsøker «Pride-bevegelsens regnbuepolitikk» å tvinge normale folk til å tie om at mann og kvinne skal leve etter den biologiske virkelighet. Presset mot det som etter Guds skaperverk er normalt, blir stemplet som politisk ukorrekt og diskriminerende. Dette stemplet må man avvise på det sterkeste. Det er både biologisk og bibelsk rett å ta avstand fra homofil praksis.

Når menneskene forsvarer unaturlig samliv, er synden blitt så stor at Gud har overgitt dem til et ugudelig sinn. Det kan best sammenlignes med da Gud forherdet Farao og ødela Egypt med ti plager.

«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)

Bibelen forteller også at homofili fører til fortapelse. I Første brev til korinterne 6, 9 står det at de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, skal ikke arve Guds rike. Også første brev til Timoteus 1, 9 nevner at loven er mot menn som ligger med menn.

Homofili er en sodomottisk synd. Den er smittsom. Den bidro til at byen Sodoma ble ødelagt og satt til skrekk og advarsel for hele menneskeheten.

Den mest berømte historien om Sodoma står skrevet i 1. Mosebok kapittel 18 og 19. En dag kom Herren og to engler på besøk til sin venn Abraham. De fortalte at Gud skulle ødelegge Sodoma og Gomora fordi deres synd var umåtelig svær. Abraham fryktet for sin brorsønn som bodde i byen. Han argumenterte med Gud som lovte å spare byen om det fantes 50, 45, 40, 30, 20 og til slutt ti rettferdige i byen. Det var ikke ti rettferdige. De to englene – englene er alltid mannkjønn – gikk ned til Sodoma og tok inn i Lots hjem. Da kom mennene i Sodoma, omringet huset og krevde dem utlevert slik at de kunne ha omgang (homofilt samliv) med dem. Det eneste som maktet å stanse de ville innbyggerne, var englene som blindet deres øyne så de ikke fant inngangsdøren.

Bibelen forteller:

«Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren.» (1. Mos. 13, 13)

«Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær. Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det.» (1. Mos. 18, 20–21)

Gud bestemte seg for å ødelegge Sodoma og Gomorra. Lot og hans familie fikk beskjed om å flykte for sitt liv, uten å se seg tilbake. Lots hustru hadde byen kjær og snudde seg for å se. Hun ble til en saltstøtte (1. Mos. 19, 26). Lots svigersønner trodde at dommen bare var en vits og flyktet ikke.

«Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken.» (1. Mos. 19, 24–25)

Enkelte steder langs Dødehavet kan man den dag i dag finne «svovelkuler». Setter man fyr på dem, brenner de som svovel. Et merkelig fenomen.

I kirkens 2000-årige tradisjon har «unaturlige lyster» vært stemplet som en stor synd. I Judas’ brev vers 7 i Det nye testamente står det at «…likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten drev hor og gikk etter fremmed kjød (unaturlige lyster), og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild.»

«Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6

Saltstøtter vokser opp på havets salte bunn som kritthvite naturfenomen. De står der som forstenede kopier av Lots hustru og minner om Sodoma som forsvant under svovel og ild da JAHVE ødela de ugudelige byene. Den en gang så fruktbare sletten er nå bare brent stein, salt gjørme og dødelig saltvann. Bibelen forteller at de ble dømt og satt der til en skrekkens advarsel for menneskeheten.

«Kom Lots hustru i hu!» oppfordrer apostelen Lukas (17, 26–32).

Av Lars Arne Høgetveit

Traume er et alvorlig begrep og defineres slik i Store medisinske leksikon: «Traume, fellesbetegnelse på alle slags kroppslige og mentale skader (psykisk traume) og belastninger som skyldes påvirkning utenfra.» Og det spørs om ikke dette begrepet har sin relevans når en begynner å analysere hva den norske befolkning utsettes for med hensyn til ulike belastninger påført utenifra, men også valg en har gjort selv. Selvsagt vil det jeg punktvis nevner fra samfunnet under, gi seg utslag i kroppslige og mentale skader og belastninger blant annet på grunn av en, i hvert fall i starten, dårlig samvittighet.

Romerbrevet 13, 3–5 forteller oss om hvordan en god stat kan gjenkjennes og skal være: «For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.»

