Oppbyggelse

(NYTT, 21.07.2019): I alt 65 personer kom til Norges Samemisjons gudstjeneste i Sennalandet kapell ved Aisaroaivi søndag. Det var Nils Borge Teigen fra Lebesby som forrettet, forteller Norges Samemisjon på sin nettside.

Det var kirkekaffe ute på kirkebakken i det gode sommerværet.

Det var ikke bare folk fra Finnmark som kom til gudstjenesten. Reiselederne Jon Teigen og kretssekretær Ove Aksnes og 14 andre deltakere fra Møre og Romsdal krets besøkte kapellet. De avsluttet kirkebesøket med korsang. De har vært med på reisen «Finnmark på tvers, en uke til midnattsolens land. En drømmereise i Samenes rike».

Nils Borge Teigen har gudstjeneste den 11. august i Ifjordfjellet kapell. Søndag 18. august er det gudstjeneste klokken 11 i Børselvfjellet kapell.

Sokneprest Bjarne Gustad i Kautokeino har gudstjeneste i Sennalandet kapell søndag 11. august klokken 11.

Anders Sokki, har møter rundt om i Vest-Finnmark og Nord-Troms.

Av Vidar Norberg

(NYTT): –Det er sterkere for meg å stå der Messias har stått, enn å ha stått på månen, sa astronaut Neil Alden Armstrong da han sto på de samme trappetrinnene som Jesus gikk opp til templet på i Jerusalem.

Neil Armstrong var det første mennesket som satte sine føtter på månen. Han kommentar fra månen lever fremdeles.

–Et lite steg for et menneske og et stort sprang for menneskeheten.

Det var de berømte ordene fra månen til jorden den 20. juli 1969. 50-årsjubileet for den amerikanske månelandingen ble behørig omtalt i store deler av verden. Men bare et fåtall kjenner Armstrongs berømte uttalelse fra Jerusalem.

Fra Jerusalem

–Arkeologen Meir Ben-Dov gravde ved den sørlige delen av Gamlebyens murer i Jerusalem etter 1967. Han fikk senere æren av å ta Neil Armstrong dit, forteller Sara Rivai som er mangeårig guide i Israel og skriver for KARMEL ISRAEL-NYTT.

Ben-Dov og Armstrong besøkte Hulda-porten som ledet opp til templet. Flere av trappetrinnene fra Jesu tid er hugget inn i stein. Der kan Jesus ha gått. Da kom astronauten med følgende uttalelse:

–Det er sterkere for meg å stå der Messias har stått, enn å ha stått på månen, sa Armstrong som skalv over opplevelsen.

–Arkeolog Ben-Dov glemte aldri dette, og han fortalte det til sine elever, sier Rivai.

–Armstrong døde 26. august 2012 på den sabbaten når jødene velsigner månen, som kalles «birkat halevana», for måneden elul.

Nattverd på månen

Astronaut Edwin «Buzz» Aldrin ønsket å ære Gud da Eagle landet på månen. Og han var godt forberedt. Han hadde tatt med brød og vin for å holde det første nattverdsmåltidet på månen. Han skrudde på kommunikasjonssystemet fra månen til jorden.

–Jeg vil be om noen få minutts stillhet. Jeg vil gjerne invitere hver eneste person som hører, uansett hvor dere måtte være, for et øyeblikk å grunne over begivenhetene de seneste timer og takke, hver på sin individuelle måte, sa Aldrin ifølge Daily Wire.

Dermed skrudde NASA av lyden i det Daily Wire kalte den mest betydningsfulle åndelige hendelsen i hele romhistorien.

Aldrin leste også fra Johannes 15, 5:

«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.»

Aldrin åpnet to pakker med brød og vin fra sin kirke i Texas. Han helte vinen i kalken, mens ekspedisjonsleder Neil Armstrong i stillhet så på at Aldrin tok nattverden. Daily Wire skrev at den første maten på månen var Jesu legeme og blod. Saken ble også gjengitt i Prophecy In The News.

Historiker William Federer i AmericanMinute.com påpekte ifølge den kristne fjernsynsstasjonen CBN News at det første som ble inntatt på månen, var nattverden.

–Aldrin hadde planlagt å kringkaste den nattverdstunden til jorden. Men i siste øyeblikk NASA stanset ham for å unngå strid i en pågående kamp med Madalyn Murray O’Hair, en miserabel militant ateist. Hun hadde sju måneder tidligere saksøkt astronauter på Apollo 8 som hadde lest fra 1. Mosebok fra verdensrommet ved juletider. Da Apollo 11 landet, hadde det skvetne NASA gitt etter, skrev Daily Wire.

Kappløpet

Det var et kappløp mellom den ateistiske kommuniststaten Sovjetunionen og den mer kristelige kapitaliststaten USA om å komme først til månen. 

