Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

Predikant Steinar Harila er fra Vestre Jakobselv ved Varangerfjorden, men han er nok like kjent på Genesaretsjøen i Israel. Etter koronapandemien var han blant de første som tok norske grupper med kristne ned til Israel for å se Bibelens land.

Den 2. mars «satte de seil» ut på Genesaretsjøen, eller Kinneret (Harpe-sjøen) som israelerne kaller sjøen fordi den har form som en harpe. I indremisjonsmiljøet kaller enkelte sjøen for «søndagsskolesjøen» fordi man lærte om den på søndagsskolen.

–På Genesaretsjøen har vi en «søndagsskolesamling», sto det i Harilas program.

Det var på denne sjøen Jesus og Peter gikk på vannet. (Matt 14, 22–34).  For mange er nok en seilas på Genesaretsjøen et av høydepunktene under en pilegrimstur til Eretz (landet) Israel.

Følget besøkte også Tabgha ved Genesaretsjøens strand. Ifølge en tradisjonen var det her Jesus stekte fisk brød til disiplene som hadde vært ute på fiske uten å få fangst. Men Jesus ba dem kaste garnet på høyre side, og da ble garnet fullt av 153 store fisker. Den bibelhistorien står skrevet i Johannes’ evangelium kapittel 21.

I Tabgha er det et mosaikkgulv til minne om brødundret. Der ble det ifølge turprogrammet fortalt om da Jesus velsignet fem brød og to fisker, slik at 5000 menn fikk spise seg mette. Da de samlet opp det som var til overs, fikk de 12 fulle kurver med brødstykker og fisker (Mark. 6, 33–45).

Nordmennene dro også til byen Kapernaum hvor Jesus bodde (Matt. 4, 13). Besøk var det på det som kalles Saligprisningens berg hvor Jesus holdt sin bergpreken (Matt. 5–7) som var den første av fem store taler i Matteus’ evangelium. Jesus hadde mye av sin virksomhet i området ved Genesaretsjøen.

Jerusalem

Nordmennene besøkte også Jerusalem. Det er selve sentrum for bibelhistorien. Det var her Jesus ble korsfestet og begravet, men sto opp på den tredje dag, for opp til himmelen og sitter ved Gud Faders høyre hånd.

For lutheranere og pinsevenner av ulike slag er et besøk i Gravhagen eller Gordons Golgata en av de viktigste severdigheter. Her finner man et hodeskallested, en hage og en grav som passer til påskefortellingen om Jesus. Mange tror at dette er området hvor Jesus døde og oppsto.

Under Harilas tur i Jerusalem var det purim-fest som er beskrevet i Esters bok. Den handler om da den onde Haman ville drepe alle jøder i Ahasveruses store rike. Men de ble reddet av den jødiske dronning Ester og jøden Mordekai. Mange kler seg ut som hovedpersonene i bibelfortellingen. Fortellingen står i Esters bok.

Badeby

Etter en lang og kald vinter i Norge pleier folk å komme til badebyen Eilat ved Rødehavet for å tine seg opp. Men i mars var det nok litt tidlig og uten de helt store badetemperaturer. Israel har hatt den kaldeste mars på 98 år. Sammenlignet med temperaturene i Varangerfjorden var det nok likevel stor forskjell til det bedre i Eilat.

Kristelig

Et av kjennetegnene når forkynneren Steinar Harila innbyr til Israel-tur, er bibeltimer og oppbyggelige møter. Der går de gjennom Skriftens ord. For folk som kanskje under koronapandemien ikke har fått med seg særlig mange kristelige møter eller kanskje bor spredt uten forsamlingstilbud, er Harilas reiser en oppbyggelig tur for å styrke trosliv og oppleve fellesskap med andre kristne. Samtidig som de leser Bibelen, får de også se selve landet Israel hvor Bibelen kommer fra.

