Oppbyggelse

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Det hender vi blir overrasket og plutselig grepet av noe som varmer og gleder. Kanskje blir tankene brått overveldet av positive påminnelser og gode tilskyndelser. Som et kall til fornyelse hvor en ledes til å gi mer rom for det vesentligste i tilværet.   

Noe av sjelens gode forråd står likesom opp iblant og griper ordet. Som om det sier: Glem ikke arsenalets rikdom du har fra sterke minner og glade stunder! Den fylde av eie du mottok underveis på livets vandring i ulike tider og kår! 

Kanskje spør du, selv om du alt vet svaret: Hvor kommer det fra? Apostelen Jakob har svart slik: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygge». (1,17). 

Derfor kan vi med rette understreke begrepet «ovenfra», som dermed er gitt opphøyet status. Det som kommer derfra, skal vi alltid høre og regne med. For alt ovenfra har «all god gavers giver» som avsender! Altså fra det sikreste og viktigste hold, vår himmelske Far. Det gjelder derfor enn mer ikke å neglisjere eller avvise! Men lytte, tro og dermed ta imot, nettopp fordi det «kommer ovenfra»!

Vi har altså med et «ovenfra» å gjøre. Noe fra «det høye og hellige»! Ord og Ånd som er virksom i det lave og nære. Også ved dette Skrift ord. Det tilskynder til respekt og aktpågivenhet! En påpasselighet som kan kommer andre til gode med hjelp, endog i de mest krevende situasjoner. Disse edle holdninger som fortsatt finnes, er inspirert ovenfra, hvorfra alle gode gaver kommer! De viser også hvordan noen strekker seg for nettopp å formidle omsorgens gode gave til medmennesker i nød. Det er en innstilling inspirert ovenfra, fra «Lysenes Far». Han sørger for at vi preges av hans refleks, som gir gjenskinn av edleste glans til lys, omsorg og glede for mange!

«Ovenfra kommer det aller viktigste: Budskapet om Frelse ved Jesus Kristus, evangeliets «all god gave», «Guds fred, som overgår all forstand», «forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse.» Jak.1,17, Rom.10,3, 10,13, Fil.4,7, Ef.1,7.

Dette Ordet om «all god gave», er ikke bare en av alle nødvendige opplysninger i Bibelen om det Gud gir, men det er de gode gavers giver som slik gir oss beskjed om at vi har det ovenfra, alt det gode. Altså fra Gud. Han løfter blikket vårt rette vei, til å se og regne med det som sendes fra ham. Og ta det imot med takk og tro! 

Gud er kilden til alt lys i den fysiske, moralske og åndelige verden. 1. Mos. 1,3. Sal.27,1. Og dette gjelder ikke kun litt eller en del. men «all god gave og all fullkommen gave». Den «fullkomne gave», er fremfor alt frelses gaven ved Jesus Kristus. Han er den hellige, rene, syndfrie, fullkomne, sendt fra «lysenes Far», fra Guds herlighet, til «vår arme jord». For å bringe oss frelse og «fred med Gud». Rom. 5,1. 

Det som kommer «ovenfra» er fornyende, fortsettende, gjentagende. Guds gaver er fullkomne også på den måten. De bringer tilbake av det tapte og gir tilgivelsens befriende gave. Gjenreist og styrket får den gå videre som tar imot den «fullkomne gave», Frelseren Jesus Kristus!

Dette livets «ovenfra» må vi alltid regne med og ta imot! For vårt Guds-forhold så vel som våre Guds-opplevelser, beror alt på det som vi har ovenfra! Ikke på noe i oss selv eller annet! Det bør undre så vi mer beundrer Jesus Kristus, Frelseren: Hvorfor denne utholdende tålmodighet med oss? Med alvorets tyngde kan svaret gjerne gis slik som dette kjente salmevers av Landstad fra 1861: «Gud er nådig, han vil ikke noens synders dom og død. Han vil hjelp og redning skikke når du er i sjelenød. La deg intet mere smerte, gi du Gud ditt bange hjerte, ta til deg det ord du lærte: Gud vil ingen synders død! 

«Ovenfra» skal vi få hente av den ferdig brakte, fullkomne, «all god gave». Og la erkjennelsen av samfunnet med Jesus Kristus være klar og utvetydig! Fortsatt gjelder hans invitasjon; «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt. 11,28.  Ta imot denne guddommelige oppfordring! Det avgjørende viktigste både for tid og evighet!  
Ax.06072026.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): I Markus 3 leser vi om da Jesus var i en synagoge. Der var det mange samlet. Fariseerne og de skriftlærde var også der. De var der for å vokte på Jesus, om det var noe de kunne anklage Ham for. Jesus visste hvem de var. Han så på dem med harme, full av sorg over deres forherdede hjerter.

