Kommentar

Av partiet Konservativt

Konservativt mener at skattlegging skal gjøres på grunnlag av inntekt, utbytte, gevinst eller forbruk.  Skatteprinsippet som regjeringen legger opp til er i praksis å skattlegge den lufta vi puster. Alle burde forstår at en slik skattlegging er ideologisk fundamentert, ikke praktisk økonomisk.

Som om ikke norsk matproduksjon hadde dårlig rammebetingelser fra før, så setter nå regjeringen opp skatten på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Innføringen av grunnrenteskatt på
havbruksnæringen setter industrien tilbake.

Senterpartiet vil tydeligvis at norsk havbruksnæring skal bli like dårlig behandla som norsk landbruk.

Mowi som er en av de store aktørene melder nå om at deres skattlegging blir på 62 prsent. Dette omfatter nå grunnrenteskatt, produktavgift, merverdiavgift og formuesskatt. Dette er en ekstremt høy skattlegging, som påvirker blant annet selskapets evne til å drive med utviklingsarbeid. De utenlandske konkurrentene har ikke slik skattlegging, og dette forringer norsk konkurranseevne overfor utlandet. Vi vil med andre ord få en svekket eksport fra landet vårt, noe som er svært uheldig for nasjonaløkonomien.

Istedenfor å bruke verdiene til å skape arbeidsplasser, vekst, trivsel og bolyst, skal nå pengene inn til staten. Regjeringen har med andre ord ikke tillitt til at norsk næringsliv er en del av velferdsstaten,
gjennom de arbeidsplasser som blir skapt. Det viktigste bidraget som bedrifter har til storsamfunnet, er at de skaper finansiell verdi gjennom arbeidsplasser. Dette er fundamentet for all bosetting. I tillegg stiller mange av de lokale selskapene opp med sponsormidler til lokale idrettslag og foreninger, og bidrar godt inn i fellesskapet.

Konservativt sin erfaring er at de fleste bedriftseiere har et stort samfunnsengasjement i tillegg til å drive selskap. Dette setter nå regjeringen til side. Grunnrenteskatten er like ille som formuesskatten, bare at med denne kan ikke eierne flytte til utlandet for å slippe unna. Skatten skal betales på driftsgrunnlaget, ikke om man har overskudd eller ikke.

Innføringen av grunnrenteskatten kommer nå opp på prisveksten av energi. Det virker ikke som regjeringen har innsikt eller kunnskap om hvordan næringsutvikling fungerer. Dette skattegrepet vitner om en holdning fra regjeringen, hvor næringsaktører er redusert til skatteobjekter.

Konservativt mener at skattlegging skal gjøres på grunnlag av inntekt, utbytte, gevinst eller forbruk.

Skatteprinsippet som regjeringen legger opp til er i praksis å skattlegge den lufta vi puster. Alle burde forstår at en slik skattlegging er ideologisk fundamentert, ikke praktisk økonomisk.

Av Vidar Norberg

Drømmen om det grønne skifte har fått myndighetene til å tenke globalt og folk til å fryse lokalt. Prisene på olje, mat og våpen stiger. Ufred er det blitt både på den ene og den andre kanten av verden.

Men det skal for enhver pris skapes et paradis, et Utopia eller Soria Moria bare man får hugget hodet av alle troll. Det er mange slike troll. Folk som fyrer med bjørk og kull, folk som fyller bensin og olje. For ikke å snakke om kyr og andre husdyr som lager fjøslukt.

Men litt olje må man jo ha. Nå skal oljen opp, og forurensningen føres tilbake under jorda, uansett hva det måtte koste, skal den indre kloden bli en søppelkonteiner. Det hele minner mest om en offerfest hvor man finner på de utroligste øvelser og ritualer for å behage en eller annen avgud. Naturguden.

I Finnmark kommer energien rett opp av havbunnen. Men å bruke litt gass eller olje til et oljefyrt kraftverk for å produsere olje og gass er ikke bra om man skal tilfredsstille miljøgudene. Det må man gjøre om så hele Finnmark legges ned og mørklegges på grunn av mangel på strøm.