Noen viktige punkter i samfunnsutvikling er følgende:

1. En frafallen kirke (inkl. andre menigheter) der Bibelens skapelsesberetning er lagt i grus i og med kvinnelige prester og praktiserende homolegalisering. Troen på Gud er borte, og med det bortfallet skapes et kraftig åndelig vakuum for ett menneske – hva er meningen med livet og hvor kommer det fra? Fronter man ekteskapet slik Bibelen definerer det, er i dag risikoen der for rettsforfølgelse. Bibelen sier noe om «retten som snubler på tingstedet». Esaias 59 gir oss en presis beskrivelse av hva som skjer i dag:

«Vi er falt fra Herren og har fornektet Ham, vi har gått bort fra vår Gud, vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har unnfanget løgnens ord i vårt hjerte og sagt dem ut. Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang, og sannheten ble borte, og den som holdt seg fra det onde, ble plyndret.»

Og helt innledningsvis i Esaias 59 leser vi: «Men deres misgjerninger har gjort skilsmisse mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører. For deres hender er flekket av blod, og deres fingrer av misgjerning; deres lepper taler løgn, deres tunge taler urett. Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har unnfanget ulykke og føder elendighet.»

2. Familier går i oppløsning – det skader voksne og barn for livet. Samfunnet har lagt opp til ordninger som støtter opp under falsk og unaturlig kjønnslivfiksering i feile rammer, utroskap og «mine og dine barn». Samfunnet har også lagt økonomiske rammer som gir incitamenter til at alle barn, fra de er ganske små, skal inn i statlig/kommunal omsorg som barnehager. Selv om de blir alvorlig stressa, de voksne blir stressa, tempoet øker på statens regning etc. Foreldre som tar ansvaret med å ta seg av barna selv til de begynner på skolen, stigmatiseres og benevnes som snyltere på samfunnet – mens realiteten er den motsatte der de får barn og flere får mange barn som trengs og bruker tid på å oppdra dem til gode bidragsytere i hjem og samfunn.

3. Et statlig/kommunalt barnevern som går etter familien og destabiliser den med sine ca 58.000 bekymringsmeldinger på ca 48.000 barn i året! Det skaper en frykt blant barnefamilier og besteforeldre – for hvem blir neste de går etter. 15.800 fosterbarn, mange vil hjem, sier sitt i en liten nasjon. Hele samfunnet er bygd opp rundt angiveriet. Foreldreretten forvitrer og det blir mer og mer statens barn.

4. Den demografiske situasjon i Norge er alvorlig – med en fertilitetsrate på 1,61 er vi ett utdøende folk. Oslo ligger på 1,5 – og vi trenger 2,1 for å opprettholde befolkningen. På toppen av dette kommer fosterdrapet – med ca. 40 barn hver dag året rundt! Hva har ett menneske blitt utsatt for, som velger slik destruktivt mange gjør i dag?

5. I skolen lærer de barna at vi er tilfeldig kommet til i ett stort smell – selv om hele skaperverket vitner om det motsatte, og det er massevis av solid forskning – innen alle fagdisipliner – som viser det Bibelen forteller oss. Med dette knekkes menneskeverdet, og håpløsheten får stort rom. Men motkraften mot denne ondskapen øker nå.

6. Ytringsfriheten er innskrenket – svært mange tør ikke si sin mening rundt lunsjbordet på jobben eller i andre sammenhenger for hva vil da spre seg om dem, og hvilke konsekvenser vil det få for dem og barna. Selv om det er sant det de ønsker å si – ligger frykten der – slik skal et samfunn ikke være – da råtner det på rot.

Det første verset i Esaias 59 lyder slik: «Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og Hans øre er ikke for tunghørt til å høre.» Nei, og om enkeltmennesket i Norge ville begynne lese de ti bud og der få oppleve hva synd mot Gud er og at det er en alvorlig realitet med de verste konsekvenser for tid og evighet – da ville det være håp igjen for landet om syndenøden ble kanalisert inn i frelserens favn for Esaias 59, 1 lyver ikke!

Så er det mulig å bli helbredet fra ulike traumer (og noen sår vil vi måtte leve med livet ut) – der det står i Guds Ord, i Johannes 8, 32: «og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Kommentar-Avisa.no 21.06.2018)

 

BAKGRUNN:

Av Vidar Norberg

(21. juni 2018): Flertallet i Finnmark fylkesting sa klart nei tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.  De nektet å opprette en fellesnemd som skal avvikle Finnmark fylke og bli et underbruk av det store folkeflertallet i Troms.

Flere politikere følte nok at de hadde et klart mandat fra finnmarksfolket etter at 87 prosent av dem som stemte sa nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.