Blant tilhørerne var det en mann som hadde en vissen hånd. Det var sabbat, og da skulle ingen gjøre noe.

Vi leser vers 5b: «Så sier Han til mannen: Rekk hånden ut! Han rakte den ut, og hånden hans ble frisk igjen.»  

En vissen hånd var ubrukelig til å arbeide med. De skriftlærde og fariseerne satt der med kritiske øyne, – Jesus hadde brutt sabbatsbudet. Mannen gjorde det Jesus sa, og hånden var frisk igjen.

Et under hadde skjedd, det kunne de ikke nekte for. Men fariseerne gikk ut og rådslo om hvordan de kunne få ryddet Jesus av veien.

Det var med fare for livet å gjøre folk friske på en sabbat. Men Jesus var herre over sabbaten. Det ville fariseerne og de skriftlærde verken forstå eller godta.

Kan Jesus gjøre mennesker friske i dag? Svaret på det er: Ja, Han både kan og vil gjøre det igjen. Han griper inn i våre liv, når vi ber Ham om det. Jesus kjenner deg og elsker deg. I tro på Hans ord og makt får du rekke ut din hånd i din nød.

Jesus sier: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.» (Joh.12,46)

Jesus skaper nytt liv og gir nytt lys. En lam mann som ble båret av sine venner til Jesus, ble firt ned gjennom taket og senket ned foran Jesu føtter. Vi leser i Mark.2,5: «Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt!» Noen skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte at Jesus spottet Gud. «Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og Han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettes, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta din seng og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler Han til den lamme – : Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.» (v.8–11)

Den lamme mannen fikk krefter i sine føtter og reiste seg opp, tok båren sin og gikk ut foran deres øyne.

Størst av alt er å få eie syndenes forlatelse. Jes.53,5: «Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.»

Den store lege nå er nær, vår kjære Herre Jesus,
Hans nåderøst gjenlyder her: Å, kom i dag til Jesus!

Kor:

Kjæreste navn i jordens dal, kjæreste navn i himlens sal.
Alltid sangen lyde skal: Jesus, kjære Jesus!

Se, gjelden ble betalt for deg på Golgata av Jesus!
Til himlen Han deg åpnet veg, å, gi deg nå til Jesus!

Mitt hjertes trøst er Jesu blod, jeg har min fred i Jesus.
Han gir meg liv og overflod. Min glede er i Jesus.

Når engang vi i himlens hall får se den Herre Jesus,
en evig lovsang lyde skal! Høylovet være Jesus!

(William Hunter)

(SPISS): Lørdag 22. august 2026 ble Anja Charlotte og Jan Tore gift på Elvebakken bedehus ved Altaelva.

–Det var fjerde giftemålet i menighetens regi, men andre i nye det bedehuset. Vi hadde 2 i Elvebakken kirke når vi lånte kirka under byggingen av bedehuset, opplyser predikant Rolf Olsen i Elvebakken læstadianske menighet til Finnmarkshilsen.

Da ELMs bedehus ble vigslet den 25. august 2024, var det rundt 450 mennesker til stede. Dette sier litt om oppslutningen om klassisk kristentro.

Finnmarkshilsen brakte tidligere i år en sak om den første begravelsen som ble foretatt av Elvebakken læstadianske menighet. Det forteller at menigheten tar seg av mennesker fra vugge til grav.

ELM har i tillegg til lokale predikanter også besøk av predikanter fra Finland og Sverige. Med ny teknikk sender menigheten ut møteopptak på YouTube slik at mennesker kan følge med på både gudstjenester, sangstunder og andre arrangementer i Elvebakken læstadianske menighet.

Troen på Jesus Kristus slik man kjenner Ham fra Bibelen, er høyst levende fremdeles. Man kan oppleve den i ELM. Elvebakken læstadianske menighet i Alta er et kristent kraftsentrum i Finnmark.

Det finnes både små lys, fyrlykter og store fyrtårn. Elvebakken bedehus kan man karakterisere som et stort kristent fyrtårn i Alta. Slike fyrlys signaliserer at dit kan du gå for å bli frelst og få evig liv. Og det er det største som kan skje et menneske. Det er Altas beste tilbud, for tid og evighet.

