Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(OPPBYGGELSE): Advent er en ventetid. Man forbereder seg for å feire at Jesus kom til jorden for å frelse mennesker fra synd. For syndens lønn er døden, men ved Jesu fødsel, død og oppstandelse kan alle mennesker som tror og omvender seg til Ham, bli frelst fra fortapelsen.

Da Adam og Eva i Paradis tok av frukten på det forbudte tre, ble de kastet ut av hagen. De ble underlagt forgjengelighet. Det betyr at de ble dødelige mennesker, skilt fra Gud. Dette er en dødelig tilstand som ender med fortapelse. Derfor stunder hele skapningen etter en forløsning. (Rom. 8, 19–24)

Bibelen forteller at det kommer en frelser. Han ble født i Betlehem for 2000 år siden. Det er så stort at man fremdeles minnes Jesu fødsel i julehøytiden. Når det nå er advent, starter man nedtellingen for å feire at Jesusbarnet kom til verden. Man tenner fire adventslys. Så er det julaften. Jesu fødselsdag.

Adventstiden burde også få mennesker til å tenke på at de er uforgjengelige – at de en gang skal dø. Hvor skal du da tilbringe evigheten. Det finnes en himmel å vinne og et helvete å unnfly. Her er det viktig å velge rett, det betyr å komme til Jesus. Be Ham om å få bli et Guds barn, be om tilgivelse for synd. Si ja til Jesus.

De viktigste juleforberedelsene er ikke julekaker, julebord eller julegaver. Den viktigste forberedelsen er å stanse opp og som de vise menn å spørre: «Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett Hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede Ham». (Matteus 2, 1–2)

De vise men kom nok fra et land langt borte. De fulgte en stjerne som viste dem veien. Så fant de Jesus i Betlehem. De gav Ham sine gaver, gull, røkelse og myrra. Den største gaven du kan gi til Jesus, er å overgi deg til Jesus. Da får du den største gaven fra Gud. Det er evig liv i Himmelen. Forløsningen!

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR, 28.11.2021): Kirkemøtet har begitt seg dypere inn i det verdslige regiments oljepolitikk. Sylvi Listhaug ber dem med rette holde seg til kirkens område. Det viser jo en flik av hva politikere tenker, men langt mye mer interessant er det å tenke gjennom hva Ap og Sp, som sitter med det meste av makta, tenker. Særlig er det viktig å tenke gjennom hva Ap tenker – for de har lang og dyp tradisjon for avvikling av kirke og kristendom her i Norge. Hvordan forstår de slike vedtak fra DNK inn i det verdslige regiment om oljepolitikken med standpunkt som mye følger ytterfløyene på venstresida.

Tar de det for et forsøk fra DNK å påvirke opinionen mot makta og innta trenden som synes å regjere den kommende slekt? Eller oppfatter de vedtaket fra kirkemøtet som et signal om at DNK nå ikke lenger regner med den åndsmakt som virkelig betyr noe og kan være farlig for Ap? Anser de DNK for tomt og bortkastede krefter å angripe?  Nå har vi jo en statsminister med en kone som nylig ble tilsatt i DNK. Mangt tyder på at Førdes tanker om kirke/stat – er fulgt og følges – en sakte nedbygging av kirken som åndelig enhet og i lomma på staten – ikke bare økonomisk, men også tanke- og læremessig. Alt tyder på at DNK utvikler seg i den retningen av mange flere grunner, som det ikke er plass til her.

Og da er den nærliggende konklusjon at man ikke hører mer fra makta – men bare lar DNK rote seg lenger inn i vranglære og bort fra Bibel som autoritet, kilde og rettesnor også når det gjelder alle andre livsområder – inklusiv forvaltning av skaperverket.

M.a.o. man lar DNK drive på med sin egen avvikling – som nå mange hundre medlemmer responderte på ved å melde seg ut av DNK. Noe forsvar finnes knapt i KrF, også som redusert til et miniparti med ødelagt grunnlov.

