Kommentar

Av Ivar B. Prestbakmo (Sp), fylkesordfører

Nord-Norge har over flere år gått så det suser med lav ledighet og sterk vekst i næringslivet både blant annet sjømat og reiseliv. Det nyter hele landet godt av, men det må og bety nasjonal politikk der det legges til rette for fortsatt positiv næringsutvikling og verdiskaping i nord.

SSB sine befolkningstall viser at folketallet i Troms og Finnmark har gått ned med 745 fra 1 april til 1. juli, og at kun seks av 39 kommuner har befolkningsvekst. Tromsø har blant annet nedgang i folketallet. For Nordland viser tallene også en nedgang med 155 fra 1. april til 1 juli. SSB la tidligere denne uken fram prognoser som viste at utviklingen kommende år også vil innebære ytterligere sentralisering av befolkningen i Norge og at Nord-Norge kommer dårlig ut. Dette viser at det i dag føres en sentraliseringspolitikk som ikke stimulerer til at flere skal kunne velge å bo i landsdelen.

Befolkningsutviklingen i 2019 viste også nedgang i folketallet i Nord-Norge. Det er på tide at det tas nasjonale grep. Nordnorske ressurser gir nasjonal verdiskaping, men må i mye større grad gi arbeid og ringvirkninger i Nord-Norge.

Det må og bety satsing på samferdsel, kompetanse og tjenester nært folk i hele landet. Når regjeringen sentraliserer tjeneste viktig for folk i lokalsamfunn, når kommuner og fylkeskommuner opplever at regjeringen tvinger dem til å kutte og sentralisere i tilbud, ja da forsterkes sentraliseringen ytterligere, og blir da et resultat av en villet politikk fra regjering og Stortingsflertall.

Av Vidar Norberg

Nordlys vil igjen være småfolks talerør. I forbindelse med tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms fylker trodde man at de var blitt talefør for Monica Mæland og Erna Solberg i Høyre. Nordlys gjorde nesten alt de kunne for å overbevise folket om at Høyre-regjeringen hadde rett da de tvangssammenslo to fylker mot folkets vilje. Til og med blåste av folkeavstemningen i Finnmark.

Nå har politisk redaktør Skjalg Fjellheim sett at de tok feil, selv om det tok litt tid. Han skrev denne uken:

–Forsøket på å samle Troms og Finnmark i et fellesskap, har strandet. Skilsmissen blir dyr, men er nødvendig.

–Troms og Finnmark er et ulykkelig tvangsekteskap. Det er preget av mangel på tillit og mangel på kjærlighet. De to partene snakker ikke sammen. Storfylket vakler videre med doble funksjoner og meningsløst byråkrati. Det handler om å bevare husfreden før de to ektefellene går hver sin vei.

Det er fint at den politiske redaktøren har mot til å snu. Men stormen ble kanskje også for sterk. Nord-Norge trenger på mange måter et talerør for folket, ikke en avis for makten som sitter langt unna i Oslo og vil overføre nordnorske verdier sørover uten vederlag. Og Finnmark har av høyreregjeringen nærmest blitt behandlet som et reservat de kan skalte og valte med.

Erna Solberg er jo en hyggelig bergensdame. Men hun har også en arv med seg, som går langt tilbake i tid. I siste halvdel av 1500-tallet ble det kamp om fiskeressursene. Bergen ville ha monopol på finnmarkshandelen. Klagen fra Finnmark til kongen av Danmark i 1569 hjalp ikke. Bergen utvidet sine privilegier på 1600-tallet. Fra 1. januar 1680 fikk Bergen monopol. Finnmarksmonopolet var ikke noe enestående. Dette var merkantilismens tidsalder, og en av pillarene i merkantilismen var nettopp monopolsystemer. Alt måtte gå om Bergen. Når tidene var dårlig, brydde ikke Bergen seg særlig om å skaffe befolkningen i Finnmark nødvendige forsyninger og folket led. Fiskerne i Finnmark var ifølge bergenserne late.