Det var en uredd debatt på da fylkestingsrepresentantene tok ordet på Scandic hotell i Alta, torsdag. Venstresiden gjorde det helt klart at de vil kjempe for å ha begge hender på rattet og avviste å sitte i baksetet til Troms fylke. Høyresiden ville legge ned Finnmark fylke i håp om noen flere arbeidsplasser.

I det politiske ordskifte sto på den ene side Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Miljøpartiet de grønne. På den andre siden sto Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det var Kurt Wikan fra Senterpartiet som i sin tid først foreslo en folkeavstemning om tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms. Han sa nei også i fylkestinget. Wikan regnet ikke at det blir bedre i Pasvik med en tvangssammenslåing

 

Med lua i hånda

En av de første som gikk på talerstolen med lua i hånden, var Johnny Olaussen fra Fremskrittspartiet. Han ville vite om det kunne være lovlig ikke å velge representanter til fellesnemda slik kommunalminister Monica Mæland krever. Trine Noodt fra Venstre neide verbalt og ville ha rede på om man kunne nekte å påta seg lovpålagte oppgaver.

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik mente at det vel ikke er noen avklaring på spørsmålet om det er lovlig å nekte å opprette fellesnemd.

Ulf Ballo fra Miljøpartiet de grønne spurte om høyresiden ikke respekterer folkets røst og istedenfor vil oppgi sitt eget fylke etter pålegg fra Stortinget.

Kristelig Folkepart, som har vanskelig for å bestemme seg hvilken side av gjerdet det er best å hoppe ned på, fremmet et utsettelsesforslag. Det var også et halmstrå som Jo Inge Hesjevik fra Høyre kunne gripe i håp om at de en eller annen gang senere skal få slått fylkene sammen slik makthaverne i Oslo krever.

Tommy Berg fra SV viste til at 87 prosent av befolkningen i Finnmark sa nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. SV-representanten spurte om Hesjevik mener at man skal bøye seg i støvet for overmakten.

En av representantene mente at det virket som om forslaget om fylkessammenslåing var kommet i stand på en rødvinskveld i Asker. Representanten sa at den var fiendtlig mot Finnmark og gir blaffen i hva folket vil. Demokratiet velges bort.

 

Ingen nye oppgaver

For å få regionreformen igjennom har Solberg-regjeringen lokket med nye oppgaver, arbeidsplasser og friske penger til fylkene.

–Vi ser ingen av de nye oppgavene som er bebudet, sa Johnny Ingebrigtsen fra SV med adresse til blant annet Kristelig Folkeparti som hadde satt oppgaver som en betingelse for å støtte reformen med fylkessammenslåinger. Videre belærte Ingebrigtsen forsamlingen om at det er forskjell på å ønske og å planlegge noe. Han sa at 23,5 milliarder kroner bare er monopolpenger.

Ingebrigtsen reagerte videre på oppførselen til kommunalminister Monica Mæland som viste flathanda når folket ikke ville ha reformen.

–SV lytter til folket og sier nei til å oppnevne folk i fellesnemda, sa Ingebrigtsen.

Han sa videre at som fisker vet han det er viktig å bakke opp og ligge på uværet til det blir bedre. Det var Ingebrigtsen råd i denne saken. Han fikk svar på tiltale fra Johnny Olaussen som sa at sjarken kan gå tom for olje, og da havarerer den til slutt. Ingebrigtsen tok Olaussen i skole og sa at dette handler om et langt større hav enn det sjarker går ut på. Han viste til de engelske trålerne på storhavet som bakket og også kunne ligge på været om så uten olje.

Før øvrig ble den stormfulle SV-debattanten irettesatt av fylkesordføreren for bruk av banneord, men han repliserte at det ikke er uvanlig å snakke om himmel og helvete uten at man sier at noen går dit.

 

Tenker på karrieren

Å få seg et bein i et større fylke kan kanskje virke forlokkende. Trine Noodt fra Venstre var i likhet med sin styringslystne partileder i Solberg-regjeringen opptatt av at noen måtte ta den oppgaven og planla å møte opp dagen etter når fellesnemda etter planen skulle samles. Rut Olsen fra FrP ville også ha mulighet å bli med i en fellesnemd.

–Jeg vil inn for å gjøre en jobb for fylket som jeg er så glad i, bedyret Olsen og minnet om at dette er en nasjonal reform for hele landet hvor Arbeiderpartiet ikke er større enn Stortinget.

I debatten var det nok flere som tenkte på «karrieren». Det kom også inn en liten hilsen fra 15.000 LO-medlemmer og 8000 medlemmer av Fagforbundet. De sa tydelig at Ap, Sv, Sp og MDG hadde deres støtte i denne saken.