Denne kirken er ikke statsmakten redd lenger. Noe helt annet var det med kristenfolkets «Kirkens Grunn» som i hovedsak var forfattet av Olav Valen-Sendstad,  som legfolket sluttet massivt opp om for å redde barn og unge fra nazimakten. Når det dokumentet ble lest opp fra alle DNK`s prekestoler og prestene nedla sine statlige verv – da vek også Hitlers tyranni. Men dagens DNK blir antagelig ansett som noe som har mistet saltkraft og det meste av sitt lys og derfor bare kan fortsette å svinse rundt i sine bispekåper til bortimot millionen – noen åndelig makt i folket har de knapt. Omtrent slik vil en anta at politikermakta tenker i dag – for de kan tenke makt. Edvard Bulls (n.f. i Ap) planer fra 1923, godt forankret i Frankfurternes tankeverden, rettskilder og virkelighetsoppfatning, er i ferd med å fullbyrdes.

Tenk om DNK hadde kommet med et velrettet og godt begrunnet vedtak om woke- og identitetspolitikken som nå brøyter seg inn i skoleverket og de unges sinn og liv. Da hadde det blitt reaksjon!

Saken er hentet fra Norges Kommentar Avis

Av Vidar Norberg

–Russland er klart vår nabo i nord. Det er viktig at vi behandler den delikate og kompliserte situasjonen så glatt som mulig uten uhell. Det sa statsminister Naftali Bennett på regjeringsmøtet i Israel etter sitt besøk hos Russlands president Vladimir Putin.

Russlands president Vladimir Putin tok imot Israels statsminister Naftali Bennett i Sotsji fredag den 22. oktober 2021. Møtet varte i fem timer. Det var så langt at Bennett måtte utsette tilbaketuren til etter sabbaten.

Den lokale Chabad-bevegelsen sørget for at statsministeren fikk kosher-mat på sabbaten.

Grensen i nord

Det er Russlands militære nærvær som har sørget for at Syrias leder Bashar Assad har klart å beholde makten i landet. Russland har militær flybase i Hmeimim i provinsen Lattakia og marinehavn i Tartus.

–Det er viktig å drøfte regionale spørsmål. Som du vet satser vi på å gjenoppbygge Syria, sa Putin.

Uttalelsen dreier seg trolig om israelske angrep mot iranske baser i Syria og angrep mot Irans forsendelser av avanserte våpen til Hizballah i Libanon. Ifølge pressen skal Putin ha bedt om at Israel skjerper koordineringen med Russland når de angriper mål i Syria. For Israel er det viktig at landet har et koordineringssystem med den russiske militærmakten slik at de ikke angriper hverandre. Det var tidligere statsminister Benjamin Netanyahu som fikk til en slik avtale, og Bennett ønsker å beholde den.

I den offisielle kringkastede samtalen mellom Bennett og Putin ble ikke Iran nevnt. Men Bennett sa i sin tale til regjeringen at de også drøftet det iranske kjernefysiske program som han kalte bekymringsfullt. Israel vil forhindre at ayatollah-regimet utvikler atomvåpen som kan brukes mot Israel. Russland har et godt forhold til Iran og ønsker en diplomatisk løsning på striden mellom Iran og Israel.

Russland ønsker også en løsning på konflikten mellom israelere og palestina-araberne, men ifølge pressen forsøkte ikke Putin å presse frem en løsning.

Samarbeid

Ifølge meldingene ønsker Putin et utvidet handelssamkvem mellom Russland og Israel. Russland ser gjerne et samarbeid om høyteknologi. Videre er det også et ønske fra russisk side at turister må få komme inn i Israel. Det var rykter om at Bennett ville godkjenne den russiske koronavaksinen «Sputnik», men nye varianter av koronaviruset forhindret dette. Nå venter Bennett-regjeringen på at Verdens helseorganisasjon skal godkjenne vaksinen.