Historien gjentar seg om enn i andre former. De rike robuste enheter får monopol og blir større. Ingen ilandføring av gass til Veidnes. Fisken tas av stortrålere og pakkes i Kina. Folk i vær og bygd blir tvunget til å fintrø til de er utarmet og tvinges til å flytte mens de egentlig ønsker å arbeide. De er ikke late.

Det er denne sentraliseringspolitikken som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har næret ved sine bryst. Det er sikkert noen som er glade for det og stemmer deretter. Hvert tilbud som regjeringen trekker tilbake, er som en spiker i kisten for Finnmark. Etter begravelsen kan man få en robust strøm av ressurser fra nord til sør, kanskje også til Mongstad. Man får håpe og be om en regjering som lar folket få gro og bo i hele kongeriket.

Det er viktig at Nordlys ikke stiller seg på gal side i denne kampen for liv og utkomme i Nord.

Av Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys

(Nord-Norsk debatt – 16.11.2020): Forsøket på å samle Troms og Finnmark i et fellesskap, har strandet. Skilsmissen blir dyr, men er nødvendig.

Troms og Finnmark er et ulykkelig tvangsekteskap. Det er preget av mangel på tillit og mangel på kjærlighet. De to partene snakker ikke sammen. Storfylket vakler videre med doble funksjoner og meningsløst byråkrati. Det handler om å bevare husfreden før de to ektefellene går hver sin vei.

Det er et ønske Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er klare til å innfri. Men skilsmissen kommer til å bli like stormfull som selve ekteskapet. Etter at et eventuelt nytt flertall på Stortinget neste høst har vedtatt reversering, vil en ny fellesnemd måtte arbeide med gjennomføringen.

Da blir spørsmålet om Finnmark er i stand til å betjene sin enorme gjeld uten en eller annen form for nødhjelp fra norske skattebetalere. Det enkle svaret er at hvis Norge skal innvilge skilsmissen, må nasjonen være villig til å betale seg ut av det.

Hvis man legger til grunn det deprimerende budsjettet Troms og Finnmark fylkeskommune legger frem denne uka, vil staten være nødt til å gå inn med et milliardbeløp for å opprettholde tjenestetilbudet og investeringer i Finnmark på dagens nivå.

Alternativet er at det gjenoppståtte fylket starter med dramatiske kutt. Det kan neppe Senterpartiet, SV og Ap leve med.

Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark er uansett et mislykket prosjekt på alle måter. Få av fylkespolitikerne har vært konstruktive. Det er også en av grunnene til havariet. Men alle som trodde på sterke regioner som en balanserende motvekt til makt i Oslo har god grunn til å føle seg lurt. Også vi i Nordlys var for optimistiske.

Det er ille nok at regjeringen har svekket det nordnorske samarbeidet med å utløse et inferno av krangel og spetakkel vi aldri har sett maken til i nord. Det harde ordskiftet og den fastlåste striden har svekket den nordnorske definisjonsmakten vi hadde til felles.

Enda verre er det at staten ikke har kompensert med å overføre oppgaver og arbeidsplasser slik de lovet. Det har i tillegg vært liten forståelse for hvor krevende det er å drive en fylkeskommune med så enorme avstander.

Båtruter legges ned, fylkesveier går i oppløsning, i bussbyen Tromsø er folk fly forbannet når det denne høsten kuttes kraftig i tilbudet.

Og når et nytt valglovutvalg tidligere i år foreslo at valgkretsene ved stortingsvalg ikke skal følge de nye fylkesgrensene, blir det helt umulig å bygge noe som ligner et felles prosjekt. Da faller den siste rest av begrunnelse for regionreformen bort.

Det klokeste er å innse at sammenslåingen var en kolossal tabbe. Å rykke tilbake til start kommer selvfølgelig til å koste mye penger rett fra statskassa. Og når Norge skal stables på beina etter koronaen, kan det sikkert virke råflott å ha en kostbar reversering i nord som fanesak.

På den annen side er det ingen som har sagt at demokrati og folkevilje er gratis.

Dypest sett har det tatt for lang tid å forstå at det ikke finnes noen gevinst i å tvinge Finnmark inn i en konstruksjon de for alt i verden ikke ønsker. Det kunne aldri bli annet enn negativt. Dessverre har alt endt opp med det motsatte av hva mange håpet på – nemlig å svekke Nord-Norge.

