Oppbyggelse

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Herren regjerer, Han har kledd seg i høyhet. Herren har kledd seg og ombundet seg med styrke. Ja, jorden står fast og rokkes ikke. Fast står din trone fra gammel tid, fra evighet er du.» (Salme 93,1–2)

Er du i tvil om hvem det er som regjerer? Tenker du at det er denne verdens herrer? Konger og presidenter har mye makt og tror de har verdens herredømme over alt og alle.

De skal alle en dag stå til regnskap for det de har gjort og sagt. Alle skal bøye kne for Kongenes Konge, Jesus Kristus. (Se Fil.2,10)

Herren er den som har all makt i himmelen og på jorden. Han er både dommer og frelser. Alle ting står ved Ham og ved Ham er det vi rører oss. Vi leser i Joh.1,3: «Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.»

Det er en stor Gud vi har å gjøre med. Det er Han som regjerer over menneskenes liv. Under Hans hender er vi trygge til enhver tid.

Han har kledd seg i høyhet. Profeten Jesaja fikk se et mektig syn. Vi leser om det i Jes.6,1: «I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av Hans kåpe fylte templet.»

Det er høyhet når mennesket står foran Herrens trone. Vi blir små i Hans nærhet. I Jes.6,5 leser vi hva profeten Jesaja sa: «Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.»

Det var et overveldende mektig syn. Kongens kåpe hadde et slep som fylte templet. Tenk, dette synet var så sterkt at han måtte ha sunket i kne.

Det er Herren Gud som regjerer. Hele verden og universet er skapt ved Hans ord. I Ham og ved Hans ord er det vi lever hver dag, hele livet. Herren leder oss og gir oss alt Han ser vi trenger til legeme og sjel.

I Joh.Åp.4,8 leser vi om de fire livsvesener, som natt og dag sier uten opphold: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, Han som var og som er og som kommer!»

I den gamle salmen «Velt alle dine veie», skrevet av Paul Gerhardt, synger vi i vers 3:

Din trofasthet og nåde,
o Fader, vet og ser
hvad skade eller både
kan vårt det skjøre ler.
Hvad råd du velger gjøre,
det står som fjell så fast,
og det skal du utføre
om jord og himmel brast.

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Det hender vi blir overrasket og plutselig grepet av noe som varmer og gleder. Kanskje blir tankene brått overveldet av positive påminnelser og gode tilskyndelser. Som et kall til fornyelse hvor en ledes til å gi mer rom for det vesentligste i tilværet.   

Noe av sjelens gode forråd står likesom opp iblant og griper ordet. Som om det sier: Glem ikke arsenalets rikdom du har fra sterke minner og glade stunder! Den fylde av eie du mottok underveis på livets vandring i ulike tider og kår! 

Kanskje spør du, selv om du alt vet svaret: Hvor kommer det fra? Apostelen Jakob har svart slik: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygge». (1,17). 

Derfor kan vi med rette understreke begrepet «ovenfra», som dermed er gitt opphøyet status. Det som kommer derfra, skal vi alltid høre og regne med. For alt ovenfra har «all god gavers giver» som avsender! Altså fra det sikreste og viktigste hold, vår himmelske Far. Det gjelder derfor enn mer ikke å neglisjere eller avvise! Men lytte, tro og dermed ta imot, nettopp fordi det «kommer ovenfra»!

Vi har altså med et «ovenfra» å gjøre. Noe fra «det høye og hellige»! Ord og Ånd som er virksom i det lave og nære. Også ved dette Skrift ord. Det tilskynder til respekt og aktpågivenhet! En påpasselighet som kan kommer andre til gode med hjelp, endog i de mest krevende situasjoner. Disse edle holdninger som fortsatt finnes, er inspirert ovenfra, hvorfra alle gode gaver kommer! De viser også hvordan noen strekker seg for nettopp å formidle omsorgens gode gave til medmennesker i nød. Det er en innstilling inspirert ovenfra, fra «Lysenes Far». Han sørger for at vi preges av hans refleks, som gir gjenskinn av edleste glans til lys, omsorg og glede for mange!