–Våres arbeidsplasser står på spill, het det.

 

Sametinget

–Sametinget stiller seg på Finnmarks side og er solidarisk med befolkningen i Finnmark, sa Roy Willhelmsen som er sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Han påpekte at Sametinget var kastet på gangen i spørsmålet om fylkessammenslåing. Han gjorde det klart at dette er noe de ikke kan godta, for loven sier at samene skal få uttale seg.

–Sametinget er på folkets side. Sammen skal vi kjempe denne kampen, sa Willhelmsen.

 

Skremselspropaganda

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik påpekte i sitt innlegg at 87 prosent av folket i Finnmark har sagt nei til tvangssammenslåing.

–Det er forstemmende at det brukes skremselspropaganda for å få sammenslåingen igjennom.

Hun gjorde det klart at Arbeiderpartiet ikke vil avgi myndighet fra fylkestingssalen, men ha begge hendene på rattet og ikke sitte i baksetet.

–Å si ja til fellesnemda er som å si ja til sammenslåing. Det vil vi ikke, sa Vassvik.

–Stortinget overkjører lokaldemokratiet, gang på gang. Om vi stemmer for fellesnemda, betyr det ikke noe hva folket har sagt. Vi står for Finnmark inntil Storting og regjering snur, sa Torill Klogh i Arbeiderpartiet.

Fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) viste heller ingen synlig redsel for Høyre-makta i Oslo og fortalte at styresmaktene etter krigen la ned forbud mot at finnmarkinger, inklusive hans bestemor, reiste tilbake til fylket som var nedbrent. Poenget var at man nå må våge å stå opp for det som er rett.

 

Filibuster-taktikk

Det ble også forsøkt med såkalte filibuster-forslag for å få en fellesnemd som kan legge ned Finnmark fylke. Høyresiden ville ha avstemning hvor man leverte inn navn til fellesnemda og stemte over dem. Kanskje var tanken at da kunne noen lure seg til en plass i fellesnemda.

Arbeiderpartiets poeng var at ved å nekte å utpeke medlemmer til fellesnemda blir tvangssammenslåingen stoppet opp for en stund. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik krevde at det mest ytterliggående forslaget ble stemt over først. Det var protester, men hun lot seg ikke stoppe. Hverken politikere eller jurister klarte å se lovhjemlene for det ene eller det andre i den politiske skodda. Derfor ble det votert for forslaget om ikke å oppnevne representanter til fellesnemda. Da falt de andre forslagene automatisk. Vedtaket ble at det ikke skulle velges representanter til Fellesnemda, og da var det ikke rom for mer filibuster fra Høyre & Co. Men de innklager sin sak til høyere myndigheter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Vidar Norberg

(21. juni 2018): Fylkestinget møtes klokken 09.00 i dag til et historisk møte i Alta. Forhåpentligvis sørger Arbeiderpartiet for at Finnmark ikke blir med i den fellesnemda av Troms og Finnmark som skal legge ned Finnmark fylke.

Arbeiderpartiet taler nok på vegne av langt flere enn sine egne velgere, sikkert også på vegne av noen velgere i partier som Høyre og Kristelig Folkeparti som vil legge ned Finnmark, et fylke de var satt til å tjene. Men av frykt for overmakten mot Finnmark har høyresidens ledelse bukket under og gitt opp kampen.

Dette er en skjebnestund. Dersom Fylkestinget sier nei til å gå inn i «nedlegginsnemda» med Tromsø, fortsetter kampen ennå en stund. Så lange kampen for Finnmark pågår, er det håp. Det kan kanskje føre til at Finnmark blir berget når Senterpartiet fremmer omkamp i stortingssalen. Kanskje kan KrF ta til vettet. Tar ikke politikerne til vettet, er kanskje sivil ulydighet en ny vei å gå.

Finnmark er et særegent fylke, forblåst og kaldt, men solrikt og mildt, fullt av rikdommer i et karrig land. Nå må man be Forsynet bevare fylket og gi kraft til de politikerne som står i kampen for Finnmark fylke. Be Gud gi fortsatt mot og styrke og mot til politikerne i Arbeiderpartiet som leder denne frihetskampen. Be Gud gi om ny visdom til politikerne med vaklende knær som har gitt opp.

«Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal i blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, so I kan bli frelst fra eders fiender.»