Da er det bedre å starte med blanke ark og invitere til et bredt samarbeid mellom tre små fylker. Litt som da Landsdelsutvalget i sin tid ble født. Med alle sine skavanker fantes det en kjerne av noe viktig; genuin respekt for ulikhetene fra Bindal til Grense Jakobselv – og samtidig en veldig ambisjon om å løfte og utvikle det som tross alt binder oss sammen i nord.

I sum er det der vi er nå.

Artikkelen er sakset fra iFinnmark.no uten forespørsel til skribenten

Ordfører Bernth R. Sjursen

(13.11.2020): 84 stamper, 3 mann, 2 døgn på havet. Dette er hverdagen for Stian Mikalsen og mannskapet på «MINA». Med fersk line fra Havøysund egnesentral gjorde de seg tidligere i uka klar til en lang tur ut på Nordkappbanken.

Disse lokale fiskerne er grunnpilarene samfunnet vårt. Det å kunne gå ned på kaia eller i bua for å snakke med fiskere, som gir meg mange gode innspill, er for meg viktig. Hva hadde Måsøy kommune vært uten disse hardhausene? I generasjoner har fiskerne sørget for fisk til industrien på land, og mat på bordet til familier. Mens jeg står på kaia og kjenner på en kald vintervind, vet jeg at det disse karene om noe timer stamper i kulde og mørke på vei ut til fiskefeltet. Barske menn mot det barske Barentshavet. Dette er Finnmarkskystens helter! 

Covid-19

Vi kommer ikke unna Covid-19 med det første, og smittetallene fortsette å stige i landet. Sist helg ble det litt armer og bein etter at de videregående skolene valgte å stenge. Så tok Fylkesmannen affære, og skolene fikk ikke lov å stenge som et forebyggende tiltak. I løpet av helga dukket det opp smittetilfeller som kunne kobles mot Alta videregående skole, og dermed ble denne skolen stengt allikevel. I dag har Alta en uoversiktlig situasjon, som gjør at folk må være ekstra varsom.

I Måsøy har vi gjort noen forebyggende tiltak med tanke på besøk på kontorer, og vi har valgt å holde Rådhuset lukket. Møter med saksbehandlere lar seg allikevel gjennomføre, men da etter avtale. Kontakt servicetorget eller saksbehandler for å avtale tid. Det jobbes også med en «testkiosk» hvor vi publikum kan komme for å bli testet. Helst vil ikke kjøre rundt på hjemmebesøk for testing. Det vil heller ikke være mulig å møte opp på legekontoret uten avtale. Alle avtaler må inngås med sekretær over telefon før oppmøte. Dette gjelder også for prøvetaking på laboratoriet. Driften av legekontoret opprettholdes ellers som normalt.

Gratulerer til Ingøy

Fylkesrådet tilrår i neste møte, 17. november, fylkestinget å fatte følgende vedtak: Fylkestinget vedtar «Handlingsprogram for infrastruktur 2021-2024» I dette handlingsprogrammet finner vi kombibåtkai til Ingøy med kr. 33 mill. i 2021.

Dette har, som jeg tidligere har skrevet, vært en lang og utfordrende politisk prosess. Etter flere års kamp, med involvering fra flere av kommunens ordførere i tur og orden, har prosjektet vært inne og ute av fylkeskommunens budsjetter og økonomiplaner.
Vi har vært tålmodige, men vi har aldri gitt opp. Etter Fylkessammenslåingen føltes utfordringen enda større, men hadde vi bare gitt opp så hadde jeg nok ikke brukt denne overskriften.

Selv om jeg har brukt uendelig mange timer på denne prosessen, og at jeg klarte å kjempe denne saken over mållinja på min «ordførervakt», synes jeg personlig det er viktig å trekke frem Åge Flaten. Som leder for Ingøy grendelag og som opposisjonspolitiker har han ofte vært innom kontoret mitt for å diskutere muligheter og fremdrift, og bidratt med faglige innspill og historiske fakta i både folkemøter og på befaringer. Dette har jeg som ordfører hatt stor nytte av i kontakten med både fylkespolitikere og andre involverte. I slike saker behøver man å forene historiske fakta og gode praktiske løsninger, for å komme frem til gjennomtenkte og gode vedtak. Hvis man velger å ikke sette opp partipolitiske sperrer, men heller er villig til å bidra i en prosess – selv i opposisjon, så kan vi få til store og positive ting i den lille kommunen vår.