I dette romkappløpet ledet Sovjetunionen. De sendte opp den første satellitten «Sputnik 1» i verdensrommet in 1957. Den sovjetiske hunden Laika var det første levende vesen i bane rundt jorden, men den døde. Det første mennesket i verdensrommet var Juri Gagarin i 1961.

Det var USAs president John F. Kennedy som fikk både demokrater og republikanere med seg for å mobilisere for første mann på månen. 

–Ingen nasjon som forventer å være leder for andre nasjoner, kan forvente å ligge bak løpet til rommet, sa Kennedy i en tale på Rice universitet i 1962 ifølge Los Angeles Times.

I sin berømte tale «Vi velger å dra til månen» ba Kennedy om «Guds velsignelse for det mest hasardiøse og største eventyr som mennesket har satt seg fore.» 

–Kennedy gikk inn for å vinne romkappløpet som satte det gudfryktige Amerika opp mot det Gud-løse Sovjet-kommunisme, skrev The Daily Wire.

Dette var et kappløp om månen midt under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Det året kostet kappløpet hver mann, kvinne og hvert barn 40 cent, og det skulle øke til 50 cent neste år (4,27 dollar etter dagens regning), ifølge Los Angeles Times.

For den frie verden ble dette et enormt løft.

Støv og stein

Månelandingsfartøyet «Eagle Lunar» var på månen i vel 21 timer. De fikk telefon fra president Richard Nixon. Neil Armstrong og Edwin Aldrin gikk ut på månen og samlet stein og støv. Michael Collins satt i hovedfartøyet Columbia som gikk i bane rundt månen.

Det ble også tatt bilder, både fra nedstigningen fra månelandingsfartøyet, og av månelandskapet. En av dem som guidet Armstrongs filming av jorden, var israeleren, professor Yehuda Kedar (93), som var i NASAs kontrollrom.

–Jeg ba ham Armstrong om å ta bilder av Israel, sa Kedar til Ynetnews.

Årsaken til at NASA hadde med seg israeleren, var at han var ekspert på å lese bilder av geografien. Det hadde han lært i undergrunnsbevegelsen Palmach. Britene tok bilder av strømlinjer, og Kedar studerte geografien i arabiskbebodde landsbyer. Ut fra bildene på månen fant han det første gamle vanningssysysemet til Hoholam-stammen i Arizona i USA.

–Det var enorm glede og spenning da Eagel landet. Vi sto alle og klappet, minnes Kedar som nå bor i Arad i Israel.

Tror ikke på det

Oppskytingen av Apollo 11 ble fulgt over hele verden av 600 millioner mennesker. Det var den store saken som folk snakket om, også i Mehamn, et av verdens nordligste fiskevær på fastlandet. Fjernsynssendingene nådde også Mehamn i 1960-årene. På Rundhaugen sto «krigkastingsantennen», og i hjemmene som hadde fått antenner på taket og fjernsyn i stua, fulgte folk med på Apollo 11s månelanding.  Ifølge Dagsavisen landet Eagle på månen klokken 21.17.42 norsk tid. Men det var ikke alle som trodde på det.

–Nei, det der tror jeg ikke på. Det går ikke an å lande på månen. Det er bare filmtriks, sa Elida Bye, en eldre dame i Værveien, nesten inne i Dalen i Mehamn.

(OPPBYGGELSE): –Jeg er bare et stakkars menneske. Kan Gud bry seg om meg, når det i hele jordens historie har vært og er så mange mennesker? Gud har et klart svar på spørsmålet. Det står i Johannes 3, 16 som også kalles for Den lille bibel.

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»

Dette er både en forklaring og et løfte. Gud tok sin Sønn, sendte Ham fra Himmelen og ned til jorden. Der måtte Jesus dø på et kors i Jerusalem og slik sone alle verdens synder. Så glad var Gud i hvert eneste menneske.

Gud ser ned til alle mennesker. Han hører alle. Vet om alle. Kjenner alle på navn. Bibelen forteller at Gud til og med har talt alle dine hår på hodet.

«Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver.»(Luk. 12, 6)

Gud forteller profeten Jeremias at «Før jeg dannet deg i mors liv kjente jeg deg.»(Jer. 1, 5) Salmisten David sier at «…hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger, og vil bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg…» (Salme 139, 7–10). 

Gud ser deg om du er på verdens ytterste nes, alene på vidda eller i menneskemylderet. Herren vet alt om hver eneste menneske, enten man er et stakkars menneske eller en konge.