Det som Russland og Israel ofte enes om, er de russiske immigrantene. Bennett sa Israel har én million ambassadører – en million russisktalende israelere som han sa var et stort bidrag for Israel. Putin svarte at Israel har den største konsentrasjon av russisktalende utenfor Russland.

–Jeg kan på vegne av det israelske folk fortelle deg at vi ser på deg som en virkelig venn av det jødiske folk, sa Bennett.

Putin sa at Russland og Israel har et unikt forhold.

–Vi var i stand til å fortsette det meget profesjonelle forhold som var basert på gjensidig tillit med tidligere regjeringer, sa Putin.

Putin ba også Bennett hjem til seg i Sotsji. Putin inviterte videre Bennett og kona til en senere guidet tur med ham i St. Petersburg. Bennett skal ha takket ja til tilbudet.

Det var Benjamin Netanyahus gamle tolk, russeren Ze’ev Elkin, som tolket under møtet på russisk og hebraisk under toppmøtet. Han kom også med uttalelser til pressen etter møtene.

---

---

---

I profetienes lys

Står Gog alt ved Israels grense?

(KOMMENTAR): Det er interessant når Israels statsminister Naftali Bennett omtaler Russland som Israels nabo i nord. Russland står i Syria med betydelige militære styrker.

Profeten Esekiel 38 kunngjør at når Israel er samlet fra mange folkeslag oppe på Israels fjell som har ligget øde, skal Gog i Magogs land komme som en storm mot Israel. Gamle kristne bibelgranskere sa at Magog er Russland. Og fyrsten over Ros, Mesek og Tubal skal ha mange land med seg. Både Persia (Iran), Kusj (Sudan eller Etiopia), Put (Libya), Gomer og Togarmafolket i det ytterste norden. De to siste stammer mener enkelte er Tyrkia, men det kan også være folk som utvandret videre til Sentral-Europa, som Tyskland og Norge, er det blitt sagt.

Herren skal sette kroker i  kjevene og føre store skarer med sverd i hånd til Israel. Når Gog kommer, vil Herren bli harm. Han skal sende jordskjelv. Havets fisker, himmelens fugler og markens dyr og alt kryp som rører seg på jorden, alle mennesker som bor på jorden, skal skjelve. Fjellene skal ramle og bergveggene styrte ned. Den enes sverd skal vendes mot den andre. Gud går i rette mot Gog med pest og blod. Det skal regne ild og svovel.

«Og jeg vil åpenbare min storhet og min hellighet og gi meg til kjenne for mange folks øyne, og de skal kjenne  at jeg er Herren.» Es. 38, 23

Det skjedde

Det er profetier og forutsigelser som har gått i oppfyllelse i moderne tid som i det 20. århundre. Før Sovjetunionens fall sa dr. i teologi og filosofi Uuras Saarnivaara i Finlands Evangelisk-lutherske Folkemisjon (Suomen Evankelisluterilainen Kansanlähetys) at  Sovjetunionens tilmålte tid var 70 til 72 år. Hans begrunnelse var hentet fra Åpenbaringen 17 om at en rød makt bare har en kort levetid. Det ble også vist til Daniel 7, 26:

«Så blir retten satt, og herredømmet blir tatt fra ham for å bli ganske og aldeles tilintetgjort og ødelagt.»

Det var delte meninger om Saarnivaaras bibelanalyse. Men Sovjetunionen varte i 69 år, fra 30. desember 1922 til 26. desember 1991.

Etter Sovjetunionens fall var det mange kristne, deriblant Philip Hunter i Exobus, som viste til Esaias profetier (11, 10–12; 11, 1–12; 43, 5–6) om at Gud skal løfte et banner for folkene, og hedningene skal bringe jødene tilbake til Israel. Kristne og jøder brakte jøder fra det tidligere   Sovjetunionen til Israel. Det sies at jøder fra over hundre nasjoner alt er samlet i Israel. Og ennå er det en liten strøm av jøder som kommer hjem til Israel som stadig bygges opp.

