Solgløtt på Håja
Nyheter
De fleste har reist fra Kiryat Shmona – Nå vil Israel stanse Hizballahs angrep mot sivilbefolkningen
Av Vidar Norberg
(Kiryat Shmona, 10.06.2024): Alarmen går i Kiryat Shmona. Utenfor en av de få butikker som ennå er åpen, skynder folk seg inn i det mobile bomberommet og presser seg sammen i mørket. Sikkerhetssjef Ariel Frish står utenfor med maskingeværet over skuldra og ser til at folk får plass. Han har vært med på dette mange ganger før.
De «modigste» går ikke inn i bomberommet. De er vant til rakettene. Kanskje har de resignert og regner med at det blir bomskudd fra Hizballah. Men det er ikke sikkert at en rakett kommer alene. Og hvem vet hvor neste rakett slår ned.
–Vanligvis starter Hizballah skytingen rundt klokken 14. I dag begynte angrepet klokken 13.15, lyder kommentaren.
En gang var Kiryat Shmona en pulserende by på rundt 25.000 mennesker som våget å bo nær grensen til Libanon. Frish sier at i dag er det kanskje et par tusen innbyggere igjen i byen.
En forlatt bydel
Ariel Frish er ikke bare ansvarlig for sikkerheten i kommunen. Man kan nesten kalle ham for en «turistguide» for pressefolk som dukker opp til krigsattraksjonene i byen. På denne turen er det Karmel og et fjernsynsteam fra Canada som er på farten for å dokumentere bombardementet fra Iran-støttede Hizballah i Libanon.
Turen den 10. juni gikk til en av de hardt rammede bydelene i Kiryat Shmona. Det er et sørgelig syn. For det bor knapt noen i en bydelene med små blokker på rekke og rad.
–Det var en rakett som slo ned i veien med rundt 40 kilo sprengstoff. Krateret var på en halv meter. Nå er det fylt igjen, sier Frish og viser åstedet for Hizballahs planlagte massemord.
I blokk etter blokk er vinduene banket igjen med plater. Folk har forlatt sine hjem og flyttet lenger unna Hizballahs raketter, granater og droner med sprengstoff. Dette er en for det meste en forlatt bydel.
Fulltreffer
Kiryat Shmona er en vakker fjellby. De som bor oppe i fjellsiden, har fin utsikt mot Libanon. Men Hizballah har også fin utsikt når de skal sikte inn sine våpen i retning bolighusene i den israelske fjellsiden.
Ariel Frish tar Karmel med til ett av husene i fjellsiden som er blitt rammet. Han inviterer pressen til å se hva Hizballah kan gjøre.
–Sprengladningen laget et lite hull i veggen og eksploderte. Innenfor ødela den alt, sier Frish og viser rundt.
Kjøkkenet er en svart ruin. Dørkarmer er forkullede trestykker. I stua er det bare metallfjeringen i sofaen som er igjen. Her kan neppe noen mennesker bo, selv om man pusser opp aldri så mye. Utenfor er det også tydelige skader etter eksplosjonen.
–Om vi ikke hadde evakuert mennesker, hadde det vært mange flere ofre. Rundt 60 hus har fått en slik ladning som går gjennom veggen og eksploderer inne i huset. I alt er det cirka 800 hus som er rammet av skytingen, opplyser Frish.
En barnehage
Terroristarmeen Hizballah har også sine etterretningsobservasjoner. De studerer for eksempel hvor jødene har sine barnehager, og når foreldrene kommer for å hente barna.
–De angrep denne barnehagen på ettermiddagen når foreldrene vanligvis kommer for å hente barna, sier Frish og viser rundt en barnehage med fri utsikt til fjellene i Libanon hvor Hizballah holder til.
På lekeplassen er det metallsplinter som har revet opp stygge sår i murpussen. Dersom barna hadde vært ute og foreldrene til stede, kunne ofrene blitt blodige og mange. Det er Hizballahs mål, men denne gangen gikk det bra.
Som et vitne om at barnehagen er øde og forlatt, står løvhytten fra i fjor urørt. Den er etter jødisk skikk oppe en uke og så tas ned. Men folk har holdt seg unna både barnehagen og løvhytten. Faren for nye angrep er stadig overhengende, og ingen kommer hit, kanskje unntatt noen pressefolk.
Tidligere major Motti Isaak er sammen med tidligere ordfører Yigal Lahav veivisere for KARMEL ISRAEL-NYTT.