Så er det Guds store ønske at alle skal komme til tro på Jesus Kristus. Tro at Guds Sønn, Jesus, døde på korset for alle menneskers synder. Å tro, det betyr at man ber en bønn til Jesus, om at Han må komme inn i hjerte og sinn og tilgi alle synder. For alle mennesker er syndige. Det er arvesynden fra Adam og Eva. Det er synder i tanker, ord, gjerninger og forsømmelser. Synderegisteret er uendelig, og dommen for synd er døden med evig fortapelse. Det er dette Gud vil at alle mennesker for enhver pris skal unngå. Han innbyr til evig liv i himmelen. Det kan bli en realitet fordi Jesus kom ned til jorden og døde istedenfor et stakkars syndig menneske. I møte med Gud er alle mennesker naken og fattig, ja, stakkars. Men i tilflukt med Jesus er du ren og rettferdig, himmelen verdig.

Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær! Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal Han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for Han vil gjerne forlate alt.»(Jes. 55, 6–7)

Et vitne

---

—

Jesus har aldri sagt nei

1. Til den sjel som ei makter å komme til ro,

Jesus har aldri sagt nei.

Og til den som har lengtet å hvile i tro,

Jesus har aldri sagt nei.

—

KOR:
Nei, nei og atter et nei, Jesus har aldri sagt nei.

Den som kommer til Ham det Guds slaktede lam,

Har ennå aldri fått nei.

—

2. Til den sjel som seg angrende vender til Gud,

Jesus har aldri sagt nei.

Ikke er noen synder av Ham blitt støtt ut,

Jesus har aldri sagt nei.

—

3. Til den sjel som er trykket av synd og av nød,

Jesus har aldri sagt nei.

For deg engstede synder Hans hjerteblod fløt,

Jesus har aldri sagt nei.

—

4. Kom du blinde og lamme, ja, kom som du er,

Jesus har aldri sagt nei.

Han med utstrakte armer nå venter på deg,

Jesus har aldri sagt nei.

Av Sara Rivai

(NYTT): Den 25. mai var det offisiell åpning av Herodes havn i Cæsarea som ble bygget på etthundretallet før Kristus. Under innvielsen talte president Reuven Rivlin.

–I flere år har arkeologer og bygningsarbeidere arbeidet på bygget ved den gamle havnen som nå er restaurert. Prosjektet er sponset av Rotschild-familien, fortalte leder Michael Karsenty ved Cæsarea utviklingsselskap.

Ved havnen var det et stort bygg med flere rom og sju buer. Opprinnelig var det et romersk tempel som var tilegnet keiser Augustus. Under den bysantinske perioden ble den omgjort til en kirke og under muslimsk tid til en moské.

–Vi vet at Pontius Pilatus bodde i denne byen. Man har også funnet en sten med hans navn på, sa Karsenty.

I det store bygget er det en film som viser historien om byen og Herodes. Det er også et lite museum som viser oppfinnelser fra de ulike periodene. Det er både glass, mynter, keramikk og marmor. På den tiden var det stor eksport og import over havnen.

Hvert år er det rundt 9000 mennesker som besøker Cæsarea.

Casarea er en viktig bibelsk havneby. I Apostlenes gjerninger nevnes Cæsarea ofte. Her døde Agrippa I (Ap.gj. 12, 19). Her bodde Kornelius (Ap.gj. 10, 1f) og diakonen Filip (Ap.gj. 21, 8). På sine reiser til og fra Jerusalem besøkte Paulus Cæsarea. Til sist satt han fanget der i to år før han ble ført til Rom. (Ap.gj. 9, 30; 18, 22; 23, 33).

Av Ingar Gangås

«Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir de enfoldige forstand.» (Salme 119, 130)

Når Den Hellige Ånd opplyser Ordet slik at vi får se Jesus, da tennes det lys i hjertet. Tenk å få se at alle mine synder er tilgitt, sonet og betalt! Å, hvor vi trenger Guds lys i denne mørke tiden!

Gud er underets Gud også i dag. Han kan åpne blindes øyne og gi de enfoldige forstand.

Hvem er de enfoldige? Jo, det er de som står som tiggere i forhold til Gud og må få nåde og syndenes forlatelse for Jesu skyld. De har sitt hjerte rettet på én ting og har funnet sin trøst i Jesus alene. Det er å være salig og eie den største visdom og et menneske kan oppnå. Motsetningen er å være «flerfoldig», det vil si å ha et hjerte som er vendt i mange slags retninger og som søker å finne sin glede her i denne verden.

Vi trenger å be til Ham som er det sanne lys, om å lyse opp vår mørke vei. Han tar imot den som kommer til Ham. Får Han være «lykt for foten og lys på stien», blir vandringen meningsfylt. Da blir bibellesning og bønn nødvendige og rike stunder på veien hjem. Og det blir om å gjøre å peke på lyset for andre. 

«For Gud som bød at lys skulle skinne fram i mørket, Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds kjærlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.» (2. Kor. 4, 6)

Oppbyggelsesartikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium nr. 1. januar 2019. www.nll.no

(NYTT): En hebraisk innskrift ble oppdaget på et religiøst jødisk bad 14 meter under St. Philip kirke i Syrakus på øya Ortigia på Sicilia i Italia, skrev Jerusalem Post.

