Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(Jerusalem 27.09.2023): Forberedelsene til den årlige løvhyttefesten er i gang i hele Israel. I utlandet forbereder flere over 3000 kristne seg på å gå i Jerusalem-marsjen. Det er ventet marsjdeltakere fra rundt 90 nasjoner.

Den 25 timer lange fasten på den store forsoningsdagen yom kippur var over mandag kveld. Da sto nesten hele Israel stille. Dagen etter var de første jødene begynt å sette opp sine løvhytter hvor mange familier skal ha sine måltider under den sju dager lange løvhyttefesten som er foreskrevet i Moseboken.

Sukkot er en bibelsk fest som står omtalt i 3. Mosebok. 23, 39–43. Da jødene vandret 40 år i ørkenen, bodde de i løvhytter. De var usle og svake, ute av stand til å beskytte sin eier, dersom ikke Herren holdt hete eller vind og nedbør borte. Lærdommen er at dersom ikke Herren vokter løvhytten, vokter vekteren forgjeves.

En annen viktig forberedelse til løvhyttefesten består i å skaffe seg en såkalt lulavbukett. Moseboken forteller at festbuketten skal bestå av en palmegren fra ørkenen, myrte fra fjellene og piletre fra vannrike områder i slettelandet. I tillegg skal man ha med en etrogfrukt (søtsitron) fra hadartreet som er skjønnhetens tre. Med denne buketten vifter man under de jødiske bønnene mot øst, vest, sør og nord og proklamerer at Gud er Herre over alt.

KARMEL ISRAEL-NYTT tok onsdag turen nær det kjente markedet Mahane Yehuda i Jerusalem. Der var kjøp og salg av grenene og etrog i full gang. Hver eneste busk studeres meget nøye. Siden de skal brukes i tilbedelsen av Gud, skal de være så perfekt som mulig. De ivrigste studerer etrogfruktens skjønnhet med lupe for å se om den holder mål. For de fleste duger det med en vanlig bukett som ser bra ut.

Kristne kommer

–Rundt 3000 kristne fra over 80 nasjoner kommer til den årlige løvhyttefesten. De skal reise rundt i store deler av Israel, men kommer også til Israels hovedstad Jerusalem for å delta i festarrangementet og den årlige Jerusalem-marsjen, går det frem av en pressemelding fra talsmann David Parsons i Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem.

Det har på det meste vært rundt 5000 kristne deltakere i Jerusalem-marsjen. Antallet ble redusert etter koronapandemien, og en meget sterk israelsk shekel gjør det dyrere å feriere i Israel.

Jerusalem-marsjen starter i Bezalel-gaten onsdag klokken 15.00 og går til Hillel-gaten, Ben Sira, King Davids gate og ender opp ved First Station i rundt 17.30. Dette er 68. gang at marsjen arrangeres. Både vanlige israelere, Israels forsvar, store israelske selskaper og fremtredende israelske personer vil delta i marsjen. Det er ventet at rundt 90 nasjoner vil være representert, skriver talsmannen i Jerusalem kommune i en pressemelding.

–Vi er privilegerte som igjen kan ønske nasjonene velkommen til sukkot. Vi stoler på at de som kommer, vil reise hjem med en dypere kjærlighet for denne nasjon og en frisk inspirasjon fra Jesajas profeti om at Guds Ord vil gå ut fra Jerusalem (Jesaja 2, 3), sier president Jürgen Bühler i Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem i en pressemelding.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

(28.09.2023): Bjarne Gustad slutter som generalsekretær i Norges Samemisjonen og går over i stillingen som landsforkynner med base i Finnmark. Han tiltrådte som generalsekretær i januar 2022, melder Samemisjonen på sin nettside.

Gustad snakker samisk og har også arbeidet som prest i Den norske kirke. Han ønsker ifølge meldingen mer tid til å virke blant det samiske folk og til å formidle misjonsinformasjon gjennom besøk i kretsene.

