(PRESSEMELDING, 25.03.2025): Onsdag kveld kan det skje. ISAR Aerospace gjør et nytt forsøk på å skyte opp en bærerakett fra Andøya Spaceport. Den skal blant annet plassere ut en norsk satellitt, melder Direktoratet for romvirksomhet

I slutten av mars i fjor gjennomførte ISAR Aerospace det første forsøket på å skyte opp en bærerakett fra norsk og europeisk jord. Ferden varte i 30 sekunder, men er ansett som en suksess fordi ISAR fikk samlet viktige data. 

I januar i år var det planlagt å gjøre et nytt forsøk, men oppskytingen ble utsatt på grunn av et problem med en ventil. Nå åpnes et nytt vindu onsdag 23. Mars klokken 21:00. 

Målet med den kommende oppskytingen er å lære mer om rakettens kritiske systemer på en reell romferd.  

Om oppskytningen kan gjennomføres, vil fremdeles være avhengig av teknikk, vær og eventuell annen sikkerhetsproblematikk.   

Viktig for Norge og Europa

Romhavnen på Andøya vil bli en strategisk viktig brikke for Norge og Europa i årene som kommer. Norge og de europeiske samarbeidspartnerne ønsker å være mindre avhengige av de største romnasjonene.  

– Å sikre utvikling av kommersielle oppskytingstjenester i Europa er en hovedmotivasjon. En romhavn på Andøya vil også ha betydning for norsk sikkerhetspolitikk. Andøya Spaceports tjenester vil gi oss egenevne til å plassere ut satellitter for sivil og militær overvåking av våre land- og havområder, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Direktoratet for romvirksomhet.  

Andøyas strategiske betydning ble understreket av statsminister Jonas Gahr Støre under møtet med den tyske forbundskansleren Friederich Merz 13. Mars. Støre annonserte etableringen av et samarbeid med Tyskland innen tre områder som er strategisk viktige for Europas autonomi og for våre land: Rombasert overvåking, sikre satellittkommunikasjoner og styrking av oppskytingskapasiteten på Andøya.

Norsk studentsatellitt er med

Spectrum-raketten har med seg fem småsatellitter som skal plasseres i bane. 

En av disse satellittene er en norsk studentsatellitt, FramSat-1. Den er utviklet av studentorganisasjonen Orbit NTNU, med støtte fra Direktoratet for romvirksomhet. Den skal blant annet teste en solsensor fra det Eidsvoll-baserte selskapet Eidel.  

13 personer fra Orbit NTNU har tatt turen til Andøya for å overvære oppskytingen.  

– Vi er en spent gjeng som håper å bevitne satellitten vår FramSat-1 forlate jorda. Dersom dette går så kan vår satellitt være blant de første skutt opp i bane fra norsk jord, sier Helga Therese T. Vrenne, som nylig har tatt over som leder for organisasjonen.

 – Vi var over 20 på tur til Andøya sist. Det var en veldig fin tur selv om det ikke ble launch den gangen. Nå er det enda mer spenning i lufta for hvordan det kommer til å gå denne gangen. Selv om vi er færre som reiser så kommer vi med godt humør og regnjakka i sekken. Vårt primære mål er å lære, og ikke minst er det er kult å være med på norsk romhistorie. Å få ta på seg denne utfordringen som ny leder av Orbit er utrolig givende og spennende, sier hun.

Orbit NTNU har også en identisk satellitt, FramSat-1.5, på neste rakett. 

– Vi forventer at denne oppskytingen gir ytterligere verdifull informasjon om hvordan raketten fungerer, og hvordan Andøya Spaceport fungerer som romhavn. Greier man også å få satellittene i bane, er dette virkelig en historisk milepæl, sier Christian Hauglie-Hanssen. 

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 25.03.2026): Trump-administrasjonen planlegger å sende minst 3.000 soldater fra US Armys elitestyrke, den 82. flybårne divisjonen som skal være med i Operation Epic Fury, USAs navn på krigen mot Irans regime. Det er uklart om de vil gå i land i Iran, eller om de bare skal stasjoneres i nærheten i tilfelle det blir behov for bakkestyrker i Iran. Denne divisjonen er utstyrt for å kunne sende 3.000 elitesoldater uansett hvor det måtte være i verden på 18 timer.

Har sendt tilbud til Iran
USA har angivelig sendt en 15 punkts plan til Iran som tar sikte på å avslutte krigen, skriver New York Times. Planen er sendt via meklere far Pakistan og inneholder krav om at Iran må avvikle alle kjernefysiske aktiviteter, forplikte seg til å aldri skaffe seg atomvåpen, en åpning av Hormuzstredet og anriket uran må sendes ut av landet. I tillegg må Iran stanse all finansiering av terrorgrupper i regionen. President Donald Trump sa tirsdag at forhandlinger pågår, og han mente at det allerede har funnet sted en form for regimeskifte, fordi de som nå styrer, er helt forskjellig fra dem som styrte landet inntil for tre uker siden.

Delvis pause i bombing
President Donald Trump kunngjorde en fem dager lang pause i bombing av Irans energiinfrastruktur som følge av pågående forhandlinger. Israel og USA kan lamme Iran ved å ødelegge olje- og gassanlegg, foruten strømforsyning, men har valgt å la være inntil videre. Jerusalem Post siterte flere politikere og tidligere ledere innenfor etterretningstjenesten som frykter utfallet av forhandlingene mellom USA og Iran. Politikeren Ram Ben Barak i Yesh Atid-partiet sa at kriger må før eller senere avsluttes. –Men en avtale må reflektere hva vi har oppnådd til nå og ikke gi iranerne noe vederlagsfritt, sa han. Israelske ledere har ikke kommentert forhandlingene.