Ifølge tradisjonen var kirken bygget på en jødisk ruin. Bokstavene «a-sh-r-h-f-tz» er trolig navnet på en siciliansk velstående familie som het Hefetz, kom det frem under et foredrag på Ariel universitet.

Mikve er et religiøst renselsesbad, som særlig brukes av kvinner en gang i måneden. Det renner fortsatt friskt grunnvann i badet under kirken.

Syrakus var i århundrer hjem for jødiske samfunn. Det jødiske livet på Sicilia ble slutt da Spania utviste sine jøder i 1492. På den tid var det meste av den sydlige delen av Italia under spansk herredømme. De fleste jødene forlot området, mens andre konverterte til den kristne tro og levde i skjul som jøder. De fleste jødiske steder ble ødelagt.

Det står i Apostlenes gjerninger 28, 12 om Paulus’ reise til Rom og oppholdet i Syrakus:

«Senere anløp vi Syrakus og ble der i tre dager.»

Av Heljä Norberg og Sara Rivai

(NYTT): Hvert år på Israels selvstendighetsdag arrangeres det en internasjonal bibelkonkurranse i Israel for jødiske ungdommer.  Årets arrangement var den 56. Temaet var «bevarende enhet, opprettholdende unikhet».

I alt 74 ungdommer deltok i de innledende kvalifiseringsrunder fra over 30 land. I selvstendighetsdagens fjernsynsoverførte bibelkonkurranse var det 16 deltakere fra USA, Panama, Mexico, Hvite-Russland, Argentina, Australia, Canada, Sør-Afrika og Israel i alderen 14 til 18 år.

Vinneren ble israeleren Yonatan Weissman (18) fra Jerusalem. Han studerer ved Degel Yerushalayim Yeshiva i Nachalim. På andre plass etter en jevn konkurranse kom Benjamin Kalhamiro (15) fra USA. Yarin Bar ble nummer tre og Adar Geller nummer fire, begge fra Israel.

Til stede i Jerusalem teater var Knessets talsmann Yuli Edelstein, utdanningsminister Naftali Bennett, formann i Jewish Agency, Isaac Herzog, og statsminister Benjamin Netanyahu som tradisjonen tro på  slutten av konkurransen stilte sine spørsmål og holdt gratulasjonstalen.

Bibelen til månen

Netanyahu fortalte om spenningen da Israel sendte måneraketten  Beresheet til månen. Raketten krasjet, men statsministeren lovet at Israel prøver igjen. Og denne gangen skal det ikke være en liten digital bibel om bord, men en liten (trykket) bibel, skrev Times of Israel.

–Jeg vil at Bibelen lander på månen fordi det står skrevet: «Når jeg ser Din himmel, Dine fingers verk, månen og stjernene som Du har satt der…» (Salme 8, 4).

–Bibelen står mitt hjerte nær, og jeg tror virkelig at den er essensiell for vår fremtid, og derfor har vi også begynt en bibelkonkurranse for voksne. Jeg har også en bibelstudiesirkel i statsministerens residens til minne om min svigerfar, Shmuel Ben Artzi. Shmuel var med i den første bibelstudiesirkelen opprettet av David Ben-Gurion.  Vi samles med noen måneders mellomrom. Det er spennende å lese i Bibelen, ikke bare i bibelstudiesirkelen, men også de ukentlige Torah-kapitler og  haftara (profetteksten) på sabbaten. Jeg finner alltid ting som gir enorm åndelig kraft, og det interessante er at det er alltid relevant. Det er virkelig relevant for vår tid nå og vår fremtid. Derfor er jeg glad for å se dere alle her fra Israel og fra verden, og jeg vil gjerne referere til et vers: «og jeg vil plante dem i dette landet i trofasthet, av hele mitt hjerte og av hele min sjel» (Jer. 32, 41).

–Så sier jeg til alle dere – kom hit til Israel. Kom for all tid sammen med deres familier, for det er ingenting som hjemmet. Gjør aliya, avsluttet statsministeren.

Av Axel Remme

(PREKEN): Guds ord overvelder. Overfor et slikt tekstord blir en både forundret og må beundre det en leser. For det er så innholdsrikt, så omfattende og så trøstefullt.

Her er hovedsannheten om Kristus og evangeliet, og om kristenlivet og kristen-tjenesten. Innholdet er av så mye og summen av så mangt. I dette skriftavsnitt på 4 vers hører vi det grunnleggende budskap om Jesus og frelsen, hovedord om den nye skapning og fundamentale ord om kallsgjerningen. Midt i denne rike verserekken står en viktig og treffende påminnelse. Vers 18 åpner med disse ordene: «Men alt dette er av Gud …».              

