Oppbyggelse

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 04.02.2025): Turistmyndighetene i Israel vil satse på kristne pilegrimer for å få flere turister til landet. Turistdepartementet planlegger en digital kampanje rettet mot evangeliske kristne og andre Israel-venner for å få dem til Israel. De planlegger å bruke 20 millioner shekel på en kampanje rettet mot Nord-Amerika. Før Hamas-massakren i 2023 lå Israel an til 5,5 millioner besøkende, og det var 1 million mer enn rekordåret 2019. Som følge av krigsutbruddet kom det imidlertid bare 3 millioner i 2023, og i 2024 var det under 1 million, mens det i 2025 var 1,3 millioner. Israel anslår at 2–3 millioner vil besøke Israel i 2026.

Godkjente ny storflyplass
Etter flere år med diskusjoner har myndighetene i Israel besluttet å godkjenne planene for en ny internasjonal flyplass i Negev. Flyplassen skal legges til Ziglag, nær Rahat og Netivot, og heller ikke så langt unna byen Beersheba. Det er ventet at kabinettet vil godkjenne planen kommende søndag. En ny flyplass som denne vil skape flere tusen arbeidsplasser og styrke den lokale økonomien.

Canada dropper jøde-støtte
Statsminister Mark Carney i Canada vil droppe en spesialutsending som overvåker jødehat i landet. I stedet for en egen utnevnt leder som skal lede arbeidet mot antisemittisme, vil statsministeren opprette et råd for «rettigheter, likeverd og inkludering» som skal holde oppsyn med alle samfunnsgrupper og ikke et eget for bare jødene. Flere jødiske ledere og grupper i Canada er bekymret over endringen.

Vil bedre beskyttelsen
Etter Hamas-massakren 7. oktober 2023 ble det skutt over 27.000 prosjektiler mot Israel, og ved utgangen av 2024 var 63 sivile drept. Prosjektiler fra Hizballah krevde 43 liv, mens de fra Hamas krevde 20 liv. Myndighetene vil nå forbedre sivilforsvaret for å forhindre slike tap i fremtiden. I januar i 2025 manglet 33,6 prosent av israelerne – 3,2 millioner – tilstrekkelige tilfluktsrom.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il

Les mer om Sjånes leirsted.

Norges Samemisjon er glad for at evangeliseringsboka «Da Gud grep inn» nå er kommet ut på nordsamisk. Her forteller 20 personer sine vitnesbyrd.

– Det er en stor glede at vi kan gi ut denne boka på hjertespråket til den samiske befolkningen. Boka kommer på nordsamisk, og ifølge det norske leksikon forstår 90 prosent av samene dette språket, sier landsstyreleder Stein Ingvar Kalviknes i Norges Samemisjon.

Inger Anna Gaup Gustad i Kautokeino har oversatt den norske versjonen til nordsamisk, og den bærer tittelen «Go Ipmil gieđas geigii». 

Tre intervju med samer

Først i boka er tre samer intervjuet om sin kristne tro: Mathis Persen Sara fra Kautokeino, Jonhild Joma fra Steinkjer og Bernhard Iversen fra Tana. 

Den samiske utgaven er trykt i 2.000 eksemplarer, og her forteller 20 personer sine personlige vitnesbyrd. 

Den norske versjonen av «Da Gud grep inn» er utgitt i 13 opplag med 23.000 eksemplarer. 

Misjonskvinnene i Rogaland ble veldig tent på dette prosjektet. De har på kvinnehelga på Nordlys Misjonssenter samlet inn over 30.000 kroner til trykking av boka.

Personlige troshistorier

Boka er skrevet av tidligere Dagen-journalist Ove Eikje. Han er veldig glad og takknemlig for at Norges Samemisjon har utgitt boka i nordsamisk språkdrakt.

– Jeg har stor tro på personlige troshistorier om Jesus. Ingen kan protestere på et vitnesbyrd, for det er noe som et annet menneske selv har opplevd, og det går ofte fra hjerte til hjerte, sier Ove Eikje.

Han viser til at mange gir den vesle boka videre til andre som de ønsker å nå med det kristne budskapet.

– Det er min bønn at disse vitnesbyrdene også kan gi flere samer et møte med Jesus til frelse og nytt liv, sier Eikje.

Stor velsignelse

Stein Ingvar Kalviknes sier at denne boka har for mange blitt til stor velsignelse, og tror at det også vil skje for den samiske befolkningen.

– Det er gripende å lese de sterke vitnesbyrdene om hvordan mennesker har tatt imot Jesus og blitt et Guds barn, sier Kalviknes.

