Oppbyggelse

Av Magnar Trøen

Lukas 8, 4-15:

(OPPBYGGELSE): I denne lignelsen av Jesus møter vi fire måter å ta imot ordet på. Dette er jo noe som gjentar seg i all kristen virksomhet. I det første tilfellet er det ingen mulighet for utvikling, ordet får ingen innflytelse på oss. Jesus sier at det er djevelen som tar ordet fra oss. Vi møter ofte disse mennesker som budskapet tilsynelatende ikke virker det minste på.

Så har vi andre som tar imot ordet med stor begeistring og alt ser så lovende ut. Men dersom disse mennesker møter prøvelser og trengsel, kanskje bare litt spott, så faller de straks fra.

I det fjerde tilfelle møter vi så de som hører ordet og tar vare på det. Med andre ord, de gjør det som ordet sier. På denne måten vil så ordet skape hva det nevner, det vil bære evighets frukt.

Av denne lignelsen går det klart frem at det er sterkere krefter som vil hindre oss i å ta imot evangeliet. Vi er ganske avhengig av hjelp på dette området. Dersom vi ikke tar imot ordet med velvilje, så vil djevelen straks røve det fra oss. Men selv om vi er åpne for ordet og tar imot det med glede, så kan det bli uten frukt, dersom vi ikke innretter oss etter det som ordet sier oss. For at dette skal skje må vi fatte tillit til budskapet, og denne tilliten skapes ved at vi hører ordet, og gjør etter det.

«Den som vil gjøre Guds vilje skal kjenne om læren er av Gud.» (Joh. 7, 17). Her kan vi få oppleve en meget fruktbringende vekselvirkning,  og slik øve oss i Gudsfrykt. Ved å oppleve at ordet holder hva det lover, vil vi lære å handle i samsvar med Guds vilje.

I sin samtale med Martha og Maria sa Jesus rett ut at det er ett som er nødvendig, og det er å finne plassen ved Jesu føtter. Dette forteller oss at Guds ord må høres med ydmykhet og ærefrykt.

Når vi holder våre hender over en åpen bibel og hører budskapet med bønn til Gud om hjelp, vil ordet smelte ved troen i våre hjerter, og gjøre sitt verk til frelse, ja det vil bære frukt.

Må det ikke skje at ordet som vi hører må bli til ingen nytte, for da går vi evig fortapt. La oss derfor gi ordet vekstvilkår og Herren vil ta det hele og fulle ansvar for vår frelse.

LUKAS 8, 4-15

Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse: 

En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op. 

Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte. 

Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.

Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre! 

Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.

Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå. 

Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. 

De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.

De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra. 

Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt. 

Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet. 

Magnar Trøen var tidligere kretssekretær Det norske lutherske Indremisjonsselskap i Finnmark. Artikkelen er hentet fra Finnmarkhilsen nr. 2/1977.

Av Axel Remme

Jeg fant dine ord og jeg åt dem (Jer. 15, 16)

(PREKEN): Jeg kom sulten og trett hjem en kveld etter en lang arbeidsdag. Da fant jeg noe godt. Et fat stod på kjøkkenbordet med kylling. Og ved siden av lå en lapp med det lille ordet «spis». Det virket ikke som kommando, ikke som en hard befaling, men som et vennlig «vær så god». Til meg personlig var det forberedt og satt fram, akkurat til den kvelden. Hvor godt det er å finne det en trenger!

Profeten Jeremia var sliten og oppgitt. Han møtte stadig stengte dører, spott, forfølgelse og skuffelser. Trett, lei og ensom sukket han til Gud: «Du vet det, Herre! Kom meg i hu og se til meg.» (v. 15) Han fikk dette gode bønnesvar som han beskrev slik: «Jeg fant dine ord, og jeg åt dem.» Han tok imot og tok til seg Guds ord. Derfor kunne han vitne slik: «Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte.»

Hvor finner vi Guds ord?  