«Ovenfra kommer det aller viktigste: Budskapet om Frelse ved Jesus Kristus, evangeliets «all god gave», «Guds fred, som overgår all forstand», «forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse.» Jak.1,17, Rom.10,3, 10,13, Fil.4,7, Ef.1,7.

Dette Ordet om «all god gave», er ikke bare en av alle nødvendige opplysninger i Bibelen om det Gud gir, men det er de gode gavers giver som slik gir oss beskjed om at vi har det ovenfra, alt det gode. Altså fra Gud. Han løfter blikket vårt rette vei, til å se og regne med det som sendes fra ham. Og ta det imot med takk og tro! 

Gud er kilden til alt lys i den fysiske, moralske og åndelige verden. 1. Mos. 1,3. Sal.27,1. Og dette gjelder ikke kun litt eller en del. men «all god gave og all fullkommen gave». Den «fullkomne gave», er fremfor alt frelses gaven ved Jesus Kristus. Han er den hellige, rene, syndfrie, fullkomne, sendt fra «lysenes Far», fra Guds herlighet, til «vår arme jord». For å bringe oss frelse og «fred med Gud». Rom. 5,1. 

Det som kommer «ovenfra» er fornyende, fortsettende, gjentagende. Guds gaver er fullkomne også på den måten. De bringer tilbake av det tapte og gir tilgivelsens befriende gave. Gjenreist og styrket får den gå videre som tar imot den «fullkomne gave», Frelseren Jesus Kristus!

Dette livets «ovenfra» må vi alltid regne med og ta imot! For vårt Guds-forhold så vel som våre Guds-opplevelser, beror alt på det som vi har ovenfra! Ikke på noe i oss selv eller annet! Det bør undre så vi mer beundrer Jesus Kristus, Frelseren: Hvorfor denne utholdende tålmodighet med oss? Med alvorets tyngde kan svaret gjerne gis slik som dette kjente salmevers av Landstad fra 1861: «Gud er nådig, han vil ikke noens synders dom og død. Han vil hjelp og redning skikke når du er i sjelenød. La deg intet mere smerte, gi du Gud ditt bange hjerte, ta til deg det ord du lærte: Gud vil ingen synders død! 

«Ovenfra» skal vi få hente av den ferdig brakte, fullkomne, «all god gave». Og la erkjennelsen av samfunnet med Jesus Kristus være klar og utvetydig! Fortsatt gjelder hans invitasjon; «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt. 11,28.  Ta imot denne guddommelige oppfordring! Det avgjørende viktigste både for tid og evighet!  
Ax.06072026.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): I Markus 3 leser vi om da Jesus var i en synagoge. Der var det mange samlet. Fariseerne og de skriftlærde var også der. De var der for å vokte på Jesus, om det var noe de kunne anklage Ham for. Jesus visste hvem de var. Han så på dem med harme, full av sorg over deres forherdede hjerter.

Blant tilhørerne var det en mann som hadde en vissen hånd. Det var sabbat, og da skulle ingen gjøre noe.

Vi leser vers 5b: «Så sier Han til mannen: Rekk hånden ut! Han rakte den ut, og hånden hans ble frisk igjen.»  

En vissen hånd var ubrukelig til å arbeide med. De skriftlærde og fariseerne satt der med kritiske øyne, – Jesus hadde brutt sabbatsbudet. Mannen gjorde det Jesus sa, og hånden var frisk igjen.

Et under hadde skjedd, det kunne de ikke nekte for. Men fariseerne gikk ut og rådslo om hvordan de kunne få ryddet Jesus av veien.

Det var med fare for livet å gjøre folk friske på en sabbat. Men Jesus var herre over sabbaten. Det ville fariseerne og de skriftlærde verken forstå eller godta.