Så er det noen med risikovillig kapital som foreslår å sette opp vindmøller i øde strøk for å få strøm.  Naturområder, som kanskje har stått urørt siden skapelsen, skal pløyes og ødelegges for å sette opp propellparker der bare småblomster, lyng og mose kan bo. Den uberørte naturen som kanskje skulle vært en verdensarv for hele menneskeheten, ofres for noen få kommuner som kanskje likevel med tiden blir fraflyttet og nedlagt akkurat som Skjøtningeberg, Omgang og Finnkonkjeila.

Alle ser jo at det er blitt varmere. Noen sier at før kunne man dyrke vindruer i England. Og graver man i myra, finner man rester etter trær der det nå ikke er mer enn busker og bær. Så det har nok vært varmere før også.

Andre hevder at det er solaktiviteten som fører til varmen. Man kan jo i sin dårskap spørre om miljøstatene burde angrepet denne sola og kjølt den ned. Selvsagt er det umulig. Like umulig som å finne tilbake til Paradis og Edens hage.

Mens man venter på Miljøutopia kunne det vært kjekt med litt billigere strøm og olje. Men nå skal det tenkes miljø globalt, og da må man fryse lokalt. Man får bare håpe at en del politikere får seg en kalddusj ved neste valg.

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR, 24.02.2023): I dag er det ett år siden Russland startet angrepskrigen mot Ukraina. Det ser nesten ut som om støysendingene fra Moskva aldri vil ta slutt.

Jeg husker godt mitt møte med havnebyen Odessa i Ukraina på 1990-tallet. Fra hotellvinduet så jeg et stort skip med antenner. Jeg spurte hva slags skip det var, og fikk til svar at det er den russiske støysenderen som rammer vestlige kortbølgesendinger på radioen. Jeg var selv en ivrig radiolytter og var plaget av at den monotone hakkingen fra Moskva stadig slo inn på kortbølgeradioen. Av til fryktet jeg at det aldri ville ta slutt, eller at de vestlige radiosendinger ble tvunget til å slutte fordi ingen lenger kunne høre på dem på grunn av hakkingen fra Moskva. Kommunistene likte ikke at folk hørte på BBC, Voice of America, Deutsche Welle eller kortbølgesendingene fra Hilversum i Nederland. Etter Moskvas syn skulle man helst høre på de russiske kortbølgesendingene eller helst den russisknorske sendingen direkte til Norge.

I dag er alt dette historie. Kortbølgesendingene er for det meste blitt tause av andre årsaker. Men støysendingene fra Moskva ser ut til å fortsette. Hver eneste dag, døgnet rundt. Det er eksplosjonene og lidelsene som Moskva påfører Ukraina, som lyder over hele verden. Som en evindelig hakking av eksplosjoner og lidelser. Etter ett år med krig kan man spørre tar det aldri slutt. Og hvilken slutt. Kan det bli et slått Russland eller et ødelagt Ukraina eller en verdenskrig med atomvåpen. Profetenes tid er forbi. Ingen vet. Men rykter og spekulasjoner er det mange av.

Ukraina er et stort land. Jeg besøkte hovedstaden Kiev, Donetsk, Kharkov Odessa og mange mindre steder. Bussen gikk gjennom det som kalles «The Jewish Pale of Settlement». Det var i disse områdene at jødene aller nådigst fikk lov til å bosette seg under tsardømmet. Jeg har stått ved en jødisk gravgård ved en elv og sett de værslitte steiner med slitte jødiske navn og gravsteiner. Det ble fortalt at disse jøder var heldige som fikk en grav istedenfor å bli kastet rett i elva. Fra bussvinduet har jeg sett de enorme jordbrukseiendommene som Josef Stalin nasjonaliserte. Minst tre millioner mennesker ble drept. Jeg har sett Babijar hvor Hitlers styrker godt hjulpet av ukrainere meiet ned jøder i enorm grøft. Jeg har lest historien om ukraineren Nikita Khrusjtsjov som gav Krim til Ukraina som var en del av Sovjetunionen. Støysendingene har jeg hørt, og nå hører jeg om krigen i Ukraina.