–Israel har mye å by på, enten landet besøkes for første gang, eller man har vært der mange ganger før. Midt-Østens midtpunkt, og for mange verdens navle, har en rik historie som er kjent gjennom Bibelens historier. Mange går med et ønske om å komme til Israel og se de stedene hvor Jesus vandret. Det å stå på stedet og lese teksten er for svært mange en drøm som går i oppfyllelse. Etter en slik tur med bibeltimer, kveldssamlinger og besøk til de bibelske stedene leser man tekstene med et annet perspektiv og får en bedre forståelse og innlevelse, står det i Steinar og Alfhild Harilas turprogram. Ekteparet bor nå på Sørlandet.

–Det bør bekymre oss når den Moskva-vennlige biskopen i Murmansk slår fast at Sør-Varanger er et russisk-ortodoks område. Religiøs revirhevdelse kan være en del av en langsiktig politisk strategi, skriver politisk redaktør Berit Aalborg i Vårt Land.

–Det mest markante forsøket på religiøs revirhevdelse fra russisk side ble omtalt i The Barents Obeserver i 2020. Biskop Mitrofan av Murmansk, som også er leder av den ortodokse kirke på Kolahalvøya, kom med følgende uttalelse: «Jeg må si at Sør-Varanger, dette er vårt ortodokse land, Novgorod, det ble gitt i 1826 av skruppelløse embetsmenn».

Han hevder altså at hele det norske området ned mot Russlands grense som innbefatter Kirkenes, Pasvik, Grense Jakobselv og områdene langt inn mot Varangerbotn og Tana egentlig er ortodokse – eller sagt med andre ord: russisk territorium.

Biskop Mitrofan av Murmansk er en relativt fersk biskop i dette området. I Barents Oberserver ble Mitrofan omtalt som «Den nye hardliner-biskopen, med bakgrunn fra Russlands nordflåte». Han regnes av mange for å være Moskva-tro, heter det i kommentarartikkelen, skriver Aalborg.

Les kommentaren i Vårt Land.

Av Willy Morten Nilsen

«Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren. Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu.» (Jer.31,31–34)

Slik lyder Herrens ord til sitt folk og til oss i dag.

Herren begynner sitt budskap med ordet «SE». Når det står foran en tekst, så har det en bestemt mening. Det betyr det samme som når sersjanten roper: «Gi akt!» Da gjelder det å være oppmerksom og ikke ha tankene et annet sted.

I Jeremia-boken lyder det mange ganger: «Hør Herrens ord!» (Jer.7,2.  10,1)

Det lyder til alle folk og nasjoner: «Land! Land! Land! Hør Herrens ord!» (Jer.22,29)

Det gjelder å høre etter når Guds ord lyder. I det ordet finner vi frelse og nytt liv. Derfor lyder det i Åpenbaringsboken at ingen må legge noe til eller trekke noe fra det profetiske ord.

Hva er det Herren taler om her i trøsteboken? Det er, som vi har sett, at Gud elsker sitt folk med evig kjærlighet. Det Han har gitt dem løfte om, er framtid og håp. Dette løftet står fast. Det er en framtid der Han er deres Gud, og de får være Hans folk.

«Dager kommer, sier Herren.» Det er den nye framtid de skal leve i under Guds veldige hånd. Det er ikke urealistiske løfter Han gir dem. Det er Han som skaper den nye tid. Herren har full oversikt over  framtiden Han skaper.  Det skjer etter Hans vilje, for Han sier: «Jeg vil opprette en evig pakt med dem at jeg ikke vil dra meg tilbake fra dem, men gjøre vel mot dem.» (Jer.32,40a)

Hva er det Herren vil? Han vil opprette en ny pakt med sitt folk. Den gamle pakt som Han opprettet med dem på Sinai, var bygd på loven som ble gitt ved Moses. Israels folk brøt den og laget sin egen gud av gull. (2.Mos.32,1ff)

Den gamle pakt var ubrukelig, fordi folket hadde snudd Gud ryggen. Den nye pakt bygger på Guds evige kjærlighet og nåde. Han vil skrive den i deres hjerter og sinn.