(LEDER I KARMEL): Det har gjennom lang tid skjedd en avkristning av Norge. For det første har man sett det i Den norske kirke som har fått «forståelse» for både kvinnelige prester og homofilt samliv. I skolene er klassisk kristendomsundervisning med Luthers katekisme og bibelhistorie nesten blitt en vits, om det ikke skaper sinne og hat. I en del menigheter er «botsbenken» byttet ut med det som er mer behagelig. Istedenfor Bibelen har vill musikk og hygge tatt over for det åndelige samvær. Det blir nok mindre vanlig med en åndelig samtale, om Bibelen er en lukket bok.

Denne sekulariseringen har ført til at den generelle kunnskap om bibelhistorie er blitt svekket i det norske folk. Man har for eksempel mindre kunnskap om Bibelens land som er Israel. At Bibelen for en stor del er blitt til i Jødeland, er ikke aktuelt. Dermed faller også interessen for Israel. Dette kan man tydelig se både i kristne forsamlinger og i den sekulariserte befolkning.

At Jesus ble født i Betlehem, korsfestet på Golgatastedet i Jerusalem og oppsto i «gravhagen», er nok en fremmed tanke for mange. Enda mer fremmed er nok tidligere historie hvor Gud utvalgte seg Abraham og det jødiske folk for å fremme sin frelsesplan for hele verden. At jødefolket nå er kommet tilbake til Israels land etter rundt 2000 år i diasporaen, synes ikke være interessant for sekulære mennesker, enda det er profetert for lang tid siden.

Guds ord med landløftene i Bibelen er jødenes skjøte på landet. Når man ikke leser Bibelen, forstår man ikke at dette landet er gitt til det jødiske folk. Da kan man plutselig tro en løgn om at palestina-araberne er de opprinnelige innbyggerne i Israel, selv om Bibelen sier at det er jødenes land.

Mangel på bibelkunnskap gjør at mennesker kaster seg inn i en kamp mot Israel. Stater vil forby hjelp til jødene som oppfyller endetidsprofetiene om å bygge og bo i Judea og Samaria. Man er i ferd med å fyre opp under et jødehat som kan bli like sterkt som det man fant i Nazi-Tyskland. Det lover ikke godt for sivilisasjonen. Der er en kilde til råskap, krig og utryddelse av jøder først, så kristne og til slutt kriger hvor alle får lide fordi de ikke har kunnskap og tro på Bibelens Gud.

Avkristningen av hjem, skole, kirke og stat er høyst urovekkende. Dette er også et tegn på at det går mot Antikristens tider.

I denne kamp ser man at jødehat og nå Israel-hat igjen sprer seg som en giftsky over folk og nasjoner. Derfor bør man kanskje nevne de konstellasjonene som kommer. For i den siste tid skal Gog i Magogs land angripe Israel. Dette er Russland som ifølge noen profetigranskere kan strekke seg helt inn i Finnmark, det ytterste Norden. Med Gog er også Persia, som er Iran. Man ser alt det sterke iranske hatet mot Israel. Togarma og Gomer, som ifølge de lærde er Tyrkia, er alt meget fiendtlig. Kusj (Sudan) og Put (Libya) blir med. Den som er samfunnsinteressert, kan lese mer om dette i Esekiel 38 og 39 som beskriver Gog-krigen.

I denne tid skal man ikke undre seg over at regjeringer vil forby hjelp til jøder i Judea og Samaria. For Norges del er dette en del av avkristningen. Det kan bli slutten for kongeriket, kanskje også det norske folk. Den som vil forstå mer av dette, kan lese Lukas 21, som forteller om den gru som kommer. Det imidlertid ingen grunn til å frykte for den som tror på Jesus. Lukas skriver til den som tror:   

«Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.»

V.N.

Lederartikkel i KARMEL ISRAEL-NYTTs papirutgave nr. 8

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet!» (1.Pet.1,22)

Det er apostelen Peter som skriver dette til sine venner. Han ble kalt for: «håpets apostel». Vi ser det i begynnelsen av brevet, hvor håpet står sentralt i hans budskap. I 1.Pet.1,3 skriver han: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.»

De som Peter skriver til, er gjenfødte kristne. De har hørt apostelen forkynne om hva Jesus har gjort for dem ved sin lidelse, forsoningsdød og oppstandelse fra de døde.

Her er hovedsaken i den apostoliske lære om den kristne tro. Det vil både Peter og Paulus understreke i sine brev til menighetene.

Hva gjelder det som Peter skriver om: å rense sjelen? Er den ikke allerede renset ved Jesu Kristi blod?

Les nøye hva han skriver: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten.» Det har med det å leve som kristne i denne verden.