Men det skal også komme en Gog-krig. Hærene skal samle seg og gå mot Israel. Ser man konturene av noe som er i anmarsj? Har forberedelsene til Goghopens hær alt begynt? Er det Gog som står ved Israels grense i nord?

«Når lang tid er gått, skal du blir mønstret.» Es. 38, 8

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – abonner og les mer – 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Immanuel Fuglesang

(OPPBYGGELSE): «Herren er god mot den som venter på Ham, mot den sjel som søker Ham. Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.» Klag 3:25f

Hva er ditt håp for framtiden? Kanskje håper du å bli et kjent menneske, som får lov til å utrette mye, også i det kristne arbeidet. Derfor har du det travelt. Du må jo vise omverdenen at du vil noe med livet ditt. Du har kanskje mange avtaler og skal være med på både dette og hint. Kalenderen er kanskje fylt opp mange kvelder i uka.

Eller kanskje har du det helt annerledes. Du er ensom. Ingen har bruk for deg. Kanskje er du arbeidsløs, fordi arbeidsplassen din måtte permittere ansatte. Før hadde du det travelt, men nå har du masse tid til å gruble over livet og vanskelighetene dine. Du synes ikke at det er noe håp for deg, slik som tingene har utviklet seg.

Hør hva Gud selv sier i denne situasjonen: Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse. Gud har omsorg for deg. Han lar ikke tilfeldige ting ramme deg. Midt i din nød og dine vanskeligheter vil Han si deg noe. Vær nå helt stille hos Ham, for det er godt for deg.

Les i Bibelen din, for eksempel kapittel 3 i Klagesangene. Her ser vi hvordan et ulykkelig menneske finner sin trøst midt i vanskelighetene. Hva består trøsten i da? Jo, legg merke til hvordan det lyder i vers 22 og 23.

«Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.» Klag 3:22f

Jeg vil gjerne avslutte denne andakten med å sitere en dansk sang. Forfatteren navn er Carlo Larsen, som var postbud. I tillegg var han i en årrekke leder av Kvistgaard Strengekor på Nordsjælland.

  
O, vandringsmand, vær stille, at Jesus kan nå ind
med fredens bud fra Himlen til dit forpinte sind.
Han står igen ved døren, hvor Han har stået før.
O, vandringsmand, vær stille, luk op din hjertedør.

Giv tid at møde Jesus, den dag Han banker på,
at du for vandringsfærden et saligt mål må få.
Snart vandringen får ende, og du skal stå for Gud,
da gælder det om kendskab du har til frelsens bud.

O, du som hører kaldet, stå stille lidt i dag,
Lyt til Hans milde stemme i livets vilde jag.
Giv tid, om verden larmer og haster dig forbi,
kun Jesus kan i stilhed fra verden dig udfri.

Søg stilhed med din Bibel, vend tankerne i bøn,
og du skal sikkert finde til Guds enbårne Søn.
Han selv i Ordet taler og når dig med sit bud
om kærlighed og frelse og evigt liv hos Gud.

Som vandringsmænd vi lever på livets smalle vej,
Men ved sin hånd bestandig Han frem vil lede dig.
En vandring med vor Frelser vi ej fortryde skal,
for vandringen får ende i Himlens frydesal.

Artikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse går foran Ham.» (Jes. 62,11)

Det er adventstid. Ordet «advent» betyr «komme». I adventsstaken tennes fire lys. Et lys for hver søndag i måneden. I tillegg til det tennes julestjerner i vinduer i de mange hjem. Barna ser forventningsfullt på lysene, for de vet at nå nærmer julen seg.

Men hva venter vi på? Barnet i krybben? Julegavene? Hvem venter vi på?

Før i tiden, for ikke så lenge siden, begynte man å snakke om det på skolen. Vi øvde på julesanger og lagde juledekorasjoner. Hjemme var det rundvask i hele huset, og mødrene bakte og stekte. Det luktet nyvasket lang vei, og smultringer og mye annet godt.