Denne profetien sikter fram til Messias’ komme, Hans lidelse og død på korset. Jesus oppfylte der både loven og profetene. På veien til Emmaus utla Han skriftene for sine to disipler som gikk der og sørget fordi de trodde Jesus var død.

Men Jesus var oppstått fra de døde og gikk sammen med den. Han åpnet Skriftene for dem og sa: «Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» (Luk.24,25–26)

Jesus pekte på det profetene hadde forkynt flere hundre år før oppfyllelsen. Enda hadde de ikke forstått det. Han viste til profeten Jesajas bok om den lidende Messias.

Hebreerbrevets forfatter skriver utførlig om dette. Han skriver nøyaktig det som Jeremia skriver. Den gamle pakt som krevde ofring av dyr som soning for synd, ble satt til side da den nye pakt trådte i kraft. (Heb.8,8) Det betyr at den gamle pakt ble gjort ugyldig ved Jesu Kristi forsoning på korset og ved Hans oppstandelse fra de døde.

Det er den nye pakt som gjelder. Da Jesus gav sitt liv, revnet forhenget i templet i to fra øverst til nederst. Det forkynte at veien til Gud er åpnet. Ingen kan stenge den igjen.

Alle våre synder er sonet av Jesus Kristus. Han gjorde det en gang for alle. Det leser vi om i Heb.9,12: «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.» 

En evig forløsning har vi i Jesu Kristi blod. Det er forløsning fra syndens lenker og bånd. Og vi leser videre i samme kapitlet: «Derfor er Han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.» (Heb.9,15)

Det som profeten Jeremia skrev i sin trøstebok, ble oppfylt av Kristus på Golgata på korset. Der døde Han for våre overtredelser og gav oss en evig forløsning. Vi kan synge med frimodighet: «Min sjel er forløst ved Hans blod. Han døde for alle, ja, også for meg. Min sjel er forløst ved Hans blod.»

Det holder

Du spør: «Kan jeg stole på at det holder?» Svaret på det gir Herren selv: «Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud, er Hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for  mitt åsyn alle dager.»  (Jer.31,35–36)

Guds løfter holder, det kan vi stole fullt og fast på. Det holder til evig tid! Det kan du leve på og hvile i.

Hver gang vi feirer nattverd, hører vi Jesu ord. Da Han tok kalken etter aftenmåltidet, sa Han: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.» (Luk.22,20)

Her ser vi oppfyllelsen av Jer.31,31, som er vår hovedtekst i vår bibelartikkel. Med sitt eget blod undertegnet Han den nye pakt. (Jmf.Kol.2,14)

Det gjelder for oss, det som Jesus fullbrakte på korset. Jesu dyrebare blod er betalingen for alle våre synder. Du blir frelst bare ved troen på Ham. Ta imot Jesus i dag!  Amen. 

Av John Skåland

Jeg fikk gleden av å besøke Ukraina og Kiev i 2016. Vi kjørte også til Korosten og Shitomir. Det var en svært fin opplevelse å se deler av dette store landet, og ikke minst å få møte menneskene som bor der. Dagene i Kiev fikk vi tre fra Norge overnatte i leiligheten midt i sentrum – hos Nina og Terry (mor og sønn). Jeg husker vi også var utenfor Kiev og så på deres flotte landsted hvor de dyrket blant annet druer og andre vekster.

De siste dagene har jeg hatt mail-kontakt med Terry. Han skriver om sin nå gamle mor som er både svak og stresset på grunn av krigshandlingene i byen. De lever i intens spenning for hva som blir neste trekk fra russisk side. De er troende mennesker som setter sin lit til Gud også i denne situasjonen. De har heller ingen planer om å forlate blokkleiligheten i Kiev.