(4. Mosebok 10, 9)

 

Av Vidar Norberg

(19.06.2018): Storsamfunnets representanter i Oslo tvang igjennom utbygging av Altaelva. De mente det var nødvendig med mer vannkraft, men tok feil. Tvangssammenslåing av Finnmark og Troms er også feil.

Da folket protesterte mot utbyggingen av Altaelva sendte sentralmyndighetene i opp et stort skip for å huse polititropper mot folket. Det var en følelse av unntakstilstand eller krigslignende forberedelser i Alta. 600 politifolk var til stede. Den 14. januar 1981 gav daværende politimester Einar Henriksen ordre om å fjerne demonstrantene i Stilla. Sentralmakten vant. De fikk sin demning og sin kraft.

Nå forsøker storsamfunnet igjen å lage en demning. Solberg-regjeringen vil demme ned hele Finnmark, oppløse fylket og tvangssammenslå Finnmark med Troms. Det er alt bestemt at Finnmark skal være i mindretall, altså et underbruk av flertallet i Troms.

De arrogante holdningene og truslene fra statsminister Erna Solberg og kommunalminister Monica Mæland viser med all tydelighet at de sitter med makta, selve stortingsflertallet. De vil ikke ta hensyn til folkeflertallet i Finnmark, til stross for at 87 prosent sa nei til tvangssammenslåing i folkeavstemningen. Stortingsflertallets politikk overfor Finnmarks befolkning begynner å minne om det man er vant til fra stater som Norge ikke liker å sammenligne seg med.

Skulle Solberg-regjeringen mot formodning lykkes i å knuse folkeviljen i Finnmark, har Norge igjen fått en ny Alta-sak. At ikke Kristelige Folkeparti reagerer mot overgrepet er uforståelig. KrF er snare til å reagere på urett i andre land. Heldigvis har Arbeiderpartiet i Finnmark et klart flertall og har så langt stått fast i kampen for Finnmark fylkes fremtid. Det er nesten utrolig at noen partier vil avvikle det fylket de skal tjene, demme det ned.

Tidligere miljøvernminister og senere statsminister Gro Harlem Brundtland ledet kampen som førte til at Altaelva ble utbygget. I ettertid mente hun ifølge NRK at utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget var unødvendig og bygde på feilaktige prognoser over det fremtidige kraftforbruket. Også Solberg-regjeringens overgrep vil være bygget på gale prognoser om regionreformen, akkurat som de gale prognosene om kraftbehovet og Altaelva.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Vidar Norberg

(09.06.2018): Statsminister Erna Solberg slår fast at nordområdepolitikken er viktig for Norge. Men den handler nå om en kjølig dialog og handelsrestriksjoner mot Russland. Det er ikke Norge eller nordområdepolitikken tjent med.

Solberg-regjeringenes nordområdepolitikk kan leses på deres nettside. Der står det: «Norge vil innføre nye restriktive tiltak mot Russland». Blant annet på grunn av Russlands innmarsj på Krim ble Norges dialog frosset ned.

–Du er vel godt klar over det faktum at vårt forhold ikke opplever de beste tider, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov da han møtte tidligere utenriksminister Børge Brende i Arkhangelsk den 20. mars 2017.

Regjeringen fulgte opp restriksjonsønskene både fra EU og USA. Men EU glemte angivelig å boikotte russiske energi. Det var nok lettere med litt boikott av laksesalget og norsk nordområdepolitikk.

Russland står fast

Dersom Erna Solberg skal vente med å normalisere handel og dialog til Russland har levert Krim tilbake til Ukraina, kan det hende hun må vente lenge. En journalist spurte før valget i Russland om det er noen omstendigheter som kan føre til at Russlands leder er rede til å gi opp Krim.

–Det er ikke noen slike omstendigheter, det vil det aldri bli det, svarte Putin.

Putin har med all tydelighet vist at han mener det. Russland åpnet den 15. mai en 19 kilometer lang bru til Krim. Den starter fra Taman-halvøya, går over til Tuzla-øya, krysser Kerch-stredet før den når kysten av Krim. Han sa at det har brakt Krim og Sevastopol nærmere. Videre fortalte Putin at helt siden tsarenes tid har folk drømt om å bygge denne brua.

Norge er nok ingen supermakt som kan stanse Russland ved å nekte å snakke og å handle.

Norsk nordområdepolitikk

For nordområdepolitikken er det viktig at man snakker sammen. Solberg-regjeringens jernhanskepolitikk overfor Russland kan tyde på at de ikke er helt innforstått med hva det innebærer å ha en 196 kilometer lang grense med supermakten Russland. Da er det avgjørende at man har en dialog.