Vi lever i denne verden der fristeren, Satan, stadig setter ut sine snarer. Hele tiden vil han hindre oss i å nå målet for vår tro. Du har spurt om du virkelig kan være en kristen. Du faller stadig for nye fristelser.

Derfor er det apostelen tilskynder oss om å leve i renselsen. Jakob, Jesu lillebror, var leder i menigheten i Jerusalem, han skriver: «Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!» (Jak.4,8) Det høres strengt ut. Men det var klar tale som ikke var til å misforstå.

De troende i menigheten måtte vite hvem de skulle forholde seg til. De kunne ikke holde på med de gamle synder som de hadde drevet på med før. De måtte leve et rent liv og holde hjertene rene fra verdens smuss.

Jesus sier: «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matt.5,8)

De rene av hjertet er de som holder seg nær til Gud. De hører på Jesu ord og lever etter dem. Lever du i Ordet, da er du i Kristus Jesus. Han er Ordet og Han er Sannheten. (Joh.1,1 og 14,6)

Husk det, kjære venn: din sjel er mye mer verd enn hele verden. Derfor sendte Gud sin enbårne Sønn, for at du ikke skal fortapes, men ha evig liv i troen på Ham. (Joh.3,16)

1. vers og kor i Eliza E. Hewitts sang:

O, gjør min sjel hvit som nyfallen sne,
la blodet rense den synd du kan se!
Rens meg fra selviskhet, hovmot og tvil,
ren i ditt blod, la meg vinne ditt smil!

O, gjør min sjel hvit så som sne,
Frelser, hør min bønn, la ditt verk i meg skje!
Du som for meg led på korsets tre,
ofret ditt blod, rens meg hvit så som sne!

Det får vi be om i dag.

Av Axel Remme

(KOMMENTAR): Det er på tide at en for alvor spør om den egentlige årsak til Israel-hatet, som er så synlig og høylytt mange steder i verden. Ikke minst i vestlige land og blant mange unge. Med tiltagende harme og styrke synes det som en gjengs holdning, at Israel skal beskyldes for hvert problem som har tilknytning til Midtøsten. Også når det ikke angikk dette landet. 

Israels historie hører med til det som også er vår kultur og tradisjon. Vi er som så mange andre land og folk knyttet med sterke bånd til dette landet og folket. For dets historie bærer i betydelig grad den troens arv som betyr så mye også for nordmenn. Derfor erkjenner mange av oss respekt og takknemlighet overfor Israel. Det er den nasjon som har båret byrden med å være forvalter av de dyrebareste verdier til menneskene. 

Men det er på tide å fokusere mer på den kostnad det har å bære anstøtets motvilje. En skal merke seg at raseriet mot Israel tiltar med gudsfornektelsen og gudsforakten. Hatet mot «Guds utvalgte folk» er et anstøtets tegn og varsel. En vekker som påminner om den egentlige og dype årsaken til uviljen og mishaget: Kristus og Hans ord og gjerning. 

Her er det tale om vantroens anstøt av det guddommelige. Det gjelder både Kristi person, Hans verk, evangeliet og det folket hvor Han åpenbarte sitt nærvær og sin frelse. Det man stadig mindre kan tåle, er det hellige evangelium. For det kaller til omvendelse og Kristus-tro! Og den radikale erkjennelse, at en trenger «Guds nåde til frelse», hjelp og fred. Og bare ved å motta Jesus Kristus ved tro, den «frelsen som kommer fra jødene», får en «fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» Rom. 5,1.

I dag er anstøtet tydeligere enn kanskje noen gang, men en søker å skjule det bak anklagene og fordømmelsen av Israel. Det en ikke da innser, er at en fornekter Guds nærvær og handlemåte. Slik prøver en å gjemme sitt anstøt i den stadige anklage mot det folket Gud åpenbarte sin frelse ved. Men det står fast: «Frelsen kommer fra jødene» Joh.4,22. Gjennom det utvalgte folk handlet Gud og brakte oss fullkommen frelse ved troen på Jesus Kristus. Fremdeles gjelder også disse Jesu ord: «Og salig er den som ikke tar anstøt av meg,» Matt.11,6.

       Ax.18082026

Axel Remme fyller 96 år den 20. august 2026.

(MINNEORD): Jeg stanset opp da meldingen kom om at Øytun folkehøgskoles tidligere medielærer Lars-Ivar Gjørv (69) døde den 7. juli 2026.

Jeg arbeidet på slutten av 1970-tallet iherdig i fiskeindustrien og kjøpte fotoutstyr. Foreldre og en farmor fant ut at jeg måtte inn på Øytun istedenfor å bli fisker. Jeg valgte medielinjen. Der var det en ung frisk medielærer som het Lars-Ivar Gjørv. Ville man lære, så fikk man lærdom. Ville man ikke, så fikk man være i fred. Jeg tror alle som møtte Gjørv, syntes det var fint å lære.