Vil okkupere deler av Sør-Libanon
Forsvarsminister Israel Katz sa tirsdag at Israel planlegger å okkupere Sør-Libanon opp til Litani-elven som en sikkerhetssone mot Hizballah i Libanon. Israel har presset ut terrorgruppen fra områdene til nord av elven og sprengt broer slik at de ikke uten videre kan komme seg tilbake. Dette gjør det langt vanskeligere for dem å nå israelske byer med sine raketter og granater. Israel har tidligere advart Libanon om at de kan komme til å tape landområder dersom de ikke avvæpner Hizballah.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com

(PRESSEMELDING): Energidepartementet har lagt frem en strammere framdriftsplan for strømnettet i Finnmark. Sametingsråd Jon-Christer Mudenia sier at Sametingets innsigelse på prosjektet fortsatt står ved lag.

– Fremdriftsplanen løser ikke de alvorlige inngrepene og Sametingets innsigelse står fortsatt ved lag. De grunnleggende problemene, tapet av kritiske arealer og de mangelfulle utredningene av samisk utmarksbruk er like reelle i dag som i går. At NVE nå krever tilleggsutredninger helt fram til 2027 som følge av vår innsigelse, viser at saken ikke er ferdigbehandlet.

Sametinget fremmet i januar 2025 en formell innsigelse mot 420 kV-linja Lebesby–Seidafjellet. Mudenia understreker at ønske om raskere framdrift ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten til samiske rettighetshavere.

– Energiministeren nevner at konsesjonsprosessen må forholde seg til kulturminner og samiske interesser. Det er bra, og vi forventer at dette ikke bare er tomme ord. Vår innsigelse er tydelig, den planlagte transformatorstasjonen på Seidafjellet vil føre til uopprettelige inngrep som ikke kan effektiviseres bort i en stram framdriftsplan.

Sametingsråden er også bekymret for presset de berørte reinbeitedistriktene og utmarksutøverne nå settes under. Prosjektet vil kunne stenge kritiske flyttleier og føre til store tap av vinterbeite.

– Vi forventer at rettighetshavere, både lokale fastboende og beitenæringen, får dekket merkostnader i forbindelse med saksbehandling og utbyggingen.

Sametinget understreker at næringslivet i Øst-Finnmark vil nyte godt av at man nå prioriterer oppgradering av det eksisterende 132 kV-nettet, og at det er positivt.

– Framdriftsplanen viser at temperaturoppgradering av dagens linjer vil gi rom for 100 MW nytt forbruk og 150 MW ny produksjon allerede i 2032. Dette er en betydelig kapasitetsøkning som vil gi næringslivet i Øst-Finnmark muligheter for vekst og nye arbeidsplasser, og det skjer to år tidligere enn den planlagte 420 kV-linja. Oppgradering sikrer kraft til lokalt næringsliv uten at den mest sårbare naturen og kulturminnene våre ødelegges, sier Mudenia.

Sametinget vil følge den videre konsesjonsbehandlingen tett og holder frem at NVE tar hensyn til manglene i kunnskapsgrunnlaget om samisk utmarksbruk og kulturminner.

Av Knut-Einar Norberg

(23.03.2026): Iranske missiler med klasebomber forårsaker fremdeles store skader i Israel. Minst 60 personer ble skadet lørdag under et angrep mot Dimona, hvor Israels atomanlegg ligger. Noen timer senere ble 115 personer skadet av et missil i Arad. Tilstanden skal være alvorlig til 10 av dem, men på mirakuløst vis ble ingen drept. Søndag ble minst 15 personer skadet av klasebomber i den sen trale delen av Israel rundt Tel Aviv. Det ble også meldt om store materielle skader som følge av alle disse angrepene fra Iran.

Utvider aksjon i Libanon etter angrep
Det israelske militæret vil utvide operasjonene i Sør-Libanon etter gjentatte rakettangrep fra Hizballah. Forsvarsminister Israel Katz sa at det er gitt ordre til Det israelske forsvaret (IDF) om å ødelegge samtlige broer over Litanielven for å hindre at Hizballah kan sende styrker og forsyninger til Sør-Libanon, hvor tilfeldigvis FNs fredsbevarende styrker også er. IDF vil også rive hus og bygninger i sør som er en del av Hizballahs infrastruktur. Hizballah drepte en israeler med en antistridsvognrakett i øvre Galilea. –Vi er fast bestemt på å ikke tillate samme situasjon som før 7. oktober-massakren, sa forsvarsminister Katz.

Ultimatum til Iran
USAs president Donald Trump har gitt Iran et ultimatum om å åpne Hormuzstredet eller risikere at USA vil ødelegge Irans energiinfrastruktur. Iran har 48 timer på seg fra lørdag til å etterfølge kravet. Flere titalls nasjoner, de fleste fra Europa, har sagt seg villig til å sende marineskip til Hormuz for å holde stredet hvor 20 prosent av verdens olje transporteres, åpen for trafikk.

Trump til Israel
President Donald Trump vil sannsynligvis fly til Israel i april for å motta den prestisjefylte Israel Prize i Jerusalem. Prisen er forbeholdt israelere men kan unntaksvis gis til noen som har «gitt et spesielt bidrag til det jødiske folk». President Trump får prisen for hans kamp mot antisemittismen, hjelp til å bringe hjem israelske gisler, anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad og hans konsekvente støtte til at staten Israel skal kunne forsvare seg selv, ifølge undervisningsminister Yoav Kisch. Trump vil trolig bli overrakt prisen 22. april som er Israels uavhengighetsdag.