Isaak har plukket opp en splint, som han viser Karmel. Noen av splintene er tagget jern. Når de med eksplosjonsartet kraft trenger inn i mennesket, vil de føre til blodige skader om de ikke river i stykker og dreper menneskene for alltid. Det var slike splinter som skulle rammet barn og foreldre.
Men så går igjen alarmen som vanlig når det er raketter på vei mot den beskutte by. Det høres ingen smell. Det er trolig en drone fra Hizballah som er på vei for å utspeide om det er mennesker som kan drepes med en eksplosiv ladning. Alle får beskjed å gjemme seg under barnehagens tak.
–Hizballah bruker droner for å finne mennesker som de kan drepe. Derfor må vi stå i skjul til faren er over.
Så er det klart for nest siste bilde. Arie Frish stiller opp ved barnehagen. I bakgrunnen skimtes Libanons høyder. Det er derfra raketter og droner skytes og sendes ut mot Kiryat Shmona.
Trafikklys
Kiryat Shmona er en beskutt by hvor trafikklysene ikke lenger fungerer.
–Tror du at folk vil komme tilbake til Kiryat Shmona?
–Jeg antar at 25 prosent ikke kommer tilbake. Det er nok unge familier, rike mennesker og folk med god utdannelse som forlater Kiryat Shmona etter dette. Dess lenger denne krigen pågår, dess vanskeligere er det å komme tilbake, sier Frish.
Andre har antydet at folk kanskje får smaken på livet i storbyer som Tel Aviv og Netanya. Da blir konkurransen hard for den beskutte by Kiryat Shmona.
I Kiryat Shmona er det knapt noen sivile på bussene. De aller fleste er soldater. Langs veiene ser man brent skog etter rakettangrepene. På nyhetssendingene er det så vanlig å høre om angrepene at man knapt biter seg merke i meldingene.
–Det er farlig her. Vi er nå inne i en krig, selv om det ikke er en invasjon. Libanon er nødt til å rydde opp i dette, ellers må Israel rydde opp. Vi kan ikke godta at Hizballah kommer for å slakte og voldta. Hizballah er en terrorhær. Etter 7. oktober tror jeg folk forstår dette, sier Frish.
Han slår fast at det er Iran som er slangen.
–Mange er fattige i Libanon. Hizballah er rike. Iran gir penger for terror. De vil influere verden med terror. Skal krigen stanses, må man stoppe Iran, sier Frish.
Sikkerhetsmannen med rifla på skulderen siterer tidligere statsminister Golda Meir som skal ha sagt at det blir ikke fred om fienden hater Israel mer enn de elsker sine barn.
Artikkelen er fra papirutgaven KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 8 i august 2024
Abonner og les mer – 500 kroner i året
Avisen trykkes hver måned
postgiro 0530.14.52499 eller bankgiro.
Karmelin@netvision.net
Stormskyer over Troms og Finnmark
Høststormene er i anmars med regn og snø i høyden over 600 meter. Det er meldt sterk vind med liten storm i kastene både Troms og Finnmark utover kvelden. Månen er nesten full og det ventes høy vannstand. Bølgene kan bli opp til åtte meter høye, melder NRK/Troms og Finnmark.
KRIGENS GANG I ISRAEL: Hizballah rammet av nye eksplosjoner
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 19.09.2024): Terrorgruppen Hizballah i Libanon ble onsdag rammet av en ny serie med eksplosjoner, etter at over 3.000 ble skadet da personsøkerne deres eksploderte tirsdag. Onsdag eksploderte de håndholdte kommunikasjonsradioene terroristene hadde, og minst 20 ble drept og 500 skadet.
Israelske kilder tror at antall skadde og drepte trolig er langt høyere enn det Hizballah har nevnt. I tillegg til radioene ble det også meldt om eksplosjoner i solcellepanel og fingeravtrykklesere til terrorgruppen. Det ble vist flere videoer fra Libanon hvor eksplosjonene kunne høres ut av boligblokker og det brøt ut brann.
Det er ennå ikke dokumentert hvem som stod bak sprengladningene i personsøkerne og kommunikasjonsradioene til Hizballah. Israel har ikke kommentert saken offentlig, men Hizballah, Iran og militære eksperter i Vesten tror det er Israel som står bak. Personsøkerne ble angivelig produsert i Taiwan og bestilt og tilrettelagt av et postboksfirma i Ungarn, og mye tyder på at dette var et israelsk firma drevet av Israels etterretningstjeneste, ifølge meldinger. Militære eksperter i USA sier at denne aksjonen er bedre enn den fiktive karakteren James Bond, og trolig århundrets militære operasjon, som har satt en stor del av Hizballahs styrker ute av funksjon.