Den første lærdommen jeg husker i farta, var ordet ingress. Det handler om hvordan man starter innledningen på en sak i aviser og artikler. Den skal være et kort resyme som skaper interesse for å lese brødteksten, selve artikkelen. Å skrive en ingress var en meget nyttig lærdom, selve inngangen til avisbransjens journalistyrke. Med en god ingress kom man langt i gamle avisdager. Denne lærdom er viktig også i en tid med internett og sosiale medier.

Øytun hadde et godt mørkerom hvor man fikk fremkalle svarthvitt-filmer, enten man nå brukte fremkalleren HC-110 eller Acufine, fotopapir fra Kodak eller Agfa. Man fikk også kjennskap til hvordan man skulle bruke en liten offsetpresse. Gjørv kunne trykke på flere knapper og delte ut sin kunnskap. Jeg har ennå noen visittkort fra den pressen.

Da det ble skoletur fra Alta til Leningrad, eller det som nå heter Sankt Petersburg, fikk man også en følelse av «utenriksstoff». For min del en side i bladet Fotografi fra den sovjetiske balletten. I påskeferien gikk jeg om bord i en tråler for å tjene noen raske kroner på Hjelmsøybanken. Der fikk jeg også sjeldne reportasjebilder. Det ble min aller første avisreportasje. Inngangsbilletten var betalt for den videre journalistiske reisen som løsmedarbeider i Finmarksposten. Det ble et par år med kontor i Mehamn med mange artikler og reportasjer fra Ingøy ved Fruholmen fyr til Slettnes fyr og Alta-aksjonen i Stilla.

Av skolegang ble det bibelskole i Staffeldts gate, innimellom medielinjen i Volda, noen år i Dagen og mye annet spennende avisarbeid, også som medlem i Stortingets presselosje.

De seneste 28 år har jeg skrevet fra Jerusalem hvor jeg redigerer KARMEL ISRAEL-NYTT, en avis som er 81 år. Her har jeg med kunnskaper, også fra Øytun, fått prøve meg som krigsreporter, søkt dekning og flyktet for rakettangrep fra Libanon og Iran og telt likposer etter terrorangrep. Flere statsministere og presidenter har jeg møtt, og jeg har vandret i Bibelens fotspor og sett profetier oppfylles.

Jeg har kanskje ikke møtt medielæreren siden skoledagene på Øytun? Så fikk jeg av min bror en e-post om at Lars-Ivar Gjørv var død, og jeg stanset opp for å reflektere. Jeg er takknemlig for all den kunnskap som Øytuns medielærer på en hyggelig og inspirerende måte ga. Det bidro at også jeg ble journalist på «livstid».

Gjørv var det man kan kalle en grei kar. Alltid hyggelig. Flink til å forklare. Det var ikke karaktertrusler, men inspirerende kunnskaper medielæreren kom med. Jeg tror absolutt alle likte den unge medielæreren på Øytun folkehøyskole 1978/79.

I takknemlighet
Vidar Norberg

Av Vidar Norberg

(Samaria 05.06.2026): En termisk drone fra norske givere har alt ført til at en arabisk terrorist med kniv ble arrestert da han var på vei mot den jødiske bosetningen på den andre siden av den bibelske byen Sikem. Tyver som var ute etter å stjele arkeologiske verdi er også stanset av dronen som er gitt av KARMELs lesere.

Det var i fjor at Karmel-Instituttets formann John Skåland sammen med nybyggertalsmann Motti Isaak overrakte 17000 shekler til Hila og Mordechai Sade. Sammen med sine barn og husdyr bor de på en såkalt ulovlig bosetning på en øde fjelltopp. Men når de først har etablert seg er det nesten umulig å fjerne dem. Den arabiske terroristen med kniv som var utenfor bosetningen i de sene nattetimer hadde kanskje forhåpninger om å gjøre slutt på den jødiske nybyggerfamilien.

–Det var Israels forsvar som oppdaget at noe var på gang. De meldte ifra. Dronen ble sendt opp for å lete etter mannen. Første forsøk lykts ikke. Forsvaret kontaktet oss på nytt og dronen ble sendt opp. Med dronen så vi hvor han var og fikk varslet Israels forsvar. De skjøt mot terroristen og han ble arrestert. Nå sitter han i fengsel, fortalte Mordechai Sade under en ny overrekkelse den 5. juni.

