• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Bilder

På kirkevei i Máze og hele Norge

15. mai 2024 By Redaksjonen

På bildet ser man predikant Tore Turi og hans frue Elen Inga Tur på vei til ettermiddagsmøtet i menighetssalen i Máze. Det var totalt fem mennesker i kirka. (Foto: Are Turi)

(SPISS): I gamle dager var det vanlig med møte søndag ettermiddag. De troende flokkene er kanskje ikke alltid så store. Men i Matteus 18, 20 står det at «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem». Det er løfterikt og stort.

I dag lever man i en etterkristen tid hvor kunnskapen om Guds ord er liten. Derfor er det særdeles viktig å lese fra Bibelen og høre Ordet utlagt i de helliges forsamling. For Ordet er mat for sjelen. Det er Guds ord som bringer frelse og bevarer den troende på himmelveien.

Jesu budskap er like nytt, godt og frelsende i dag som for 2000 år siden. Johannes 3, 15 sier at «for hver den som tror på Ham, skal ha evig liv». Det er så enkelt som det står skrevet i Johannes’ første brev: «Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi Ham til en løgner, og Hans ord er ikke i oss.»

De små møtene, og de store med, handler om hvor man skal tilbringe evigehten når man dør. Evig fortapelse eller evig glede hos Gud i himmelen. Den som vil gå på den smale vei, kan ta en tur innom bedehus, kirkesal eller husmøte. Så er det også slik at uansett hvor man er og roper på Gud, så er Han ikke sen med å svare: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg og du skal prise meg.» (Salme 50, 15)

Det fjerde bud er: «Du skal holde hviledagen hellig». I Luthers lille katekisme heter det i forklaringen at «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsømmer forsamlingen om Guds ord, men holder Ordet hellig, gjerne hører og lærer det».

Den som vil bevare sin tro, bør ikke forsømme møtene, men søke de hellige steder hvor Guds ord om synd og nåde forkynnes klart og rent. For det gjelder det evige liv. Den smale sti fører dit.

Ettermiddagsmøte i Máze kirke. Elen Inga Turi og predikant Tore Turi. (Foto: Are Turi)
Berit Hætta Utsi på ettermiddagsmøte i Máze. (Foto: Are Turi)
Are Turi og g Mikkel Persen Sara (bakerst) på ettermiddagsmøte i våpenhuset til Máze kirke.

Filed Under: Bilder

Kartlegger hvordan reindrift og skogbruk går sammen i Pasvik

25. april 2024 By Redaksjonen

Svanhovd forskningssenter. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

Finnmark treforum, Finnmarkseiendommen og reineiere i Pasvik vil finne ut hvordan reinbeiter påvirkes av skogbruk. Nå settes det i gang et prosjekt som skal kartlegge om uttynning av skogen påvirker beitet for rein. Det er NIBIO Svanhovd som skal gjøre kartleggingen som starter i 2024, går det frem av Fylkesnytt fra Troms og Finnmark som utgis av Statsforvalteren.

–Nesten alt areal i Finnmark inngår som en del av beitegrunnlaget for reindrift. På dette arealet drives det også skogbruk. I all hovedsak går dette bra og løses med gjensidig dialog, skriver Fylkesnytt.

Barskogen i Pasvik består av ca. trefjerdedeler yngre skog i hogstklasse tre og fire. De siste 15–20 årene er det tynnet 40.000 furu i Pasvik og aktiviteten vil fortsette i mange år framover.  For hvert tre som tas ut i tynninga, blir det liggende en kvisthaug. Innvendingene fra reindrifta er at når det tynnes, så vil kvisthaugen skygge over reinlaven på disse flekkene. De mener at det tar mange år før kvistene råtner bort og veksten av lav kommer opp på samme nivå som før tynninga. På den andre siden så gir tynning mer lys ned til skogbunnen og kvisten gir en svak gjødseleffekt for vegetasjonen. Undersøkelsen skal gi svar ved å sammenligne veksten av lav i uttynnet skog og skog uten inngrep.