Svaret er: i Bibelen, både Det gamle og Det nye testamentet. Her åpenbarer Gud seg for oss ved historie, profeti og budskap. Og her taler Gud til oss ved sin Sønn, og ved profeter og apostler. Bibelen har blant annet dette selvvitnesbyrd: «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» (2. Tim. 3, 16)

Den som har Bibelen, har Guds ord. Men det gjelder at en ikke bare har den i bokhyllen eller i hendene i blant. Skal Guds ord få gjøre sin gjerning med deg, må du også ha det i hjerte og tankene. Du har altså Guds ord i og med at du har Bibelen. Og merk deg: Bibelen har ikke bare Guds ord, men den er Guds ord. Det hellige, mektige, eviggyldige Guds ord. «Det evige livs ord.» (Joh. 6, 68)

Så lett og enkelt er det for oss å finne Guds ord. Det har vi i «Bøkenes bok», Bibelen. Her sier Gud det Han vil si menneskene, både om seg selv, sin vilje, sin frelse, sin vei, livet og håpet. Guds ord, Bibelen, skal være vår autoritet. Den viser hva som er galt og rett og best for alle, hvor som helst og i enhver tid. Og er den sanne veiviser for livet: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Sal. 119, 105) Jesus sa: «Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!»  (Luk. 11, 28)

Så kan vi også minne om, at vi finner Guds ord i de helliges samfunn. For her skal hovedsak være undervisning og forkynnelse. Finnes ikke Guds ord her, er det ikke et hellig samfunn. Å gå til gudstjeneste eller møte kan være som å gå på leting for å finne og få Guds ord. Iblant blir en overrasket over det en finner fra Ordets rikdom i medkristnes samfunn. For her får en ofte del i rikdommen og mangfoldet i Gud ord, gitt ved bibelundervisning og vitnesbyrd om troens erfaring. Beriket kan en da si: «Jeg fant dine ord.»

Men det gjelder å finne sin plass i de helliges samfunn, det åndelige fellesskap og hjem. Guds hus, Hans menighet. Den som finnes her, finner også Guds ord. I troens samfunn om nådemidlene, forkynnelsen og bønnen opplever en guddomsordets lys, kraft, trøst og håp.

Iblant finner vi Guds ord ved påminnelser. Plutselig kan Gud tale til deg ved at Han minner deg om et bibelord. Kanskje hadde du lært det som barn, men nå kom det uventet og sterkt. Det talte og det varmet. Ikke sjelden hører en det blir sagt: «Jeg fikk et ord i dag.» Eller: «Det kom så sterkt for meg …» – «Jeg ble minnet om …» Gud lar oss finne sitt ord ved å la oss komme det i hu.  

Vi kan også finne og få Guds ord gjennom spesielle opplevelseog hendelser. For eksempel kan en ved naturopplevelser bli minnet om Jesu ord. «Se på himmelens fugler …» (Guds omsorg) Gresset/blomsten: – «Mennesket er som gress …» (Forgjengelig) Kornåkeren: – «Se markene …» (Kallet til arbeid i Guds rike) Det stille vann: – «du leder meg til hvilens vann …» (Hvilen, freden, føden).

Men la deg ikke bedra! Du finner ikke «Gud i naturen», slik du må for å kjenne Ham og slik du trenger Ham. For du finner ikke korset her, forsoningen, frelsens evangelium ved Jesus Kristus. Den åpenbaring gis oss i Bibelen, i Skriften! Det er «de hellige skrifter som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2. Tim. 3, 14)

Den som finner Guds ord og tar imot det, finner hjelp i sin nød. Jeremia fant Guds ord om å få komme tilbake og stå for Guds åsyn, og være Guds munn (v. 19–21). Han skulle igjen få være Gud nær og hente lys og kraft fra Herren til sitt kall. Men se betingelsen: «Hvis du vender om.» – «Hvis du skiller det edle ut fra det uedle.» Det var ingen annen vei tilbake til velsignelsen.

Dette er en påminnelse til alle. Fortsatt gjelder denne betingelse for den som vil ha Guds nåde og bli brukt. Gud viser oss hva som står i veien for Hans velsignelse, og kaller til omvendelse. Skjer det, får Gud skape i oss det Han nevner, og vi finner stadig Hans ords velsignelser. Og har, som profeten, Guds løfter om Hans nærvær, vern og omsorg.

Axel Remme.