 «Alt dette» er mye og forlikelsen med Gud nevnes først. Den er dyrebart og umistelig. For den er dyrt kjøpt og har så avgjørende betydning, både for tid og evighet. Gud «forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem dere overtredelser.» (v.19) Forlikelsen skjedde «ved Kristus.» (v. 18 og 19) Det måtte forlik til med Gud. For vi «var fremmede og fiender av sinnelag», sies det i (Kol. 1, 21). Forholdet til Gud var fiendsk, ondt. Mennesket var under Guds vrede og dom.

Men forlikelsen kom i stand. Det ble fredsløsning. Det skjedde ved Jesu hellige liv på jord og ved Hans soningsoffer på Golgata. Slik forkynnes dette: «Dere … har Gud forlikt med seg selv ved Hans kjøds legeme ved døden.» Derfor sier Skriften: «Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerde som skilte dem, fiendskapet.» (Ef. 2, 14) Forliket skjedde med denne gode hensikt: «for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for Hans åsyn.» (Kol.1, 22)

Hvor stor og herlig virkningen av forlikelsen er, forkynnes på denne måten:

Det ene gjelder det som har skjedd hos Gud, og som sies slik her: «så Han ikke tilregner dem deres overtredelser.» (19) Det er det samme som om Gud sier: Jeg har ikke noe på deg. Det er gjort opp for deg. All synd er utslettet og gjelden betalt. Fiendskapet er opphørt. Det er slutt på ufreden og striden. Her er ingen anklage mot deg lenger. Denne veldige virkning har forlikelsen med Gud. Jesus «gjorde fred ved blodet på Hans kors.» (Kol. 1, 20)

Den andre herlige virkning av forlikelsen er det som skjer med ethvert mennesket som tar imot Jesus: Gud lar det som har skjedd hos seg på grunn av forsoningen i Kristus, få denne veldige gode følge her på jord. Ved troen på Jesus blir mennesket en ny skapning. «Det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» (v.17) Vi får altså ikke bare en ny tro, men et nytt liv, en ny vilje og holdning, nye interesser, nytt lys og ledelse, og et mangfold av nye opplevelse.

Apostelen Paulus forkynte dette med en særlig betoning. På tre forskjellige måter sies det: «en ny skapning», «det gamle er forbi», «alt er blitt nytt.» Fornyelsen er så grundig, at det er som om mennesket er blitt skapt på nytt. Det nevnes jo slik i Ef. 2, 10: «Vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger.» Men merk deg at det står: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning.» I Kristus er den som ved tro og dåp har fått del i Hans samfunn. Han er innpodet i vintreet, som er Jesus, og er ikke lenger under fordømmelse (Rom. 8, 1). 

«Bli i meg, så blir jeg i dere», sa Jesus (Joh. 15, 4). Mellom stammen og grenen er det organisk forbindelse. Slik også mellom Jesus og Hans troende. Den som er «i Kristus», er i livsforbindelse med Ham. Derfor sier Guds ord: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» (1. Joh. 5, 12)    

Men til dette alt hører også det som her kalles «forlikelsens tjeneste». (v.18) Gud ga oss denne tjeneste. Han har både forkynt oss det og kalt oss til denne tjeneste. Og dessuten «lagt ned i oss ordet om forlikelsen.» (v.19) Vi har fått det i vårt hjerte. For mange er det så sterkt at de tør si: «Kristi kjærlighet tvinger oss», som det står i vers 14.

Slik var det var for Peter og Johannes da de stod for Det høye råd: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» (Ap.gj. 4, 20) I «forlikelsens tjeneste» er vi «sendebud i Kristi sted». Det er både en stor ære og et stort ansvar. For vi skal representere Ham, ikke egne meninger og våre tanker. Sendebud for Jesus kan vi være ved å leve etter Hans vilje, holde fast ved og holde frem alt Guds ord, Bibelen.

Sendebud i Kristi sted, skal formane på Hans vegne: «La dere forlike med Gud.» (v. 20) Det er ikke du som skal forlike Gud, for det har Jesus gjort. Men du skal forlike deg med Gud! Det vil si: Du skal gjøre deg bruk av Jesu frelse ved omvendelse, bekjennelse og Kristus-tro. Utenom Jesus finnes ikke noe forlik med Gud. For det skjer som Jesus har sagt: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Joh. 3, 36)

«Alt dette er av Gud …». Altså ikke noe av det er av mennesker. Verken det som er ordnet for oss eller det Gud gjør med oss, eller den tjeneste som skjer i Hans navn ved oss. Ikke noe av dette er skapt av mennesker, eller funnet på av noen. Det er ikke resultat av menneskers tanker, ønske, gjerning eller kraft. Men «av Gud»!

