Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matt.5,8)
Det er Jesus som sier dette i sin bergpreken. Han talte til sine disipler mens folket stod der. De fikk høre de livsalige ord som kom fra Hans munn.
Han forkynte dem noe helt nytt. I denne talen var det Han talte om «de rene av hjertet» som skulle få se Gud.
Hvem kan være ren av hjertet? Etter syndefallet var det ingen som av seg selv kunne ha et rent hjerte.
Apostelen Paulus skriver om det: «Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud.» (Rom.3,11)
Det var bare én som var ren av hjertet, og det var Jesus Kristus. Han er både sann Gud og sant menneske.
Hvordan kan en synder bli ren av hjertet? Det kan bare skje på én måte: Ved å tro på Jesus og leve i Ham. Det nytter ikke å pynte på det gamle menneske. Det er og blir fordervet av syndens gift.
I Salme 24,3–4 leser vi: «Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på Hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falsk.»
Spørsmålet er om hvem som kan komme nær Gud og stå foran Ham. Svaret er: Den som er skyldfri og ren. Det var bare én som var uten syndeskyld og var helt ren i hjertet, det var Jesus Messias.
Da Jesus stod foran Pilatus, og anklagene haglet mot Ham, måtte han si: «Jeg finner ingen skyld hos Ham.» (Se Joh.18,38)
Jesus var den eneste helligste, reneste. Han kunne ha vært løst og fri. Likevel måtte Han dømmes til døden på korset. Han var Guds offerlam som tok dødsstraffen i vårt sted.
Dette er evangeliet som forkynnes for alle mennesker. Det gjelder deg og meg. Paulus skriver: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (2.Kor.5,21)
Jesus, det eneste, helligste, reneste
navn som av menneskeleber er sagt!
Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!
Motgangen møter meg – aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg, Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.
Herre, du høre meg, Herre du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Giv meg å bøye meg, lær meg å føye meg
efter din vilje mens her jeg er gjest!
Du er den eneste, helligste, reneste,
giv meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg fra snarene, fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!
(Ole Theodor Moe)
