Oppbyggelse

Jeg satt der og hørte
og tårene rant.
Og tenkte og følte,
at hvert ord er sant.
Det var som en hånd
meg ledet til ro.
Den gode Guds Ånd,
fornyet min tro.

Jeg satt der og visste,
her får jeg et bud.
En gave, en niste,
en hilsen fra Gud.
Ovenfra tilfang
til ånds arsenal.
Styrke til lovsang
på trosveien smal.

Jeg satt der og ante
at livet er slik:
det meste, det vante,
men også avvik.
Dertil et annet,
uventet og godt.
Det gledet og sannet
alt best jeg har fått.

Axel Remme

Av Vidar Norberg

Et team fra Søgne Misjonskirke i Kristiansand kom helt opp til Storskog grensestasjon i Sør-Varanger for å be sammen med sin leder Gunvald Eikeland. Kjentmann og medarrangør av den ni dager lange turen i Finnmark var Steinar Sætermo, opprinnelig fra Alta.

Flokken stilte seg opp i snøen utenfor porten til grensestasjonen. Der ba de om at det må være et godt forhold mellom Norge og Russland, at området med grensestasjonen i Sør-Varanger kommune må være et fredens sted.

–Vi ber om vekkelse i Kirkenes og Russland med Nikkel, Zapoljarnyj og Murmansk, at det må bli mange som får oppleve Jesus, lød det fra de bedende.

–Det var en fin opplevelse å be ved grensen mot Russland, sa Steinar Sætermo i en e-post til Finnmarkshilsen.no

Besøk i kirkenes

I Kirkenes møtte Steinar Sætermo utenriksminister Anniken Huitfeldt på gata. Hun var i Kirkenes i forbindelse Kirkeneskonferansen og talte den 23. februar.

– Selv når verden ser mørk ut og spenningen er høy, så må vi hegne om de kanalene og de møteplassene vi har. Slik som Kirkeneskonferansen, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt da hun talte til årets konferanse.

–Vet dere, at etter kong Haakon Vs død i 1319 ble det inngått en fredsavtale – og foreslått en ny grenseoppgang – mellom Norge og Russland. Eller fyrstedømmet Novgorod, som det het den gang.

–Fra russisk side sa man da følgende: «Delingen selv overlater vi til Gud og Norges konge. Han dele som han vil». Det var datidens Russland. Datidens realiteter.

Hennes russiske kollega, utenriksminister Sergey Lavrov meldte avbud, og sendte i stedet den russiske ambassadøren i Norge. Han skal leste opp en tale fra Lavrov.

Besøk i Alta

Teamet fra Søgne Misjonskirke besøkte også menigheten Betesda i Tverrelvdalen i Alta. Der ba de for Ukraina og Russland. Videre ba de om at Russlands president Vladimir Putin må bli frelst.

–Vi ber om fred i Ukraina. Trøst folket som har det vondt. Vi ber for Russland og Putin. Vi ber om at du som er «Fredsfyrsten», må komme inn i menneskers liv, ba Gunvald Eikeland.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Vi skal se på hovedlinjene i trøsteboken hos profeten Jeremia. Den har et stort budskap til Israel og jødene som var i fangenskapet i Babel. Gjennom hele denne boken ser vi Guds store, evige kjærlighet og omsorg for sitt folk. Han har aldri gitt dem opp, som Han har elsket.

Vi går inn i Jer.30,1–8: «Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren: Så sier Herren, Israels Gud: Skriv alle de ord jeg har talt til deg, i en bok! For se, dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake  til det landet jeg gav deres fedre, så de kan ta det i eie. (v.1–3)

Legg merke til innledningen. Den begynner med å poengtere at dette er ord fra Herren til Jeremia. Profeten har ikke kommet på å skrive det av seg selv. Han har det fra Herren, som gav ham beskjed om å skrive det ned i en bok.