John Skåland overrakte ytterligere 8000 shekler til dronen som nå er fullfinansiert og på vingene.

KARMEL ville ta bildet av den avanserte dronen som kan se folk i mørket. Men den var alt lånt bort, for det er flere som trenger droner mot terrorister i Judea og Samaria som Israels fiender kaller for Vestbredden.

Skåland opplyser at det for det meste noen personer som gjennom KARMEL gikk sammen om å sørge for at fjellgården utenfor Siken fikk en drone. Den er ifølge Sade så avansert at den kan ta biler av ansiktene på terrorister. Dermed blir det med moderne datateknologi lettere å spore opp terroristen. Alt takket være bibeltroende nordmenn.

Farlig vei

Det er forbundet med en viss fare å kjøre gjennom arabiske landskaper. Men reiselederen nybyggertalsmann Motti Isaak. Han er nesten alltid bevæpnet når turene går gjennom farlige strøk. På denne turen gikk ferden gjennom Hurawa. Det er en beryktet liten by i Samaria med arabiske befolkning. Flere som har langt ut på denne veien er blitt angrepet. Noen drept. Det er ikke uten grunn av Isaak kjører fort og følger med at den andre bilen i følget holder farten.

–Kommer Skålands bil, spør Isaak.

Han kikker i speilet og ser at bilen kommer er på plass. Å bli truffet av en salve fra maskingevær er ikke noe noen ønsker.

Langs veien til Elon More bor det ikke en eneste araber. Derfor har araberne ikke lov til å kjøre på denne veien. Dermed er det langt tryggere for jødene på sluttstykket av veien til bosetningen som nå skal få sin konvolutt.

Bibelsk jubelrop

John Skåland har i rundt 30 år reist til Israel med pengekonvolutter og store seddelbunker på en halv million kroner til nybyggerne. På første tur til bosetningen hadde han 17.000 shekel til et solsellepanel, men før KARMELs givere fikk sukk for seg var solsellepanelet i på den øde fjelltoppen finansiert. Bonden spurte om han kunne få bruke penger til dronen. Det var restbeløpet på 8000 shekel som nå ble overrakt under en seremoni i det bibelske fjellandet.

–Det er fint å være her på stedet. Vi vil være med å hjelpe dere, sa John Skåland og leste fra Salme 60, 7–14:

«Hjelp oss nå med din høyre hånd og bønnhør oss, for at de du elsker, må bli frelst. Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil fryde meg, jeg vil utskifte Sikem og oppmåle Sukkots dal. Meg tilhører Gilead, og meg tilhører Manasse, Efraim et vern for mitt hode, og Juda min herskestav. Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg mine sko. Bryt ut i jubel over meg filisterland! Hvem vil føre meg inn i den befestede byen? Hvem leder meg inn til Edom? Er det ikke du Gud? Du som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud. Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er forgjeves. Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal tråkke ned våre fiender».

Brent jord

Men det er ikke bare arabere som vil drepe jødiske nybyggere som opererer i området.

Sommerheten er kommet til Israels land. Det kan være Dag etter dag med 30 varmegrader og enkelte dager enda mer. Markene er knusktørre. Brunt tørt gress blir lett til et bølgende hav av ilde som kan spre seg utover markene. Det ødelegger både beiteland og avlinger for mennesker.

–Nå setter arabere fyr på markene i hele Israel. De gjør det hver eneste år på områder hvor sauene beiter. Det er varm vind og på denne tiden av året er slike branner vanskelige å slukke for det finnes knapt nok vann i flere områder. Vi har pumper som sender ut motvind mot ilden som brer seg fremover. Så går vi etter å slår ned ilden, forklarer bonde Mordechai Sade.

Til tross for vanskene har han og kona Hila Saade med sine seks barn ikke gitt opp det enkle nybyggerlivet alene i en bosetning på Samarias fjell.

Vingårder

–Er der vinranker som vokser der borte, spør John Skåland og Motti Isaak og peker på et inngjerdet område med grønne planter som hever seg over det tørre gresset.

–Ja. Jeg plantet vinranker. Men det er ikke så mange for vi har ikke nok vann til å vanne dem forklarer boden.

Han er likevel glad over at de er i gang med produksjonen av vintreets frukt. Familien Sade er heller ikke de første som har plantet her. Under utviklingen av nybyggergården har de finnet et firkantet kvadratisk område som er hugget ut i stein. Dette istedenfor å knuse druene og få ut saften. Det er laget et utløp slik at den dyre drikken etter det man forsøt renner i noe som ligner en liten cisterne.