---

De fant og så Ham selv

De kom langt fra det fjerne,

så kongetegn på himmelhvelv

og fulgte det så gjerne,

helt til de fant og så Ham selv.

—

Enhver skal veien finne

som tar av sted på Ordets kall.

Det lys vil for dem skinne

og vise veien hvor de skal.

—

Så underlig en reise –

med denne leite- søker- trang,

som troens flagg lar heise

med himmelhåpets pilgrimssang.

—

Hans fødsel, største under,

til verden brakte redningsdåd.

Ga slekten nådestunder,

tilgivelse og sannhets råd.

—

For alltid skal vi takke

og holde Kristi fødsel kjær.

Og bøye ydmykt nakke,

si: «ære være», Gud er nær!

Axel Remme

(NYTT, 21.07.2019): I alt 65 personer kom til Norges Samemisjons gudstjeneste i Sennalandet kapell ved Aisaroaivi søndag. Det var Nils Borge Teigen fra Lebesby som forrettet, forteller Norges Samemisjon på sin nettside.

Det var kirkekaffe ute på kirkebakken i det gode sommerværet.

Det var ikke bare folk fra Finnmark som kom til gudstjenesten. Reiselederne Jon Teigen og kretssekretær Ove Aksnes og 14 andre deltakere fra Møre og Romsdal krets besøkte kapellet. De avsluttet kirkebesøket med korsang. De har vært med på reisen «Finnmark på tvers, en uke til midnattsolens land. En drømmereise i Samenes rike».

Nils Borge Teigen har gudstjeneste den 11. august i Ifjordfjellet kapell. Søndag 18. august er det gudstjeneste klokken 11 i Børselvfjellet kapell.

Sokneprest Bjarne Gustad i Kautokeino har gudstjeneste i Sennalandet kapell søndag 11. august klokken 11.

Anders Sokki, har møter rundt om i Vest-Finnmark og Nord-Troms.

Av Vidar Norberg

(NYTT): –Det er sterkere for meg å stå der Messias har stått, enn å ha stått på månen, sa astronaut Neil Alden Armstrong da han sto på de samme trappetrinnene som Jesus gikk opp til templet på i Jerusalem.

Neil Armstrong var det første mennesket som satte sine føtter på månen. Han kommentar fra månen lever fremdeles.

–Et lite steg for et menneske og et stort sprang for menneskeheten.

Det var de berømte ordene fra månen til jorden den 20. juli 1969. 50-årsjubileet for den amerikanske månelandingen ble behørig omtalt i store deler av verden. Men bare et fåtall kjenner Armstrongs berømte uttalelse fra Jerusalem.

Fra Jerusalem

–Arkeologen Meir Ben-Dov gravde ved den sørlige delen av Gamlebyens murer i Jerusalem etter 1967. Han fikk senere æren av å ta Neil Armstrong dit, forteller Sara Rivai som er mangeårig guide i Israel og skriver for KARMEL ISRAEL-NYTT.

Ben-Dov og Armstrong besøkte Hulda-porten som ledet opp til templet. Flere av trappetrinnene fra Jesu tid er hugget inn i stein. Der kan Jesus ha gått. Da kom astronauten med følgende uttalelse:

–Det er sterkere for meg å stå der Messias har stått, enn å ha stått på månen, sa Armstrong som skalv over opplevelsen.

–Arkeolog Ben-Dov glemte aldri dette, og han fortalte det til sine elever, sier Rivai.

–Armstrong døde 26. august 2012 på den sabbaten når jødene velsigner månen, som kalles «birkat halevana», for måneden elul.

Nattverd på månen

Astronaut Edwin «Buzz» Aldrin ønsket å ære Gud da Eagle landet på månen. Og han var godt forberedt. Han hadde tatt med brød og vin for å holde det første nattverdsmåltidet på månen. Han skrudde på kommunikasjonssystemet fra månen til jorden.

–Jeg vil be om noen få minutts stillhet. Jeg vil gjerne invitere hver eneste person som hører, uansett hvor dere måtte være, for et øyeblikk å grunne over begivenhetene de seneste timer og takke, hver på sin individuelle måte, sa Aldrin ifølge Daily Wire.

