Kommentar

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Flytt Stortinget fra Oslo. Det kan kanskje være vel verdt et forsøk i håp om å få gjort noe med svindel- og uærlighetskulturen blant norske politikere. Det ser nesten ut til at alt fra Rødt til Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og sikkert også andre partier har svin på skogen eller svindel på tinget. Det er en ukultur som svekker demokratiet. Går det for langt, vil det ødelegge demokratiet, og folk vil be om den sterke leder som rydder opp. I begge tilfeller er demokratiet tapt.

Gråtekoner og triste menn som blir rammet av et øyeblikks påtatt ydmykhet, slipper frem i mediene for å bedyre sin uoppmerksomhet, uvitenhet og uskyld når de blir oppdaget. Vanlige folk blir ikke forunt slike sjanser til å bortforklare svindel og bedrag eller uforstand. De må ofte betale tilbake eller gå i kasjotten og kanskje finne et uslere beite om det er mulig.

Regjeringen vet å bruke penger for å få valgseier. I Kjøllefjord delte de rundhåndet ut 20 millioner til første steg for å bygge moloer. I kjølvannet kom løfte om det mangedobbelte. Men Arbeiderpartiets ønske var flere vindmøller hvor reindriftsnæringa har sine særinteresser. Bevilgninger i valgkampens hete er en pengepolitikk som gir en vond fornemmelse av korrupsjon, selv om milde gavepakker ikke er ulovlig. Det var heller ikke ulovlig da væreierne gav fattigfolk to mark kaffe for sin stemme. Men er det et slikt demokrati man ønsker?

Hadde myndighetene ikke begrenset store deler av fisket til kun å gjelde kvotebaronene, hadde kanskje kystsamfunnene med alle sine havner stått sterkere. Men å praktisere like fiskerettigheter for vanlig folk, det liker ikke politikerne. De lar seg ofte overbevise av de kapitalsterke interesser.

Like ille er det når Norge selger naturressursene til Europa eller Kina etter hyggelige statsbesøk som oppløfter husmannsånden hos norske politikere. De seiler for sin egen velstand og lykke, ikke for Norges ære. Skulle noen mukke, fremtrer politikerne som forklarende lykkesjamaner som roper på mer offer for en avgud de kaller det grønne skiftet. Med det passordet kan de brutalt tråkke ned nesten hvem som helst som ikke alt lever i den overtrua.

Mye kan ordnes og lover kan endres om man har venner på Stortinget. Norge er et land som har slått inn på finurlig finkorrupsjon. Det ender neppe der. Noe burde kanskje gjøres før partidemokratiets folkestyre går i oppløsning. Flytt Stortinget til Lindesnes i sør eller Pasvik ved russegrensa i nord. I Norges statsforfatning heter det «All makt denne i denne sal». Kanskje er det snart på tide å si «All makt ut av den salen».

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, tidligere jordbrukssjef i Nedre Setesdal

Energiverkene tapper og tapper Norge og det norske folk til det internasjonale og statskassen under dekke av «det grønne skifte». Med AMS-målere på plass skaffer de seg kontroll og styring fra sikringsskapet til blant annet tysk jernbane som har fått 10 års kontrakt for 30 øre Kht. De to store hovedkablene ordnet det, og flere vil de ha. Hver ny kabel ga kraftige prishopp. Ved hjelp av disse og et stortingsvedtak overlater man hele styringa til ACER  – om ikke Høyesterett setter foten ned nå. Men man undres likevel på om Høyesterett respekteres når en ser hva regjeringen gjør i Fosen. I stedet for å bøye seg for en høyesterettsdom – vil man ha mekling ved hjelp a riksmeklingsmannen. Helt uhørt etter min  mening! Er det svikt mot Forvaltningsl.§ 6 om habilitet nå igjen? 