Skog i Pasvik. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

Filed Under: Bilder

PÅSKENS BUDSKAP: «Sannhetens ord, evangeliet»

27. mars 2024 By Redaksjonen

Utsikt mot Getsemane hvor Jesus stred og led før Han ble korsfestet. (Alle foto: Vidar Norberg)

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): «SANNHETENS ORD, EVANGELIET» Slik står det i brevet til kolosserne 1, 5. Vi bør dvele ved denne uttalelse. Den setter vantroens og villfarelsens tanker på plass. Og avviser konsekvent hovmodige påstander, både om at det ikke finnes en urokkelig sannhet, og at den er gitt oss ved evangeliet. Det vil si: frelsesordet fra Gud.

Skriften taler altså om «sannhetens ord» og om at dette er «evangeliet». Det gode budskap om Jesus Kristi frelse, som er fullbrakt for alle mennesker. Den umistelige kunnskap, mer dyrebar enn noen annen: «Sannhetens ord», som ikke kan rokkes eller forgå. Fordi det er guddommelig, både som utsagn, vilje, innhold og hensikt.

I sammenhengen vises det til «det håp som ligger ferdig for dere i himmelen». Håpet er ikke noe som skal komme i stand eller ordnes siden. Det er der alt ferdig, beredt og uutsigelig. Som apostelen Paulus minner om i 1. Kor. 2, 9: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker Ham.»

Vi forkynner stadig det fullbrakte frelsesverk her på jord.
Med all god grunn kan vi gjøre det. For Jesus Kristus var her og holdt den store avsluttende påsken, hvor Han selv var påskelammet. Og «det var nok det som Jesus gjorde». Derfor ble frelsesverket gjort ferdig ved Hans lidelse, offer, død og oppstandelse. Resultatet er dette trøstefulle, som vises mange steder i Bibelen og forkynnes slik i det 14. verset i dette kapittel: «I Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.»

Men ved Jesu ferdiggjorte frelsesgjerning på jord ble også noe ferdig i himmelen. En kan si at det også her skjedde et fullbrakt, nemlig håpet. Det kristne håp er en følge av Kristi gjerning. Kun ved Hans stedfortredende liv og offer er det håp for mennesket om «Guds herlighet».

Frelse og håp, begge deler er ferdig. Og evangeliet er budskap om dem begge. Ved frelsen har vi håp, et «levende håp» «om legemets oppstandelse og det evige liv», som vi bekjenner.

Derfor lyder innbydelsen fra Jesus: «Kom for alt er ferdig!» Det er det stadige kall som gjelder alle mennesker. Ved «sannhetens ord, evangeliet.»

Valmuer på palmesøndag 2024 nær Houlda-portene som leder opp til Tempelplassen.

«Sannhetens ord»

«Sannhetens ord, evangeliet» lyder.
Det som oss frelser, heler og pryder.
Og håpets gave ligger ferdig, beredt.
Avdekket blir, tildelt, mottatt og sett
.

Guds åpenbaring er sannhetens kilde.
Skriften viser det rette Guds-bilde.
Opphavets Herre, kun Han alle ting vet,
skal være all skapnings autoritet.

Så la deg av rette budskap nå lede:
«sannhetens ord» med håpet til stede!
For frelsen, nåden, freden, er i sin sum:
alt Jesu Kristi evangelium!

Axel Remme

Utsikt mot Oljeberget og Kedrondalen på palmesøndag 2024.

Påskens beskjed

Påskens beskjed gjelder dine besvær,
ulydig, gjenstridig, nagenes byrde.
Alt ditt som avviser «den gode hyrde»
og hindrer Ham fra å være deg nær.

Påskens beskjed gjelder oppgjørets kval
for alt det du mottok, ødslet, misbrukte.
Påminnelsens lys du stadig utslukte,
tross sonoffer ga forløsningens sval.

Påskens beskjed om mellommanns redning.
Han frivillig var for alle til stede.
Tok på seg all skylden, straffen, Guds vrede,
for jøder som for all verdens hedning.

Påskens beskjed om seier og håp.
Fredsfyrsten kjempet, den kampen er omme.
«Fred med Gud» stiftet. Med håp får vi komme.
Det stadfestet er med Guds ord og dåp.

Påskens beskjed: «Gå i hast og fortell».
Vitneoppdraget for alle kallssendte.
Fortell det så flere blir himmelvendte,
følger Ham, som «har gjort alle ting vel».