Dermed skrudde NASA av lyden i det Daily Wire kalte den mest betydningsfulle åndelige hendelsen i hele romhistorien.

Aldrin leste også fra Johannes 15, 5:

«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.»

Aldrin åpnet to pakker med brød og vin fra sin kirke i Texas. Han helte vinen i kalken, mens ekspedisjonsleder Neil Armstrong i stillhet så på at Aldrin tok nattverden. Daily Wire skrev at den første maten på månen var Jesu legeme og blod. Saken ble også gjengitt i Prophecy In The News.

Historiker William Federer i AmericanMinute.com påpekte ifølge den kristne fjernsynsstasjonen CBN News at det første som ble inntatt på månen, var nattverden.

–Aldrin hadde planlagt å kringkaste den nattverdstunden til jorden. Men i siste øyeblikk NASA stanset ham for å unngå strid i en pågående kamp med Madalyn Murray O’Hair, en miserabel militant ateist. Hun hadde sju måneder tidligere saksøkt astronauter på Apollo 8 som hadde lest fra 1. Mosebok fra verdensrommet ved juletider. Da Apollo 11 landet, hadde det skvetne NASA gitt etter, skrev Daily Wire.

Kappløpet

Det var et kappløp mellom den ateistiske kommuniststaten Sovjetunionen og den mer kristelige kapitaliststaten USA om å komme først til månen. 

I dette romkappløpet ledet Sovjetunionen. De sendte opp den første satellitten «Sputnik 1» i verdensrommet in 1957. Den sovjetiske hunden Laika var det første levende vesen i bane rundt jorden, men den døde. Det første mennesket i verdensrommet var Juri Gagarin i 1961.

Det var USAs president John F. Kennedy som fikk både demokrater og republikanere med seg for å mobilisere for første mann på månen. 

–Ingen nasjon som forventer å være leder for andre nasjoner, kan forvente å ligge bak løpet til rommet, sa Kennedy i en tale på Rice universitet i 1962 ifølge Los Angeles Times.

I sin berømte tale «Vi velger å dra til månen» ba Kennedy om «Guds velsignelse for det mest hasardiøse og største eventyr som mennesket har satt seg fore.» 

–Kennedy gikk inn for å vinne romkappløpet som satte det gudfryktige Amerika opp mot det Gud-løse Sovjet-kommunisme, skrev The Daily Wire.

Dette var et kappløp om månen midt under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Det året kostet kappløpet hver mann, kvinne og hvert barn 40 cent, og det skulle øke til 50 cent neste år (4,27 dollar etter dagens regning), ifølge Los Angeles Times.

For den frie verden ble dette et enormt løft.

Støv og stein

Månelandingsfartøyet «Eagle Lunar» var på månen i vel 21 timer. De fikk telefon fra president Richard Nixon. Neil Armstrong og Edwin Aldrin gikk ut på månen og samlet stein og støv. Michael Collins satt i hovedfartøyet Columbia som gikk i bane rundt månen.

Det ble også tatt bilder, både fra nedstigningen fra månelandingsfartøyet, og av månelandskapet. En av dem som guidet Armstrongs filming av jorden, var israeleren, professor Yehuda Kedar (93), som var i NASAs kontrollrom.

–Jeg ba ham Armstrong om å ta bilder av Israel, sa Kedar til Ynetnews.

Årsaken til at NASA hadde med seg israeleren, var at han var ekspert på å lese bilder av geografien. Det hadde han lært i undergrunnsbevegelsen Palmach. Britene tok bilder av strømlinjer, og Kedar studerte geografien i arabiskbebodde landsbyer. Ut fra bildene på månen fant han det første gamle vanningssysysemet til Hoholam-stammen i Arizona i USA.

–Det var enorm glede og spenning da Eagel landet. Vi sto alle og klappet, minnes Kedar som nå bor i Arad i Israel.

Tror ikke på det

Oppskytingen av Apollo 11 ble fulgt over hele verden av 600 millioner mennesker. Det var den store saken som folk snakket om, også i Mehamn, et av verdens nordligste fiskevær på fastlandet. Fjernsynssendingene nådde også Mehamn i 1960-årene. På Rundhaugen sto «krigkastingsantennen», og i hjemmene som hadde fått antenner på taket og fjernsyn i stua, fulgte folk med på Apollo 11s månelanding.  Ifølge Dagsavisen landet Eagle på månen klokken 21.17.42 norsk tid. Men det var ikke alle som trodde på det.