Kan Jesus gjøre mennesker friske i dag? Svaret på det er: Ja, Han både kan og vil gjøre det igjen. Han griper inn i våre liv, når vi ber Ham om det. Jesus kjenner deg og elsker deg. I tro på Hans ord og makt får du rekke ut din hånd i din nød.

Jesus sier: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.» (Joh.12,46)

Jesus skaper nytt liv og gir nytt lys. En lam mann som ble båret av sine venner til Jesus, ble firt ned gjennom taket og senket ned foran Jesu føtter. Vi leser i Mark.2,5: «Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt!» Noen skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte at Jesus spottet Gud. «Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og Han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettes, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta din seng og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler Han til den lamme – : Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.» (v.8–11)

Den lamme mannen fikk krefter i sine føtter og reiste seg opp, tok båren sin og gikk ut foran deres øyne.

Størst av alt er å få eie syndenes forlatelse. Jes.53,5: «Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.»

Den store lege nå er nær, vår kjære Herre Jesus,
Hans nåderøst gjenlyder her: Å, kom i dag til Jesus!

Kor:

Kjæreste navn i jordens dal, kjæreste navn i himlens sal.
Alltid sangen lyde skal: Jesus, kjære Jesus!

Se, gjelden ble betalt for deg på Golgata av Jesus!
Til himlen Han deg åpnet veg, å, gi deg nå til Jesus!

Mitt hjertes trøst er Jesu blod, jeg har min fred i Jesus.
Han gir meg liv og overflod. Min glede er i Jesus.

Når engang vi i himlens hall får se den Herre Jesus,
en evig lovsang lyde skal! Høylovet være Jesus!

(William Hunter)

(SPISS): Lørdag 22. august 2026 ble Anja Charlotte og Jan Tore gift på Elvebakken bedehus ved Altaelva.

–Det var fjerde giftemålet i menighetens regi, men andre i nye det bedehuset. Vi hadde 2 i Elvebakken kirke når vi lånte kirka under byggingen av bedehuset, opplyser predikant Rolf Olsen i Elvebakken læstadianske menighet til Finnmarkshilsen.

Da ELMs bedehus ble vigslet den 25. august 2024, var det rundt 450 mennesker til stede. Dette sier litt om oppslutningen om klassisk kristentro.

Finnmarkshilsen brakte tidligere i år en sak om den første begravelsen som ble foretatt av Elvebakken læstadianske menighet. Det forteller at menigheten tar seg av mennesker fra vugge til grav.

ELM har i tillegg til lokale predikanter også besøk av predikanter fra Finland og Sverige. Med ny teknikk sender menigheten ut møteopptak på YouTube slik at mennesker kan følge med på både gudstjenester, sangstunder og andre arrangementer i Elvebakken læstadianske menighet.

Troen på Jesus Kristus slik man kjenner Ham fra Bibelen, er høyst levende fremdeles. Man kan oppleve den i ELM. Elvebakken læstadianske menighet i Alta er et kristent kraftsentrum i Finnmark.

Det finnes både små lys, fyrlykter og store fyrtårn. Elvebakken bedehus kan man karakterisere som et stort kristent fyrtårn i Alta. Slike fyrlys signaliserer at dit kan du gå for å bli frelst og få evig liv. Og det er det største som kan skje et menneske. Det er Altas beste tilbud, for tid og evighet.

(LEDER I KARMEL): Det har gjennom lang tid skjedd en avkristning av Norge. For det første har man sett det i Den norske kirke som har fått «forståelse» for både kvinnelige prester og homofilt samliv. I skolene er klassisk kristendomsundervisning med Luthers katekisme og bibelhistorie nesten blitt en vits, om det ikke skaper sinne og hat. I en del menigheter er «botsbenken» byttet ut med det som er mer behagelig. Istedenfor Bibelen har vill musikk og hygge tatt over for det åndelige samvær. Det blir nok mindre vanlig med en åndelig samtale, om Bibelen er en lukket bok.