–Dette viser at her har det vært drevet med vindruer lenge for oss. Denne «vinpressen» kan være fra korsfarertiden eller fra det andre templets tid, antyder Sade.

Like presser i Bibelen land kan også vitne om at her har jødefolket bodd i Bibelsk tid og dyrket markene. Men etter at de ble spredt for alle vinder etter ødeleggelsen av Templet i år 70 er de som ved et mirakel kommet tilbake til landet. Nå tar bønder som Sade-familien og mange andre jøder det bibelske landet på nytt i eie og bygger det opp slik bibelens profeter har sagt for lenge siden.

Festningsverk

Men det er også det mange vil kalle for mye skrot i lendet. Mange vil nok antyde rene forsøplingen av Det hellige land. Her vinner man utrangerte traktorer, gamle slåmaskiner som de fleste tviler på at de noen sinne blir benyttet. Her campingvogner og brakker til nedfalls. Et elendig syn i dette landskapet. Og det ser ut til at det bare brer om seg. Men dette er ikke hverken hele eller halve sannheten. Faktum er at skrotet trenger plass. Det legges ut som merkesteiner som forteller at her er det jøder. Landet er tatt tilbake kom ikke hit.

På toppen står en påbegynt synagoge. Det er neppe nok penger til å fullføre den på mange år om den noen gang blir fullført. Men selv det mangler både vegger og tak er grunnmuren lagt oppe på toppen. Budskapet er klar: Dette er jødisk land. Jødene er kommet tilbake til fedrenes land.

Kanskje kommer det en rik jødisk velgjører fra USA som kan betale for å fullføre synagogen, eller noen kristne nordmenn som vil investere oppfyllelsen av Bibelens gudgitte profetier isteden for materiell nytelse i gamlelandet Norge. Men til Israels forløsning trenges risikovillig profetkapital. For i kampens hete kan noe gå tapt og noe vunnet, to skritt frem og et tilbake. Bondegården i Samaria er foreløpig to skritt frem.

Profetiene frem

I år 70 etter Kristus forlot mange jøder Løfteslandet, og jødefolket ble spredt utover hele verden. Israels land ble betegnet som øde. Nå kommer jødene hjem igjen.
  

KARMELs grunnlegger Per Faye-Hansen reiste i 1938 ned til Eretz Israel for å se om Bibelens profetier var begynt å oppfylles. Det var de. Faye-Hansen brukte hele sitt liv til å forsøke å overbevise mennesker om at Guds profetier oppfylles bokstavelig i Bibelens land. Eller som det står i KARMELS «nasjonalsang»: «For Herren gjenreiser riket nu For Israel etter lang tids Gru. Messias-resten og Kongepresten, Ser du dem du».

I en bakke skynder Mordechai Sade seg mot to tillitsfulle unge esler. Det ser ut som om dyrene behandler ham med stor tillit og kommer bonden i møte. En hest vandrer oppe på en høyde. På gården er det plass både til sau og geiter. For ikke å snakke om hundene, som overfor fremmede eller snikende terrorister i nattemørket nesten kan skremme vettet av folk. Også husdyr virker avskrekkende på mulige inntrengere. De vitner om at det bor det folk i landet.

Også bosetningen på Israels fjell er en del av Israels landskap som på sin 78. selvstendighetsdag talte 10,2 millioner innbyggere.

Befolkningsveksten var på 1,4 prosent. Israel er blant verdens 20 rikeste land med et bruttonasjonalprodukt på 54.177 dollar per hode. Til sammenligning hadde Storbritannia 52.637 dollar og Frankrike 46.150 dollar per hode.

Fra bondegården er det en bibelsk utsikt. Man ser rett mot Sikem. Abraham var ved Mores terebintelund ved Sikem.

«Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham.» (1. Mosebok 12,7)

«Jeg vil velsigne dem som velsigner deg og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.» (1. Mosebok 12, 3)

Fra bondegården ser man mot det bibelske Ebal-fjellet nord for Sikem og Garisim-fjellet. På Ebal reiste Josva et alter av utillhogde steiner som det ikke hadde vært brukt jern på. (Josva 8, 30)

Jødefolket kommer hjem. Inntar sitt gamle land som Bibelens profetier sier. Det er et vitnesbyrd om det som skal skje når Herren gjenreiser Riket for Israel.

Bibelens løfter

Men det øde fjellandet i Samaria er som hentet ut av Bibelens nybygger profetier for de siste tider.