–Nei, det der tror jeg ikke på. Det går ikke an å lande på månen. Det er bare filmtriks, sa Elida Bye, en eldre dame i Værveien, nesten inne i Dalen i Mehamn.

(OPPBYGGELSE): –Jeg er bare et stakkars menneske. Kan Gud bry seg om meg, når det i hele jordens historie har vært og er så mange mennesker? Gud har et klart svar på spørsmålet. Det står i Johannes 3, 16 som også kalles for Den lille bibel.

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»

Dette er både en forklaring og et løfte. Gud tok sin Sønn, sendte Ham fra Himmelen og ned til jorden. Der måtte Jesus dø på et kors i Jerusalem og slik sone alle verdens synder. Så glad var Gud i hvert eneste menneske.

Gud ser ned til alle mennesker. Han hører alle. Vet om alle. Kjenner alle på navn. Bibelen forteller at Gud til og med har talt alle dine hår på hodet.

«Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver.»(Luk. 12, 6)

Gud forteller profeten Jeremias at «Før jeg dannet deg i mors liv kjente jeg deg.»(Jer. 1, 5) Salmisten David sier at «…hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger, og vil bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg…» (Salme 139, 7–10). 

Gud ser deg om du er på verdens ytterste nes, alene på vidda eller i menneskemylderet. Herren vet alt om hver eneste menneske, enten man er et stakkars menneske eller en konge.

Så er det Guds store ønske at alle skal komme til tro på Jesus Kristus. Tro at Guds Sønn, Jesus, døde på korset for alle menneskers synder. Å tro, det betyr at man ber en bønn til Jesus, om at Han må komme inn i hjerte og sinn og tilgi alle synder. For alle mennesker er syndige. Det er arvesynden fra Adam og Eva. Det er synder i tanker, ord, gjerninger og forsømmelser. Synderegisteret er uendelig, og dommen for synd er døden med evig fortapelse. Det er dette Gud vil at alle mennesker for enhver pris skal unngå. Han innbyr til evig liv i himmelen. Det kan bli en realitet fordi Jesus kom ned til jorden og døde istedenfor et stakkars syndig menneske. I møte med Gud er alle mennesker naken og fattig, ja, stakkars. Men i tilflukt med Jesus er du ren og rettferdig, himmelen verdig.

Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær! Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal Han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for Han vil gjerne forlate alt.»(Jes. 55, 6–7)

Et vitne

---

—

Jesus har aldri sagt nei

1. Til den sjel som ei makter å komme til ro,

Jesus har aldri sagt nei.

Og til den som har lengtet å hvile i tro,

Jesus har aldri sagt nei.

—

KOR:
Nei, nei og atter et nei, Jesus har aldri sagt nei.

Den som kommer til Ham det Guds slaktede lam,

Har ennå aldri fått nei.

—

2. Til den sjel som seg angrende vender til Gud,

Jesus har aldri sagt nei.

Ikke er noen synder av Ham blitt støtt ut,

Jesus har aldri sagt nei.

—

3. Til den sjel som er trykket av synd og av nød,

Jesus har aldri sagt nei.

For deg engstede synder Hans hjerteblod fløt,

Jesus har aldri sagt nei.

—

4. Kom du blinde og lamme, ja, kom som du er,

Jesus har aldri sagt nei.

Han med utstrakte armer nå venter på deg,

Jesus har aldri sagt nei.

Av Sara Rivai

(NYTT): Den 25. mai var det offisiell åpning av Herodes havn i Cæsarea som ble bygget på etthundretallet før Kristus. Under innvielsen talte president Reuven Rivlin.

–I flere år har arkeologer og bygningsarbeidere arbeidet på bygget ved den gamle havnen som nå er restaurert. Prosjektet er sponset av Rotschild-familien, fortalte leder Michael Karsenty ved Cæsarea utviklingsselskap.