Denne sekulariseringen har ført til at den generelle kunnskap om bibelhistorie er blitt svekket i det norske folk. Man har for eksempel mindre kunnskap om Bibelens land som er Israel. At Bibelen for en stor del er blitt til i Jødeland, er ikke aktuelt. Dermed faller også interessen for Israel. Dette kan man tydelig se både i kristne forsamlinger og i den sekulariserte befolkning.

At Jesus ble født i Betlehem, korsfestet på Golgatastedet i Jerusalem og oppsto i «gravhagen», er nok en fremmed tanke for mange. Enda mer fremmed er nok tidligere historie hvor Gud utvalgte seg Abraham og det jødiske folk for å fremme sin frelsesplan for hele verden. At jødefolket nå er kommet tilbake til Israels land etter rundt 2000 år i diasporaen, synes ikke være interessant for sekulære mennesker, enda det er profetert for lang tid siden.

Guds ord med landløftene i Bibelen er jødenes skjøte på landet. Når man ikke leser Bibelen, forstår man ikke at dette landet er gitt til det jødiske folk. Da kan man plutselig tro en løgn om at palestina-araberne er de opprinnelige innbyggerne i Israel, selv om Bibelen sier at det er jødenes land.

Mangel på bibelkunnskap gjør at mennesker kaster seg inn i en kamp mot Israel. Stater vil forby hjelp til jødene som oppfyller endetidsprofetiene om å bygge og bo i Judea og Samaria. Man er i ferd med å fyre opp under et jødehat som kan bli like sterkt som det man fant i Nazi-Tyskland. Det lover ikke godt for sivilisasjonen. Der er en kilde til råskap, krig og utryddelse av jøder først, så kristne og til slutt kriger hvor alle får lide fordi de ikke har kunnskap og tro på Bibelens Gud.

Avkristningen av hjem, skole, kirke og stat er høyst urovekkende. Dette er også et tegn på at det går mot Antikristens tider.

I denne kamp ser man at jødehat og nå Israel-hat igjen sprer seg som en giftsky over folk og nasjoner. Derfor bør man kanskje nevne de konstellasjonene som kommer. For i den siste tid skal Gog i Magogs land angripe Israel. Dette er Russland som ifølge noen profetigranskere kan strekke seg helt inn i Finnmark, det ytterste Norden. Med Gog er også Persia, som er Iran. Man ser alt det sterke iranske hatet mot Israel. Togarma og Gomer, som ifølge de lærde er Tyrkia, er alt meget fiendtlig. Kusj (Sudan) og Put (Libya) blir med. Den som er samfunnsinteressert, kan lese mer om dette i Esekiel 38 og 39 som beskriver Gog-krigen.

I denne tid skal man ikke undre seg over at regjeringer vil forby hjelp til jøder i Judea og Samaria. For Norges del er dette en del av avkristningen. Det kan bli slutten for kongeriket, kanskje også det norske folk. Den som vil forstå mer av dette, kan lese Lukas 21, som forteller om den gru som kommer. Det imidlertid ingen grunn til å frykte for den som tror på Jesus. Lukas skriver til den som tror:   

«Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.»

V.N.

Lederartikkel i KARMEL ISRAEL-NYTTs papirutgave nr. 8

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet!» (1.Pet.1,22)

Det er apostelen Peter som skriver dette til sine venner. Han ble kalt for: «håpets apostel». Vi ser det i begynnelsen av brevet, hvor håpet står sentralt i hans budskap. I 1.Pet.1,3 skriver han: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.»

De som Peter skriver til, er gjenfødte kristne. De har hørt apostelen forkynne om hva Jesus har gjort for dem ved sin lidelse, forsoningsdød og oppstandelse fra de døde.

Her er hovedsaken i den apostoliske lære om den kristne tro. Det vil både Peter og Paulus understreke i sine brev til menighetene.

Hva gjelder det som Peter skriver om: å rense sjelen? Er den ikke allerede renset ved Jesu Kristi blod?

Les nøye hva han skriver: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten.» Det har med det å leve som kristne i denne verden.