Gustad ble landskjent da han i en konfirmasjonsgudstjeneste i Masi advarte mot likekjønnet ekteskap. Biskop Olav Øygård nektet Gustad å undervise konfirmantene. Oppgaven ga biskopen til prost Egil Lønnmo som sa at han kunne tenke seg å vie homofile og lesbiske par i Kautokeino.

Landsstyreformann Torbjørn Bjorvatn overtar 1. oktober som generalsekretær etter Gustad. Stein Ingvar Kalviknes rykker opp som ny formann i landsstyret. Marit Grøtte Børnes blir ny nestformann, melder Samemisjonen på sin nettside.

–Jeg ser ikke for meg store endringer. Bjarne Gustad og jeg har samarbeidet godt og kommer til å fortsette med det. Norges Samemisjon er en liten organisasjon med flat struktur. Alle må regne med å gjøre litt av alt, uansett stillingsbetegnelse, sier påtroppende generalsekretær Torbjørn Bjorvatn.

Bjorvatn forteller til Samemisjonen.no at han ønsker å styrke organisasjonen og finpusse de administrative rutinene. Videre skal han arbeide mye med økonomien.

I 2022 hadde Norges Samemisjon et underskudd på 200.000 kroner på grunn av sviktende gaveinntekter, går det frem av Samemisjonens blad «SAMENES VENN».

(Leder i Karmel): Seksdagerskrigen er som etset inn i den jødiske hukommelse. Derfor deltar titusener i Jerusalem-dagens flaggmarsj for å feire at Israels 3000 år gamle hovedstad kom på jødiske hender i 1967. Noen mener at Davids salmer sikret seier over den veltrente jordanske hæren.

Det var Egypt, Syria og Jordan som førte krig mot Israel fra 5. til 10. juni 1967. Den krigen endte med nederlag for Egypt i Sinai og nederlag for Syria på Golanhøydene.

Det var Jordan som okkuperte den østlige delen av Jerusalem. Israel sendte melding til kong Hussein hvor det het at staten Israel vil overholde våpenhvilelinjene dersom Jordan ikke angriper Israel.

–Et av de største miraklene i krigen var at kong Hussein med hevnlyst åpnet ild mot Israel langs hele våpenhvilelinjen, forklarte skribent V. Littmann i sin spalte i den ultraortodokse avisen Hamodia.

Hun skrev at det ble bedt mange bønner mange steder i Jerusalem for det så virkelig mørkt ut. Ved bibelhøyskolen Mir i Jerusalem sto bibelskolestudenter på uteplassen med sine kofferter klar til å reise utenlands til sine foreldre. Situasjonen var så alvorlig for Israel at rabbiner Chaim Shmuelevitz sa at om dere reiser utenlands nå, har dere ikke noe land å komme tilbake til. Han oppfordret bibelstudentene til å kjempe i bønn. Ingen reiste.

Littmann skrev at over hele Israel ble det uten pause lest Davids salmer. I den ultraortodokse bydelen Mea Shearim i Jerusalem var det en enorm bønnesamling. Etter at mennene var ferdige med sine bønner, kom kvinnene med øredøvende skrik og bønnfallelse både for seg selv sine familier og alle jøder som bor i Israel.

Israel vant krigen også mot Jordan. Israels forsvarssjef Uzi Narkiss siterer i sine memoarer «Zot Yerushalayim» kong Husseins egen forklaring som kom frem i et intervju i en arabisk avis. Da kong Hussein ble spurt om hvorfor han tapte krigen til tross for sin veltrente Jordanske legion, svarte han:

–Hva kunne jeg gjøre mot salmene til rabbiner Mendel Geffner?

Littmann konkluderte med at det ser ut til at denne ismaelitten forsto den makt som ligger i jødisk bønn.

Man minnes også Reuven Aarstein fra Oslo som var med på å frigjøre Jerusalem i juni-dagene 1967. Man tenker på hans beretning om de grusomme kampene mot den jordanske hær i slaget om Jerusalem, men også fortellingen om skoene som sto igjen neste dag kanskje fordi jordanerne flyktet i panikk. Det ble fortalt at en muslim ikke skal dø med sko på beina. De rømte i frykt.