Axel Remme

Valmuene nedenfor Houlda-porten vokser i et område hvor kong Salomo hadde sitt bakeri, viser arkeologiske utgravninger.

Håpets Herre

Håpets Herre, lovet vær.
Dødens makts beseirer!
Ved sitt ord iblant oss er.
Slik vi påsken feirer.

Intet kan berøve, ta
fra oss nådens skatter.
Når Guds ord vi vil motta,
langt mer enn vi fatter.

Nå det lyder på vår vei,
alt som Skriften viser.
Er vi glade eller lei,
Jesus dog vi priser!

Ved sitt blod Han gjorde opp
for all synd og brøde,
Så vi kan for sjel og kropp,
eie liv og føde.

Hjertets lovsang takk og pris,
til Ham glad vil bære.
Engang vi på englers vis,
skal med fryd Ham ære!

Axel Remme

En fjellklippe nær Gravhagen som minner om en hodeskalle, kalles Golgata.

Påskevers

Fra minste til det største stort,
er alt av Gud oss gitt og gjort.
Han ga oss liv med frø og groen
og dertil lys, forstand og troen.

Men nå ved vår- og påsketid
når liv oppstår til ny gitt flid,
vi minnes skal og la oss kalle
av Ham som ga sitt liv for alle.

Den Herre Jesus Kristus kjær,
forsoner for all verden er.
Han ingenlunde noe sparte.
Med kors og død vår skyld betalte.

Og nå, vi atter minnes om
det frelsesverk av Jesus som,
Han måtte «fullbrakt», plettfritt gjøre
for mennesket til Gud å føre.

Ved sin oppstandelse Han lar
bevitne kraftfullt at Han har,
den «siste fiende» beseiret
så Kristus, verdens håp, blir feiret!

Axel Remme

Dette korset i graven er malt opp igjen. På gresk (t.v.) står bostavene Iota Sigma som er første og siste bokstav for Jesus. Til høyre står det Kristus. Nede står første bokstav for Alfa og Omega. Les Åp. 1, 8. (Arkivfoto)

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

Historien om presten Richard Wurmbrand og norske angivere i kirke og SV

18. mars 2024 By Redaksjonen

Sabina og Richard Wurmbrand. Bildet er tatt i Nordkapp prestegård i Honningsvåg i 1984. (Foto: Lyngmo)

Av Olav Berg Lyngmo

(KRONIKK): Det er 40 år siden den rumenske lutherske presten Richard Wurmbrand besøkte Nordkapp prestegjeld i 1984. I den forbindelse vil jeg i takknemlighet minnes ham, og hans kamp og forfølgelse for Jesu navns skyld. Etter 14 år under tortur i kommunistfengsel i Romania, var blant annet føttene hans mye ødelagt. Derfor måtte han tale sittende til en fullsatt kirke. Det var en lydhør forsamling som var takknemlig for besøket. Det ble en tankevekker for de fleste.

I forbindelse med min omtale av Wurmbrands besøk, ble jeg sjokkert over norske politikere og geistlige som samarbeidet med øvrigheten i kommunistland, mot Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet. De anga også leveranser av bibler til disse land.  Derfor har jeg tatt med en del opplysninger, slik at leserne bedre kan forstå den motstand Wurmbrand hadde også i vårt eget land. De referater som følger, belyser også samarbeidet mellom Den norske kirkes venstreside og kommunistlandene.

Sabina Wurmbrand sammen med prestegårdens barn Marie og Rebecca i Honningsvåg. (Foto: Lyngmo)

***********************

https://www.dagen.no/okategoriserade/minnes-det-lidende-vitnet/

På 100 årsdagen for hans fødsel i 2009, mintes kristne rumenere Wurmbrand for hans urokkelige tro og kjærlighet til bødlene. Da han slapp ut av Romania i 1964 etter til sammen 14 år i fengsel med hard tortur, spilte Norsk Misjon i Øst, som den gangen het Misjon bak Jernteppet, en viktig rolle. Selv var Wurmbrand i tvil om han burde dra fra landet, til tross for at han risikerte å havne i fangenskap igjen. Men rumenske pastorer overbeviste ham om at han burde tale de forfulgte kristnes sak i Vesten. Han reiste først til Norge og fortalte sin historie i kirker og bedehus over hele landet. Siden slo han seg ned i USA sammen med konen Sabina og sønnen Michael. Der etablerte de organisasjonen Voice of the Martyrs (Martyrenes røst). Han skrev en rekke bøker. Den mest kjente er «Tortured for Christ», som også kom på norsk. Voice of The Martyrs skriver at denne boken sjokkerte den amerikanske nasjonen.