FN stemte for å fjerne Israels selvforsvarsrett
FNs generalforsamling stemte onsdag med 124 mot 10 å ta fra Israels rett til selvforsvar mot palestina-arabernes terrorisme i Gaza og selvstyreområdene i Judea og Samaria foruten Jerusalem. Resolusjonen, som ikke har noen form for bindende makt, var basert på Den internasjonale domstolen i Haags konklusjon i juli om at Israels «okkupasjon av palestina-arabisk land er ulovlig». Resolusjonen oppfordret videre landene til å ikke selge våpen eller utstyr til Israel som kan brukes i krigen i Gaza, selvstyreområdene og den østlige delen av Jerusalem. De oppfordret videre til full boikott av alle israelske produkter fra områdene utenfor 1967-grensen. Resolusjonen nevnte ikke Hamas eller gislene de tok 7. oktober 2023, og som startet krigen. Norge var blant de 124 landene som stemte for dette.
Stanser flyvninger igjen
Store flyselskap som Lufthansa og Air France kunngjorde tirsdag at de vil stanse alle flyvninger til Tel Aviv, Teheran og Beirut denne uken. De vil heller ikke fly over israelsk eller iransk luftrom av sikkerhetsmessige hensyn.
Flyttet ut investeringer
Institusjonelle investorer har flyttet investeringer til en verdi av 151 milliarder shekel ut av Israel siden krigsutbruddet i oktober i fjor, ifølge hebraiske finansavisen Calcalist. Pengene er langsiktige investeringer til israelere, og det er av risikogrunner de har flyttet dem ut av landet til andre investeringer.
Les mer i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
karmelin@netvision.net.il
Norge ser til Finland for samarbeid
(PRESSEMELDING, 18.09.2024): Fylkeskommunen og representanter fra kultursektoren i Finnmark møtes i Rovaniemi for å legge grunnlag for videre samarbeid. Samarbeid på kryss av grenser har alltid vært viktig for fylkeskommunen og kommunene i Finnmark. Et samarbeid som fikk en brå stopp etter at Russland gikk til krig mot Ukraina.
– Finland er i samme situasjon som oss i Norge etter at krigen i Ukraina brøt ut, og arbeidet med å legge ny grunn for samarbeid er viktig. Noen er allerede godt i gang, og har et etablert samarbeid med Finland, sier Marianne Pedersen, leder for kultur og miljø i Finnmark fylkeskommune.
Leder for kultur og fritid i Sør-Varanger kommune, Harald Sørensen, fortalte om Sør-Varangers samarbeid med Enare kommune.
– Finland er en viktig samarbeidspartner, vi har blant annet en felles samisk kultur som det er naturlig å samarbeide om. Samisk språk- og kultur finner vi på begge sider av grensa, sa Sørensen da han delte om hvordan Sør-Varanger og Enare sammen jobber med revitalisering av skoltesamisk språk og kultur.
Ungt engasjement
Et annet, veletablert samarbeid, som Sørensen og Sør-Varanger kommune har jobbet lenge med er ungdomsrådet. Her møtes ungdom fra Sør-Varanger og Enare for å ta opp framtidsrettede spørsmål som er viktig for de unge. Etter korona har ungdomsrådet blant annet hatt fokus på mental helse, i tillegg til at rådet tar opp hva som skal til for at unge ønsker å bli og bo i nord.
Sørensen delte sine erfaringer til både norske og finske representanter på møtet i Rovaniemi.
– Det er viktig å kunne møtes på denne måten. Da får vi sett hvordan andre jobber med kultur i Finnmark og i Lappland. Det gjør det lettere å knytte tettere bånd og finne felles arenaer, sa Sørensen.
Vil møtes igjen
Møtet i Rovaniemi er et samarbeid med Rovaniemi og regionen Lappland, og Finnmark fylkeskommune med støtte fra Barentssekretariatet.
– Vi har mye å lære av hverandre, og det er mange i Finnmark som har samarbeid med finske kollegaer. Det er et stort potensial for mer og bredere samarbeid, og det vil komme konkrete resultater på finsk og norsk side, sier Marianne Pedersen til bred støtte fra Merjo Tervo, leder for kultur, idrett og ungdom i Rovaniemi kommune, og vertskap for anledningen:
– Målet er å knytte vennskap og legge til grunn for videre samarbeid, både innen kultur, næring og reiseliv. Vi er veldig glade for å ta imot representanter fra Norge, og ser fram til å møtes igjen i Finnmark, sa Tervo.