Han håper at mange samisktalende kristne vil bruke boka til å spre Guds ord rikelig til slekt, venner og andre, slik at den kan føre til glede, frelse, håp og hjelp for mange. 

I tiden 7. til 17. februar skal boka lanseres i Finnmark. Stein Ingvar Kalviknes og Ove Eikje vil besøke følgende steder: Karasjok, Kautokeino, Kirkenes, Nesseby, Billefjord, Lakselv, Lebesby og Alta.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Vi har sett at Herren gav Gideon et oppdrag. Han skulle kjempe mot en stor fiendehær. Det leser vi om i Dommernes bok kap.7. Dette er spennende lesning.

Hva gjorde Gideon? Han sammenkalte alle i Israel som kunne være med og kjempe mot midianittene. Men Herren hadde en annen plan. Herren sa: «Du har for mye folk med deg til at jeg skulle gi midianittene i deres hånd. For da kunne Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.» (Vers 2)

Gideon kunne ikke ha så mye folk med seg. Han måtte sende hjem alle de som var redde, og skille seg av med dem som ikke var i stand til å kjempe. Til slutt stod han igjen med trehundre mann.

Vi leser videre i vers 7: «Da sa Herren til Gideon: Med de trehundre mann som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd, men resten av folket kan gå hver til sitt.» 

Det var ikke mange Gideon fikk med seg. Hvem hadde nå tro på seier? Herren regner alltid annerledes enn vi gjør. Det er ikke den store mengden som gir seier.

Gideon delte de trehundre i tre flokker. Våpnene de fikk, var basuner, tomme krukker, og inne i krukkene hadde de fakler. De omringet fiendens leir. Når Gideon blåste i basunen, skulle de tre flokkene gjøre det samme, og knuse krukkene så lysene fra faklene kom til syne, og de skulle rope: «Sverd for Herren og for Gideon!» (Se vers 20) Det skapte panikk hos fienden, og Herren vendte den enes sverd mot den andre i hele leiren. (Se vers 22)

Herren gav Israel seier over en mektig fiende. Det har Herren gjort mange ganger. Vi kan nevne Josva som seiret over amalekittene. (2.Mos.17,8–16) Og Davids seier over Goliat. (1.Sam.17,17ff)

Alle disse historiene forteller at Herren gir sitt folk seier over mektige fiender. Aldri har Gud sviktet sine.

De tolv apostlene skulle ut til hele verden og forkynne evangeliet. Jesus sa før Han fór opp til himmelen: «Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Apg.1,8)

Misjonsoppdraget virket overveldende. Hvordan skulle de klare det? Ingen kunne klare det i egen kraft. Men etter 1. pinsedag, da Den Hellige Ånd kom over apostlene, kunne misjonsarbeidet begynne. Det er det vi skal arbeide med helt til Jesus kommer igjen.

Herren gir seier.  I en misjonssang lyder det: Seirende og for å seire livets fyrste dager ut, bryter hedenskapets leire for å hente hjem Sin brud. Kronet er Hans kongehoved, seiersvåp’net er Guds ord. Fred og frelse har Han lovet hver som følger i Hans spor.

Av Axel Remme,
tidligere generalsekretær i Den indre Sjømannsmisjon

(OPPBYGGELSE): Den Gud-gitte anledning. Dette sies iblant. Og det kan begrunnes ut fra Bibelen. Her i Jesaja 55,6 f.eks., påminnes vi om saken: «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!» Det er en tydelig beskjed om å bruke muligheten! Gripe sjansen, det rette øyeblikk, «den Gud-gitte anledning»!

Vi må gi akt på dette viktige signal ovenfra. En melding om ekstra omsorg og hjelp. «Den stund han er nær». Da kan det fornemmes både i tanke og sinn, på kropp og sjel. Guds nærvær oppleves med gode tilskyndelser. Da får en klar påminnelse om beleilig tid vi påskjønnes med. Det gjentatt høver som gis for at vi skal komme Jesus nærmere «i kjennskap, kjærlighet og tro». 

«Søk Herren!» Det samme som formanes til i Kol, 3,1-2: «Søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden». Det harmonerer med Jesu ord i Matt. 6,33: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!». Jesus minner om rette rekkefølge og prioritering. Det viktigste, skal være først og fremst!