Å være ordfører handler for meg om å se og lytte til alle, og bruke innspillene som verktøy i det politisk arbeidet, og ingenting gir meg en bedre følelse enn å komme i mål med saker og vedtak. Det gir meg i dag en meget god følelse å kunne bruke denne overskriften: Gratulerer til Ingøy.

Fiberpenger

Kombibåtkai på Ingøy er haket av på lista, og nå er det internett til Rolvsøy som det jobbes med. Denne uka har jeg vært ute på leting etter penger, for å kunne realisere dette så snart som mulig. Som kjent har vi fått midler fra fylkeskommunen, men kommunen må inn med en egenandel, og enda har vi et gap i finansieringen for å få dette hundre prosent på plass. Vi har enda litt tid på oss, men jeg håper vi kan love innbyggere, skoleelever og næringsliv på Rolvsøya en skikkelig julegave allerede i neste års budsjett.

Spørsmål om kontainer for klær

Jeg har fått tilbakemelding om at det har pågått en diskusjon på Facebook, hvor man etterlyser en kontainer for innsamling av klær som skulle vært her for lange siden. Jeg har gjort noen undersøkelser rundt dette, og har vært i kontakt med FIMIL.

For ca. 1,5 år siden ville UFF Norge (U-landshjelp fra Folk til Folk) sette ut kontainere flere steder, også i Havøysund. På grunn av problemer med å finne løsninger for logistikk/transport har UFF gitt opp dette. Når jeg søker på nett kan jeg se at nærmeste kontainer fra UFF står i Hammerfest.

Ta gjerne kontakt med meg hvis du har opplysninger om eventuelt andre selskaper som ønsker å etablere en innsamlingsløsning hos oss.

Handle lokalt, men ikke fra sofaen

Det nærmer seg jul og julehandel, og i år blir denne førjulstiden helt annerledes. Næringslivet har slitt i motbakke, og man oppfordrer folk til å ikke reise eller oppholde seg unødvendig der det samles mye folk. Jeg er bekymret for at det meste av årets julehandel skal forgå på nett, og da fra en PC hjemme i sofaen. Jeg oppfordrer innbyggerne til å handle lokalt, og dermed støtte opp om næringslivet som vi gjerne vil ha her når pandemien er over.

Lokalmat, kunst, et gavekort hos frisører eller klesbutikker, en time på massasje, en hyggelig stund hos fotografen, blomster og pynt, verktøy, turutstyr, en restaurantmiddag, osv.

Alt finner du i Måsøy kommune. Oppfordringen min blir å bruke tilbudene – støtt lokalt næringsliv.

Budsjettarbeid

Denne uka har det vært budsjettmøter på tvers av administrasjon og politikk. Onsdag deltok jeg i møte med de politiske lederne i hovedutvalgene, sektorlederne, økonomisjefen og kommunedirektøren. Her ble den økonomiske situasjonen, og våre fremtidige behov, ønsker, utfordringer og muligheter diskutert. Vi ser at vi har et utfordrende driftsbudsjett, samtidig som vi har penger på bok til investeringer. For å ikke bruke sparepengene til drift, må vi styre et stramt driftsbudsjett, og samtidig finne rom til noen av tiltakene som ligger i kommuneplanens samfunnsdel. Dette skal vi få til, men det krever både kontroll og mot. 

En eller annen plass i skjæringspunktet mellom administrasjonen og politikerne må vi kunne møtes til enighet, og sørge for en trygg og fremoverlent fremtid for Måsøy kommune og innbyggerne.

«Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har.» (Demokrit)

God helg

Artikkelen er sakset uten forespørsel fra nettsiden til Måsøy kommune.