Det er som det står i Salme 118, 23: «Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.» Også kallet til frelse er av Ham. Og vi bringer det i Kristi sted og sier det Han har bedt oss si:  ”La dere forlike med Gud!»

Av John Skåland

(KOMMENTAR): Erling Thu hadde en sak om dette tema i Dagen 3. juni. Jeg er ikke i tvil om Thu sine gode hensikter, men etter mitt syn bygger hans konklusjoner på feile premisser med tanke på hva Skriften sier om denne saken.

Han gjør den tradisjonelle kardinalfeilen å ikke skille mellom den oppgaven Herren gav jødene som sitt jordiske eiendomsfolk; nemlig å forkynne «evangeliet om riket» (Matt. 28, 19) og den oppgave som Paulus brakte den nytestamentlige menighet – å forkynne «nådens evangelium» (2. Kor. 5, 17–21).

Da Jesus vandret omkring på denne jord i Israels land, fikk jødene tilbudet om Riket som skulle opprettes på denne jord med Jesus Messias som konge. Derfor skrev også Pilatus «Jødenes konge» på korset. Alle de fire evangelier vitner om rikets lover og hvordan dette riket var tenkt på denne jord. Men som kjent sa jødene som samlet folk «Nei» til dette himmelske tilbud, og dermed ble tilbudet trukket tilbake for en tid. Bibelen er klar på at riket igjen skal tilbys jødene når Messias setter sin fot på Oljeberget etter sin synlige gjenkomst (Sak. 14, 4). Da Jesus vandret på denne jord, var Han lys i denne verden. Han sa selv at «natten kommer, da ingen kan arbeide». Nettopp dette har det jødiske folk smertelig fått erfare i 2000 år etter Hans komme til denne verden. For det jødiske folk har det vært mørkt inntil vår tid siden den gang. Siden Jesu himmelfart har verden ligget i mørke. 

I mellomtiden fikk Paulus oppgaven som «hedningenes apostel» – å gå til hedningefolkene med budskapet om den frie nåden. Det er dette budskapet som skal forkynnes i vår tid og like frem til opprykkelsens dag (1. Tess. 4). For de mennesker som ikke er frelst, hviler det et mørke over. Men for den gjenfødte, frelste skare sier Skriften at «vi ikke hører natten eller mørket til.» Vi venter på vårt salige håp: nemlig Herrens komme ned til lufthimmelen for å rykke oss opp til seg. Bibelen sier endog om dette: «Trøst da hverandre med disse ord.»

Den sammenblanding som gjennom tidene har vært mellom disse to åpenbare forskjellige budskap, har ført til stor ulykke for forholdet mellom jøder og kristne, og ikke minst en stor forvirring blant de kristne. Når flere kristne i dag proklamerer at de skal gjøre større tegn enn det Mesteren selv gjorde, og henviser til Skriften, stjeler de et utsagn som Skriften klart taler inn i den messianske tidsalder (tusenårsriket).

Bibelens uttrykk «de siste dager» forklarer Skriften selv: Det er sju dager i Guds frelsesplan. Vi lever nå i skiftet mellom den 6. og den 7. dagen. Én dag er i Guds øyne som tusen år (2. Pet.). Sabbatsdagen, den 7. dagen, er tusenårsriket som skal avsluttes med den endelige dom foran den store hvite trone.

Om det jødiske folk sier Skriften: «Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dag vil Han oppreise oss, og vi skal leve for Hans åsyn» (Hosea 6, 2). Altså ser vi med egne øyne at Herren nå, etter 2000 år, gjenreiser sitt jordiske folk helt i tråd med profetens ord. På den tredje dagen skal jødene leve for Hans åsyn, når Messias skal regjere jorden ut fra Jerusalem.

Det vi altså ser i dag, i 2019, foran våre øyne, er følgende:

Nådens tidsalder går mot sin snarlige ende. De troende tar Herren hjem til seg, mens verden går en grufull trengselstid i møte. Dette kan skje hvilken dag som helst. Før dette skjer, ser vi mørkets krefter mer og mer synliggjort, slik vi i dag også opplever i samfunnet med Satans veldige angrep på Guds forordninger.

Jødene er i ferd med å bli gjenopprettet som folk og land – og de vil etter hvert få oppleve å bli gjenfødt som samlet folk etter at Messias er ankommet Oljeberget i herlighet og kraft. Før tusenårsriket opprettes, vil Herren dømme nasjonene i Josafats dal. Domskriteriet er hvordan nasjonene har forholdt seg til det jødiske folk i trengselstiden.

For en troende i dag er håpet og optimismen vissheten om at Herren selv skal hente oss bort fra denne jammerdal og hjem til seg. Verden rundt oss vil bare bli mer og mer preget av Satans veldige virksomhet.

For verdens folk er det kun pessimisme og mørke å se frem til.

Det jødiske folk har, tross voldsomme trengsler, en lys fremtid gjennom Messias sitt komme til Oljeberget og opprettelsen av det herlige riket her på denne jord.