Det er flere historier fra Bibelen om hvordan det har gått med imperier som har delt Israels land.

I 1917 kom det britiske imperiet med den såkalte Balfour-erklæringen om støtte til opprettelsen av et jødisk nasjonalhjem i Palestina. Samme år fikk den britiske generalen Edmund Allenby det lodd å frigjøre Jerusalem. Generalen visste ikke helt hvordan han skulle gjøre det. Britene var redde for å ødelegge de hellige steder med kanoner og bombefly. Han ba sine soldater om å gå på kne og be for saken. Det skjedde et mirakel. Allenby steg av sin hest og gikk til fots inn i Jerusalem. Tyrkerne flyktet. Kristne var opprømt over at 800 års muslimsk styre var over. Kirkeklokkene ringte for første gang på tre år i Westminster Abbey.

Det skjedde med bønn. Gud trenger ingen kanoner eller stormakter om så skal være.

Gud sier til Job:

«Har du vært i forrådskamrene for snøen? Har du sett forrådshusene for hagl, det som jeg har oppspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?» Jobs bok 38, 22–23)

Dette bør være en advarsel til USA og alle andre nasjoner som vil dele jødefolkets land og skape en PLO-stat i Løfteslandet. Det bør være et varsko til arabere i Israel som terroriserer den jødiske befolkningen. Og det bør være et vink til Norge som betaler penger til terrorlønn til arabere og vil dele Israels land.

Etter den britiske Balfour-deklarasjonen delte imperiet Israels land i 1922 og ga store deler til et Transjordan, mot Guds planer. Ikke så lenge deretter var det britiske imperiets storhetstid over. Sangen «Rule, Britannia!» (styr Britannia) fra 1740 var bare et nostalgisk minne. For man setter seg ikke ustraffet opp mot Guds vilje.

Man har så altfor lett til å glemme at Gud er allmektig. «…For Herren råder for krigen. Og Han skal gi dere i vår hånd.» Første Samuelsbok 17, 47)

Bibelen lærer også at «Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.» (Salme 127, 1)

Dette bør Norge og alle nasjoner merke seg i disse nyhedenske tider med hemningsløse pridetog, abort, fråtserier og egenkjærlighet. Og for Norges del, med et naboland i krig.

V.N.

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL nr. 7/2023

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net

Av Heljä Norberg

Marsj for livet ble arrangert for tredje gang i Finland. Marsjen gikk lørdag 23. september fra Senatstorget til riksdaghuset i Helsingfors. Pastor Mika Ebeling sa i sin tale at ved abort er det snakk om et uskyldig menneske som hentes til døden.

–Kom og gi støtte til det ufødte barnets rett til å leve, sto det i innbydelsen.

Foran riksdagshuset talte riksdagsmedlem Kaisa Caredew fra Sannfinnlederne, bystyremedlem Mika Ebeling fra Kristdemokraterna og pastor Samuli Siikavirta fra Missionstiftet.

Caredew er et nytt riksdagsmedlem fra partiet Sannfinlendere. Hun sa i sin tale at som en nytt riksdagsmedlem er det som står i regjeringsprogrammet meget viktig. «Regjeringen fremmer bygging av et barnevennlig samfunn» 

–For meg inkluderer det målet også de ufødte barn, sa Caredew.

Dødskultur

Siikavirta talte om vår tid som er dekket av en dødsens kultur. Han avsluttet: 

–Som prest og kristen ser jeg livskulturen tydeligst på Bibelens sider. I Det gamle testamente resiterer kong David om livet for Herren: «Da jeg var bare et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» (Sal 139:16)

–Og i Det nye testamente sies det at Davids etterkommer Jesus Kristus helliget menneskelivet fra dets begynnelse da Han ble unnfanget som et menneskelig embryo ved Den Hellige Ånd i jomfru Marias skjød.