Av Geir Adelsten Iversen, Senterpartiet

Vi går heldigvis inn i den siste mørketida før Stortingsvalget i 2021. Over syv år med Høyre, FrP, Venstre og KrF ved makta har var en sammenhengende mørketid for Finnmark.

Regionreform, nærpolitireform og sentralisering av statlige arbeidsplasser har gått hardt ut over mange steder i vårt Finnmark. Den reformen som de nå ønsker å gjennomføre er domstolsreformen.

Domstolsreformen vil gå særlig hardt ut over Vadsø, men også Hammerfest. Hvis regjeringas forslag får flertall med FrP vil Øst-Finnmark tingrett bli reformens største taper. Halvparten av sakene til Øst-Finnmark vil forsvinne siden Sør-Varanger kommune er foreslått lagt inn under Indre Finnmark tingrett i Tana.

Dette betyr at bemanninga i tingretten i Vadsø minst halveres uansett hva regjeringa og FrP måtte mene. Senterpartiet frykter det bare er snakk om tid før alle ansatte i tingretten forsvinner fra Vadsø siden regjeringa ikke foreslår en minimumsbemanning.

I tillegg vil domstolsreformen sette både advokatjobber, arbeidsplasser i politiet og fengselet for folk i både Vadsø og Vardø i fare siden disse i stor grad er avhengige av en tingrett i nærheten. Hvis enda flere familier må flytte på grunn av denne reformen vil det igjen gå ut over butikker, restauranter, utsteder, hotellene, taxinæringa, flytilbudet osv.

Det vil også gjøre hverdagen vanskeligere for vanlige folk som skal i tingretten. Familier i Vardø og Vadsø som for eksempel står i en vanskelig barnefordelingssak kan risikere å måtte dra til Alta. Firma eller privatpersoner som vil ta inn en sivil sak for retten risikerer å måtte dra til Alta for å avgjøre saken.

En straffesak hvor både partene, advokatene og aktor er fra Vadsø risikerer i fremtiden å måtte dra til Alta for å gå i tingretten. Dette er noe helt annet enn konsekvensene for noen i Sandefjord som med reformen må kjøre 4-felts motorvei til Tønsberg i 25 minutter, eller noen i Sandnes som i verste fall må ta tog som koster 40 kroner og tar 16 minutter til Stavanger. Men det virker ikke som om regjeringa eller FrP forstår dette.

Det er utrolig skuffende at FrPs Bengt Rune Strifeldt, Høyres Frank Bakke Jensen og Marianne Hakland har latt Finnmark bli regjeringas store taper i regjeringas reformer. Jeg håper at velgerne i 2021 vil velge noen som tar Finnmark på alvor, kjemper for hver eneste arbeidsplass og vil bringe arbeid, aktivitet og vekst til i Finnmark fremfor å sentralisere og flytte alt de kan bort fra fylket vårt.

Senterpartiet vil gi fisken tilbake til folket, reversere tvangssammenslåinga mellom Troms og Finnmark, bevare tingrettene, få mer politi på lensmannskontorene og legge til rette for vekst, forutsigbarhet, utvikling og gode lokalsamfunn i Finnmark.

Av Bernth R. Sjursen

(06.11.2020): Å være skipper betyr ansvar for både fartøy og mannskap. Skuta skal navigeres trygt i både solskinn og storm, og ofte i ukjent farvann. Slik kan hverdagen også være for en ordfører. Da er det godt å kjenne på at man har et motivert og løsningsorientert mannskap på dekk.

Med et politisk og administrativt mannskap skal vi i Måsøy kommune levere gode og kostnadseffektive tjenester til alle innbyggere, men vi må nok også være ærlig på at ikke alle tjenester kan leveres ute i hele kommunen – av enten praktiske eller økonomiske årsaker. Vi skal investere for fremtiden og modernisere både bygg, tilbud og systemer, alt i et fornuftig tempo, og innenfor forsvarlige økonomiske rammer.

På noen områder må vi inngå samarbeid med andre kommuner om lovpålagte oppgaver, samtidig som vi skal sikre tjenestene i vår egen kommune. Etter et år ved roret kan jeg vel si at vi holder en fremoverlent, optimistisk og realistisk kurs.