Ved havnen var det et stort bygg med flere rom og sju buer. Opprinnelig var det et romersk tempel som var tilegnet keiser Augustus. Under den bysantinske perioden ble den omgjort til en kirke og under muslimsk tid til en moské.

–Vi vet at Pontius Pilatus bodde i denne byen. Man har også funnet en sten med hans navn på, sa Karsenty.

I det store bygget er det en film som viser historien om byen og Herodes. Det er også et lite museum som viser oppfinnelser fra de ulike periodene. Det er både glass, mynter, keramikk og marmor. På den tiden var det stor eksport og import over havnen.

Hvert år er det rundt 9000 mennesker som besøker Cæsarea.

Casarea er en viktig bibelsk havneby. I Apostlenes gjerninger nevnes Cæsarea ofte. Her døde Agrippa I (Ap.gj. 12, 19). Her bodde Kornelius (Ap.gj. 10, 1f) og diakonen Filip (Ap.gj. 21, 8). På sine reiser til og fra Jerusalem besøkte Paulus Cæsarea. Til sist satt han fanget der i to år før han ble ført til Rom. (Ap.gj. 9, 30; 18, 22; 23, 33).

Av Ingar Gangås

«Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir de enfoldige forstand.» (Salme 119, 130)

Når Den Hellige Ånd opplyser Ordet slik at vi får se Jesus, da tennes det lys i hjertet. Tenk å få se at alle mine synder er tilgitt, sonet og betalt! Å, hvor vi trenger Guds lys i denne mørke tiden!

Gud er underets Gud også i dag. Han kan åpne blindes øyne og gi de enfoldige forstand.

Hvem er de enfoldige? Jo, det er de som står som tiggere i forhold til Gud og må få nåde og syndenes forlatelse for Jesu skyld. De har sitt hjerte rettet på én ting og har funnet sin trøst i Jesus alene. Det er å være salig og eie den største visdom og et menneske kan oppnå. Motsetningen er å være «flerfoldig», det vil si å ha et hjerte som er vendt i mange slags retninger og som søker å finne sin glede her i denne verden.

Vi trenger å be til Ham som er det sanne lys, om å lyse opp vår mørke vei. Han tar imot den som kommer til Ham. Får Han være «lykt for foten og lys på stien», blir vandringen meningsfylt. Da blir bibellesning og bønn nødvendige og rike stunder på veien hjem. Og det blir om å gjøre å peke på lyset for andre. 

«For Gud som bød at lys skulle skinne fram i mørket, Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds kjærlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.» (2. Kor. 4, 6)

Oppbyggelsesartikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium nr. 1. januar 2019. www.nll.no

(NYTT): En hebraisk innskrift ble oppdaget på et religiøst jødisk bad 14 meter under St. Philip kirke i Syrakus på øya Ortigia på Sicilia i Italia, skrev Jerusalem Post.

Ifølge tradisjonen var kirken bygget på en jødisk ruin. Bokstavene «a-sh-r-h-f-tz» er trolig navnet på en siciliansk velstående familie som het Hefetz, kom det frem under et foredrag på Ariel universitet.

Mikve er et religiøst renselsesbad, som særlig brukes av kvinner en gang i måneden. Det renner fortsatt friskt grunnvann i badet under kirken.

Syrakus var i århundrer hjem for jødiske samfunn. Det jødiske livet på Sicilia ble slutt da Spania utviste sine jøder i 1492. På den tid var det meste av den sydlige delen av Italia under spansk herredømme. De fleste jødene forlot området, mens andre konverterte til den kristne tro og levde i skjul som jøder. De fleste jødiske steder ble ødelagt.

Det står i Apostlenes gjerninger 28, 12 om Paulus’ reise til Rom og oppholdet i Syrakus:

«Senere anløp vi Syrakus og ble der i tre dager.»

Av Heljä Norberg og Sara Rivai

(NYTT): Hvert år på Israels selvstendighetsdag arrangeres det en internasjonal bibelkonkurranse i Israel for jødiske ungdommer.  Årets arrangement var den 56. Temaet var «bevarende enhet, opprettholdende unikhet».