Som journalist i Dagen ble jeg sendt med Phil Hunters Exobus for å reise gjennom Ukrainas jødiske områder. Med støtte fra blant annet Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem hentet de ut jøder. For etter generasjoners undertrykkelse, fangenskap og tortur hos tsarer og kommunister falt jernteppet. Jødene ble oppfordret til å benytte anledningen til å reise til Israel. Jeg husker avskjedsstunden på en vinterkald parkeringsplass. De gamle som ikke klarte en reise, sto igjen. De unge reiste til Israel. De siste omfavnelsene fra den ene verden til den andre var hjerteskjærende. Slikt glemmer man aldri.

Det var ikke alle jøder som var seg bevisst at de kanskje burde reise. Men det var mange kristne israelvenner som tok Bibelens profetier om å fiske ut jødene på alvor, hjalp jødene hjem til Israel. Disse kristne sionister begrunnet sitt syn med Jeremia 16, 14–16 om at jødene fra nord, Sovjetunionen, skal hjem og helst før de blir jaget på nytt.

«Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! – men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de land som Han hadde drevet dem bort til: Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, som jeg gav deres fedre. Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver berghaug og fra bergkløftene .»

Phil Hunters Exobus hadde med seg den kjente kosakken og sangeren Viktor Klimenko fra Finland. Han gikk på scenen flere steder i Ukraina og sang israelske sanger. Han latterliggjorde kommunismen som sa at det finnes ingen Gud. I salen satt gamle kommunistiske generaler og humret etter Sovjetunionens fall. Alt var som et mirakel. Sovjetunionens tid var over, jøder dro.

Klimenko og jeg sto i en synagoge til nedfalls i Odessa. Det var flere av dem. En hadde ikke lenger tak. Det var underlig etter den lange og rike jødiske historien i havnebyen med vekst og fall. Når jeg nå hører at de nye støysendingene fra Moskva har rammet Odessa, er det vemodig. Hvordan går det med denne gamle havnebyen som var så fin. Og alle de andre stedene som jeg bare kjørte forbi.

Det virker som om støysendingene fra Moskva ingen ende vil ta. Jeg er en av dem som leser profeten Esekiel kapittel 38 og 39. Dette handler om Gog-krigen fra Magogs land. De som forstår seg på kart, folkeslag og folkevandring, forteller at dette er Russland. Bibelen forteller at det skal komme en forferdelig storkrig. Fyrsten Gog i Magogs land skal gå mot Israel. Med seg har han Persia (Iran). Forholdet er alt godt. Iran leverer droner til Russland som brukes i krigen mot Ukraina. Gog skal også ha med seg Togarma-folket og Gomer (Tyrkia). De får ikke kjøpt USAs mest moderne jagerfly fordi de har kjøpt rakettsystemet S-400 fra Russland. Tyrkia sørger for at Finland og Sverie har vansker med en felles inngang i NATO, slik Russland ønsker. Kush (Sudan) og Libya (Put) skal også vare med Russland, ifølge bibelgeanskere som har talt på bedehusene i Norge.

Jeg fortalte om skipet med støysenderen i Odessa. Jeg kom aldri om bord for å dobbeltsjekke om det var der Moskvas støysender var. Den som hakket og banket inn i kortbølgesendingene. Men nå er forstyrrelsen fra Moskva enda verre. Jeg fylles med vemod når jeg tenker på min reise i store deler av Ukraina. Vil jeg noen gang få se det gamle Odessa igjen?

, stortingsrepresentant for Finnmark fra Senterpartiet

Snart får vi på plass nye Finnmark. Med en grunnleggende nasjonal tanke om at vi skal investere der ressursene ligger vil nye Finnmark bli en suksess. Heldigvis har vi en regjering som gjennom gratis barnehage, økt studiefradrag og skattefradrag og gratis ferjer viser denne viljen. Men enda må mer til.