Her i Setesdal hvor folket har bidratt med store naturressurser, får man virkelig oppleve denne reine pengejakta og internasjonaliseringa på kroppen – og nå – særlig lokalt:

1. Energiverket har fått konsesjon på å bygge ut Fennefossen og skal skaffe oss mer «grønn energi» – som vi forøvrig var  selvforsynt med om regjering og storting ikke hadde rotet det til med sin internasjonalisering mot nasjonalstatens interesser. Fedrene tok dette store utbygningsløft for nasjonen og folkets interesser. Varaordfører Rørvik har fortjenestefullt påvist at utbygningen ble gjennomført uten å utnytte fossens maksimale kapasitet for å unngå mest mulig skatt – ikke for å skaffe oss maksimalt med «grønn energi»!

2. Så «sikler» de på å få bygge ut «Syrtveistfossen» som mange stopper og nyter synet av med en matpakke og  en kopp kaffe, noen drar opp skikkelige store flotte ørreter, osv. Her er det naturlig nok vokst frem et turistanlegg som trekker mange turister. Syrtveitsfossen er basis for denne virksomheten. Regulering øder det meste.

3. Men ikke  nok med det: I Hornnes kom det i gang en stor utbygging av Mineralparken på Auensneset. Hornnes`s flotteste tomt. Besøkt av tusenvis skuelystne fra inn- og utland. M.a.o. en stor attraksjon. Men energiverket følger ikke konsesjonsbetingelsene som ligger til grunn for utnyttelsen av vannet. De fikk en betimelig skrape av ordfører og varaordfører. Mineralparken får økende problemer med flom og truer med å legge ned hele virksomheten. Opplegget skriker på offentlig kontroll som ser på næringslivets og hele bygdas ve og vell – ikke bare «gubben som satt i kveldinga og koste seg med skjellinga.»

4. Så kunne en tro at her stoppet plagene. Men nei takk sann. Siden 2016 har de plaget flere av befolkningen med krav om installasjon av AMS-målere som både stråler og produserer «skitten strøm» som strømallergikere ikke tåler. Kan det være så vanskelig å forstå at kroppene våre er gjennomvevd av nervebaner hvor det går el-impulser dag og natt, år ut og år inn. De overfølsomme kan bli plaget og skadet av det. Om Sverige og Tyskland skrives det slik om strålingsplager: «I Sverige er el-følsomhet forlengst godkjent som funksjonsnedsettelse. En rekke dommer i Europa slår fast at el-overfølsomhet må det tas hensyn til.»  Slikt nevnes ikke fra norske energiverk så vidt jeg vet. Det er nærliggende å tenke seg en situasjon man fikk på sykehuset en morgenstund: «Hypokonderen døde i natt.»

5. De gamle målere fungerer utmerket, og oppgjørene kommer punktlig i deres pengeskrin. Hvorfor må de da plage folk endog i årevis, med trussel om ulovlig stengning av strømmen før vi går vinteren i møte. Det kan t.o.m. true eldre folks liv og helse. Noe som i de fleste sammenhenger er forbudt. Man blir med respekt å melde dyktig lei av folk som stadig vil «folks beste» uten å lytte til folket og pasienten. Må de ha AMS-målere for å kunne koble ut og inn strømmen for lengre tid ut fra pris- og markedshensyn? Rene pengehensyn? Jeg bare spør, men overnevnte peker i den retning. Det praktiseres forøvrig i Sverige.

6. Endelig bør nevnes at strømprisene – særlig i NO2 området – altså oss – på tross av nevnte storproduksjon av strøm, flås av strømutgifter – priser som i tillegg er sterkt inflasjonsdrivende, og deretter kommer rentehevninger. Næringsliv går konkurs og mange hjem  må nå stille i matkø, redd for vinteren som stunder til, noe som igjen truer liv og helse.!! Mangel på mat og strøm i orden – er en basissak for menneskelivet. Nei, konklusjonen bør være den at Energiverkene ikke bør få et fossefall mer, heller ikke fornyet konsesjoner  – før  folket har full kontroll over sine egne naturressurser, bygd ut for skattepenger, men gjort om til A/S og  en vare i 1991. Nå kaster de seg over heiene og beitemarkene våre med vindmøller – verre en rovdyrplagen – bør de få et lignende nei fra folket. M.a.o. en skikkelig jobb for dagens nyvalgte politikere som forhåpentlig ikke er inhabile. Listen kunne nok forlenges – men dette får være nok – bortsett fra at to kassevogner og to mann plutselig stod på døra og ville klatre opp i stolpene og kutte strømmen. Innleide – for så vidt hyggelige karer jeg måtte ta en prat med i duskregnet med mine vonde ben. De hadde jo sine instrukser jeg ikke likte ut fra et totalkonsept og prøvde å kontakte sjefen – men det var bortkastet – men da ordføreren kom, ble det etter hvert kontakt til i alle fall en utsettelse – kanskje til «kulda setter inn». Hvem vet – for dialogene med dem siden 2016 har vært svært problematisk – til tross for gyldig legeattest for fritak fra AMS-måler. Agder nett tar hensyn til innsendte  legeerklæring og du vil ikke få installert den nye smartmåleren.» (2016) 