Men det er tydelig at folk mener en kan gjøre dette i den tid en selv mener det passer. Dermed gir en til kjenne troen på at en rår over tidspunkt og muligheten for å ordne sitt forhold til Gud. Men det er bedrag, fra den onde selv, som Jesus i Joh. 10,10, sa dette om: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og ha overflod». Noe av det ødeleggende tyven (satan) innbiller mennesket, er at det selv råder over tidspunkt til å søke Gud. Han stjeler de gode anledninger ved å få mennesker til ikke å bruke dem, men utsette. En vil velge selv tiden og tidspunktet, men alltid senere. 

Hva sier Guds ord om dette? Avgjort og bestemt sier det: «Søk Herrens mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær». Gud kan bli borte for det mennesket som støtt og konsekvent avviser, forsmår, ringeakter eller likegyldig kaster vrak på hans ord. Dermed tar en fra seg Ordets og Åndens innflytelse og hjelp til å gjøre de rette, gode, valg og beslutninger for sitt Guds-forhold, i tide! 

Det er så om å gjøre og søke Herren ved å kalle på ham «mens han er å finne», «den stund han er nær». For da har en «den Gud-gitte anledning», som en ikke må neglisjere, forsømme eller kaste vrak på, men tas imot med takk! Å kalle på ham «den stund han er nær», er vår aller beste og viktigste frelses-anledning.

Ordet advarer mot villfarelsen, at en kan selv velge tidspunkt når en vil ordne sitt Guds-forhold. Her sies: Søk Herren «mens han er å finne» og «den stund han er nær» En utvetydig og konsekvent melding om når en kan og skal søke Herren: I rette tid: «mens han finnes» og «den stund han er nær». Da er det den «Gud-gitte anledning». Den aller beste, beleilige tid, det ekstraordinære høve til å søke Frelseren og frelsen! 

Så minner dette Skrift-ord sterkt om, at å søke Herre, er å kalle på ham. Uten noen spesiell teologisk veiledning, dyp tenkning, eller ekstra innsikt, har mennesket, som har hørt evangeliet, visst om dette i alle slags livssituasjoner, og praktisert det i større utstrekning enn man kanskje tror. Ganske enkelt ved å nevne Frelserens navn. Ikke som misbruk, men for noen, som hemmelig bønn. I livets ofte krevende tider, med ensomhet, kamp, smerte og frykt. Da var det godt for noen hver å få si sitt: «Kjære Jesus». Med visshet om at han så og var nær, også når bønnen var det hemmelige sukk. I glede og frykt og kamp, har han vært den nære for så mange. Tilliten til ham har blitt som gjenfødt, særlig når det røynet på som tyngst i livet. Sikkert for mange flere enn de som har våget seg frem med bekjennelsen av hans navn. 

Så er dette en Guds beskjed: «Kall på ham den stund han er nær!»  Da har du, uansett hvem du er, hvor du er, hvordan du er, «Den Gud-gitte anledning». Som innebærer for alle, Guds vide favn, hans «nåde til hjelp i rette tid», hans tilgivelse og barmhjertighet, fred og håp ved vår Herre, Jesus Kristus. Amen!     Ax.21012026.

Stadig flere søker til Kvitkirka i Kautokeino. Søndag den 25. januar var det 37 mennesker på gudstjenesten. Det er ny rekord. Sokneprest Gunstein Innvær gleder seg over oppmøtet.

I fjor ble Gunstein Innvær innviet som ny prest i Den Lutherske Kirke i Norge og Island. Familien flyttet opp til Kautokeino.

Kvitkirka fikk ny sogneprest

Les mer her

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Israelittene var gitt i midianittenes hånd. Grunnen til det var at de drev med avgudsdyrkelse og hadde vendt seg bort fra Herren.

Vi leser om det i Dommernes bok. Herren måtte stadig gripe inn for å frelse dem fra uføre de kom i. Men hver gang Han hjalp dem, og de ble reddet, rotet de det til igjen.

En av dem Gud brukte som frelser, var Gideon. En dag mens han tresket kornet i en vinpresse, kom Herrens engel til ham. Engelen sa: «Herren er med deg, du djerve kjempe! (Dom.6,12b)

Gideon forsto ikke at det var en Herrens engel som snakket til ham. «Men Gideon sa til ham: Hør på meg, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss?» (Vers 13a) Gideon var ikke imponert over engelens ord. Han fikk det ikke til å stemme med det som skjedde med dem.  «Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»  (Vers 14)

Gideon følte seg verken djerv eller sterk. Se på ordene «djerv og sterk.» Det handler om både tapperhet og styrke. Vi kan også si «mot og kraft». Alt dette trengte Gideon, og det trenger vi i åndskampen hver dag.