Distriktene i Finnmark sitter på store verdier som hele fylket kan og bør dra nytte av. En del av dette er at vi må utvikle fiskerisamfunnene rundt Alta, Hammerfest, Kirkenes og Vadsø. Dette vil gi utvikling i byene også.

Halvparten av fisken vi har er villfisk. Den står for verdier på mellom 40 og 60 milliarder kroner i førstegangsomsetning per år. I Hasvik, der det nesten ikke er produksjon i øyeblikket, produseres det fisk for en million per innbygger.

Skal vi utvikle fiskerisamfunnene så stiller det krav til logistikken til og fra fylket vår, både for folk og fisk. Derfor må vi oppgradere havner og farleder, og tilstanden på fylkesveiene. Slike prosjekt vil også gi mer arbeid til entreprenørene våre.

Avgiftskutt for aktivitet

Sterke entreprenører er en nøkkel til utbygging av nye Finnmark. Derfor er det bra at regjeringa fjerna grunnavgifta på mineralolje ved inngangen til 2023. Dette gjør at anleggsdieselen er kutta med 50 avgiftsøre, og at avgiftene på anleggsdieselen nå totalt er lavere i Norge enn i Sverige.

Rimeligere å fly fra og til Finnmark

Flya på kortbanenettet i Finnmark er kollektivtrafikken vår. Nå koster det altfor mye for familier og venner å besøke hverandre og for næringsdrivende å møtes. Derfor er en av de sakene jeg jobber hardest med å få ned prisene på kortbanenett-flyplassene våre i Berlevåg, Hammerfest, Honningsvåg, Hasvik, Mehamn, Vadsø og Vardø.

Kraft, ikke elektrifisering

Tilgang på strøm er en forutsetning for bosetning og næringsutvikling i Finnmark. Derfor går Finnmark Sp imot elektrifisering av Melkøya. Samfunnsnytten er for usikker, og kraftbehovet i andre prosjekt stor. Derfor må vi likevel få på plass ny kraftlinje til Hammerfest og til Varangerbotn.

Slutt på koloni-behandlingen

Vi har olje og gass, fisk, oppdrett, reindrift og dyktige gründere. Det er ingen grunn til at behandlingen av Finnmark skal minne om behandlingen av fortidens kolonier. Vi må få tilbake for verdiene som er her. Av samferdselsbudsjettet på 81 milliarder brukes 80 prosent i sentrale østlandsstrøk. En omfordeling er på høy tid.

Investeringer fra storsamfunnet er nødvendige for å utvikle distriktene i Norge, og investeringene bør skje i områdene der produksjonen av verdier skjer. Det taler til Finnmarks fordel.

Heldigvis har vi en regjering som gjennom politisk vilje har kjempet gjennom at nye Finnmark kommer med gratis barnehage, solide fradrag for studiegjeld og gratis ferjer. Fremdeles må mer på plass. Vår politiske kampmoral er på topp – for nye Finnmark skal bygges videre.

Artikkelen er fra Senterpartiets Facebook.

Av Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet

(16.02.2023): Et bredt flertall på Stortinget har denne uka lagt frem en betydelig støttepakke til Ukraina, døpt Nansen-programmet. Det er en politisk avtale som forplikter partiene utover denne stortingsperioden, og programmet skal gå over fem år. Det er et kraftfullt signal om at vi står sammen med Ukrainerne i sin frihetskamp.

Jonas Gahr Støre har vist tydelig lederskap og politisk retning i denne veldig krevende situasjonen. Statsministeren har gjort klokt i å invitere Stortinget til et bredt forlik. Det er en kvalitet ved det norske samfunnet at vi evner å finne sammen i saker som krever det.

Med Nansen-programmet slår vi fast at norsk støtte til Ukraina skal være forpliktende, langvarig og betydelig. Den totale rammen for programmet er 75 milliarder kroner, og inkluderer militær støtte, kortsiktig sivil støtte og bidrag til gjenoppbygging av det ukrainske samfunnet når det er mulig. Støtten vi allerede har gitt – og skal gi til Ukraina i årene som kommer – skal bidra til å forsvare Ukraina og den europeiske sikkerheten. Det er derfor en styrke at samtlige partier – med unntak av Rødt – har sluttet seg til avtalen.