Den norsk-russiske dialogen synes nesten dårligere enn den russisk-amerikanske. Torsdag den 8. juni møttes den amerikanske forsvarssjefen, general Joseph F. Dunford jr., og Russlands generalstabssjef, armegeneral Valerij Gerasimov, for å drøfte sikkerhetspolitikk utenfor Helsingfors i Finland. At de snakker sammen slik, er vel et tegn på at forholdet ikke er det beste, ifølge observatører. Men de har i alle fall kanaler for samtaler.

Finnmark har gjennom mange år hatt et samarbeid med Russland. Ulike regjeringer har også ansett en slik dialog for nødvendig. Det er kanskje ikke for ingenting at det i Kirkenes er satt opp en byste av tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg.

Regjeringens motiver

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik skrev at landets statsminister nærmest fnøs over Finnmarks arbeid i nordområdene under et møte i Oslo.

–Erna Solberg hisset seg rett og slett opp da jeg tok opp viktigheten av Finnmarks arbeid i grenseområdene og den sikkerhetspolitiske viktigheten av dette. Faktisk beskyldte hun Finnmark for å forsøke å kuppe nordområdepolitikken.

Det er en ganske utrolig av en regjering som har lagt dialogen med Russland mer eller mindre på is og i tillegg angriper Finnmark for nærmest å ha kuppet nordområdepolitikken. Man må ha lov til å spørre om hva som er motivet til Solbergs utbrudd og fanatiske arbeid for å fjerne Finnmark som eget fylke?

 

Lær av Finland

Solberg-regjeringen burde lære av Finlands president Sauli Niinistö som for Finlands del vil ha et meget sterkt forsvar og en åpen dialog, noe han også gjennomførte da få ville snakke med Russland.

Russland er nå også engasjert i Syria med marinebaser i Middelhavet og flybaser. Landet har militære operasjoner. Det har også Israel for å hindre at Iran får fotfeste i landet for å utslette den jødiske staten. For å unngå at Russland og Israel skyter på hverandre, har statsminister Benjamin Netanyahu jevnlige besøk og telefonsamtaler med Russlands president Vladimir Putin. De har fått felles koder slik at de ikke skyter ned hverandres fly.

Kanskje burde også Solberg-regjeringen lære av Finland, Israel, USA og også av den nordområdepolitikk som Finnmark har drevet i mange år gjennom folk til folk-samarbeid.

Men istedenfor har også Solberg-regjeringen fortsatt med å svekke Forsvaret i nord og sørget for mindre dialog. Det er ikke helt klokt.

 

 

—

—

 

Regjeringens nordområdepolitikk mot Russland.

 

Norge vil innføre nye restriktive tiltak mot Russland

Pressemelding | Dato: 11.08.2014

– Regjeringen vil slutte opp om EUs nye restriktive tiltak mot Russland. Norge har siden starten på krisen i Ukraina stått sammen med EU og nærstående land i våre reaksjoner på Russlands folkerettsbrudd. Dette vil vi gjøre også denne gangen, sier utenriksminister Børge Brende.

Som en reaksjon på Russlands ulovlige anneksjon av Krim og Sevastopol og destabilisering i Øst-Ukraina, har EU vedtatt restriktive tiltak mot Russland. Situasjonen i Ukraina er blitt ytterligere forverret de seneste ukene.

– Selv ikke etter tragedien med nedskytingen av det malaysiske flyet 17. juli har Russland endret sin opptreden, men fortsatt destabiliseringen av de østlige delene av Ukraina. Dette har resultert i at blant annet EU og USA har innført omfattende tiltak mot Russland, slik de hadde varslet om at de ville gjøre ved en ytterligere destabilisering, sier Brende.

– Norge vil innføre de samme tiltakene som EU innførte fra 31. juli. Tiltakene er en reaksjon på Russlands brudd på grunnleggende prinsipper i FN-pakten. Til tross for et stort internasjonalt press har Russland ikke vist vilje til å endre sin folkerettsstridige handlemåte i Ukraina, sier utenriksministeren.

Næringslivet vil ha behov for informasjon om de nye tiltakene. Utenriksdepartementet vil derfor opprette en servicetelefon fornæringslivet fra og med onsdag 13. august.

– Utenriksdepartementet har den siste tiden hatt en rekke møter med norsk næringsliv knyttet til de restriktive tiltakene som nå vil bli innført. Tilbakemeldingene fra næringslivet er også viktige for den videre dialogen med EU om presiseringen av detaljene i tiltakene. Reglene gir rom for skjønn og det skjønnet skal vi bruke, sier Brende.