I Etiopia i 1974 – 75 opplevde jeg sult og en rettsstat i oppløsning. Ikke just en oppbyggelig opplevelse.*

Av Vidar Norberg

(BLOGG): Et hus, skipsekspedisjon og kai i Laggo er til salgs, for rundt 500.000 kroner. Tar jeg ikke helt feil, var det Erling Jægervands kai. Der tok han imot post og folk. Det er vemodig å se Laggo avfolket på finn.no.

Jeg kan huske den tiden kommunestyrerepresentant Jægervand var på farten. En blid og trivelig mann med glimt i øye som kjempet for Laggo, Langfjorden og Gamvik kommune.

På 1980-tallet var det ennå håp for bygda. Det var vel ikke så mange som kunne forutse at Laggo skulle bli folketomt og nedlagt. De hadde eget postnummer, men nå heter det Laggo, Nervei.

Det er finn.no som gjentar at Laggo er fraflyttet. Der kan man sikkert finne alt fra en billig sjå til midtpunktet i Laggo. For sommerstid var kaia i Laggo et lite midtpunkt. Det var dit lokalbåten og senere hurtigbåten kom. For det var mange som ville fiske laks i Langfjordelva.

Fiske har vel alltid vært viktig for folk, både ute ved havet og inne i Langfjorden. Men det var noen sværinger som dukket opp på 1980-tallet. Det var kobben. Den tok for seg av havets matfat både der og her. Det var dem som ville verne, og dem som ville skyte kobben. Kobbe-vennskap rammet vel en del steder. Man fikk etter hvert lite fisk og kvoteordninger. En spiker i kista for små samfunn med små båter og små krav.

Så var det en vinter. Jeg gikk om bord i lokalbåten, kanskje var det Mårøy som gikk Tanaruta den gang. I Laggo ble jeg tatt imot av Brynjulf Jægervand. Han var fortvilt over kobbeplagen, og nå skulle vi lage reportasje for Finmarksposten. Det ble fryktelig fokk og rokk på turen. Så ille var det at lokalbåten ikke kom innom da den gikk vestover mot Mehamn. Der ble jeg liggende. Værfast. Jægervand fortalte den ene historien etter den andre fra gamle dager, fiske, jakt og fangst, om folk og fe, ja, mere til. På svartovnen stod den store kaffekjelen, og på bordet var det noe å bite i som kona ordnet. Det var ikke så mye mer å se ut av vinduet enn snefokk. Men neste dag spaknet det litt og da var det ut med børsa til fiskehjellene. De var tomme. Jægervand ventet kobbeinvasjon og var klar til å felle kobbene. Nord-Norges avis Nordlys skulle også trykke artikkelen, men før den kom på trykk, var Jægervand død. Jeg måtte varsle dem før saken ble trykket.

Jeg har gått stien fra Bekkarfjord til elva og ned til Laggo en kald sommerdag. Den gang var jeg så trøtt at jeg la meg under en busk for å sove. Den dekket meg for litt yr som var i luften. Jeg har også uforvarende tråkket i enga på gårdsbruket Dalheim.

–Du må ikke trø i enga, den skal slås, sa Charles Jensen (27.10.1928 – 16.09.2023) på Dalheim, en vakker gård kjent fra NRKs programserie «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.»