Den uprovoserte og ulovlige angrepskrigen som Russland har ført mot Ukraina i snart ett år nå, har endret Europa for alltid. Lenge trodde vi at de kalde frontene og vindene mellom øst og vest, skulle forbli historie. I tiår har Europa strebet etter å forme samfunn tuftet på frihet, likeverd og sameksistens. Krigen minner oss om at det er en oppgave som aldri tar slutt, og at den må holdes i hevd.

Nå betaler ukrainerne den høyeste prisen for å kjempe sin frihetskamp. Men vi må ikke glemme at de også kjemper den på vegne av oss. For hvordan vil kartet se ut om fem år; 15 år; eller 50 år om Putin vinner over det liberale demokratiet nå? Det er et ubehagelig spørsmål å stille, men det er også en rettesnor for valgene vi må tørre å ta.

Det er ikke tvil om at Putin ønsker å skape splittelse og ustabilitet i Europa. Hvert land for seg selv vil tjene hans agenda. Og det er når det røyner på at verdiene våre testes for alvor. I møte med et brutalt og radikalisert Russland, har Europa valgt solidaritet med Ukraina. Et bredt flertall av det politiske Norge har forpliktet seg til å stille opp i årene som kommer.

Det koster i krone og øre, og det koster i politisk mot og vilje. Men vi har ikke råd til å la være.

Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) – 16.02.2023

Equinor søkte i høst anleggskonsesjon for tilknytting og elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya i Hammerfest kommune. Både før og etter har debatten i landsdelen rast. Det er spørsmål om strømmen vil bli dyrere for vanlige folk, om det er nok kraft i landsdelen til andre tiltak etter elektrifisering og hvilken klimagevinst tiltaket egentlig vil medføre.

I denne konkrete saken har det vært viktig for oss å belyse hvilke konsekvenser elektrifisering vil medføre for naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse både lokalt og regionalt. Å se sammenhengene og helheten i sakskomplekset vil være avgjørende for hvordan Sametinget stiller seg til elektrifisering av Melkøya. Sametingsrådet mener det bør utredes alternativer for redusering av utslippene, og som kan å spare samfunnet i Saepmie for naturinngrepene og kraftunderskuddet som elektrifisering vil medføre.

Ifølge søknaden til Equinor vil elektrifiseringen av LNG-anlegget medføre et behov for å bygge og drifte en ny 132 kV-kabel, fra Hyggevatn til Melkøya. I sin helhet vil derimot elektrifiseringen medføre flere større infrastrukturtiltak, slik som nye 420kV-kraftlinjer fra Skaidi til Hammerfest.

Sametingsrådet mener at det er en stor svakhet ved søknad om elektrifisering at det totale bildet er utelatt og dermed heller ikke inkludert i konsekvensutredningene. I tillegg til 420kV-kraftlinjer fra Skaidi til Hammerfest er det også varslet utbyggingsplaner om en tilsvarende megakraftlinje mot øst, fra Skaidi til Lebesby og videre til Varangerbotn.

Vi mener samfunnsnytten ved å bygge en 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest ikke er godt nok begrunnet, gitt de store negative konsekvensene som utbyggingen forventes å medføre for naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse.

Sametingsrådet er svært bekymret for den totale belastningen for reinbeitedistrikter som blir berørt av planene, særlig reinbeitedistrikt 20 Fálá og 22 Fiettar. Det er tydelig, og kommer også frem i NVE sin innstilling til Olje- og energidepartementet, at tålegrensen i forhold til bestemmelser i konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27 er nært til å brytes for disse reinbeitedistriktene. Folkerettens beskyttelse innebærer at det ikke kan gis konsesjon til tiltak som innebærer en nektelse eller vesentlige negative konsekvenser for muligheten til reindrift som samisk kulturutøvelse.