Wurmbrands budskap, kort oppsummert, var dette: Følg Kristus, elsk fiendene dine og vinn seier med kjærlighet. Elsk dine medkristne og oppmuntre dem til å se framover mot det som venter. (Les Rom 8, 1-39. Johs 15, 18 til 16,3. Og: 2Kor 4, 1-5 til 6,21).

Torturert prest åpnet manges øyne

«I Norge ville flertallet av biskopene lenge ikke ønske Wurmbrand velkommen til å tale. Men for noen viste Wurmbrands arr alvoret. Etter at biskop Monrad Norderval åpnet domkirken i Tromsø, fikk Wurmbrand slippe til i hovedstaden. Da han første gang kom til Oslo ved juletider 1965, utfordret Wurmbrand engasjerte mennesker til å starte en misjon for kristne i øst. Knapt to år senere ble «Misjon bak jernteppet» til, ledet av biskop Monrad Norderval».

KGB visste om norske bibelsmugleres bevegelser. Hadde SV-miljøet lekket?

«I flokkdyrets hjemland ble Wurmbrand raskt fordømt av innflytelsesrike kirkeledere som biskopene Kaare Støylen og Johannes Smemo, som nektet dissidenten å tale i Oslo domkirke. – Gunnar Stålsett, generalsekretær i Det norske bibelselskap, hevdet uten å rødme at bibelsmugling kunne skade de kristnes stilling i kommunistiske land».

Rikchard Wurmbrand sammen med konfirmanter fra Nordvågen født ca. 1969. (Foto: Lyngmo)

«Vi skal ødelegge deg»

«Wurmbrand fikk en klar advarsel da han forlot Bucuresti,» skrev en av hans fremste forsvarere, Aftenpostens uredde journalist Bjørn Brøymer. «Du kan preke kristendom så meget du vil. Men hvis du sier ett eneste ord om det som er skjedd med deg her i Romania, vil vi enten ødelegge deg moralsk ved å sette ut rykter om deg, eller vi vil bortføre deg eller ta deg av dage. Presten lot seg ikke skremme. De rumenske myndigheter satte alt inn på å gjennomføre sine trusler. De klarte da også å bidra med sitt til å sverte presten, som i vest ble møtt med skepsis og kulde.»

«Alt dette var selvsagt kjent for Hans Myrvold da han i 1977 nok en gang sendte den ombygde folkevognbussen over Jernteppet til ateismens mørke fastland – som Wurmbrand oppfordret til». … «Vi fant ut mange metoder for å få bibler inn i Sovjetunionen», skrev Myrvold, som var en mann med praktisk sans og stort sivilt mot. «For eksempel bygget vi om en Volkswagen varevogn til bobil med sengeplasser, kjøkken og fullt utstyr til campingliv. Det som ikke var synlig, var at bilen også hadde mange hulrom med plass til 7–800 bibler.»

Ønsket fra de forfulgte kristne kontaktene, Bibelens misjonsbud og sjåførenes sivile mot var kort sagt sterkere enn frykten for KGB, Stasi og Securitate, og kritikken fra deres medløpere i Norge».

«Det verken Myrvold eller de to sjåførene visste, var at KGB i Ukraina med titusener av ansatte offiserer, agenter og angivere for lengst var blitt informert om folkevognbussens ankomst».