Slik var det å være journalist i Finmarksposten. Den avisen med redaktør Vibjørn Madsen satte pris på utkanter, enten det var Laggo eller ytterst ute på Fruholmen fyr ved Ingøya i vest.

Laggo fikk ikke vei, som Nervei. Folk ble gamle og gikk bort. Det var internatskole på Sjånes. De unge reiste kanskje også ut fra den lille bygda Laggo. Det ble nye krav til livsstil og standard. Avfolking.

Det er vemodig at Laggo er avfolket. Slukt av sentraliseringsmaskinen. Man kan jo frykte at når den ene dominobrikken faller, så faller flere.

Som gammel finnmarking sjekker jeg alltid finn.no. Både hytter og hus. I huset i Laggo var det bilder både utenfra og inne i huset. Der hadde tiden stått stille. Et minne om et livskraftig samfunn. Så vemodig!

Av Silje Karine Muotka, Sametingspresident (NSR)

(14.09.2023): Om to uker behandler Sametinget sin årlige fiskerisak. Sametingets prinsipper i fiskeriene er å jobbe for samers rett til fiske som levebrød og å øke verdiskapingen innen fiskeriene i de samiske områdene. På denne måten kan vi sikre det materielle grunnlaget for vår kultur. Sametinget er aktivt med i fiskerireguleringsprosessene for å sikre at samiske interesser ivaretas og at norske myndigheter etterlever sine folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk.

Sametingets holdning er at det er den som bor nærmest ressursen som skal ha størst rett til den. Og at verdiene som hentes ut av naturen gjennom kommersielle fiskerier skal bidra til spredt lokal verdiskaping. For å få dette til er det nødvendig å legge til rette for mottak og videreforedling lokalt.

Kystfiskekystkvota

Kystfiskekvota, eller kystfiskeordningen, er et viktig tiltak for å sikre sjøsamisk kultur. Sametinget vil arbeide for at ordningen fortsetter å være en avsetning, uten overregulering, og at den tas fra toppen i fordelingen av de nasjonale torskekvotene, sammen med kvantumet som avsettes til åpen gruppe. Den viktigste prioriteringen er at kystfiskeordningen ikke kommer lavere enn 3000 tonn, selv om den totale torskekvoten reduseres.

Sametinget har mottatt innspill fra Bivdu og Fjordfiskenemda om at virkeområdet for kystfiskeordningen bør utvides. Sametinget ønsker å utvide virkeområdet, men da må også kystfiskekvota økes til et nivå som gjenspeiler økningen i antallet påmeldte fartøy.

I situasjoner hvor torskekvantumet minker, må de minste fartøyene i fiskeflåten prioriteres, fordi disse utgjør bærebjelken i mange små kystsamfunn og fordi de har de laveste driftsmarginene.

Kvotemeldinga

Sametinget er kritisk til utviklingen som har ført kvoter på færre hender, og at kvoter har blitt en salgsvare og spekulasjonsobjekt. Kvotemeldingen som har vært varslet bør etter Sametingets mening åpne for omfordeling av kvoter slik at den minste flåten får bedre betingelser. Sametingsrådet har nylig fått signaler fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om at det kan bli aktuelt med nye konsultasjoner om saken.

De høye prisene for båter med kvote holder unge fiskere utenfor næringen. Sametinget gir støtte til unge for førstegangsinvestering i fiskefartøy. De siste årene har halvparten av tildelingene vært til kvinnelige fiskere. Det er dessuten viktig at bruk av offentlige velferdsordninger og rettigheter, som for eksempel fødsels- og foreldrepermisjoner, ikke fører til at fiskerne i samiske områder mister kvotegrunnlag eller andre muligheter for å delta i utøvelsen av yrket. Dette er nødvendige tiltak dersom vi skal få rekruttert samisk ungdom inn i fiskeriene. Kvinnefiendtlige holdninger henger igjen i fiskerinæringen og er til skade både for enkeltmennesker og for hele det samiske samfunnet. Skal vi sikre stabil rekruttering og rettferdig fordeling av goder må vi fortsette med tiltak som gjør kystfisket attraktivt for unge personer og kvinner, og som virker mot ukultur.