Uskyldig menneske

Pastor Mika Ebeling siterte i sin tale Ord. 24:11–12:

«Frels dem som hentes til døden, og de som vakler hen for å drepes – måtte du kunne holde dem tilbake! Om du sier: Se, vi visste ikke noe om det! – skulle ikke Han skjønne det, Han som prøver hjertene? Og Han som vokter din sjel, skulle ikke Han vite det, og skulle ikke Han gjengjelde et menneske etter dets gjerninger?»

–I abort er det snakk om et uskyldig menneske som hentes til døden. Vi er ansvarlige foran Gud. Tenk på hva som er ditt kall i denne situasjonen, sa Ebeling.

Av Vidar Norberg

Tre israelske fly hentet ut 204 israelere og etiopiske jøder fra krigsområder i Amhara i den nordlige delen av Etiopia. De ble fløyet til Israel i en hemmelig operasjon, meldte israelsk presse.

I løpet av 24 timer kontaktet Israels ambassade i Etiopia og utenriksdepartementet i Jerusalem de fleste israelske innbyggere i Gondar og Bahir Dar. De fikk beskjed om å møte opp på ulike steder. Busser ventet på dem og tok dem til flyplasser i Gondar og Bahir Dar.

Fra byen Gondar var det totalt 174 israelske borgere og etiopiske jøder med rett til å søke om statsborgerskap. Samtidig ble et 30-talls personer plukket opp fra byen Bahir Dar. Alle 204 ble fløyet til Etiopias hovedstad Addis Abeba, gikk det frem av en pressemelding fra Regjeringens pressekontor (GPO) i Jerusalem. Israel National News anslo antallet etiopiske jøder til rundt 50 personer.

Det var Tzahi Hanegbi i Det nasjonale sikkerhetsrådet som ledet operasjonen den 10. august.

Redningsaksjon
–Den israelske stat ser etter sine innbyggere uansett hvor de er. De seneste dagene er israelske borgere og folk som har rett til aliyah fra Etiopia, havnet i en nødssituasjon i kampområder. Jeg gav beskjed om at de må bringes ut, sa statsminister Benjamin Netanyahu ifølge GPO.

Han takket Israels nasjonale sikkerhetsråd, folk ved statsministerens kontor, utenriksdepartementet og Jewish Agency for den raske, stille og især vellykkede aksjon.

–Staten Israel vil ikke stå på sidelinjen og la en eneste israeler bli tilbake. Dette var resultatet av en vellykket operasjon … Jeg er stolt over personellet ved Israels ambassade i Etiopia og deres raske kvalitetssterke aksjon, sa Israels utenriksminister Eli Cohen.

Slår ned oppstand
Avisen «ADDIS STANDARD» skrev at det har vært harde kamper i Amhara-regionen, inkludert delstatshovedstaden Bahir Dar. Avisen Hamodia forklarte at de voldelige sammenstøtene er mellom regjeringsstyrkene og FANO-militsen. Reuters skrev den 9. august at myndighetene har tatt kontroll over Gondar som er Amharas nest største by. Det skal være mange sivile ofre i kampene.

Tidligere denne måneden erklærte statsminister Abiy Ahmeds regjering seks måneders unntakstilstand i delstaten som har rundt 17 millioner innbyggere.

Jøder i Etiopia
Israel har en egen lov om at «jøder» som er kvalifiserte jøder etter halakha, den jødiske religiøse loven, har rett til å komme til Israel. Myndighetene sa ifølge Jerusalem Post at disse jødene har gjort aliyah, og at det ikke er flere jøder tilbake i Etiopia.

–Flere hundre etiopiere protesterte 13. august i Jerusalem. De krevde at deres slektninger i Etiopia må få gjøre aliya til Israel, skrev avisen Haaretz.

David Zaru, som bor i Or Yehuda, sa til avisen at både hans bestefar, bestemor og onkler fremdeles er i Gondar. Han hevdet at det er hudfargen som gjør at de ikke slipper inn.