Bakgrunn:
Finnmark har en grense mot Finland på hele 616 kilometer.
Rovaniemi har rundt 65 000 innbyggere, mens det i Lappland bor 178 000. I tillegg til å være julenissens offisielle hjemby er Rovaniemi en stor studentby med Finlands nordligste universitet. Rovaniemi er i tillegg administrasjonssenteret i Lappland i nord-Finland.
Den første formelle samarbeidsavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Lapplands forbund ble undertegnet i 2017. Denne avtalen dekket fagområder som utvikling, samferdsel, kommunikasjon, opplæring, forskning, kultur og kulturarv. Ved fylkessammenslåingen med Troms i 2020 ble ikke samarbeidsavtalen forlenget.
Fylkesutvalget i Finnmark fylkeskommune vedtok i mai 2024 at det er ønskelig med en ny samarbeidsavtale med Lappland.
Reinsdyr på vidda
KRIGENS GANG I ISRAEL: Tusenvis av Hizballah-terrorister skadet
Av Knut-Einar Norberg
KARMEL ISRAEL-NYTT, 18.09.2024): Rundt 3.000 medlemmer av Hizballah i Libanon og Syria ble skadet tirsdag ettermiddag da personsøkeren de hadde på seg, eksploderte. Tilstanden skal være alvorlig og kritisk til rundt 500 av dem, og ni er bekreftet drept, deriblant flere høytstående medlemmer av terrorgruppen. Samtlige hadde fått utdelt Hizballahs nye personsøker som skulle erstatte mobiltelefoner som ledelsen mente var lett å avlytte og spore opp av Israel. Det var Hizballahs leder Hassan Nasrallah som beordret den nye personsøkeren ifølge medier.
Hizballah og Iran beskyldte Israel for å stå bak eksplosjonene av flere tusen personsøkere tirsdag ettermiddag. Israel har ikke tatt på seg ansvaret. Reuters melder at Hizballah bestilte 5.000 personsøkere fra et firma i Taiwan, og de ble levert til Libanon i vår. New York Times skriver at Israel angivelig skal ha avskjært leveringen av dem og installert en liten sprengladning som kunne utløses ved en fjernstyrt kommando, før de ble sendt til Libanon. Klokken 15.30 ble det sendt ut en kodemelding på personsøkeren som så ut som den kom fra «Hizballah», og det var bakt inn en forsinkelse på et par sekunder, slik at når mottakeren tok personsøkeren opp fra beltet eller lomma for å lese meldingen, så detonerte den foran ansiktet på dem. Så mange som 4.000 kan ha blitt skadet, deriblant Irans ambassadør til Libanon, Mojtaba Amani, som ble sendt til sykehus med skader.
Hverdagen i Israel fortsetter som normalt, inntil videre. Den politiske ledelsen i landet har bedt Det israelske forsvaret (IDF) om å være forberedt på alle mulige scenarier etter personsøkereksplosjonene i Libanon og Syria, men det er ikke foretatt endringer i Hjemmefrontens retningslinjer. Statsministerens kontor har bedt alle ministre om å være tause i saken, og statsminister Binyamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant og andre sikkerhetsledere satt tirsdag kveld i møte ved IDFs hovedkvarter i Tel Aviv. Israelske aviser skriver at Hizballah vil betale en alvorlig høy pris dersom de trapper opp konflikten.
Avverget Hizballah-attentat
Sikkerhetstjenesten Shin Bet avverget nylig et forsøk fra Hizballah på å drepe en høytstående israelsk militær leder. Attentatet mot lederen som ikke er navngitt, skulle funnet sted denne uken. Bomben bestod av en Claymore anti-personell-mine som Hizballah bruker, og den hadde et kamera og et mobiltelefonmodem slik at den kunne utløses når den israelske lederen ankom stedet. Bomben var lik den Hizballah brukte i Hayarkon-parken i Tel Aviv i september i fjor.
Minkende støtte for Hamas
Antall palestina-arabere i Gaza som fremdeles støtter Hamas’ massakre mot Israel 7. oktober 2023, minker. Undersøkelsen av Palestinian Center for Policy and Survey Research fant at 57 prosent av de spurte mener at angrepet var feil, mens 39 prosent mente det var riktig. I juni var støtten for massakren på 57 prosent.