Det er grusomt å se hvordan raketter og bomber sprenges midt i denne flotte byen. I dag har vi sett eksplosjoner midt på Maydan-plassen hvor jeg tok mange bilder for seks år siden. I 2016 overvar jeg en stor høytidelighet ved Babij Jar hvor nær 34.000 jøder ble myrdet 29. og 30. september 1941. Det var her i byen den unge, jødiske jenta bodde – hun som jeg traff igjen som gammel dame på et aldershjem i Østfold for noen år siden. Her ble hennes mor myrdet, mens hun selv fikk flykte vestover og endte opp i Norge. Her er endeløse, tragiske skjebner.

Hvem skulle tro at krigen igjen er kommet til Europa. Det var vel Abba Eban som kalte Europa «dette forbannede, blodtørstige kontinent». Det ser ut for at han hadde helt rett. Ingen vet i skrivende stund hvordan enden på dette blir. Men vi tror at vi lever i den tiden når Israels Gud er i ferd med å avslutte nådens tidshusholdning. Og da vet vi hva som skal komme over denne jord når skaren av de troende er bortrykket hjem til Herren. Da fullendes den 70. åruke, som igjen skal avsluttes med en trengsel som denne jord aldri før har sett. Det er derfor av avgjørende betydning at hver enkelt av oss har vår sak oppgjort med Gud slik at vi står rede til å møte Ham hver tid og stund!

Om utgangen av krigen i Ukraina ender med våpenhvile og fred, noe som vi håper for folkets skyld, så vet vi likevel at vi nå er inne i tider som nok vil bli annerledes enn det vi før har sett. Menneskene, også i Norge, har forlatt Gud i kunnskap, og da overlates de til et sinn som ikke duger. Vi vil måtte høste det som nå sås inn i barnesinnet helt fra barnehage og grunnskole – en lærdom om blant annet kjønn som verken har rot i virkeligheten og langt mindre i Guds ord. Det er helt uhyggelig hva våre folkevalgte velger å ta inn i lovverket.

Hvem vet om Lebesbymannen får rett da han forutså at russerne tok Nord-Norge ned til Lyngenfjorden? Også den kjente pinsepredikanten Emanuel Minos hadde et syn her på Moi hvor han så russiske stridsvogner på hovedveien ved Moi. Myndighetene i Norge sier at det er ingen fare her i Norge.

Bare Gud vet hva framtiden vil bringe. La oss holde fast på Hans Ord som er urokkelig! Det er kun Guds ord som er 100 prosent å stole på!

Kommentaren er tidligere trykket i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – 500 kroner i året – abonner og les mer

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTOMINNER): Dette foto er ca. 50 år gammelt. Negativer/slides er tatt vare på fra den tiden jeg var freelancer. Bildet er tatt i Narvik kirke da Arnfinn Bjørgen ble vigslet til kateket av Sør-Hålogaland biskop, Bjarne Odd Weider. Til høyre står Carl Wollert Krohn-Hansen. Han var organist på Helgøya i 1944, der hans far ordinerte 18 teologiske kandidater, i all hemmelighet på grunn av Quisling og nazismen. – Carl Wollert Krohn-Hansen fylte 95 år 16. mars 2022.

«Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? 31Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matteus 6, 26–34)

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Herren gir sitt folk store og viktige løfter. Vi så det i forrige artikkel, hvor de fikk løfte om frelse fra trengselen. De var svært redde for hva som kunne skje. Men de får et trøsterikt budskap: «Frykt ikke, du min tjener, Jakob, sier Herren.» (Jer.30,10a)

Frykt og redsel fører til at man blir lammet. Selv i de hardeste tider, når fienden angriper, skal de være trygge i Herren. Han har lovet å være med alle dager inntil verdens ende. (Matt.28,20b)

Vi skal nå gå til kapittel 31,1–3: «På den tid, sier Herren, vil jeg være alle Israels ætters Gud, og de skal være mitt folk. Så sier Herren: Det folk som er unnkommet fra sverdet, har funnet nåde i ørkenen. Jeg vil gå og føre Israel til ro. Fra det fjerne har Herren åpenbart seg for meg: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.»