Vi lever i denne verden der fristeren, Satan, stadig setter ut sine snarer. Hele tiden vil han hindre oss i å nå målet for vår tro. Du har spurt om du virkelig kan være en kristen. Du faller stadig for nye fristelser.

Derfor er det apostelen tilskynder oss om å leve i renselsen. Jakob, Jesu lillebror, var leder i menigheten i Jerusalem, han skriver: «Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!» (Jak.4,8) Det høres strengt ut. Men det var klar tale som ikke var til å misforstå.

De troende i menigheten måtte vite hvem de skulle forholde seg til. De kunne ikke holde på med de gamle synder som de hadde drevet på med før. De måtte leve et rent liv og holde hjertene rene fra verdens smuss.

Jesus sier: «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matt.5,8)

De rene av hjertet er de som holder seg nær til Gud. De hører på Jesu ord og lever etter dem. Lever du i Ordet, da er du i Kristus Jesus. Han er Ordet og Han er Sannheten. (Joh.1,1 og 14,6)

Husk det, kjære venn: din sjel er mye mer verd enn hele verden. Derfor sendte Gud sin enbårne Sønn, for at du ikke skal fortapes, men ha evig liv i troen på Ham. (Joh.3,16)

1. vers og kor i Eliza E. Hewitts sang:

O, gjør min sjel hvit som nyfallen sne,
la blodet rense den synd du kan se!
Rens meg fra selviskhet, hovmot og tvil,
ren i ditt blod, la meg vinne ditt smil!

O, gjør min sjel hvit så som sne,
Frelser, hør min bønn, la ditt verk i meg skje!
Du som for meg led på korsets tre,
ofret ditt blod, rens meg hvit så som sne!

Det får vi be om i dag.

Av Axel Remme

(KOMMENTAR): Det er på tide at en for alvor spør om den egentlige årsak til Israel-hatet, som er så synlig og høylytt mange steder i verden. Ikke minst i vestlige land og blant mange unge. Med tiltagende harme og styrke synes det som en gjengs holdning, at Israel skal beskyldes for hvert problem som har tilknytning til Midtøsten. Også når det ikke angikk dette landet. 

Israels historie hører med til det som også er vår kultur og tradisjon. Vi er som så mange andre land og folk knyttet med sterke bånd til dette landet og folket. For dets historie bærer i betydelig grad den troens arv som betyr så mye også for nordmenn. Derfor erkjenner mange av oss respekt og takknemlighet overfor Israel. Det er den nasjon som har båret byrden med å være forvalter av de dyrebareste verdier til menneskene. 

Men det er på tide å fokusere mer på den kostnad det har å bære anstøtets motvilje. En skal merke seg at raseriet mot Israel tiltar med gudsfornektelsen og gudsforakten. Hatet mot «Guds utvalgte folk» er et anstøtets tegn og varsel. En vekker som påminner om den egentlige og dype årsaken til uviljen og mishaget: Kristus og Hans ord og gjerning. 

Her er det tale om vantroens anstøt av det guddommelige. Det gjelder både Kristi person, Hans verk, evangeliet og det folket hvor Han åpenbarte sitt nærvær og sin frelse. Det man stadig mindre kan tåle, er det hellige evangelium. For det kaller til omvendelse og Kristus-tro! Og den radikale erkjennelse, at en trenger «Guds nåde til frelse», hjelp og fred. Og bare ved å motta Jesus Kristus ved tro, den «frelsen som kommer fra jødene», får en «fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» Rom. 5,1.

I dag er anstøtet tydeligere enn kanskje noen gang, men en søker å skjule det bak anklagene og fordømmelsen av Israel. Det en ikke da innser, er at en fornekter Guds nærvær og handlemåte. Slik prøver en å gjemme sitt anstøt i den stadige anklage mot det folket Gud åpenbarte sin frelse ved. Men det står fast: «Frelsen kommer fra jødene» Joh.4,22. Gjennom det utvalgte folk handlet Gud og brakte oss fullkommen frelse ved troen på Jesus Kristus. Fremdeles gjelder også disse Jesu ord: «Og salig er den som ikke tar anstøt av meg,» Matt.11,6.

