Finnmarkshilsen

(17.01.2022): Et av de første mandeltrærne i Jerusalem blomstret for fullt på trærnes nyttår, tu bishvat. Treet trosset flere dagers kulde og regn pluss værmeldingen som varslet frost i store deler av Israel natt til tirsdag.

Oppstilling for fotografen etter en gudstjeneste i Vestertana kirke i 1978. (Foto: Eivind/Bjarte)

(KOMMENTAR): Sjelden har massene i nasjonene gått så taktfast som under koronapandemien. Det er nesten blitt en suggesjon at alle må vaksineres for å slippe unna covid-19. Det endrer ikke bildet at den første vaksinen ikke virker. Ikke den andre heller. Nå er man i full gang med den tredje.

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): I dette skriftavsnittet leser vi om en underlig kamp som sto mellom Israels folk og Amalek i Refidim. Josva var Israels hærfører, og øverst på haugen stod Moses med oppløftet hånd. Sammen med seg hadde han Aron og Hur. Så siterer jeg vers 11 fra 2. Mosebok 17: «Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd oppløftet, hadde Israel overtaket, men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket.

Av Olav Berg Lyngmo

(KIRKEHISTORIE): Årstein kirke ble bygget på «Kornhågen», noen meter fra kirkegården. Om kirken på Årstein i Gratangen ble det skrevet i avisen Fremover, lørdag 26. februar 1972: «Den ble bygget i strid, men skal samle Gratangen-folket under samme tak».

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): I Jerusalem bodde en mann som hette Simeon. Han var gammel. Men han hadde fått vite av Den Hellige Ånd at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias. (Luk.2,25ff) Åtte dager etter at Jesus var født, kom Josef og Maria til templet i Jerusalem. De bar Jesus inn til templet for å gjøre det som loven krevde. Simeon som hadde ventet på dette øyeblikket, stod klar til å ta imot Ham. Han tok Jesus i sine armer og så inn i de klare barneøynene. Det var en hellig stund.

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Den 6. januar er det 13. dag jul etter gammel tradisjon. Julen er over. Da er det ut med juletre og julepynt. I en artikkel spør Axel Remme om hva som kommer etterpå. Les artikkelen i oppbyggelsesspalten.

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Gud har plan med det Han gjør. Ingen ting skjer på slump hos Ham. Skapelsen så vel som frelsesverket var nøye planlagt og gjennomført. Både når det gjelder tid og hendelser.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Det skjedde i de dager». «Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss». Vi skriver 2022 etter Kristi fødsel. Ingen historisk hendelse har berørt menneskeheten slik som denne. Alle andre historier kommer i skyggen av det som hendte den største historiske natt.

(KVAD):

Som hyrdene i vakt på vang,
snarrådig lot seg lede,
av himmel-bud og englesang
dit Under var til stede.
Axel Remme

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Det store lys som opprant for menneskeheten som satt i mørke og dødens skygge, er Jesus Messias. Til denne mørke verden kom Han og tok bolig. Tenk om vi i denne mørketida kunne se at folket vender om til Jesus som er Lyset! La oss be om at det må skje!

(KVAD):
Nå stemmes sinnet for den sang
som kristenfolk i verden vid
på hver sitt sted, av tro og trang,
lar juble ut på denne tid.
Axel Remme

53 år etter at Willy og Elin Gryting ble bedt på jsin første ulemiddag ombord på Mårøy ved kai i Mehamn fikk Gryting et gjensyn med lokalbåten i Hammerfest. I dette brevet skriver den tidligere indremisjonspredikanten om stormfull seilas, frelse og møte med Finnmark. Gryting er i dag pensjonist og bor i Tønsberg.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Profetiene om Jesus Kristus er mange. I en av dem ser vi at Han kalles Under. Vi leser i Jesaja 9,6: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrste.»

Av Axel Remme

(KVAD): Enda er budskapet kjært,
stort og hellig, sant og nært.
Enda skal den høytid skinne
som velsigner fødselsminne.

Av Willy Morten Nilsen

(JULEOPPBYGGELSE): Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. (Matt.2,2)
   De hadde reist langt. De var vise menn fra Østerland. Nå hadde de sett en ny stjerne som skinte så klart. Mange stjerner hadde de sett, men aldri en så klar og fin. De hadde studert de gamle jødiske skriftene, og der stod det om en spesiell stjerne, – en kongestjerne.

(Jerusalem, 16.12.2021): Det er ikke mange juletrær, nisser eller krybber i Jerusalem. Men de få overdådige kunsttrærne som finnes, er i Det kristne kvarter, foran hotellene Notre Dame og YMCA.

Det er ikke alle som kan by på stekt reinkjøtt i lavvo. Men det gjorde Nils Mathisen Sara og Marit Eira Sara da de fikk besøk av amerikanere som kom for å være med på utvidelsen av Kvitkirka i Kautokeino i 2007. Bildet viser festmåltidet i lavvoen. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

I år 2022 har John Skåland vært formann i israelbevegelsen Karmel-Instituttet i 30 år. Til våren blir Skåland pensjonist fra Lund kommune i Rogaland. Han har ingen planer å pensjonere seg fra Karmel når han slutter i Lund kommune. Trykk på bildet og les intervjuet fra Dalane Tidende. (Foto: Sylvie Assersen Skadberg)

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Har du tenkt over hva slags utfordring det ligger i disse ordene i juleevangeliet hos Lukas? «De skyndte seg av sted»? (Luk. 2,16) Det ble berettet om hyrdene som hadde hørt og sett «en Herrens engel» på Betlehemsmarkene, hvor de gjette.

Dette bildet er fra Smalfjord eller Torhop. Der hadde sokneprest Øystein Skille lagt opp tjenesten på en utmerket måte. Det hendte at det ble bruk for finsk tolk. Henry Johansen (1928-2018) foran t.v., var med som klokker og tolk.

(Brev fra Jerusalem): Det skjømmes i Jerusalem. De fleste har rukket hjem fra skole arbeid før det mørkner. Ute driver vinden skyene inn fra havet. Det er alt noen få regndråper som kanskje varsler uvær.

Av John Skåland

(KOMMENTAR): Vi lever i avslutningen av nådens tid. Det er det ingen tvil om for en ærlig bibelleser. Mot avslutningen av tiden taler Bibelen blant annet om at det skal komme en tid når «urettferdigheten skal ta overhånd».

Noen bruker davidsstjerner som motiv for å pynte opp hus. En av dem er Willy og Elin Gryting i Tønsberg. De er av mange i Finnmark kjent for sitt arbeid i Indremisjonsselskapet. Gryting har fartet land og strand i Finnmark som predikant. De har vært stasjonert både i Kongsfjord, Hammerfest og Alta.