Denne boken har vi her. I Bibelen, Den Hellige Skrift, kan vi lese den. Det er slik vi leser det i 2.Tim.3,16: «Hele  Skriften er inspirert av Gud….» På grunnteksten står det at den er «innåndet» av Gud. Det er altså Guds hellige ord vi har foran oss når vi leser i Bibelen. Hele Skriften er Guds eget ord. Det gjelder ikke bare en del av Bibelen, slik noen hevder.

Vi leser videre fra vers 4: «Og dette er de ord Herren har talt om Israel og Juda: Så sier Herren: Vi hører et rop av skrekk, det er frykt og ingen fred. Spør og se etter om en mann føder! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på sine hofter, lik en fødende kvinne? Og hvorfor er alle ansikter blitt så bleke? Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jakob. Men han skal bli frelst fra den. Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, da vil jeg bryte hans åk og ta det av din nakke. Dine bånd vil jeg rive i stykker, og fremmede skal ikke lenger holde deg i trelldom.»

I dette avsnittet som vi leser, ser vi tydelig Herrens ledelse og hånd med sitt folk. Han har aldri forlatt dem. (Rom.11,1)

Jeremia har rykket opp og revet ned, slik Herren hadde befalt ham. Herrens kall til profeten lød slik: «Se, jeg setter deg i dag over folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante.» (Jer.1,10)

Til nå hadde han utført den første del av oppdraget. Det hadde han gjort med omhu og kjærlighet. Det hadde kostet ham mange tunge studer med tårer. Han blir kalt for «tåreprofeten» som gråt over sitt folk, for de gikk en fryktelig dom i møte. Den er uunngåelig, og sees i endetidsperspektiv.

Det lyder et stort klagerop som høres i himmelen. Herren sier: «Vi hørte et rop av skrekk, det er frykt og ingen fred!» (Jer.30,5) Rop av skrekk og gru! Det er fryktinngytende, som får det til å fryse nedover ryggen.

Klageropet er «VE!» fra et folk i ytterste nød. Det er et SOS som er registret i den himmelske redningssentral.

Det er en trengselstid for Jakob, men det er lys i mørket. Herren gir sitt folk framtid og håp. Her lyder et frelsesbudskap: «Men, han skal bli frelst fra den.» (Jer.30,7b)

Fra alt det onde de må igjennom, skal de bli frelst. Trengselstiden skal ta slutt. Han som frelser dem og alle som vender om til Herren, er Messias.

Åket brytes 

Det kommer en frelsens dag for Guds folk. Hvilken dag er det profeten taler om? Åket som tynget deres nakke, skal brytes av. De skal slippe å gå bøyd under byrden som dro dem ned. Dernest skal båndene som binder, slites i stykker.

Paulus skriver om det i 2.Kor.6,2: «For han sier: «På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!»

På den tid det behager Herren, bønnhører Han den som ber i sin nød. Det hender at svaret på dine bønner lar vente på seg.  Det står i en sang som Trygve Bjerkrheim har skrevet: «Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, det fram dog skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få!»

Herren hadde hørt folkets nødrop, og nå kom svaret. Folket var ydmyket, og de bøyde seg for Herrens tukt. Nå kom Han med sin trøst og hjelp. Det skjedde i Herrens time.

Jesus sier: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig og min byrde er lett.» (Matt.11,29–30)

Dette åket som Jesus taler om, er evangeliet. Han har båret alle våre synder på seg på korset. Han legger ikke på oss en ny byrde. Tvert imot gir Han oss ny kraft hver dag ved Den Hellige Ånd.

I Jer.30,9–10 har vi løftet om Messias. Vi leser: «Og de skal tjene Herren sin Gud og David sin konge, som jeg vil oppreise for dem.  Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren. Vær ikke redd, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne land og din ætt fra det landet hvor de er i fangenskap. Og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og være trygg, ingen skal forferde ham.»

Herren gir sitt folk, som sitter i fangenskap i Babel, et stort løfte. De skal få Messias som konge. Dette løftet gikk i oppfyllelse da Jesus Kristus kom til jord første gang, og skal oppfylles når Han kommer igjen.