Covid-19
I denne ukens møte kvalitetssikret vi prosedyrene i forbindelse med smittetilfellet sist helg, og vi ser at praksisen med karantene og test ved ankomst fra utlandet fungerer etter hensikten. Helse fikk kjapt kontroll på situasjonen, og smittesporingsarbeidet ble så enkelt som det kan bli.

Vi diskuterte også løsninger for hurtig testsvar ved større smittesporingsjobber, hvor postgangen blir for treg. I skole og barnehage har man utfordringer med lav bemanning når ansatte må være hjemme, men man klarer enn så lenge å løse dette.

Norge er i starten på andre smittebølge. Viruset sprer seg raskt og alle fylker har nå smitteutbrudd. I går kom regjeringen med nye innstramminger, og essensen her er å ha færrest mulig nærkontakter. Unngå unødvendige reiser, og når utestedene igjen må stenge dørene kl. 24.00 så gjelder det å unngå private fester. Det er ikke tiden for å samles til en fest nå. Les mer om de nasjonale tiltakene her.  

Regularitet på buss og båter.
Etter flere kanselleringer av hurtigbåten den siste tiden har jeg vært i kontakt med både Boreal og Fylkeskommunen for å finne ut av årsaken til dette. Flere innbyggere har reagert på at båten har innstilt seilinger og kuttet anløp, selv i det vi definerer som greit vær.

Det er nok slik at hverken Boreal eller Fylkeskommunen kan tvinge bussjåfører og skipsførere til å ta turen hvis de selv synes været er for dårlig, men det er lov å stille spørsmål. Når jeg gjorde det, så fikk jeg tilbake et svar som forventet:

«Sjåfører og båtmannskap er de vi anser som best egnet til å vurdere vær- og føreforhold opp mot bussen eller båtens egenskaper. Det er dem som er ute hver eneste dag og som kjenner nyansene i vær og føre langs hele den aktuelle transportstrekningen.»

Jeg har nå bedt om en tilbakemelding på om hvilke sikkerhetsmarginer som ligger til grunn for å innstille, som f.eks. bølgehøyde, vindstyrke etc.

Kombibåt-kai på Ingøy

Dette er en hard nøtt, og jeg har de to siste ukene brukt mye tid i kontakt med både administrasjonen og politikere på fylket, samt konsulenter som jobber med denne saken. Denne saken har virkelig satt tålmodigheten min på prøve, men gode samtaler med de involverte og en følelse av at mine innspill og argumenter er blitt hørt, har gitt meg en tro på at et møysommelig politisk arbeid kan føre oss til målet – sakte, men sikkert. Det skulle egentlig bare mangle.

Med en ny løsning er vi mye nærmere realisering, og jeg både tror og mener at vi skal få det til. Jeg tør fortsatt ikke love noe, men både tallene i prosjektet og samtalene jeg har hatt, gjør at jeg har en politisk «godfølelse». Som ordfører har jeg i alle fall ikke lagt bort hverken håpet eller arbeidet for ei kombibåt-kai på Ingøy.

Fra Vest-Finnmark til EU

Å få være med på å utforme et høringsinnspill i forbindelse med revisjonen av EU’s arktiske politikk er ganske spesielt. Men når utgangspunktet er at det er mange der ute i Europa som lurer på om det virkelig går an å bo og leve her oppe i nord, så blir vår viktige oppgave å fortelle at det er her mulighetene ligger for bærekraftig næringsutvikling, forskning og kunnskapsformidling i og om Arktis. Denne uken er det laget et langt brev fra Vest-Finnmark Rådet som tar for seg flere punkter til revisjonen, og man har også føyd til en invitasjon til EU om å ta del i allerede etablerte samtaler mellom både internasjonale organisasjoner og relasjoner i regionen, for å legge til rette for en enda bedre balanse mellom økonomi, miljø og sosial bærekraft.

Kommunestyremøte

Denne uken har vi hatt kommunestyremøte, som ble en lang dags ferd før vi kom i mål. Varaordføreren informerte om kommunens deltakelse i Lakseklyngen, som er en gruppe bestående av både aktører, forskningsmiljøer og kommuner. Her er det kunnskap og samhandling som står i fokus, og for å holde kontinuiteten i deltakelse på samlingene har varaordføreren tatt denne oppgaven for oss i Måsøy kommune.