Haaretz skrev videre at 4000 jøder i leirer i Gondar og Addis Abeba har søkt om å få gjøre aliyah. Jerusalem Post skrev at ifølge deres kilder at det kan være opp til 6000–7000 som er ansett som jøder etter israelsk lov.

Det er cirka 9000 personer fra «Zera Yisrael» i Gondar som har jødisk blod, men ikke oppfyller de halakhiske kravene for å immigrere til Israel, skrev pressen.

Jøde eller kristen
Tall fra Israels senter for immigrasjonspolitikk (IIPC) viste at av over 5000 etiopiske immigranter fra «Operasjon Tzur» som kom til Israel mellom 2020 og 2022, var det 3301 som identifiserte seg som kristne, mens 1773 identifiserte seg som etterkommere av jøder, uten at det kunne bevises. Ingen hadde etter gjeldende lov rett til å komme til Israel. Kristne fikk komme inn på humanitært grunnlag i forbindelse med familiegjenforening. Derfor antar man at mange medlemmer av det jødiske samfunn i Etiopia ikke er jødisk, og de praktiserer en annen religion. Ifølge IIPCs analyse av data fra Befolknings- og immigrasjonsmyndigheten er det siden år 2000 bare rundt ti prosent av etiopiske immigranter som identifiserte seg som jøder da de ankom Israel.

The Jerusalem Post skrev videre at mange etiopiske jøder er etterkommere av jøder på morssiden, noe som betyr at de ifølge halakha er jødiske slik de kjente, nå avdøde, rabbinerne Ovadia Yosef og Mordechai Eliyahu bestemte. Det blir videre påpekt at noen jødiske etterkommere ble tvunget til å konvertere til en annen religion, men de fortsatte med omskjæring og giftemål innenfor sitt samfunn.

Israels regjering har nå utpekt en spesialutsending som skal undersøke og anbefale en løsning på det som blir kalt en aliyah-krise i Etiopia.

–Staten Israel bør sørge for at enhver jøde som ønsker å komme til Israel, kan komme, sa direktør Yona Cherki i IIPC til Jerusalem Post.

Hun påpekte at ifølge Befolknings- og immigrasjonsmyndigheten er det jøder i Etiopia som har rett til å immigrere, men ikke gjør det. Omvendt er det de som ikke har rett til å komme til Israel, som kommer.

---

Artikkelen er fra Karmel nr. 9

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Willy Morten Nilsen

(OPPGYGGELSE): «For jeg vil styrke den trette sjel, og hver sjel som sulter vil jeg mette.» (Jer.31,25)

Trett og sulten, det er noe vi alle kjenner til. Etter en lang arbeidsdag er det godt å kunne hvile og få seg litt mat. Det gjelder både barn og voksne.

Det er mange kristne som sliter og blir trette. Synder som er gjort, kommer stadig fram. Spørsmålet man stiller seg er: «Kan jeg være et Guds barn, som faller gang på gang i den samme synd?»

Apostelen Paulus skriver om dette og sier: «Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.» (Rom.7,15)

Var han fortvilet over seg selv? Han utbryter: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» Men så sier han videre: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom.7,24–25a)

Jesus sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt.11,28)

Jesus innbyr den trette sjel å komme til Ham. Han gir løfte om hvile. Kanskje du som leser dette, er sliten og trett. Du har strevd med å få det til å bli en bedre kristen. Men du klarer det ikke. Du spør: «Hvorfor må det være slik?»

Vi har en ond fiende som hele tiden prøver å hindre oss i å nå målet for vår tro. Djevelen unner oss ingen hvile. Han vil få oss til å falle i synden så vi blir liggende der.

Men Jesus har seiret over Satans makt. Det gjorde Han på Golgata, på korset. Paulus skriver: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol.2,15)

På grunn av Jesu seier på korset har vi hvile fra syndens og Satans slag. Du får komme til Jesus med alt som tynger ditt hjerte.