Apostelen Paulus skriver om det i brevet til efeserne: «Bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft!» (Ef.6,10)   

Vi har med sterke åndskrefter å gjøre. Paulus skriver at vi må ta på «Guds fulle rustning» for at vi kan stå imot djevelens listige angrep. Mot disse kreftene nytter det ikke med kjøtt og blod, men bare med Herrens kraft og styrke.

Daglig utsettes vi for disse kreftene. Det skjer gjennom massemedia som TV, blader og internett. Barn og ungdom, voksne og gamle, er målgrupper for disse kreftene.

I en salme synger vi: «Stå fast, min sjel, stå fast i Herrens kriger!» Ja, det gjelder å stå fast i troen på Jesus. Vi skal ikke gi etter for de onde kreftene som råder i tiden. Denne salmen av Brorson peker på det temaet vi har for oss. I vers 2 synger vi: «Begynt er ikke endt, det må du vite! Du som har Jesus kjent, bli ved å stride! Alt hva ditt hjerte vil fra himlen vende, skal overvinnes til din tid tar ende.»

Det gjelder å bli ved å stride. I avslutningen av det andre brev skriver Paulus: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.»  (2.Tim.4,7)

Paulus stod fast i troen på Jesus. Han stred den gode strid og fullførte løpet. Det var verd seierskransen som ventet der framme i himmelen. Det er det største vi kan oppnå. Målet for vår tro er å nå fram til herligheten hos Gud.

Her i verden er det kamp og strid. Gideon vant seier over den store fiendehæren. Dette skal vi se på i neste oppbyggelse.

La oss takke og be: Vi takker deg, Herre, for det du har vist oss i ditt ord. Hjelp oss å leve i ditt ord og før oss frem til målet. Amen.

Av Amir Tsarfati

(I PROFETIENES LYS): Det neste som skal skje, er at Damaskus på en eller annen måte skal ødelegges. Det må skje. Damaskus har aldri blitt ødelagt slik at det er blitt ubeboelig. Bibelen sier:  «Utsagn om Damaskus: Se, Damaskus skal opphøre å være en by og bli til en ruinhaug.» (Jes. 17, 1)

Men det er ikke bare dette. Andre land som Bibelen nevner, som skal gå mot Israel, dukker allerede opp i nyhetene. Vi begynner å se hendelser i Libya som følge av Russlands, Irans og Tyrkias dårlige oppførsel i det landet. Vi ser at både Russland, Iran og til og med Tyrkia gjør ting i Sudan. Selvfølgelig vil Abraham-avtalene som Trump startet i 2020, fortsette, og vi vil til og med veldig snart få se at Saudi-Arabia kommer med. Vi snakker om det akkurat nå. Du kan se det.

Hvorfor sier jeg dette? Fordi Bibelen sier at mens Iran skal gå med Russland og Tyrkia, vil Sjeba og Dedan, som er Saudi-Arabia i dag, protestere fordi de er på Israels side (Es. 38, 13 red. anm.). For at den krigen skal starte, må Israel være trygg, sikker og velstående, og vi vet at det skjer.

Og det er dette Esekiel 38 sier:

«Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot Gog, i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal, og profeter imot ham! Du skal si: Så sier Herren Herren: Se, jeg er imot deg, Gog, fyrste over Ros, Mesek og Tubal!». (Esekiel 38, 2–3)

Gud er for Israel, og Gud er imot dem som kommer mot Israel. Og Han sier at Gog, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal, skal komme, og Persia og Etiopia, som er dagens Sudan, og Libya skal slutte seg til dem. Gomer og Togarma, som er dagens Tyrkia, mange mennesker skal komme med dem.

Du kan se alle landene. Og jeg vedder på at du vil se det skje enten under Trumps administrasjon eller rett etter. Dette er landene som skal reise seg mot Israel. Dette er landene i krigen i Esekiel 38 som skal komme.

Rett etter den krigen, etter Guds overnaturlige seier i denne krigen, vil de messianske aspirasjoner fortsette å øke, noe som dessverre vil føre til aksept av en falsk Messias basert på den falske forståelsen av hvem og hva Messias egentlig handler om. Og når du ikke tror at Messias er Gud, og at Han ikke kom for å dø for dine synder, er det veldig lett å velge en mann som lover velstand, fred og fremfor alt tempelet i Jerusalem.  

Og det er akkurat dette Daniel i kapittel ni sa at de siste sju årene vil bringe over Israel.