Barna ble sendt ut for å leke. Det var forbudt å komme inn med skitne støvler og sko. Nå stod jula for døra, og da skulle alt være skinnende rent.

Hva var det man ventet på?

La oss se på teksten: Det begynner med ordet «SE». Når det ordet står først, så betyr det: Vær oppmerksom, hør nøye etter. På militærspråket heter det: «Gi akt!» Det gjelder å følge med på det som blir sagt.

Når det gjelder det åndelige område, er det ekstra viktig å merke seg det. Det er Herren selv som taler i sitt ord. Her lyder det tre ganger SE!

For det første: Det skal lyde til «jordens ende». Alle mennesker på jord skal få høre det. Ingen skal kunne si at de ikke har hørt det. Fra land til land, over alle hav, til alle hjem hvor de enn bor, skal ordet fra Gud lyde. Budskapet som forkynnes er: «Si til Sions datter: Se, din frelse kommer!». Her lyder hovedbudskapet.

Det andre SE kaller på hele din oppmerksomhet. Her er det intet mindre enn din frelse det gjelder.

Vi skal rette all vår oppmerksomhet mot Ham som kommer med frelse, Jesus Kristus. I en adventsang lyder det: «Gå Sion din konge i møte! Jerusalem gled deg i Gud!» Da Jesus red inn i Jerusalem, sang folket: «Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» (Matt. 21,9)

Dette ropet er mer enn et hurra-rop, slik noen har tolket det. Men det er et rop om frelse. Egentlig lyder det: «Herre, frels, Herre, la det lykkes!»

Det hele menneskeheten trenger, er frelse fra syndens skyld og Guds vredes dom. Denne verdens gud, Satan, vil ha alle i helvete. Han unner ingen frelse. Derfor forfører han mennesker til å tro at det ikke finnes noe helvete. Men dette er djevelens løgn.

Det er denne sannhet det tredje ordet «SE» forkynner. Det er todelt: Se, Hans lønn er med Ham.» Det sikter til det som skal skje når Jesus kommer igjen. Jesus sier: «Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.» (Åp. 22,12)

Jesus sier det samme som det profetiske ordet i Jesaja-boken. I trosbekjennelsen sies det samme: Han skal komme igjen for å dømme levende og døde. At Hans lønn er med Ham, betyr ikke lønn for godt utført arbeid. Det går på det som har med troens lønn. Det har også med trofasthet i tjenesten å gjøre. (Matt. 25,21–23)

I lignelsen om arbeiderne i vingården peker Jesus på dette poenget. De som hadde arbeidet lengst, fikk samme lønn som de som hadde vært der kortest tid. Selv om det ble protester fra dem som hadde jobbet hele dagen, stod Herren på sitt. Saken er at Han lønner etter sin nåde. (Matt. 20,1ff)

Det andre som sies, handler om den siste store dommen. Da skal alle stilles fram for Hans domstol. Dette blir malt for oss i Matt. 25,31–46. Da blir det store skillet mellom dem som har gjort godt, og dem som ikke har gjort godt. Her tegnes et meget alvorlig bilde.

Dommen er enten frifinnelse eller fordømmelse. Enten får man høre: «Gå inn til din herres glede», eller: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet.»

For en dag det skal bli! Spørsmålet til deg og meg er om vi har tatt imot Jesu kall til frelse. Det er det aller viktigste.

Første søndag i advent 28. november 2021 har biskop Torkild Masvie i Den lutherske kirke i Norge gudstjeneste i Kautokeino kirke (Kvitkirka) klokken 11 og i Elvebakken kirke i Alta klokken 19. 1920-liturgien benyttes.

Bildet fra 2016 viser Torkild Masvie på talerstolen i Den lutherske kirke i Kautokeino (Kvitkirka) i 2016. Klemmet J.O. Hætta tolker til nordsamisk. (Arkivfoto)