Du får en hilsen til fra Herren: «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke.» (Jes.40,29)

Han gir deg stor styrke. For en Herre du og jeg har! Vi kan synge: «Hvilken venn vi har i Jesus! Alt Han vet og alt formår.» Det er stort og godt å ha en slik venn, for Han kan og vil hjelpe oss i all vår nød.

Av Vidar Norberg

(KIRKEKOMMENTAR): Elvebakken læstadianske menighet ser ut til å være blitt et kraftsentrum for klassisk kristendom i Finnmark. Ikke bare bygger de nytt bedehus. Elvebakken kirke har etter det Finnmarkshilsen hører, fått bruke Elvebakken kirke til deres eget bedehus står ferdig. Nattverden deles ut uten prester fra Den norske kirke eller Den finske kirke. For noen tiår siden ville denne kirkelige «revolusjon» vært utenkelig.

Søndag den 17. september ble det avholdt nattverdgudstjeneste i Elvebakken kirke. Det skjedde med kirkens kirkebønner, 1920-liturgi og gamle tradisjonelle salmer til orgelklang.

Klassisk kristendom har de senere år vært på vikende front. Men i Elvebakken kirke kom folk til forsamling for å høre en tale om nattverdteologi av diakon Stig-Erik Enkvist. Han har tidligere vært leder for Laestadianernas Fridsföreningars Förbund (LFF) i Finland. Nå er han predikant i Österbotn i Finland.

Det som kanskje skiller læstadianerne på Elvebakken fra mange andre, er at kristentroen er valget mellom evig fortapelse og evig liv i himmelen. Det er kampen mot synden i mennesket og forkynnelse av tilgivelse for synd som man får ved Jesu soningsblod som ble utgytt på korset. Læstadianerne lærer at alle mennesker er syndere og trenger tilgivelse. Derfor er det også at læstadianerne har beholdt det gamle skriftemålet, som folk flest i dag kanskje ikke vet hva er. Men man bekjenner sine synder og mottar stadfestelse på at syndene er tilgitt fordi Jesus døde og påtok seg menneskets straff. I en nattverdgudstjeneste skjer skriftemålet før nattverden.

Predikant Rolf Olsen fra Elvebakken læstadianske menighet innbød alle som er døpt, lever i sin dåpspakt, bekjenner troen og vil leve etter Jesu vilje. I nattverden får man brød og vin, Jesu legeme og blod. Sammen med Ordet er det til syndenes forlatelse.

–Da Jesus døde på korset, gjorde Han oss verdig til å ta imot nattverden. I Finland sier vi, kom og drikk av udødelighetens kilde. Det er Kristi blod som er utgytt på Golgatas mellomste kors. I dag skal vi få drikke av udødelighetens kilde. Vi får være forvisset om at når vi går frem, får vi tro våre synder forlatt i Herrens Jesu navn og dyre blod. Vi får komme så dårlige som vi er, og ta imot denne gaven, sa Stig-Erik Enkvist.

Hos læstadianerne i Alta forkynnes Bibelens tilbud om evig liv. Det er dette tilbud alle kirker, forsamlinger og bedehus skulle formidle. Dessverre forsvinner ofte kirkens viktigste budskap i støy og gøy. Det kan lede til fortapelse, en evighet uten Gud. Større katastrofe kan ikke ramme et menneske for tid og evighet.

Kirkens 2000 år gamle tro og praksis er blitt svekket, men i Alta har kirkens gamle lære fått et kraftsentrum. Det er oppsiktsvekkende i et sekularisert samfunn som er på vei til avkristning.

Se nattverdgudstjenesten.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Reis deg varder, sett deg merkesteiner, gi akt på hovedveien, den veien du gikk! Vend tilbake, du jomfru, Israel, vend tilbake til dine byer her!» (Jer.31,21)

Juda ble okkupert av kong Nebukadnesar, og folket ble ført bort til Babylon. Det var en forferdelig katastrofe. Dette var straffen for deres frafall fra Gud. Profeten Jeremia hadde forkynt at det kom til å skje, dersom de ikke vendte om fra sin onde vei. Men han talte for døve ører, de ville ikke høre Herrens ord.