«Han skal stadfeste en pakt med mange folk for én uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen.» (Daniel 9, 27)

Dette er bestemt. Du kan ikke endre det. Det kommer til å bli en invasjon i Israel. Det kommer til å bli en antikrist. Det kommer til å bli en stor trengsel. Vi er ikke en del av den. Kirken er ikke nevnt en eneste gang i hele Johannes’ åpenbarings beskrivelse av trengselen. Vi vil være borte herfra, mens Israel vil være i fokus for Guds håndtering av verden. Det vil bli en stor trengsel, og Israel vil komme til å søke Herren på den tiden. Jeremia 30, 7 sier:

«Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid for Jakob. Men han skal bli frelst fra den.»

Daniel 12 sier: «På den tiden, Mikael …» Det er en spesifikk engel i himmelen hvis jobb er å beskytte nasjonen Israel. Visste du det? Det er Mikaels oppgave.

«… den store fyrsten som verner om ditt folks barn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folkeslag ble til og til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.» (Daniel 12,1)

I bunn og grunn fikk Daniel beskjed av Gabriel om at trengselen ville bli langt større enn holocaust. Og så sa han: «Og på den tiden skal ditt folk bli frelst.» Hvem? Det jødiske folket som vil se og anerkjenne Messias, tro på Ham, fordi det gjør alle som finnes oppskrevet i Boken.

Sakarias 13, 8–9:
«I hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart. Og denne tredjedelen vil jeg la gå gjennom ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem. Jeg vil si: De er mitt folk! – og de skal si: Herren er min Gud!»

Husk at Israel i nåtiden er Israel i fortiden, og det er det samme Israel i fremtiden. Det er det samme løftet.

Sakarias 2:12–13
«For så sier Herren, hærskarenes Gud: For sin æres skyld har han sendt meg til hedningefolkene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved Hans øyensten.

For se, jeg løfter min hånd mot dem. De skal bli til rov for dem som nå treller for dem. Og dere skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg.»  

Sakarias levde og profeterte i tiden etter eksil, det vil si etter det babylonske fangenskapet. Husk at Israel ikke hadde holdt sabbatsåret på 490 år, noe som tilsvarte 70 sabbatsår hvor de hadde fått ordre om å la landet hvile. Gud hadde lovet at det sjette året ville gi en rikelig avling for dem som ville opprettholde dem frem til det niende året i syklusen, da det åttende årets planting ville være moden til innhøsting.

De gjorde ikke som Herren befalte, og Gud sa til dem: «Dere lot ikke landet hvile, derfor tar jeg dere ut av landet for å la det hvile i 70 år på rad.» Selv etter nesten et halvt årtusen med ulydighet sa Gud til dem: «Den som rører ved dere, rører ved Hans øyesten.» (Sakarias 2, 12)

For en tragedie det er å overse en så stor og dyp kjærlighet som Gud har til sitt utvalgte folk, selv etter store nederlag. Dette burde være en oppmuntring for oss når vi lærer om Hans barmhjertighet og nåde gjennom jødene. Hvorfor skulle vi velge å se Israel som forlatt når nåværende hendelser tydelig viser at de ikke er det? Vi går glipp av slike vakre bilder av Guds trofasthet når vi gjør noe slikt.

Gud har brakt dem tilbake til sitt land, de har fremgang der, nasjonene som Esekiel profeterte om, er i samme koalisjon, Damaskus er stadig i nyhetene, og Israel er i fokus for verdens oppmerksomhet. Det betyr at vi kan forvente ødeleggelsen av Damaskus, invasjonen og nederlaget til Russland, Iran, Tyrkia, Libya og Sudan, og at Daniels 70. uke alle er i den nære horisonten.

Alle disse tingene forteller oss at «snart, veldig snart, skal vi se Kongen!» Og syv år eller så senere vil hele Israel bli frelst når vi kommer tilbake med Jesus ved Hans gjenkomst. Ikke la noen fortelle deg at det moderne Israel ikke er det bibelske Israel, for deres eksistens i dag handler ikke om deres trofasthet mot Gud, men om Hans trofasthet mot Hans ord!

Men kom raskt, Herre Jesus.

—–

  Amir Tsarfati er en messiansk jøde i Israel. Han står bak bevegelsen «Behold Israel». Tsarfati har skerevet flere bøker. Han lager TV-programmer om Bibelen sammen med pastor Barry Stagner. Tsarfati oppdaterer daglig nyheter på Telegram.

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

LOKALAVISEN FRA ISRAEL – TRYKKES HVER MÅNED

NYHETER – KOMMENTARER – BIBELSKE ARTIKLER

ABONNER OG LES MER – 500 I ÅRET

Karmelin@netvision.net.il