Stortinget er konsultert om saken.

Tiltakene innebærer i hovedsak:

• listen over personer og enheter som underlegges frys av finansielle midler og reiserestriksjoner blir utvidet, og grunnlaget for å listeføre utvides.
• det innføres et importforbud for varer fra Krim og Sevastopol, for samme område blir det forbudt å yte lån eller annen kreditt for utvikling av infrastruktur i transport-, telekommunikasjon- og energisektoren, forbudt å yte lån eller annen kreditt for utnyttelse av olje, gass eller mineralressurser, samt forbud mot salg eller eksport av nøkkelutstyr og teknologi til disse sektorene på Krim eller i Sevastopol.
• det innføres et forbud mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell (liste I) fra og til Russland og et forbud mot eksport av flerbruksvarer og teknologi (liste II) til militær sluttbruk i Russland.
• det blir forbud mot handel mv. med verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter med løpetid over 90 dager utstedt av fem listeførte russiske finansinstitusjoner.
• det vil for eksport av visse varekategorier til russisk petroleumssektor kreves forhåndstillatelse fra norske myndigheter. Dersom leveransene skal brukes til dypvanns oljeleting og -produksjon, arktisk oljeleting og -produksjon eller i skiferoljeprosjekter i Russland, er det et eksportforbud. Forbudet omfatter kun nye kontrakter. For finansiering og tjenester i tilknytning til varekategoriene innføres også krav om forhåndstillatelse.

Norske myndigheter vil i den nærmeste tiden, i nær kontakt med EU, presisere innholdet av noen av de skjønnspregede begrepene i regelverket.

Utenriksdepartementet

RELATERT

• Norge skjerper restriktive tiltak mot Russland
• Norge vil slutte opp om skjerpede restriktive tiltak mot Russland
• Norge innfører restriktive tiltak mot Russland
• Restriktive tiltak mot Russland
• Tett samarbeid med sjømatnæringen om Russland-tiltak
• Brende: – Beklager russisk importforbud
• Brende: Norge tar sikte på å slutte seg til nye EU-tiltak
• Svært bekymret over utviklingen i Øst-Ukraina
• Utvidelse av tiltakene mot personer som truer Ukrainas territorielle integritet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av statsminister Erna Solberg (H)

(06.06.2018): Det er viktig for meg å lytte til alle, selv om vi ikke alltid har de samme standpunktene. Derfor syntes jeg det var riktig å ta imot fylkesordfører Ragnhild Vassvik da hun ønsket å møte meg i etterkant av folkeavstemningen.

Jeg har stor forståelse for at mange har en sterk tilknytning til Finnmark. Likevel tror jeg at det viktigste er at vi får større fylkeskommuner som kan møte morgendagens utfordringer, slik at tjenestene til innbyggerne blir best mulig. Det er både regjeringens og fylkeskommunens plikt å følge opp Stortingets vedtak om sammenslåing fra 2020. Nå er det på tide å starte den jobben. En sammenslåing av Troms og Finnmark vil gi bedre tjenester og legger grunnlaget for at fylkeskommunene kan påta seg nye oppgaver i fremtiden.

Jeg er glad for det sterke engasjementet for nordområdepolitikken. Det er viktig for Norge. Men å hevde at nordområdepolitikken faller på at Finnmark er egen fylkeskommune, blir feil. Det er en undervurdering av at alle de nordligste fylkene har et engasjement for barentssamarbeidet. Finnmark og engasjementet fra alle menneskene vil heller ikke forsvinne selv om vi får en sammenslått fylkeskommune. Det var jeg tydelig på i mitt møte med Vassvik.

Jeg mener fylkespolitikerne i Finnmark bør se de mulighetene som ligger i Fellesnemnda. Her kan de legge premissene for sammenslåingen med Troms. I Fellesnemda kan finnmarkspolitikerne løfte inn sine ideer og krav til nordområdepolitikken. Jeg håper finnmarkspolitikerne blir med på den jobben!

 

(Artikkelen er sakset fra altaposten.no)

KRONIKK:

Av fylkesordfører Ragnhild Vassvik

(04.06.2018): For litt over en uke siden var jeg på statsministerbesøk. Sammen med gruppeleder i AP, Remi Strand, dro vi til Statsministerens kontor for å overlevere resultatet av folkeavstemningen. På bakgrunn av resultatet ba vi statsministeren om å bidra til å oppheve tvangsvedtaket om sammenslåing av Troms og Finnmark.