I tillegg til strømkabler må tilstrekkelig energi være tilgjengelig for driften av Melkøya. Equinor opplyser at de har søkt og fått tildelt 410 MW nettkapasitet til LNG Hammerfest. Det er kanskje denne biten som opptar diskusjonen i regionen mest: hvor skal kraften tas fra, hvor skal all den kraften produseres og hvilke andre prosjekter blir satt på vent når Melkøya tar all kraften?

Sametingsrådet anser at et slikt kraftbehov utvilsomt vil medføre et økt press for ytterligere produksjon av fornybar kraft i de tradisjonelle samiske bruksområdene. Slike kumulative konsekvenser kan ikke etter vårt syn utelates i vurderingene om tiltakene skal gis konsesjon.

Sametingets plenum har vært tydelig på at Sametinget avviser alle inngrep som følge av vindkraftutbygging i samiske områder hvor samiske næringsinteresser eller rettighetshavere blir berørt uten å ha gitt sitt samtykke. Staten Norge kan ikke begå flere folkerettsbrudd for å nå klimamålene sine. Det er et premiss vi ikke kan akseptere. Vi må sammen tenke på løsninger som står seg i tid og som både gjør at klimaavtrykket fra samfunnet vårt blir mindre og sikrer naturgrunnlaget som livnærer både oss og våre kommende generasjoner.

Regjeringen har et tungt ansvar i å sørge for at urfolksrettigheter blir sikret – også når det jobbes med å nå nasjonale klimamål. Det er paradoksalt at det legges opp til en klimaomstilling som baserer seg på produksjon av fossilt brennstoff og utløser nye letelisenser etter olje og gass.

Jeg spør meg, skal naturen som har gitt livsgrunnlag til mennesket i denne delen av landet i tusenvis av år det bygges ned for ett prosjekt med utsikter som er kortere enn et kvart århundre?

Av Kristina Hansen, leder i Finnmark Arbeiderparti

Finnmark Arbeiderparti krever at regjeringen sørger for at akuttberedskapen ved Kirkenes sykehus holder intensivnivå 2, slik stortinget også har gjort vedtak om i 2020. Vi krever også at helikopterlandingsplass ved Kirkenes sykehus ferdigstilles. Den helt spesielle sikkerhetspolitiske situasjonen i Øst-Finnmark og dermed også behovet for ekstra beredskap gjør at befolkningen skal ha tilgang til gode beredskaps- akuttfunksjoner.

Finnmark Arbeiderparti mener at regjeringa eventuelt må ta ekstraordinære grep ut over dagens økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten i denne saken.

Finnmark Arbeiderparti støtter helseministerens krav til styret i Helse Nord RHF om å innføre tiltak for å sikre økonomisk bærekraft i foretaket. Også helsefortak må forholde seg til tildelte økonomiske rammer og foretakets økonomi må komme under kontroll.

Samtidig vil vi vise til at det, på tross av svakt befolkningsgrunnlag, men på grunn av meget store avstander, er politisk bestemt at det skal være to sykehus i Finnmark, ett i øst og ett i vest.

Både Kirkenes og Hammerfest sykehus var etterkrigsbygg i elendig forfatning. Det var helt nødvendig å få ny og moderne bygningsmasse begge steder, men også tilliggende fasiliteter og helsefaglig innhold må holdes et nivå som gir innbyggerne trygghet og likeverdige helsetjenester. Styret i Finnmark Arbeiderparti mener at regjering og storting må se til at begge sykehusene i Finnmark holder et slikt nivå.

Vi registrerer også at Helse Nord har vedtatt å sentralisere rehabiliteringstjenester til Tromsø. Finnmark Arbeiderparti er imot en slik sentraliseringen og mener at helseforetaket må sørge for en desentralisert rehabiliteringstjeneste nært folk. Vi kan ikke akseptere at Finnmarks innbyggere skal ha uforholdsmessig lang avstand til nødvendige helsetjenester, ei heller at velfungerende fagmiljø i fylket vårt bygges ned i Alta. Vi er tilfredse med at Helse Nord skal legge tjenesten ut på anbud på nytt og at anbudet inneholder kravet om samisk kompetanse.

Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp.