Kommentar

Emilie Enger Mehl (Sp), medlem av Stortingets justiskomite

Justisminister Monica Mæland fra Høyre la frem politimeldingen i juni i et forsøk på å rette opp nærpolitireformen, som har blitt omdøpt «fjernpolitireformen» på folkemunne. Regjeringen mener løsningen er en mer mobil tjenestestedsstruktur. Dette betyr i praksis politikontor i bobil.

Høres kanskje flott ut, men regjeringen har lagt ned over 120 lensmannskontor og fjernet politifolk fra både distriktene og bydelene i storbyene. En bobil kan aldri bli en erstatning for dette.

Senterpartiet har foreslått å opprette flere politistasjoner hvis kommunene vil det. Permanent, lokalt politi har en helt annen lokalkunnskap og tilstedeværelse enn man noen sinne vil kunne oppnå med en bobil. Det er en verdi i at politifolk ikke bare er ansatt på en lokal politistasjon, men også bor og deltar i lokalsamfunnet. Regjeringens nærpolitireform har ødelagt det ekte nærpolitiet som driver forebyggende arbeid og skaper trygghet i hverdagen.

Responstiden har gått opp med nærpolitireformen. Politiet er lenger unna, hvis de i det hele tatt kommer, og brannvesenet må ofte løse politiets oppgaver. Kommunene må betale. En bobil kjører neppe raskere i utrykning enn en vanlig politibil.

Trodde du politibobil var en billig løsning? Tro om igjen. På Finn.no kan du få kjøpt en 2020-modell Mercedez Benz-bobil til drøyt 1,2 millioner kroner, omtrent typen politiet bruker. Pluss ombygging til politiformål blir prislappen fort høy. Ombygging av vanlig patruljekjøretøy koster ofte rundt det dobbelte av nybilprisen. Vi kan derfor anta at en politibobil nærmer seg 2,5 millioner kroner før den er bemannet eller har kjørt en eneste kilometer.

Til sammenligning ville det kostet 2,4 millioner kroner årlig å beholde alle politistasjonene som er lagt ned i Vest politidistrikt (17 stk), eller 3,8 millioner i Innlandet politidistrikt (19 stk). Eksempelvis var husleia for Ullensvang og Eidfjord lensmannskontor på 30.000 kroner i året, eller kroner 85.000 i Masfjorden. Det som koster mest er lønn til politifolk, og de trenger vi flere av uansett om de skal kjøre campingbil innom distriktene eller ta politibilen ut fra et lokalt kontor.

Ifølge Midt-Troms regionråd vurderes det nå å legge ned enda flere politistasjoner i Troms politidistrikt, uten at kommunene er involvert. Det er galskap at regjeringen mener en politibobil som av og til kjører ut fra for eksempel Tromsø tre timer unna kan erstatte politiet som tidligere har jobbet på nedlagte Salangen, Skånland eller Kvæfjord lensmannskontor som har mistet 14 stillinger under reformen.

Politibilene har ellers et stort behov for oppgradering. 500 politibiler er over anbefalt alder for å fungere i tjenesten, men det er ikke penger til utskiftning. Det er et pengesluk å være fattig. Kostnadene løper fort når bilene må repareres og politifolk må drikke kaffe på verkstedkontoret i stedet for å være ute i patrulje. Senterpartiet vil heller prioritere nye biler og flere politifolk enn svindyre campingbiler.

Konseptet politibobil kan sikkert være nyttig i noen situasjoner, men helt feil å prioritere nå. At regjeringen vil ha nærpoliti i bobil blir på grensen til komisk. Det er respektløst å forvente at folk rundt om i Norges land skal være fornøyd med en bobil som svinger innom fra tid til annen, i stedet for det lokale politiet regjeringen har tatt fra dem.

Geir Adelsten Iversen (SP), stortingsrepresentant Finnmark

Jo Inge Hesjevik, Troms og Finnmark Høyre, forsøker å gjengi sine inntrykk av Senterpartiets næringspolitikk, Det lykkes han ikke med, og lesere som er interessert i å se våre visjoner for Finnmark (og ikke som Hesjeviks parti som drev frem og som tviholder på sammenslåingen av de to fylkene) kan jeg vise til vårt langtidsprogram.

Av innlegget skjønner leseren raskt at det er grunner til at vi har forskjellige partier – og enda viktigere; Stortingsvalg hvert fjerde år. Høyre har det «drawback» at de har skakkjørt skuta i snart åtte år. Vi behøver ikke lese hva Høyre står for – vi kan kun kikke oss rundt – da får vi syn for segn.

Hesjevik glemmer den viktigste grunnen til at velgerne trygt kan å vrake Høyre. Høyre er tilhenger av markedstyring og de fire friheter. Der markedet ikke styrer skal EU-byråkrater styre Norge. Høyre er tilhenger av at EU skal styre Norge for oss nordmenn. «All makt i denne sal», sa salige Johan Sverdrup i Stortinget 1884. Høyres motto er tydeligvis «All makt til EU-kommisjonen», Høyre kan komme med så mange valgløfter som de vil.

Ingen av dem kan gjennomføres uten at partiet skroter EØS og det er det siste partiet vil komme til å gjøre. Tenke seg til at partiet har en leder som reiste til Storbritannia før folkeavstemningen der for å advare britene mot EØS, for så her hjemme på berget true igjennom alle EU-vedtak uten å mukke, til nå ca. 12.000 forordninger og direktiver. Du snakker om husmannsånd! Høyre sier ja vi må inn i EU for å «ha handa på rattet» i stedet for som nå.

Da EØS skulle trues gjennom i 1992 var det Høyre sammen med AP, KrF og Venstre som torpederte kravet om folkeavstemning om EØS slik Sveits hadde det. Ikke lytt til folkemeningen er gjennomgangstonen i den leiren.

Senterpartiet overlater ikke styringen til markedet. Vi vil at folket i Norge skal styre selv. Hjørnesteinen i Nord-Norge er ikke skiferbruddet i Alta – med all respekt for dem som jobber der – men «retten til fisket», kystfolkets eiendom. Hvis fisket vårt feiler hva har vi vel da? skrev Nord-Norges «trompet» Peter Dass. Høyre har laget marked av fiskerettigheten – folkets eiendom – som partiet vil at skal kunne selges til kreti og pleti – og ut av landsdelen. Tenke seg et parti som først går inn for å fjerne næringsfriheten for folket ved å gradvis lage nye konsesjonsordninger og som deretter tildeler konsesjoner i fiske – og så tillater at disse dokumenter kan selges – og attpåtil slik at selger kan putte pengene – som tilhører kystfolket – i egen lomme! Det er nesten ikke til å tro!

Her er resultatet av Høyres næringspolitikk; avfolking og nedgang i fiskeeværene. Høyre skroter den flotte rekrutteringsordningen i fisket for ungdom, rekrutteringen dropper drastisk 80 prosent på 20 år samtidig som Høyre tillater at fiskerettighetene selges sørover og ut av landsdelen. Her er tallene for taperkommunene i Finnmark.

Finnmark har i perioden 2004-2018 mistet 247 kvotefaktorer torsk, dvs. en nedgang på 15 prosent «Taperkommunenes 10 på topp» er i rekkefølge (Trondsen, foredrag Tromsø 28. september 2019):

1. Kvalsund med nedgang 72 kvotefaktorer – dvs. 71 prosent.

2. Loppa med nedgang 37 kvotefaktorer – dvs. 86 prosent.

3. Vardø med nedgang 60 kvotefaktorer – dvs. 48 prosent.

4. Hasvik med nedgang 58 kvotefaktorer – dvs. 44 prosent.

5. Alta med nedgang 38 kvotefaktorer – dvs. 44 prosent.

6. Hammerfest med nedgang 93 kvotefaktorer – dvs. 43 prosent.

7. Porsanger med nedgang 7 kvotefaktorer – dvs. 25 prosent.

8. Sør-Varanger med nedgang 2 kvotefaktorer – dvs. 17 prosent.

9. Måsøy med nedgang 21 kvotefaktorer – dvs. 12 prosent.

10. Nordkapp med nedgang 25 kvotefaktorer – dvs. 11 prosent.

Hvorfor skal de rikeste rederne i landet avgjøre hvilke fiskevær som skal leve og hvilke skal dø? Senterpartiet vil ikke sitte rolig og se på at denne gedigne sentraliseringen skjer, og at fiskevær etter fiskevær blir avfolket.

Les dette og tenk sjøl. Valget er ditt – om ett år.

Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel.

Liv Signe Navarsete, stortingsrepresentant Senterpartiet

Berre kort tid etter at langtidsplanen for Forsvaret skulle ha vore ferdig handsama og vedtatt i Stortinget, kom beskjeden om at US Marines reduserer frå 700 til 20 soldatar på norsk jord. Det at ein samla opposisjon sende langtidsplanen attende til regjeringa gir oss ei moglegheit til å ta ansvar og gi Forsvaret den styrkinga som trengs.

Senterpartiet har lenge peika på kor viktig det er at Noreg tek større ansvar for norsk sikkerhet. Dette meiner me på bakgrunn av ein forverra sikkerhetspolitisk situasjon i våre nærområde og fordi ein over lang tid har fått signal om eit vesentleg auka forsvarsfokus på Kina og Stillehavsområde frå USA si side.

Det er difor interessant når Hårek Elvenes skriv i Aftenposten den 11.08 at «Det er tydeleg at USA meiner alvor med at Europa og Noreg må ta større ansvar for eiga sikkerhet». Det er tydelegvis ein realitet som regjeringa ikkje har tatt innover seg før USA i juli kunngjorde at det amerikanske marinekorpset (USMC), reduserer vesentlig tal på soldatar på norsk jord.

I langtidsplanen som Høgre-regjeringa la fram for Stortinget i vår, og som ein samla opposisjon sende i retur, var ikkje denne realiteten å spore. I framlegget frå regjeringa er det skildra tre hovudlinjer for utvikling av forsvaret av Noreg. Nasjonal evne, NATO og bilateral støtte og forsterking frå nære allierte. Av desse tre er den siste hovudlinja vesentleg tyngre vektlagt frå regjeringa i dette framlegget til langtidsplan enn førre plan. USA er fleire gongar nemnd i planutkastet som vår næraste allierte, så med regjeringa sin plan legg ein opp til at USA i enda større grad enn før skal ta ansvar for vår sikkerheit.

Samstundes som regjeringa sin langtidsplan la opp til å gjere oss stadig meir avhengig av vår næraste allierte, har ein no fått stadfesta at USA sitt aukande militære fokus mot Stillehavsregionen og spesielt Kina, går på kostnad av nærvær i Europa og våre nærområde.

Sjefen for det amerikanske marinekorpset, har nylig skildra den største organisasjonsendringa marinekorpset har sett i nyare tid. Fokuset skal bort frå vedvarande landstrid og US Army skal overta avgjerdene landoperasjonar. US Army er tunge mekaniserte styrkar som ikkje flyttar seg i nærleiken like fort som US Marines. Fram til no har US Marines kanskje vore den viktigaste og mest konkrete forsterkninga av Noreg i krise og krig. For Noreg betyr dette heilt konkret at me må halde ut lengre sjølv, før me får hjelp frå allierte.

Dette er sjølvsagt ei uheldig endring for Noreg sin del, men det syner kor mykje det hastar med å styrke Forsvaret vårt. Langtidsplanen vart sendt i retur fordi Høgre-regjeringa hadde lagt opp til fire år utan reell styrking av den norske forsvarsevna. Det har me allereie fått bevist at er ei total ansvarsfråskriving. Når kangtidsplanen skal handsamast på Stortinget i haust skal Senterpartiet jobba for eit forsvar som set oss i stand til å møte dei sikkerhetsutfordringane me står ovanfor, det treng Noreg!

(Senterpartiet): Kortbanenettet er en avgjørende livsnerve for store deler av det langstrakte landet vårt. Mellom fjorder og fjell har det sørget for korte avstander både for private reisende og næringslivet. Nå foreslår et utvlag nedsatt av Høyre og FrP å redusere antall flyplasser samtidig som Widerøe tvinges til å kutte i antall avganger, skriver Senterpartiet på sitt nettsted.

Etter at Norge stengte ned i mars har Widerøe tapt over 650 millioner kroner i passasjerinntekter. Nå avslutter regjeringen hjelpetiltakene til flyselskapet og det vil i følge Widerøe selv føre til store kutt. 

Flyplasser som vil få redusert tilbud utover høsten er Skagen, Vadsø, Kirkenes, Florø og Hovden. 

Samtidig som Widerøe varsler store kutt har et utvalg satt ned av Høyre, FrP, KrF og Venstre foreslått å legge ned mange av flyplassene på kortbanenettet. Utvalget mener færre flyplasser vil gi større konkurranse på kortbanenettet og et bedre flytilbud. 

Senterpartiet mener et kutt i tilbudet på kortbanenettet er helt feil vei å gå. I steden vil vi styrke tilbudet som er viktig både for privatpersoner og næringslivet i hele landet vårt.

–Flyplassene på kortbanenettet knytter landet sammen, de gjør det mulig å bo og drive næringsvirksomhet i hele landet. Det var bakgrunnen for at Borten-regjeringen startet utbygginga på 60-tallet og det er like viktig i dag, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad.

En av grunnene til at økonomien på kortbanenettet i dag er svak er avgiftspolitikken til Høyre og FrP. Det er villet politikk at man prioriterer skattelette for de rikeste og finansierer det med avgiftsøkning for samfunnskritisk infrastruktur i distriktene.  Senterpartiet vil bevare dagens kortbaneflyplasser, redusere avgiftene så de kommersielle flygningene kan opprettholdes og bruke mer penger på FOT-ruter så det blir flere avganger og billigere flybilletter i distrikts-Norge.

Til
Statsminister Erna Solberg
Olje- og energiminister Tina Bru
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Sats på Barentshavet og Ilandføring på Veidnes

Troms og Finnmark Høyre er fornøyd med at man i en krevende periode for industrien har klart å utvikle Johan Castberg til å bli et lønnsomt prosjekt med forventet oppstart i 2023.  Vi beklager likevel at man ikke har klart å utvikle en lønnsom eksportløsning for Castberg-oljen som inkluderer en terminal på Veidnes.

Lokale arbeidsplasser og regionale ringvirkninger, er viktige forutsetninger for legitimitet rundt dette og fremtidige prosjekter. Equinor har selv skapt store forventninger til at deres produksjon på feltene tilknyttet Johan Castberg skulle resultere i en terminal på Veidnes i Nordkapp kommune. Skuffelsen var derfor stor da man valgte å gå bort fra denne løsningen begrunnet i både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske beregninger.

Vi har forstått at det isolert sett, fra Castberg og kjente funn, ikke er funnet lønnsomt for parten å bygge ut terminalen nå. Det reises også spørsmål om ESA vil godta en statsstøttet utbygging.

Troms og Finnmark Høyre mener at man må se utbyggingen i et større perspektiv med lang tidshorisont. Når vi nå skal satse på produksjon i Barentshavet i årene som kommer, så vil en terminal komme flere framtidige prosjekter til gode og gi bedre lønnsomhet i nye funn. Å utnytte felles infrastruktur har alltid vært en viktig suksessfaktor på norsk sokkel som vi også forventer videreført i nord.

Alle spørsmål knyttet til ESA regelverket må avklares slik at det ikke hersker usikkerhet rundt disse. Finnmark er som kjent i tiltakssonen og dette vil etter vårt syn kunne vektlegges når spørsmålet om statsstøtte tas opp. Vi mener Regjeringen må ta et initiativ opp mot ESA for å avklare hvordan en slik støtte kan gjennomføres i tråd med regelverket.

Troms og Finnmark Høyre er fornøyd med at Equinor fortsatt har oppretthold at samlede regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen er beregnet til om lag 1750 årsverk og at i overkant av 700 av disse vil være i Troms og Finnmark. I driftsfasen anslår Equinor at 265 av 470 årsverk vil være lokalisert i Troms og Finnmark, da særlig tilknyttet Hammerfest og Harstad.

Troms og Finnmark Høyres klare forventning til Regjeringen er at man sikrer en ilandføring av olje på Veidnes. Stortingets vedtak i forbindelse med krisepakken for oljenæringen signaliserer tydelig et ønske om større lokale ringvirkninger av produksjonen til havs. Hvilke løsninger man finner i denne konkrete saken, vil også kunne ha avgjørende betydning for fremtidige prosjekter. Høyres utgangspunkt bør være at de som benytter seg av våre felles ressurser, også skal bidra med å gi tilbake til de samfunnene ressursene hentes fra.

Med hilsen:

Dan Nilsen lokallagsleder Nordkapp Høyre

Geir-Inge Sivertsen fylkesleder Troms og Finnmark Høyre

Ole H. Hjartøy fylkesleder Nordland Høyre

Av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Den siste uka har vi sett amerikanske bombefly trene sammen med norske F-16 og F-35 i nord, hatt flåtebesøk fra den amerikanske marinen i Tromsø og sett spesialstyrkene øve kontraterror sammen med amerikanske kolleger på Østlandet. Flyvninger seilaser og øvelser, som del av et større alliert samarbeid om forsvaret av NATO-landene, er et viktig bidrag til norsk og europeisk sikkerhet.

Vi ønsker mer alliert trening og øving i Norge. Dette er ikke i stedet for vårt eget forsvar, men som en sentral del av det samlede forsvaret av Norge. Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk baserer seg på støtte fra allierte land i krise og krig. I en krisesituasjon er vi avhengig av støtte fra NATO. For at styrker fra allierte land skal kunne forsterke forsvaret vårt, må de ha kunnskap om å operere her. Derfor må norske og allierte enkeltsoldater, avdelinger, fly og fartøy trene og øve også i og utenfor Norge – i fredstid.

Interessen og behovet fra allierte for å operere, trene og øve i nord er økende: Vi har allierte fly som øver og trener i og utenfor vårt luftrom. Ofte sammen med norske fly, slik at de kjenner norske forhold og kan operere sammen med oss dersom det skulle bli nødvendig.

Vi har allierte fartøyer som seiler både langs norskekysten og i våre nærområder. De siste ukene har spesielt amerikanske og britiske fartøyer vært til stede i nord. Reaktordrevne fartøyer, i første rekke ubåter, har gjennom flere tiår jevnlig anløpt norsk territorialfarvann og norske havner. Det har vært en økning i antall anløp de siste årene, noe som er en ønsket utvikling fra norsk side.

Vi har i år planlagt med at rundt 4500 utenlandske soldater vil komme på øving eller trening, hovedsakelig i Troms. Blant disse er rundt 800 nederlandske soldater på vintertrening og omtrent like mange på fjelltrening til høsten. Amerikanske marineinfanterister trener jevnlig i Norge – og vil fortsette med det i årene fremover. Det samme gjelder britiske Royal Marines som i flere tiår har øvd og trent i Norge og som verdsetter fordelene med å operere i krevende terreng og klimatiske forhold.

Soldatene skal lære seg å håndtere snø og kulde, og operere under noen av de mest krevende forholdene alliansen har å by på. Mye av det vi er stoltest av å vise frem til utenlandske turister, er det våre utenlandske allierte må trene på å mestre: Vind og vær. Fjord og fjell. Ved siden av å lære å mestre klima og terreng, trener og øver de utenlandske avdelingene sammen med norske avdelinger. Dette skaper gjensidig tillit, samhørighet og økt evne til samvirke.

Det er positivt at allierte viser evne og vilje til å bidra til sikkerhet i nord. Sammen med allierte styrker overvåker vi og er til stede på NATOs nordlige flanke.

Det er ikke bare vi og våre allierte som er aktive i nord. Siden i fjor sommer har Russland gjennomført en rekke store øvelser med overflatefartøy og ubåter, i Østersjøen, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet og det nordlige Atlanterhavet. Russland har demonstrert sin evne til å forstyrre allierte forsterkninger til Europa og å redusere NATOs handlingsrom og bevegelsesfrihet. Denne utviklingen påvirker norsk og alliert sikkerhet, og er en av grunnene til at interessen for nordområdene også øker blant våre allierte.

Også klimaendringer og økt stormaktsrivalisering bidrar til at våre nærområder får økt oppmerksomhet i NATO. Summen av disse forholdene gjør at Norges geografiske beliggenhet med tilstøtende havområder og luftrom blir av økende strategisk betydning, og vil kunne være spesielt utsatt for stormaktenes ulike interesser.

Regjeringen har gjennom flere år prioritert å øke Forsvarets strategiske evne for å styrke norsk og alliert sikkerhet. Dette gjelder særlig nye kampfly, maritime patruljefly og ubåter, og nå gjennom forslag til ny langtidsplan oppbygging av en fullt mekanisert brigade. Det legges også vekt på å øke Forsvarets evne til å planlegge for, ta imot og operere sammen med allierte styrker i nord. Vi tror at interessen for å øve og trene vil øke også i årene som kommer. Derfor legger vi stor vekt på åpenhet rundt aktiviteten, for å unngå misforståelser. Vi avskrekker og beroliger. Vi har retningslinjer for alliert aktivitet i Norge, og vi har god dialog med våre allierte om aktiviteten i internasjonalt farvann og luftrom som er nær oss. Vi ønsker å bevare sikkerhet og stabilitet i nord.

Forsvarets hovedoppdrag er å verne om vår suverenitet, vårt demokrati og vår politiske handlefrihet. Vi støtter og styrker NATO både gjennom å bidra ute og legge til rette for alliert trening hos oss. Slik kan vi legge grunnlaget for fortsatt fred, frihet og sikkerhet.