Her i dette kapitlet, som er et utdrag av det som kalles «trøsteboken», forkynnes det fra Herren at folket en gang skal få vende tilbake fra fangenskapet. Nå må de belage seg på å være der i 70 år. For å finne veien tilbake, måtte de se vardene og merkesteinene, så de ikke gikk seg vill.

Har dette noe budskap til oss i dag? Varder og merkesteiner, hva betyr det?

I gamle dager ble det reist varder langs ferdselsårer i fjellet, som veimerker, og også  som sjømerker langs kysten. Vardevakter hadde ansvar for å tenne ildvarder for å varsle om fare. Varder ble reist som grensemerker mellom land. Merkesteiner ble brukt som skille mellom eiendommer, og det var strengt forbudt å flytte merkesteiner uten eierens tillatelse!

Hva er vardene og merkesteinene bilde på? Det er Guds ord som lyser for vår fot. (Sal.119,105) Det lyser klart på veien vi skal gå. Budene, som er gitt oss fra Gud, er veivisere og merkesteiner. Vi leser i Ordspr. 22,28: «Flytt ikke de gamle grensesteiner som dine fedre har satt!»

Det begynner med det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn Meg.» Men, sier noen: Vi blir ikke frelst ved å holde budene. Det er riktig. Men Jesus lærer i sin bergpreken: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Og Han sier videre: «Den som da bryter et eneste av disse minste bud, og lærer menneskene dette, han skal bli kalt den minste i himlenes rike.» (Matt.5,17 og 19a)

Vi har også apostlene, som kan kalles for «varder». De ble kalt til å bringe ut Jesu Kristi evangelium. Jesus sa til dem: «Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster Ham som har sendt meg.» (Luk.10,16)

Det står om de første kristne: «De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.» (Ap.g. 2,42)

Det apostoliske ord vi har i Bibelen, er gitt oss av Gud. Når apostelen Paulus forkynte, var han Jesu Kristi sendebud. Det sier han i sine brev som han sendte til menighetene. Til menigheten i Rom skriver han: «Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utvalgt til å forkynne Guds evangelium.» (Rom.1,1)

Merkesteinene langs veien er viktige. Vi husker at før i tiden var det satt opp «stabbesteiner». De skulle vise hvor vi kunne kjøre trygt. Utenfor disse steinene var det farlig, det kunne være et bratt stup eller en dyp grøft.

Det gjelder for oss som tror på Jesus å følge Hans ord og befaling. Djevelen vil hele tiden føre oss vekk fra Guds ord. «Du kan da ikke ta det så alvorlig, du må da kunne ha litt moro og leve fritt.» Men det må vi ikke høre på. Han er en løgner, sier Jesus, som vil føre oss i fortapelsen.

Hold deg til Jesus som er hovedveien til Livet. For Han sier: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh.14,6) Vi synger: «Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være. Gud, gi oss i vår grav den ros, vi holdt det høyt i ære! Det er vår hjelp i nød, vår trøst i liv og død. O Gud, hvordan det går, la dog mens verden står, det i vår ætt nedarves!»

Israel gikk fredag kveld den 15. september 2023 inn i det jødiske året 5784. Dette markeres ofte med at man dypper en eplebåt i honning og ønsker hverandre et søtt og godt nytt år, sjana tova. Det er også vanlig å blåse i shofaren.

Rosh hashana betyr årets hode. Det kalles i den norske bibelen for basunklangens høytid. Påbudet om å holde denne høytid finner man i 3. Mosebok 23, 24–25:

«Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig hviledag. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren». 

Det som spesielt kjennetegner rosh hashana, er at det skal blåses i basun eller i bukkehorn som kalles shofar. I jødisk tankegang skal denne sterke lyden kalle til anger og bot for året som gikk. 