Religiøse protesterer i Israel, USA, Russland

Av Vidar Norberg

(BAKGRUNN): De homofiles marsj gjennom Jerusalems gater er en upopulær foreteelse som også skaper forargelse i Israels hovedstad. Få deltok i paraden. Politiet holdt motdemonstranter langt unna, som om det var en pest som toget forbi. Det var ifølge meldingene ikke mange som slapp til på fortauene, hverken for å komme med heiarop eller verop.

Det var som en et gufs fra Sodomas undergang som bredte seg fra Dødehavet og opp til Jerusalem da de homofiles flagg hang på stolpene i Jerusalems gater. Rundt 2500 personer gikk i tog gjennom hovedstaden for å forkynne sin rett til den synden som førte til at Guds straffedom ødela Sodoma og Gomorra med ild og svovel. 

I kystbyen Tel Aviv deltok 250.000 mennesker i tog fredag den 14. juni for å markere sinstolthet over å synde mot Abraham, Isak og Jakobs Gud. Folk var halvnakne. Noen gikk langs gatene, andre fulgte med flåter som var laget for å fremme skjenselsgjerninger i Tel Aviv, som noen ønsker å markere som en slags verdenshovedstad for fri pervers livsførsel, selv om de fleste innbyggerne lever som mann og kvinne.

Politisk motstand i Israel

I Jerusalem er det mange religiøse mennesker. De stemmer  inn religiøse og ultraortodokse medlemmer av bystyret. De partier som ønsker å styre hovedstaden, må samarbeide med de religiøse. Et av de uoffisielle kravene er at borgermesteren ikke deltar i perverse tog. Derfor holdt også tidligere borgermester Nir Barkat seg unna togene, selv om han sa at han støtter de homofile. Den nåværende borgermester Moshe Lion er selv religiøs jøde. Jerusalem kommune har forsøkt å nekte å gi økonomisk tilskudd til homofilt og lesbisk senter i byen, men de homofile har ifølge radio Kan brakt saken inn for Høyesterett som støtter dem. Dermed blir Jerusalem by hvert år tvunget av Høyesterett til å gi de homofiles senter tilskudd på samme vilkår som andre grupper.

Statsminister Benjamin Netanyahu er i en ytterst presset politisk situasjon. Han hoppet over religiøse kandidater som viseutenriksminister Tzipi Hotovely da en ny justisminister skulle utvelges, nå foran det ekstraordinære valget den 17. september. Han valgte det homofile Knesset-medlemmet Amir Ohana som har homofil samboer. De har ifølge pressen skaffet seg barn i utlandet. Netanyahu har gjentatte ganger vist til at Israel, i motsetning til muslimske land, er liberalt og respekterer homofili. Slikt skaper sorg blant religiøse.

Under de homofiles marsj i Tel Aviv talte Tamar Zandberg fra det sosialistiske venstrepartiet Meretz og tidligere Arbeiderparti-leder Shelly Yacimovich. Der var også den nye homofile justisministeren fra Likud-partiet, men han måtte tåle buing.

Kristne kjemper i USA

I USA twitret Donald Trump raskt til fordel for de homofile.

–Mens vi feirer LGBTs stolthetsmåne og anerkjenner det utmerkede bidrag som LGBT-folk har gjort for vår store nasjon, så la oss stå i solidaritet med mange LGBT-folk som bor i dusinvis av land over hele verden som straffer og til og med henretter individer, twitret Donald J. Trump den 31. mai.

Men det er tegn som tyder på at USA for tiden er i ferd med å endre den favoriserende holdning til homofili som den tidligere demokratiske presidenten Barack Hussein Obama og utenriksminister Hillary Clinton sto for.  Utenriksdepartementet i USA, under ledelse av den kristne utenriksministeren Mike Pompeo, nektet i år alle landets ambassader å heise de homofiles flagg på ambassadenes hovedflaggstenger.

Utenriksdepartementet i USA svarte ifølge The International New York Times ikke på om flagging eller om homo-rettigheter er en prioritert sak. Bare det er et klart skifte.

Mike Pompeo flagget i et intervju med CBN sin kristne tro.

–Den oppgaven jeg har, er preget av min forståelse av min tro på Jesus Kristus som frelser, sa USAs utenriksminister.

–Trump og visepresident Mike Pence har gjort det klar at de ikke er allierte med de homofiles og lesbiskes samfunn, sa Ty Cobb, som er global direktør for «Human Rights» til The New York Times.