I alt 74 ungdommer deltok i de innledende kvalifiseringsrunder fra over 30 land. I selvstendighetsdagens fjernsynsoverførte bibelkonkurranse var det 16 deltakere fra USA, Panama, Mexico, Hvite-Russland, Argentina, Australia, Canada, Sør-Afrika og Israel i alderen 14 til 18 år.

Vinneren ble israeleren Yonatan Weissman (18) fra Jerusalem. Han studerer ved Degel Yerushalayim Yeshiva i Nachalim. På andre plass etter en jevn konkurranse kom Benjamin Kalhamiro (15) fra USA. Yarin Bar ble nummer tre og Adar Geller nummer fire, begge fra Israel.

Til stede i Jerusalem teater var Knessets talsmann Yuli Edelstein, utdanningsminister Naftali Bennett, formann i Jewish Agency, Isaac Herzog, og statsminister Benjamin Netanyahu som tradisjonen tro på  slutten av konkurransen stilte sine spørsmål og holdt gratulasjonstalen.

Bibelen til månen

Netanyahu fortalte om spenningen da Israel sendte måneraketten  Beresheet til månen. Raketten krasjet, men statsministeren lovet at Israel prøver igjen. Og denne gangen skal det ikke være en liten digital bibel om bord, men en liten (trykket) bibel, skrev Times of Israel.

–Jeg vil at Bibelen lander på månen fordi det står skrevet: «Når jeg ser Din himmel, Dine fingers verk, månen og stjernene som Du har satt der…» (Salme 8, 4).

–Bibelen står mitt hjerte nær, og jeg tror virkelig at den er essensiell for vår fremtid, og derfor har vi også begynt en bibelkonkurranse for voksne. Jeg har også en bibelstudiesirkel i statsministerens residens til minne om min svigerfar, Shmuel Ben Artzi. Shmuel var med i den første bibelstudiesirkelen opprettet av David Ben-Gurion.  Vi samles med noen måneders mellomrom. Det er spennende å lese i Bibelen, ikke bare i bibelstudiesirkelen, men også de ukentlige Torah-kapitler og  haftara (profetteksten) på sabbaten. Jeg finner alltid ting som gir enorm åndelig kraft, og det interessante er at det er alltid relevant. Det er virkelig relevant for vår tid nå og vår fremtid. Derfor er jeg glad for å se dere alle her fra Israel og fra verden, og jeg vil gjerne referere til et vers: «og jeg vil plante dem i dette landet i trofasthet, av hele mitt hjerte og av hele min sjel» (Jer. 32, 41).

–Så sier jeg til alle dere – kom hit til Israel. Kom for all tid sammen med deres familier, for det er ingenting som hjemmet. Gjør aliya, avsluttet statsministeren.

Av Axel Remme

(PREKEN): Guds ord overvelder. Overfor et slikt tekstord blir en både forundret og må beundre det en leser. For det er så innholdsrikt, så omfattende og så trøstefullt.

Her er hovedsannheten om Kristus og evangeliet, og om kristenlivet og kristen-tjenesten. Innholdet er av så mye og summen av så mangt. I dette skriftavsnitt på 4 vers hører vi det grunnleggende budskap om Jesus og frelsen, hovedord om den nye skapning og fundamentale ord om kallsgjerningen. Midt i denne rike verserekken står en viktig og treffende påminnelse. Vers 18 åpner med disse ordene: «Men alt dette er av Gud …».              

 «Alt dette» er mye og forlikelsen med Gud nevnes først. Den er dyrebart og umistelig. For den er dyrt kjøpt og har så avgjørende betydning, både for tid og evighet. Gud «forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem dere overtredelser.» (v.19) Forlikelsen skjedde «ved Kristus.» (v. 18 og 19) Det måtte forlik til med Gud. For vi «var fremmede og fiender av sinnelag», sies det i (Kol. 1, 21). Forholdet til Gud var fiendsk, ondt. Mennesket var under Guds vrede og dom.

Men forlikelsen kom i stand. Det ble fredsløsning. Det skjedde ved Jesu hellige liv på jord og ved Hans soningsoffer på Golgata. Slik forkynnes dette: «Dere … har Gud forlikt med seg selv ved Hans kjøds legeme ved døden.» Derfor sier Skriften: «Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerde som skilte dem, fiendskapet.» (Ef. 2, 14) Forliket skjedde med denne gode hensikt: «for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for Hans åsyn.» (Kol.1, 22)

Hvor stor og herlig virkningen av forlikelsen er, forkynnes på denne måten:

Det ene gjelder det som har skjedd hos Gud, og som sies slik her: «så Han ikke tilregner dem deres overtredelser.» (19) Det er det samme som om Gud sier: Jeg har ikke noe på deg. Det er gjort opp for deg. All synd er utslettet og gjelden betalt. Fiendskapet er opphørt. Det er slutt på ufreden og striden. Her er ingen anklage mot deg lenger. Denne veldige virkning har forlikelsen med Gud. Jesus «gjorde fred ved blodet på Hans kors.» (Kol. 1, 20)

Den andre herlige virkning av forlikelsen er det som skjer med ethvert mennesket som tar imot Jesus: Gud lar det som har skjedd hos seg på grunn av forsoningen i Kristus, få denne veldige gode følge her på jord. Ved troen på Jesus blir mennesket en ny skapning. «Det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» (v.17) Vi får altså ikke bare en ny tro, men et nytt liv, en ny vilje og holdning, nye interesser, nytt lys og ledelse, og et mangfold av nye opplevelse.

Apostelen Paulus forkynte dette med en særlig betoning. På tre forskjellige måter sies det: «en ny skapning», «det gamle er forbi», «alt er blitt nytt.» Fornyelsen er så grundig, at det er som om mennesket er blitt skapt på nytt. Det nevnes jo slik i Ef. 2, 10: «Vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger.» Men merk deg at det står: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning.» I Kristus er den som ved tro og dåp har fått del i Hans samfunn. Han er innpodet i vintreet, som er Jesus, og er ikke lenger under fordømmelse (Rom. 8, 1). 

«Bli i meg, så blir jeg i dere», sa Jesus (Joh. 15, 4). Mellom stammen og grenen er det organisk forbindelse. Slik også mellom Jesus og Hans troende. Den som er «i Kristus», er i livsforbindelse med Ham. Derfor sier Guds ord: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» (1. Joh. 5, 12)    

Men til dette alt hører også det som her kalles «forlikelsens tjeneste». (v.18) Gud ga oss denne tjeneste. Han har både forkynt oss det og kalt oss til denne tjeneste. Og dessuten «lagt ned i oss ordet om forlikelsen.» (v.19) Vi har fått det i vårt hjerte. For mange er det så sterkt at de tør si: «Kristi kjærlighet tvinger oss», som det står i vers 14.

Slik var det var for Peter og Johannes da de stod for Det høye råd: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» (Ap.gj. 4, 20) I «forlikelsens tjeneste» er vi «sendebud i Kristi sted». Det er både en stor ære og et stort ansvar. For vi skal representere Ham, ikke egne meninger og våre tanker. Sendebud for Jesus kan vi være ved å leve etter Hans vilje, holde fast ved og holde frem alt Guds ord, Bibelen.

Sendebud i Kristi sted, skal formane på Hans vegne: «La dere forlike med Gud.» (v. 20) Det er ikke du som skal forlike Gud, for det har Jesus gjort. Men du skal forlike deg med Gud! Det vil si: Du skal gjøre deg bruk av Jesu frelse ved omvendelse, bekjennelse og Kristus-tro. Utenom Jesus finnes ikke noe forlik med Gud. For det skjer som Jesus har sagt: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Joh. 3, 36)

«Alt dette er av Gud …». Altså ikke noe av det er av mennesker. Verken det som er ordnet for oss eller det Gud gjør med oss, eller den tjeneste som skjer i Hans navn ved oss. Ikke noe av dette er skapt av mennesker, eller funnet på av noen. Det er ikke resultat av menneskers tanker, ønske, gjerning eller kraft. Men «av Gud»!

Det er som det står i Salme 118, 23: «Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.» Også kallet til frelse er av Ham. Og vi bringer det i Kristi sted og sier det Han har bedt oss si:  ”La dere forlike med Gud!»