Nyhetssammendrag 17. september 2024
Hizballah-trussel må fjernes
(17.09.2024): Statsminister Binyamin Netanyahu sa til den amerikanske presidenten Joe Bidens spesialutsending Amos Hochstein at Israel trenger en «fundamental endring» til sikkerhetssituasjonen i nord på grensen til Libanon før innbyggerne i nord-Israel kan returnere til sine hjem. Titusener av israelere i nord har måtte forlate sine hjem og arbeidsplasser som følge av krigsutbruddet i Gaza 7. oktober 2023, og Hizballahs kontinuerlige angrep mot nord har gjort det umulig for dem å returnere. Statsministeren understreket overfor Hochstein at Israel til syvende og sist må gjøre det som er nødvendig for sikkerheten i nord, slik at innbyggerne kan reise til sine hjem. Hochstein sa at USA støtter en «diplomatisk løsning» mellom Israel og Hizballah.
Ny sikkerhetssone i nord
Sjefen for Det israelske forsvarets nord-kommando, generalmajor Ori Gordin foreslo nylig i et internt møte i IDF at de får fullmakt til å opprette en sikkerhetssone i den sørlige delen av Libanon. Gordin sa at nå er i IDFs favør for å opprette en slik sone ettersom mange av Hizballahs medlemmer av «Radwan styrken» som var nær grensen, enten er drept eller har flyktet lenger nord. Mange lokale innbyggere har også flyttet nordover og bare anslagsvis 20 prosent er igjen i området. Israel hadde en sikkerhetssone i Sør-Libanon på 24 kilometer fra tidlig på 1980 tallet frem til 2000.
Kinesiske biler inntar Israel
Mens USA, Canada og EU har innført tariffer på kinesiske biler og spesielt de elektriske, har produsentene i Kina måtte finne andre markeder for produksjonen. Israel er ett av målene for kinesiske bilprodusenter, og i løpet av resten av 2024 er det ventet at de aller fleste av de 50,000 bilene som blir importert til landet er fra Kina. Dette kan føre til at den israelske bilparken endres fra i dag til å bli dominert av biler fra Kina i nær fremtid, skriver Globes. Ettersom Israel ikke produserer egne biler, er der heller ikke beskyttende tariffer på importerte biler. Det selges rundt 270,000 nye biler i året i Israel.
Fant jødisk massegrav
En jødisk massegrav med 12 voksne og 11 barn ble nylig funnet i byen Stresyn i Gomel i Belarus – Hviterussland. Området var okkupert av Nazi-Tyskland sommeren 1941, og de fleste jødene ble flyttet til en ghetto. De 23 levningene som ble funnet de som ikke overlevde ghettoen. Det bodde rundt 40,000 jøder i Gomel-regionen i Hviterussland frem til 1939.
Stille i Jerusalem etter eksplosjoner i Libanon
Av Vidar Norberg
(24.09.2024, kl. 23:45, israelsk tid): En overrasket verden ventet tirsdag kveld på et angrep mot Israel etter at rundt 4000 personsøkere på Hizballahs personell i Libanon eksploderte nesten samtidig. Ni ble drept og 200 kritisk skadet. 500 Hizballah-terrorister skal ha mistet synet. Irans ambassadør i Libanon, Mojtaba Amani, ble også skadet, skrev israelsk presse.
Ifølge spekulasjonene kan et dataangrep ha fått batteriene i personsøkerne til å eksplodere. Det har også vært spekulasjoner om at noen kan ha plantet bomber i personsøkerne.
Israel har ikke påtatt seg noe ansvar for eksplosjonene. Men det har en rekke spekulasjoner om at Israel kan ha stått bak eksplosjonene som skjedde nesten samtidig i Libanon som er Iran-støttede Hizballahs base.
Israels ledelse har bedt sikkerhetsstyrkene forberede seg for ethver scenario, men hjemmefrontens regler er ikke endret. Den militære ledelsen i Israel var samlet til møte i forsvarshovedkvarteret i Tel Aviv tirsdag kveld, meldte ynetnews.
Det pågår en lavintensiv krig mellom Israel på den ene siden og på den andre siden Hamas og Hizballah som støttes av Iran. Krigen startet da Hamas den 7. oktober 2023 stormet grensen til Israel. 1200 personer i Israel ble drept, 4800 skadet og 246 kidnappet. Siden har Hizballah skutt flere tusener raketter mot Israel. Det kommer også raketter fra Syria, Irak og Jemen. Rundt 706 israelske soldater er drept. Over 143.000 israelere er evakuert fra sine hjem på grunn av Hizballahs mange angrep.
Det var ved, 23-tiden israelsk tid, tirsdag kveld stille i Jerusalem.
Høsten er kommet
Fiskbåter i Skarsvåg