Som kjent kom vi skuffet ut igjen. Vi hadde flere møter denne dagen. Vi møtte mange venner. Finnmark har mange venner og vår kamp mot tvangen fra Stortingets flertall følges og støttes av mange. Og mange vil hjelpe. Det er godt å vite. Finnmark trenger støtte og vi er takknemlige for den. Turen til Oslo var ikke nedslående for meg. Tvert imot. Den var motiverende. Dette er noe vi kan få til. Dersom vi står sammen.

Men hos statsministeren har Finnmark lite å hente. Det gav møtet et klart svar på. Dessverre ser det ut som om Finnmark har lite å hente hos Høyre i Finnmark også.

Når jeg ser gruppeleder i Troms og Finnmark Høyre uttale seg nok en gang om hvor feil jeg tar, skulle jeg nesten ønske han var med til statsministeren. Han hadde nok blitt overrasket i møte med sin partileder.

Etter møtet med Erna er det umulig å konkludere med annet enn at Finnmark ikke kan forvente noe derfra, med mindre Kristelig Folkeparti på Stortinget ber henne snu. Respekten for folkets nei i Finnmark er fraværende, noe hun nok deler med Hesjevik. Jeg registrerer imidlertid at Hesjevik er veldig opptatt av hvor flott det er at nordområdesatsingen skulle legges til Finnmark i Gardermoen-avtalen.

Da kan jeg informere Hesjevik om at lederen i partiet hans, landets statsminister, nærmest fnøs over Finnmarks arbeid i nordområdene i møtet med oss i forrige uke. Erna Solberg hisset seg rett og slett opp da jeg tok opp viktigheten av Finnmarks arbeid i grenseområdene og den sikkerhetspolitiske viktigheten av dette. Faktisk beskyldte hun Finnmark for å forsøke å «kuppe» nordområdepolitikken.

Dette er noe alle som er opptatt av nordområde og sikkerhetspolitikk bør merke seg. Hvis vi tror at regjeringen er opptatt av ting som sivil administrasjon, bosetting og folk-til-folk-samarbeidet i grenseområdene, så tar vi feil. I stedet beskyldes altså Finnmark for å ville «kuppe» nordområdepolitikken.

Så dersom Hesjevik lever i den villfarelse at statsministeren synes Finnmarks nordområdesatsing er kjempeviktig bør han kanskje vurdere å prioritere en prat med egen sjef i Oslo framfor å konstant snakke ned Finnmarks kamp for å bestå. Kanskje Hesjevik kan vurdere å jobbe for å endre statsministerens syn på nordområdearbeidet som Hesjevik er så opptatt av?

Men kjenner jeg Hesjevik rett kommer han neppe til å gjøre det. Så langt har han og resten av Høyre vært mest opptatt av å opptre som våpendragere for regjeringen. Å jobbe for at et tvangsvedtak, nedstemt av 87 % i en folkeavstemning, skal gjennomføres imot egne innbyggere. Alt for å tekkes sin blåblå-regjering. Det er ikke særlig motiverende.

Sannheten er jo at Finnmarks innsats i nordområdene ikke dreier seg om å «kuppe» noe som helst. Det er en oppsiktsvekkende påstand fra statsministeren. Finnmark tar sitt ansvar for nordområdene. Herunder sikkerhetspolitisk. At statsministeren mener at vi «kupper» og ikke gjør en jobb for både Norge og våre allierte burde bekymre alle. Ikke minst de utenfor Finnmark.

Hesjevik derimot gnager fremdeles om Gardermoen-avtalen. La meg informere om følgende: Den er død og begravet, altså avvist av Fylkestinget med overveldende flertall. Vi andre har gått videre for lenge siden. Nå står vi på for at Finnmark skal bestå som eget fylke. Slik 87 % i folkeavstemningen ber oss om. Vi står på dag og natt og vi er mange. Jeg skulle ønske Hesjevik ville gjøre det samme. Dessverre har han valgt en annen vei.

Tilnærmingen gruppelederen i Høyre har vist til nå er underlig. På NRK har han uttalt at dersom han skulle stemt med hjerte ville det blitt nei. Hesjevik burde lytte mer til hjertet sitt. Men her uttaler han seg i tråd med statsministeren. Hun mente også at motstanden i Finnmark bare er føleri. Personlig liker jeg best kombinasjonen av hjerte og hjerne. Den forteller meg at vi fortsatt skal jobbe for Finnmark som eget fylke.

(Kronikken er sakset fra iFinnmark og Altaposten)