Bildetekst på den oppgitte nettadresse:

«FRYKTINNGYTENDE: To av sovjetkommunismens mest skrekkinngytende skikkelser ble holdt informert om de norske bibelsmuglernes reise til Kiev, det ukrainske kommunistpartiets leder fra 1972 til 1989, Volodomyr Scherbitzkij (t.v.), og Ukraina KGBs sjef fra 1970 til 1982, general Vitalij Fedortsjuk (t.h.), som i en periode også var medlem av Politbyrået, sjef for hele KGB og sovjetisk innenriksminister til han i 1986 ble fjernet av Gorbatsjov. Begge er historisk beryktet for terror og brutal undertrykking av all opposisjon og forfølgelse av dissidenter, iberegnet kristne menigheter, som ble betraktet som en trussel mot sovjet-ateismen. Foto: Wikipedia».

«Det fantes klare grunner til at Berge Furre var blitt opphøyet til konfidensiell kontakt i KGBs nettverk – og det gjaldt selvsagt ikke bare hans i ettertid ubegripelige offentlige omfavnelse av noen av historiens mest avskyelige regimer».

«Allerede i tiden som student hadde Furre leflet for det avskyelige og brutale kommunistdiktaturet i Øst-Tyskland, et svermeri som i 1970-årene ble overført til tyrannen Ceaușescu og det like avskyelige totalitære regimet i Romania». Nettstedet viser foto av Berge Furre med følgende tekst:

«HOS TYRANNEN: Berge Furre på besøk hos Nicolae Ceaușescu i 1978. Et underdanig, nesten salig smil preger ansiktet, noe som kan tyde på at fotografiet er tatt under SV-lederens flere timer lange samtale på den rumenske despotens veranda. Pastor Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet sto øverst på Ceaușescus og hans blodige etterretningstjeneste Securitates hatliste. Om det var Furres voldsomme angrep på den tidligere samvittighetsfangen som skaffet ham adgang til kommunismens aller helligste, og siden en rekke gratis ferieturer til Svartehavet for mange SV-topper, er ukjent. Men alle kan jo tenke sitt. Foto: Romanian Communism Online Photo Collection».

« …. Avhopperen Oleg Gordievsky (navnet sladdet av PST) arbeidet i skandinavisk avdeling ved Senteret i Moskva fra 1978, og kjente til Furres påvirkningsrolle – men ikke detaljene. Om han «hjalp» østblokkagentene med opplysninger om Misjon bak Jernteppet eller andre ideelle organisasjoner som kommunistene fryktet, er ukjent og vil neppe noensinne la seg bevise – om ikke SV selv finner ut at det er på tide å rydde partiets mørkeloft. Av de andre som er nevnt, bearbeidet Khalesov en annen SV-topp, redaktør Jan Otto Hauge, som regelmessig mottok penger fra sovjetiske KGB-offiserer (noe også en annen SV’er med jobb i NRK gjorde). Zjizjin førte Treholt i New York, mens Lopatin deltok i kultiveringen av Einar Førde. Faksimile av internt POT-notat». Se igjen:

https://www.document.no/2022/09/03/kgb-visste-om-norske-bibelsmugleres-bevegelser-hadde-sv-miljoet-lekket/

«Det er neppe grunn til å betvile at SV-leder Berge Furres perfide angrep på den rumenske dissidenten Richard Wurmbrand ga ham og andre SV-topper, plass ved den rumenske tyrannens festbord både i Bucuresti og ved Svartehavet. Behandlingen av Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet er et av den norske kirkes og venstresidens minst ærerike kapitler. Faksimile fra Aftenposten 23. august 1976 med Furres åpningssalve».

Folk og Land, nr. 8 – 1976: 
file:///C:/Users/RBL/Desktop/Wurmbrand%20i%20Folk%20og%20Land%201976.pdf

«Richard Wurmbrand er en meget farlig mann?
Misjon bak Jernteppet har invitert Reidar T. Larsen og Berge Furre med på en tur til Sovjetunionen for at de skal få se eksempler på den religionsforfølgelse som foregår der. En slik tur har ingen av dem lyst på, og i en lang og ordrik artikkel i Aftenposten 23. august 1976, prøver Furre å forklare hvorfor. Avkledt all svada sier han følgende:

Misjon bak Jernteppet samarbeider med presten Richard Wurmbrand. – Wurmbrand er en meget farlig mann,
– fordi han ikke likte at kommunistene seiret i Vietnam,
– fordi han var glad for Allendes røde terrorstyre i Chile ble styrtet, men like fullt ba Pinochet behandle de røde terrorister med overbærenhet, og
– fordi han ikke har fordømt de hvite i Sør-Afrika.
Av disse grunner er religionsforfølgelse i Sovjetunionen uinteressant for Larsen og Furre. Forstå logikken den som kan».