Sannhet og forsoning for sjøsamene

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som kom i juni, slår fast at rettighets- og ressursfrarøvelsen fra de samiske fjordfiskerne er et av de mest alvorlige overgrepene mot samisk kultur i nyere tid. Dersom Staten skal etterleve sine folkerettslige forpliktelser overfor samene, må anbefalingene fra Kystfiskeutvalget følges opp og samiske fiskerettigheter må bekreftes i lov.

Sjøsamiske fiskerimiljøer og Sametinget har protestert kraftig på at samiske fiskere ble kasta på land, uten at vi har blitt hørt. Rettighetssituasjonen for fjordfiskerne er fremdeles uavklart og presset på fjordressursene er økende i dag med havbruksnæring og annen næringsutbygging i sjø.

Sametinget jobber for lovfesting av samiske fiskerirettigheter og har derfor satt i gang et forprosjekt i Borjjadat-satsingen, som skal gi oss et klarere bilde av veien videre. Det vil også være naturlig for Sametinget å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, der gjenopptakelse av Kystfiskeutvalgets anbefalinger er foreslått som et forsoningstiltak.

Sametinget ønsker en kvotepolitikk som fremmer et fiskeri som er bærekraftig, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Av hensyn til fremtidige generasjoner er vi nødt til å premiere klimavennlig adferd, både når det gjelder drivstoffbruk og praksiser som kan bidra til kutt i klimagassutslipp ved for eksempel oppvirvling av sedimenter under bunntråling. En legitim fiskeripolitikk for vår felles fremtid må ha en rettferdig fordeling av fiskeriressursene.

Pressemeldigen er sakset fra Radio Nordkapp

Av Vidar Norberg

En av kommunevalgets vinnere ble iFinnmark. De var til stede fra øst til vest og kom med interessante politiske forklaringer fra en kjøkkenkrok. Valgflesket var heller ikke dårlig. En krone for to måneders følge med iFinnmark.no.

Den som satt hjemme, fikk nyheter, intervjuer og kommentarer rett inn på skjermen. Både fra Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes og Vadsø. Dessuten hadde de sørget for video fra Kjøllefjord, Måsøy og Tana hvor det også var litt politisk dramatikk. Det var fint å få alle intervjuene etter hvert som opptellingen pågikk.

Ideen om kommentarer fra «kjøkkenkroken» med gamle kulisser og utsiktsvindu var artig. Den som har levd en stund, husker godt slike kjøkkenkroker med respatexbord, en gammel Tandberg reiseradio, gammel kaffekanne og en gammel gul Coop-kaffeboks. Den gule Coop-kaffen var både mild og god, og det ble også kjøkkenkrokens kommentarer. At det var litt dårlig sikt ut vinduet til valgets tall til å begynne med, gjorde ikke stort. For valgveteranene Alf Helge Jensen og Lars Birger Persen loste det godt i land med sine store kunnskaper.

Det er jo ikke alltid så lett å koble inn og ut alle som skal eller vil snakke i det store fylket, men ventetiden ble ikke for lang med programleder Emma Hoff som tok tekniske vansker med et smil.

Jeg så programmet fra Jerusalem til klokken var over midnatt. Fin satsing av iFinnmark under noe så viktig som et kommune- og fylkesvalg. Og bare om Finnmark.

Av Norsk Friluftsliv

Mange frykter at dagens nedbygging av naturen går ut over barnas og barnebarnas muligheter til å oppleve den, viser en undersøkelse.

Fysiske inngrep i naturen, som bygging av veier, hytter og energianlegg, gjør at det blir stadig mindre urørt natur i Norge. Bare i løpet av de siste hundre årene, har villmarka i Norge blitt redusert fra omkring halvparten av landarealet til mindre enn 12 prosent.

En nasjonal Ipsos-undersøkelse viser at hele 86 prosent av nordmenn nå er bekymret for at nedbygging av naturen vil gå ut over deres barn og barnebarns mulighet til å oppleve den.

– Mange kjenner på kroppen at det begynner å bli vanskeligere å finne stille og urørte steder i skogen, på fjellet og ved sjøen. Med dagens utbyggingsnivå, er det naturlig å spørre seg hvordan det da vil bli for våre barn og barnebarn i framtiden, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, som er initiativtaker til undersøkelsen.