NBC meldte at ambassadene i Tyskland og Brasil og Latvia fikk avslag da de ba om å få heise de homofiles flagg på flaggstengene. De fikk lov til å bruke slike flagg på ambassadens eiendom. Ifølge pressen skal noen amerikanske diplomater ha gått i de homofiles tog og lagt ut «selfie» for å vise sin støtte for skjenselshandlingene. I Tyskland er USAs ambassadør åpent homofil. I Brasil hadde diplomatene tenkt å heise de homofiles flagg på USAs ambassades hovedflaggstenger fordi diplomater er mot den nyvalgte kristne folkevalgte brasilianske presidenten Jair Bolsonaros kristne holdninger.

Russland går foran

Russlands president Vladimir Putin skal ifølge presseomtale ha sørget for et forbud mot at mennesker under 18 år påvirkes av de homofiles propaganda. Putin har et godt forhold til både jødene i Russland og Den russisk-ortodokse kirke. Dette er samfunn hvor det er sterk motstand mot homofil praksis.

Et problem for Russland er at folketallet synker. Homofile får ikke barn. Lavt folketall har alt redusert styrken til Russland.

Norge hyller synden

I Oslo gikk de homofiles tog fra Grønlandsleiret til Spikersuppa den 22. juli 2019. Det var det 36. toget på rad. Arrangøren opplyste til Aftenposten at 50.000 deltok og 275.000 sto i gatene. Det er kanskje ikke så rart at folk med dårlig smak ville se halvnakne og dels perverse mennesker. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre slapp seg løs og danset i gatene. Der var også byrådsleder Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet. Stort bedre var ikke statsminister Erna Solberg fra Høyre.

–Vi hyller kjærligheten, sa Solberg til Aftenposten.

Hun kunne like gjerne sagt at hun hyller den perverse synden som la Sodoma og Gomorra i aske.

–Dette er en viktig kamp, sa hun til NRK.

Kanskje skulle man kunne forvente at det såkalte religiøse partiet Kristelig Folkeparti hadde reagert med avsky mot oppfordring til sodomittiske synder. Men KrF har jo selv politikere som går i tog for de synder som fikk Gud til å ødelegge Sodoma med ild og svovel. Deres egen familiepolitiske talsmann på Stortinget har selv viet lesbiske. Det forteller alt om KrFs familiepolitikk. Det var for noen år siden såvidt man i Oslo KrF fikk mobilisert og avverget et lite homofilt kuppforsøk.

Motreaksjon i Finland

I Finland skrev tidligere kirkeminister, riksdagsmedlem Päivi Räsänen (Kristdemokraterna) på sin Twitter i juni i år:

–Kirken, hvis medlem jeg er, har meldt seg som offisiell partner i SETA:s Helsinki Pride 2019. Hvordan passer Kirkens læregrunnlag, Bibelen, sammen med ideen hvor skam og synd løftes opp som emne for stolthet?

Räsänen hadde med et bilde fra Bibelen med teksten fra Rom. 1, 24–27.

Hun sendte også et åpent brev til erkebiskopen. Det vakte store reaksjoner i Finland.

–Jeg håper av hjertet, at De skulle ta på alvor apostelen Paulus’ advarsel i Romerbrevets 1. kapittel. Der beskriver apostelen både synder relatert til homoseksualitet og synder på andre livsområder. Til slutt retter apostelen sine ord til dem, som «kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.»

Räsänen skrev videre at Kirkens oppgave er å holde frem nådens og sannhetens budskap om Kristus. Nådens budskap hører til «oss alle syndere». Hun skrev at Kirken gjør seg ikke skyldig i diskriminering, hvis den tør bruke ordet synd om både homoforhold og andre seksuelle relasjoner utenfor ekteskapet. Derimot gjør Kirken seg skyldig i diskriminering av homoseksuelle, hvis de ikke får høre Guds ords hele sannhet, som inneholder både lov og evangelium. 

Går mot avgrunnen

Det er ingen norske politikere som forteller om Bibelens moralske normer fordi man har ikke kristne eller religiøse politikere som i Israel, USA, Russland og Finland. Om det var noen, ville de bli fortiet av mediene som hyller synden, kanskje endog straffeforfulgt fordi de siterer Bibelen. Stort nærmere avgrunnen kan man vel ikke komme før det bærer utenfor.

Pride (stolthet) er blitt som en smittsom farsott. Den vil til slutt føre til ødeleggelse av sivilisasjonen og evig død for de smittede som ikke blir friske.

Sodomi er et klart endetidstegn som varsler at opprykkelsen snart vil komme, så vil lovløshetens hemmelighet slippes løs med Antikristen.

«For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som holder igjen, må bli tatt bort.» (2. Tess. 2, 7)

Guds ord er klart

«Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom.» (3. Mos, 18, 22)

  «Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!» (3. Mos. 20, 13)

«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)

«Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren.» (1. Mos. 13, 13)

«Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær. Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det.» (1. Mos. 18, 20–21)

«Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken.» (1. Mos. 19, 24–25)

«…likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild.» (Judas 1, 7)

  «Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6.