På den tid, sier Herren, og peker framover mot en kommende tidsalder. Jeremia får se langt fram. Det som Herren har forkynt om en fjern framtid, er ikke en urealistisk drøm. Det skal skje, for Guds løfte står fast.

Paulus skriver om det: «For så mange som Guds løfter er, i Ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved Ham sitt amen, Gud til ære ved oss.» (2. Kor.1,20)

Paulus sier her at alle Guds løfter har sin oppfyllelse i Jesus Kristus. Det finnes ikke et eneste løfte som Gud har gitt, som ikke kan eller skal oppfylles. Det kan vi stole fullt og helt på. De gjelder for alle til alle tider.

Det er noen som unnkommer fra sverdet. De har funnet nåde i ørkenen. Fordi Herren elsker sitt folk med evig kjærlighet, har de funnet nåde. Dette er et stort og mektig budskap fra Herren. Han vil føre sitt folk til ro.

Ordet «nåde», er et gjennomgående begrep i Bibelen. Både i Det gamle testamente (GT) og i Det nye testamente (NT) er det et samlende begrep.

En av de første som fikk nåde, var Noah. Det står: «Men Noah fant nåde for Herrens øyne.» (1.Mos.6,8) Vi kan nevne mange som det står om at de fant nåde hos Gud. Hva var grunnen til det? Det berodde på Guds evige kjærlighet.

Nåde er en gave som blir gitt gratis. Det er ufortjent. Apostelen Paulus bruker dette ordet i forbindelse med frelsen i Jesus Kristus. Vi leser i Ef.2,8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» 

En gave får vi gratis. Når du får en gave fra en venn, så betaler du ikke for den. Da sier du: »Takk!» Hvilken gave har vi fått fra Gud? Vi har fått Jesus Kristus! Han er det Lammet som bar våre synder på korset på Golgata.

Fra det fjerne har Herren åpenbart, sier Jeremia, om det Gud har latt ham få se. Det er en åpenbaring der Herren drar teppet til side. Han får på en måte se inn i Guds helligdom. Han får høre et mektig budskap som sprenger alle våre fatteevner.

«JA!»

Et rungende ja lyder fra tronen. Guds evige «JA» til en fallen menneskeslekt. I stedet for et evig nei, som vi hadde fortjent, får vi høre Guds store ja.

I dette ordet har vi evangeliet fra Herren. Det er dette som lød fra Jesus på korset. Den botferdige røveren ba Jesus om en tanke. Til svar fikk han høre fra Jesus: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!»(Luk.23,43)

Her ser vi Guds evige kjærlighet i sin storhet. Røveren som hadde fortjent sin straff på grunn av sin synd, fikk høre det største budskap av Jesus. Han fikk det evige liv i gave fra Jesus Frelseren som der hadde sonet hans synd.

Guds miskunn varer

«Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved» (Jer.31,3b)

Fordi Herren elsker sitt folk med evig kjærlighet, har Han latt sin miskunn vare ved. Guds miskunn og nåde har samme betydning. At Gud fortsatt tar seg av sitt folk til frelse, viser Hans miskunnhet i det Han gjør for dem.

Paulus skriver i brevet til efeserne: «Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som Han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst.» (Ef.2,4–5) 

Her sier apostelen at Gud er rik på miskunn. Det er en rik Far vi har. Han sparer ikke på sine gaver, men gir rikelig av sin kjærlighet.

I den «lille Bibel» leser vi de kjente ord: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh.3,16)

I en setning har vi det som er vårt tema: Guds evige kjærlighet. Hovedordet i dette budskapet er ordet: «SÅ». Guds kjærlighet er umålelig. Det er som det står i en sang: «Guds kjærlighet er langt, langt større, enn penn og tunge tolke kan.

Det er ufattelig at Gud Herren kan elske en slik som meg. Men Han sier det i sitt ord. Dette ordet får du ta imot og tro at du er elsket av Gud med en evig kjærlighet. Han tilgir dine synder når du bekjenner dem.