Tradisjonen sier at nå ser Gud i et nu gjennom alle mennesker og det de har gjort. Herren skriver så navnet opp i tre ulike bøker. I boken til liv står de rettferdige oppskrevet. De helt onde står i de ondes bøker, innskrevet til død. Så er det flertallet som har både gode og onde gjerninger. De har nå tid til å gjøre opp sin synd slik at de kan bli skrevet inn i boken for dem som får leve til neste år.

Det sies at shofarens lyd er så inntrengende at den når opp til Gud, akkurat som et menneskebarns gråt når inn til sine foreldre. I synagogene skal det blåses i shofar hele 101 støt. Vanligvis er det en rabbiner som gir signal til shofarblåseren når det skal korte støt og stakatostøt. Til slutt et langt støt. I tusenvis av synagoger er det vanligvis fullt av mennesker som lytter intenst til shofarens lyd. 

For å lage en shofar kan man benytte horn fra mange kosher-dyr. Det vanligste er horn fra en vær. Et bukkehorn gir ikke noe lyd fra seg. Det er håndverkere som koker og bøyer hornet, et tegn på ydmykhet. Horn fra okse og ku kan ikke benyttes siden de minner om avgudsgullkalven.

En annen skikk på rosh hashana er å gå til havet, et vann, dam eller elv. Ortodokse jøder vrenger sine lommer og kaster lommerusk og steiner ut i vannet. Det er en symbolhandling på at syndene kastes i glemselens hav. «Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» (Mika. 7, 19)

Ofte dypper man en eplebåt i honning og ønsker hverandre et godt og søtt nyttår. Eplebåten er et bilde på Guds øyenstein (Sak. 2, 12), mens honningen er et bilde på velsignelsen. 

Av Willy Morten Nilsen

 (OPPBYGGELSE): Lovet være Herren, Israels Gud, fordi Han så til sitt folk og forløste det! Han oppreiste for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, slik Han fra gammel tid av har talt ved sine hellige profeters munn.» (Luk.1,68–70)

Gud Herren har gitt sitt folk, Israel, store og rike løfter gjennom sine profeter. I denne teksten, som kalles for «Sakarias’ lovsang», forkynner han det profetiske ord om Messias som skal komme av Davids hus.

Han lovpriser Herren, Israels Gud, som har sett til sitt folk og forløst det. De hadde vært i trelldom i Egypt og ble forløst derfra etter 400 år. Senere ble de forløst fra Babylon og ført tilbake til Judea og Jerusalem. Da Sakarias forkynte dette budskapet, var de okkupert av det romerske riket.

De ventet på at Guds løfter skulle bli oppfylt. En av dem som hadde ventet, var gamle Simeon. Han ventet på «Israels trøst». (Luk.2,25)

For en glede han fikk oppleve da han stod med frelseren Jesus i sine armer. Ja, det var den største gleden han fikk, og han utbrøt: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse.» (Luk.2,29–30)

Presten Sakarias talte om «frelsens horn» som ble oppreist i «Davids hus». Uttrykket «horn» står for styrke og makt. Dermed har Jesus Messias den kongelige makt og styrke til å frelse alle syndere som kommer til Ham.

I Salme 132,17 leser vi: «Der vil jeg la et horn vokse opp for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.» Hornet som vokser opp, er Messias Jesus, som er den salvede kongen.

Vi får komme til Ham som har all makt i himmelen og på jord. Ved troen på Jesus blir vi frelst og forløst fra syndens trelldom. Vi kan synge med frimodighet: «Halleluja, min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi. På land og hav min sak er klar: Hvor Jesus er, jeg himlen har.»

Nettopp dette er saken du får ha klart for deg: Når du har Jesus som din frelser og herre, er du trygg på livets hav. Ingen makt i verden kan ta fra deg denne salige visshet: Jesus er ditt «frelsens horn», din styrke og din fred.