«Og du, menneskesønn! Profeter om Israels fjell og si: Hør Herrens ord, dere Israels fjell! Så sier Herren Herren: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over dere og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom! Derfor skal du profetere og si: Så sier Herren Herren: Fordi, ja, fordi de ødelegger og lengter etter å sluke dere fra alle kanter, så dere kan bli andre folks eiendom, og fordi dere er kommet på tunger og lepper og i ondt rykte blant folk, derfor, dere Israels fjell, hør ordet fra Herren Herren! Så sier Herren Herren til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushaugene og de forlatte byene, som er blitt til rov og til spott for de andre folkene, som bor rundt omkring, derfor sier Herren Herren: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folkene og mot hele Edom, som har gjort mitt land til sin eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og plyndre det.
Derfor skal du profetere om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Herren: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi dere har båret folkenes spott, derfor sier Herren Herren: Jeg har løftet min hånd og sverget: Sannelig, de folkene som bor rundt omkring dere, de skal selv lide spott.
Men dere, Israels fjell, dere skal strekke ut deres greiner og bære frukt for mitt folk Israel. For det skal snart komme. For se, jeg kommer til dere. Jeg vil vende meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd. Og jeg vil føre mange mennesker opp på dere, hele Israels hus. I byene skal det igjen bo folk, og ruinene skal bygges opp igjen.
Jeg vil føre en mengde mennesker og kveg opp på dere, og de skal øke og være fruktbare. Jeg vil la det bo folk på dere som i gammel tid og gjøre enda mer vel mot dere enn i den første tiden. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på dere. De skal ta deg i eie, og du skal være deres arv. Og du skal aldri mer gjøre dem barnløse. Så sier Herren Herren: Fordi de sier til deg: Du er en menneskeeter! Du har gjort dine folk barnløse! derfor skal du aldri mer ete mennesker og ikke mer føre dine folk til fall, sier Herren Herren.
Jeg vil ikke mer la deg høre folkenes spott, og folkeslagenes vanære skal du ikke bære lenger. Dine egne folk skal du ikke mer føre til fall, sier Herren Herren.»

Esekiel 36

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 7 2026.

LOKALAVISEN FRA ISRAEL – TRYKKES HVER MÅNED

NYHETER – KOMMENTARER – BIBELSKE ARTIKLER

ABONNER OG LES MER – 500 I ÅRET

karmelpost@gmail.com

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): I den gamle klokkerbønnen, som ble lest opp i kirken hver søndag, lød det til slutt: «Det høre og bønnhøre du.»

Hører Gud når vi ber? Tenker du som mange andre at bønnen din når ikke lenger enn til taket? Står det noe i Bibelen om at Gud i himmelen hører når vi ber? Svaret er: Ja, Gud Herren hører. Vi trenger ikke å rope.

I Hoseas 2,21 leser vi: «Det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren. Jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden.»

Herren vil bønnhøre når vi ber til Ham i Jesu navn. Vi synger om det i en sang: «Gud hører bønner i dag som før, bønnen er nøk’len til nådens dør …»

Da Moses stod foran sin store prøve, med Det røde hav foran seg og bak kom Faraos hær, da sendte han et sukk opp til Gud. Det lød som et rop til Herren. Selv om ingen hørte det, så hørte Gud det. Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg?» (Se 2.Mos.14,15)

Et hjertesukk hører Gud fra hvert menneske som er i nød. I Salme 20,10 leser vi: «Frels, Herre! Kongen bønnhøre oss på den dag vi roper!»

Når vi kjenner at nød og uro raser mot oss som en storm, får vi rope til Herren. Han kjenner din situasjon og vet hva som plager deg. Kongen vi roper til, er Jesus.

I Lina Sandells sang synger vi: «Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare.» I denne fine sangen lyder det: «Ingen nød og ingen lykke skal av Herrens hånd dem rykke. Han, den beste venn blant venner, sine barns bekymring kjenner.»

Selv om vi har sunget den flere ganger, så kan vi synge den igjen. Det er jo dette teksten vår handler om. Herren hører sine barns bønner hver dag og hver natt.

Det står i Jes.59,1: «Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og Hans øre er ikke tunghørt så Han ikke kan høre.»

Du kan være sikker på at når du ber, så hører Herren din bønn. Han kjenner deg og hører sitt barns nødrop. Han har ikke glemt deg og latt deg være alene med din sorg. Han vender ikke det døve øret mot den som ber.

Vi leser også i Jes.55,6: «Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær!»

Du søker Herren når du ber til Ham. Han er ikke langt borte fra deg. Han vil aldri forlate deg. La oss ta med det som står i Salme 145,18: «Herren er nær hos alle dem som kaller på Ham, hos alle som kaller på Ham i sannhet.»