       Ax.18082026

Axel Remme fyller 96 år den 20. august 2026.

(MINNEORD): Jeg stanset opp da meldingen kom om at Øytun folkehøgskoles tidligere medielærer Lars-Ivar Gjørv (69) døde den 7. juli 2026.

Jeg arbeidet på slutten av 1970-tallet iherdig i fiskeindustrien og kjøpte fotoutstyr. Foreldre og en farmor fant ut at jeg måtte inn på Øytun istedenfor å bli fisker. Jeg valgte medielinjen. Der var det en ung frisk medielærer som het Lars-Ivar Gjørv. Ville man lære, så fikk man lærdom. Ville man ikke, så fikk man være i fred. Jeg tror alle som møtte Gjørv, syntes det var fint å lære.

Den første lærdommen jeg husker i farta, var ordet ingress. Det handler om hvordan man starter innledningen på en sak i aviser og artikler. Den skal være et kort resyme som skaper interesse for å lese brødteksten, selve artikkelen. Å skrive en ingress var en meget nyttig lærdom, selve inngangen til avisbransjens journalistyrke. Med en god ingress kom man langt i gamle avisdager. Denne lærdom er viktig også i en tid med internett og sosiale medier.

Øytun hadde et godt mørkerom hvor man fikk fremkalle svarthvitt-filmer, enten man nå brukte fremkalleren HC-110 eller Acufine, fotopapir fra Kodak eller Agfa. Man fikk også kjennskap til hvordan man skulle bruke en liten offsetpresse. Gjørv kunne trykke på flere knapper og delte ut sin kunnskap. Jeg har ennå noen visittkort fra den pressen.

Da det ble skoletur fra Alta til Leningrad, eller det som nå heter Sankt Petersburg, fikk man også en følelse av «utenriksstoff». For min del en side i bladet Fotografi fra den sovjetiske balletten. I påskeferien gikk jeg om bord i en tråler for å tjene noen raske kroner på Hjelmsøybanken. Der fikk jeg også sjeldne reportasjebilder. Det ble min aller første avisreportasje. Inngangsbilletten var betalt for den videre journalistiske reisen som løsmedarbeider i Finmarksposten. Det ble et par år med kontor i Mehamn med mange artikler og reportasjer fra Ingøy ved Fruholmen fyr til Slettnes fyr og Alta-aksjonen i Stilla.

Av skolegang ble det bibelskole i Staffeldts gate, innimellom medielinjen i Volda, noen år i Dagen og mye annet spennende avisarbeid, også som medlem i Stortingets presselosje.

De seneste 28 år har jeg skrevet fra Jerusalem hvor jeg redigerer KARMEL ISRAEL-NYTT, en avis som er 81 år. Her har jeg med kunnskaper, også fra Øytun, fått prøve meg som krigsreporter, søkt dekning og flyktet for rakettangrep fra Libanon og Iran og telt likposer etter terrorangrep. Flere statsministere og presidenter har jeg møtt, og jeg har vandret i Bibelens fotspor og sett profetier oppfylles.

Jeg har kanskje ikke møtt medielæreren siden skoledagene på Øytun? Så fikk jeg av min bror en e-post om at Lars-Ivar Gjørv var død, og jeg stanset opp for å reflektere. Jeg er takknemlig for all den kunnskap som Øytuns medielærer på en hyggelig og inspirerende måte ga. Det bidro at også jeg ble journalist på «livstid».

Gjørv var det man kan kalle en grei kar. Alltid hyggelig. Flink til å forklare. Det var ikke karaktertrusler, men inspirerende kunnskaper medielæreren kom med. Jeg tror absolutt alle likte den unge medielæreren på Øytun folkehøyskole 1978/79.

I takknemlighet
Vidar Norberg