De trenger ikke være redde for framtiden. Herren skal frelse dem og føre dem tilbake til sitt land. Trengselstiden skal ta slutt. De skal tjene Herren sin Gud og David sin konge.

Det er Messias som det her profeteres om. Da Jesus red inn i Jerusalem på eselfolen, hyllet folket Ham som Davids sønn. Fariseerne prøvde å få dem til å tie. Men Jesus svarte dem: «Jeg sier dere: «Om disse tier, så skal steinene rope!»

De skal ikke frykte og ikke være redde for framtiden. Det som skal skje, har Gud full kontroll over. Han frelser dem og frir dem fra fangenskapet. De skal få komme tilbake til sitt eget land.

Det skjer i dag. Israel har fått tilbake sitt land. Herren holder sitt løfte!

I gamle dager var det annerledes prestekjoler. De var svarte og hadde hvit krage. De ble kalt for samarier. Det var prestens embetsdrakt i Norge og Danmark helt siden reformasjonen. Disse to bildene er fra en presteinnsettelse i Kjøpsvik. Kjøpsvik eller rettere sagt nordenden av Tysfjord kommune tilhører i dag Narvik kommune inklusiv Ballangen.

Israels antikkmyndighet har avdekket en 2100 år gammel hellenistisk festning i tilknytning til Lakis-skogen. Festningen var en borg for Selevkidriket. Festningen ble ødelagt av de jødiske frihetskjemperne hasmoneerne.

Mange studenter har deltatt i utgravningene av steinfestningen som måler 15 ganger 15 meter. Steinveggene var tre meter tykke og rundt to meter høye. De er bygget av store steiner til en skanseskråning som brukes i festningsverk. I festningen, som kan ha vært opptil fem meter høy, var det sju rom. Trappene var ikke bevart. Det er funnet brente bjelker, titalls mynter, potteskår og slynger samt jernvåpen som forteller om kampen mellom hasmoneerne og selevkidene, går det frem av en pressemelding fra Israels antikkmyndighet.

Festningen ligger på en høyde med utsikt til en vei som gikk langs Lakis-elven. Fra festningen kan man også se Maresha som var den største hellenistiske byen og hovedstad i Idumea.

Israels antikkmyndighet mener at funnene tyder på at det kan ha vært Johannes Hyrkanos som har inntatt festningen i 112 f.Kr. Han er omtalt av den kjente historieskriveren Josefus Flavius. Kampene er beskrevet i Makkabeerbøkene.

Johannes Hyrkanos var ifølge Jerusalem Post yppersteprest og styrte Judea. Han var nevø av den store jødiske hærføreren Juda Makkabeeren som gjorde opprør mot Selevkidriket til Antiokus Epifanes. Det var denne seieren som førte til at templet ble renset og satt i stand til tilbedelse. Til minne om denne kampen feirer jødene hanukka i november–desember.

–Historien om makkabeerne blir nå levende for våre øyne. Det mest fascinerende med arbeidet til Israels antikkmyndighet er når dedikerte hardtarbeidende arkeologer puster liv i historien fra vårt land. Om noen få dager skal vi feire hanukka (2021) hvor hovedtemaet er hashmoneernes seier over hellenistene som ledet til den første suverene jødiske enhet. Hashmoneerne kunne ikke hatt noe idé om at 2000 år senere ville studenter i staten Israel følge deres fotspor. Det er ekstremt spennende, sa generaldirektør Eli Eskozido i Israels antikkmyndighet (IAA).

–IAAs fascinerende oppdagelse er et klassisk eksempel på hvordan tradisjonelle velkjente fortellinger blir en del av arkeologiske fakta. Utgravningene av huset viser det jødiske folks storslagne røtter i landet Israel, og det bringer nytt liv i hanukka-fortellingene, sa minister for kultur og sport, Chili Tropper.

Artikkelen er fra papirutgaven a KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 1/2022

Avisen trykkes hver måned – abonner og les mer – 500 kroner i året

e-post: karmelin@netvision.net.il