Unge mest bekymret

De fleste i Norge er glade i naturen, og ni av ti går på tur eller driver andre former for friluftsliv.

Selv om undersøkelsen viser at de fleste foreldre og besteforeldre kjenner på bekymring for hvordan naturen vår vil se ut i framtiden, gjelder dette spesielt de yngste.

Blant de mellom 18 og 29 år svarer hele 98 prosent at de er bekymret for at deres barn og barnebarn ikke vil få samme naturopplevelser som de selv har hatt.

Hele 28 prosent i denne aldersgruppen karakteriserer seg som svært bekymret.

Spørsmålet er kun stilt til personer som har oppgitt at de selv er foreldre eller besteforeldre.

Etterlyser politisk handling

Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for de 18 store frivillige friluftslivsorganisasjonene, med mer enn 5000 lokale lag og foreninger over hele landet.

De håper at folk vil tenke på naturen og de som kommer etter oss ved årets kommunevalg.

– Politikerne våre må være bevisste at de har et ansvar for å ta vare på naturen for framtidige generasjoner, og handle deretter. All natur ligger i en kommune, og mange av valgene som påvirker naturområdene våre foregår nettopp på kommunenivå, sier Lier.

Friluftslivsorganisasjonene mener eksempler på gode politiske valg for naturen kan være å utvikle et arealregnskap for kommunen og å sette en utbyggingsgrense ved byer og tettsteder.

Artikkelen er sakset fra Radio Nordkapp.

Av Heidi Holmgren.1 kandidat fylkestingsvalget, Kurt Wikan, 2 kandidat, Jon Nikolaisen,3 kandidat

Finnmark Fylke blir igjen eget fylke den 01.01.2024. Vi vant frem i kampen mot Høyre, Frp og Venstre og klarte å få Finnmark tilbake som eget fylke. Dette er viktig for å kunne bygge et sterkt Finnmark og opprettholde arbeidsplasser i hele fylket. Sammenslåingen var bare ett av alle sentraliseringssaker som høyreregjeringen med Erna i spissen gjennomførte. I tillegg til sammenslåing av kommuner og fylkes gjennomførte de en rekke andre sentraliseringsreformer inne politi og  Nav for å nevne noen. Høyre har igjen programfestet en storstilt kommunesammenslåing. Vi ser også konsekvensen av Høyre og Frp styre med markedstyring av strømpriser og med bygging av utenlandskabler. Strømprisen er fullstendig overlatt markedet og er frikoblet politisk kontroll og styring. Senterpartiet har satt foten ned for flere utenlandskabler i Hurdalserklæringen og hindrer derfor ytterligere eksport av kraft og uforutsigbare strømpriser.

Sentralisering bidrar til nedgang i folketall, fraflytting og reduserte tjenester ute i distriktskommunene. Senterpartiet i regjering arbeider aktivt for å snu sentraliseringen og satse på tjenester der folk bor i alle kommunene. Vi har derfor startet med å desentralisere polititjenesten slik at alle kan oppleve trygghet i sitt nærmiljø. Styrking av landbruket og spesielt landbruk i Finnmark har fått bedre vilkår for å produsere lokal og kortreist mat. Dette gir også økt beredskap og matvaresikkerhet. For å snu flyttestrømmen satser regjeringen på personretta tiltak til barnefamilier med gratis barnehageplass, nedskriving av studielån og redusert pris på SFO.

Det skal være attraktivt å bo og leve i Finnmark. Derfor satses det på å snu pengestrømmen fra sentrale områder til distriktene. Gratis ferger og halvert pris fly rutene vil også lette situasjonen for folk i Finnmark.

Årets valg er et kommune og fylkestingsvalg. Det er derfor viktig å velge inn lokale kandidater som vil bygge det nye fylket og som har tro på at Finnmark fylke og at kommunene i Finnmark kan ta ansvar for å utvikle levedyktige lokalsamfunn som gir bolyst og trivsel.

Godt valg

Artikkelen er sakset fra pressemeldinger på Radio Nordkapp