Vi fikk også informasjon fra Barnevernstjenesten, som informerte om både utfordringer man har hatt, justeringer som er gjort, krav til kommunen, og fremtidige utøvelse av tjenesten. Vi har inngått et vertskommunesamarbeid med Hammerfest, med to ansatte med kontorsted i Havøysund. Det var en veldig god og betryggende informasjon vi fikk om denne viktige tjenesten.

Vi flere politiske saker i møtet; blant annet rapporter fra og om forvaltningsrevisjoner, høringsutkast for kommuneplanens samfunnsdel, den økonomiske situasjonen i Måsøy sokn, kommunens finans- og gjeldsreglement, boligsituasjonen i Havøysund, og det ble valgt meddommere til forliksrådet.

Så ble det ordførerens informasjon om «tingenes tilstand», der saker og ting fra det politiske arbeidet ble lagt frem for kommunestyret. Dette er en oppsummering som jeg gjør hver fjerde måned, for på den måten involvere alle politikerne i fremdrift og resultater av det politiske arbeidet.

Dagens siste informasjon var nok også den det var knyttet størst spenning til i kommunestyret; Kommunedirektørens forslag til budsjett for 2021 og økonomiplan 2021 – 2024.

Kommunens økonomi

For å bruke kommunedirektørens ord så heter det at «Måsøy kommune befinner seg i en meget spesiell situasjon med tanke på økonomisk bærekraft». «Samtidig har vi betydelige midler på bok og det forventes at avsetningene til fondet vil fortsette å være betydelig i årene fremover. Så er det slik at disse oppsparte midlene fort blir spist opp hvis vi ikke gjør grep for å dimensjonere driften vår etter en virkelighetsorientering.»

Kommunedirektøren foreslår i økonomiplanen store organisatoriske endringer av driften til kommunen, også administrativt, for å få en slankere og mer effektiv organisasjonsstruktur.

Som ordfører har jeg vært vitne til at det er ført mange samtaler mellom kommunedirektør, sektorledere, virksomhetsledere og tillitsvalgte – og at man har vært veldig prosessorientert for å finne løsninger, som nå altså er presentert for politikerne. Det virker som om mannskapet er klar.

Nå er det tid for politiske vurderinger, diskusjoner og prioriteringer. Ikke bare for ett år, men for et godt politisk handlingsrom i årene som kommer. Fra mitt ståsted starter alt med næringsutvikling og arbeidsplasser, som igjen gjør at innbyggertallet vokser. Samtidig må man sørge for både tilbud til innbyggerne, og et velfungerende boligmarked.
Med det driftsnivået kommunen ligger på nå, burde vi vært rundt 1400 innbyggere, og da blir valgmulighetene våre tydelige, men ikke nødvendigvis enkel. Vi må rett og slett justere driften vår etter det innbyggertallet vi har i dag, for å unngå å bruke opp alle sparepengene våre.
Sparepengene våre skal brukes til å sikre dagens og fremtidige investeringer.

Jeg kan vel driste meg til å si at som en liten distriktskommune kan vi ikke forvente noen julegave fra regjeringen, så her må vi nok gjøre jobben selv. Det er nå det intensive politiske budsjettarbeidet starter. Nå skal skuta manøvreres, og alle mann må på dekk.

«Økonomi handler ikke om å være sparsom med penger,men om å bruke dem klokt»

Thomas Henry Huxley

Artikkelen er hentet uten forespørsel fra nettsiden til Måsøy kommune.

Av Vidar Norberg

Forsvarets Forum har en pussig historie om amerikanske marineinfanterister som skjærer hodet av levende kobraslanger og drikker blodet. Kanskje føler de at de trenger litt slangeblod for å høyne moralen. For nå trekkes amerikanske soldater fra land i Midt-Østen. Amerikansk utstyr sendes også ut av Norge. Det amerikanske lederskapet forfaller.

Miljøvernaktivistene kritiserer ikke bare USA, men også Norge som er ett av sju NATO-land som tillater bruk av levende dyr under trening.

Å drikke ferskt, stekt eller kokt blod er jo en egen avdeling i det gamle norske kostholdet. En jeger fra Andøya i Norland pleide å sette kniven på strupen av nyskutt kobbe og la det varme blodet renne ut i koppen. Det var kanskje en erstatning for varm sjokolade eller kaffe i vinterkulden.

Det fortelles i en eller annen bok om en fangstmann som var blitt rammet av skjørbuk som skyldtes mangel på C-vitamin, eller frukt og grønt. Han visste nok hva det var som var i ferd med å ta knekken på ham. Fangstmannen fikk karet seg ut og skutt en kobbe og drakk blodet. Ifølge fortellingen kviknet han til og overlevde vinteren i isødets fangsthytte.

Blodpølser med eller uten talg, rosiner og sukker var nok mer hverdagsmat før i tiden enn nå for tiden. Det handlet om å ta vare på alt i dyret. Men de fleste i den vestlige kultur får fremdeles mer blod i seg enn for eksempel jøder som slakter dyrene ved å «bløgge» dem. Idet hovedpulsåren skjæres over, mister dyret nesten umiddelbart bevisstheten. Blodet pumpes ut og kjøttet blir renere. De som er nøye på det, legger kjøttet i saltvann for å få ut alt blod.

I 1. Mosebok 9, 4 står det skrevet at du skal ikke spise blod fordi i det er livets sjel: «Bare kjøtt med dets sjel i, det vil si blodet, skal dere ikke ete.» I Det nye testamentet blir også hedninger (ikke-jøder) pålagt å holde seg unna blodmat: «Men vi skal skrive til dem at de skal avholde seg fra det som er smittet av avgudene, og fra hor og fra det som er kvalt og blod». (Ap.gj. 15, 20)

Det er lite trolig at de amerikanske eller andre soldater får noe større styrke, kampmoral eller mot av å drikke blod fra slanger, om historien er sann. Råhet fører ikke frem. Men den som kjemper for det gode, kan med Guds hjelp vinne en krig. For «Herren råder for krigen» står det i 1. Samuelsbok 17, 47.

Styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) har i styremøte 21.10.2020 vedtatt å gi innspill til Stortingets energi- og miljøkomite vedrørende komiteens behandling av Meld. St. 28 (2019-2020) – Vindkraft på land.

Særlig hensynet til reindrifta gjør at styret i FeFo vil være varsom med å gi grunneiers tillatelse til fremtidig vindkraftutbygging, går det frem av uttalelsen.

FeFo understreker at tålegrensen for inngrep i reindriftsarealer i hele Finnmark er overskredet, og vil derfor fraråde ytterligere etablering av vindkraft i Finnmark. Tilnærmet hele Finnmarkseiendommen er reindriftsareal, men store deler av opprinnelige reindriftsarealer er allerede beslaglagt for annen bruk.

Også hensynet til naturbruk som høsting, friluftslivet til finnmarkinger og reiselivet gjør at FeFo som grunneier vil være restriktiv. Inngrepsfrie naturområder (INON) representerer en stor verdi, og terskelen for inngrep i slike områder må være høy. Vindkraftutbygging innebærer betydelige inngrep i utmarksområder, hvor både reindrift og annen naturbruk med høsting av naturressurser har eksistert i lang tid. Påvirkning fra vindmøller og linjenett og omfattende veiutbygging, vil med stor sannsynlighet skade naturmangfoldet, fortrenge reindriftsutøvelse og forringe utmarksbruken og friluftslivet i området.  

FeFo som grunneier og forvalter har et særlig ansvar for å ivareta grunnlaget for videreføringen av reindriftsnæringen. Finnmark er et  kjernesamisk område, og ivaretakelse av samisk språk, næring og kultur, er derfor en forutsetning for den samiske kulturen som sådan.

Med bakgrunn i de særskilte hensyn FeFo skal ivareta gjennom finnmarksloven, sammenholdt med de øvrige utfordringer som fremkommer ovenfor, vil FeFo være varsom med å gi grunneiers tillatelse til fremtidig vindkraftutbygging.