Verdt å lese og se om Wurmbrand og hans forfølgere: https://www.dagen.no/meninger/torturert-prest-apnet-manges-oyne/

Richard Wurmbrand er død

https://www.stefanus.no/om-oss/kort-historikk

https://www.stefanus.no/aktuelt/se-nrk-klipp-med-torturerte-richard-wurmbrand/

https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolae_Ceau%C8%99escu

https://www.nrk.no/urix/diktatorparet-henrettet-etter-farseaktig-rettssak-1.12106669

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_rumenske_revolusjonen_i_1989

Dette er et sammendrag om de mørke sider i SV og Den norske kirkes venstreside, som jeg først ble klar over da jeg skulle skrive om Wurmbrands minneverdige besøk i Nordkapp.

Vil kristne i Norge bli utsatt for en slik forfølgelse i fremtiden?

Japaneren Akira Mori var Richard Wurmbrands tolk i Nordkapp i 1984. Mori var en glimrende tolk som kunne bibel- og postillespråket. Hans norske oversettelse fra Wurmbrands engelsk var et kjent språk for de gammeltroende i en fullsatt kirke. Honningsvåg kirke var for øvrig det eneste bygget på stedet som overlevde tyskernes brenninger høsten 1944. Vegard Kaspersen (1956-2021) var også til stede.
Les om Akira Mori i Dagen:
https://www.dagen.no/okategoriserade/pastor-tar-nattevakter-i-naerbutikken/

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

JULEPREKEN ANNO 2023: «Kristus Jesus kom til verden»

26. desember 2023 By Redaksjonen

Tidligere generalsekretær Axel Remme i Den indre Sjømannsmisjon taler i Láhpoluoppal. Tolk er Andersen Mikkelsen Sokki. (Arkivfoto: Olav Berg Lyngmo)

Av Axel Remme

«Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» (1.Tim1,15)

Dette er et stykke juleevangelium. Et viktig konsentrat og avgjørende påminnelse om hensikt og mål. Et slikt ord løfter oss ut av vår allmennreligiøse julestemning og sier med klare ord hva budskapet fra himmelen på hyrdemarken gjaldt.

Det var «Kristus Jesus» som kom til verden. Altså den lovede Messias. Han som det helt fra Mosebøkene, Salmene og profeter var bebudet om skulle komme til verden. Og som mange oppigjennom tiden i Den gamle pakt, ventet på. Frelseren, fredsfyrsten, forsoneren, befrieren.

I de mange profetier om Ham ser vi både Hans guddomsmakt, Hans gjerning og offer. Kristus er den nærværende guddom som sammen med Faderen og Ånden virker hele tiden, også før Han ble «åpenbart i kjød». Men så kom Han som menneske og «tok bolig iblant oss». (Joh.1,14)

Det var både forutbestemt og tidsbestemt. Slik skrev apostelen Paulus om det i Galaterbrevet 4,4–5: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.»

Igjen opplysning om det faktum som skjedde, selve hendelsen, at Gud sendte sin Sønn. Det skjedde «i tidens fylde» Altså når det skulle hende. I det rette historiske øyeblikk som var bestemt. Når tiden var moden for det. Og det skjedde slik Gud ville og hadde lovt det. Ved en kvinnes fødsel. «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.» Jes. 9,6.

I tillegg til hendelsen beskrives stadig hensikten: «For at Han skulle kjøpe oss fri», «så vi skulle få barnekår». Det var hensikten, tanken, motivet med Jesu komme. Presist og tydelig nevnes formålet her slik: «Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere.» Fremfor noe handlet Hans komme om dette. Inkarnasjonen, Hans mennesketilblivelse og fødsel gjaldt dette: «å frelse syndere».

Også i denne høytiden gjelder saken menneskers frelse, likesom i påskens og pinsens budskap. Vi gjør vel i å repetere denne sannheten for oss, også når vi feirer minnet om Hans komme! Med de mange kulturutrykk, mye lys og pynt og hyggelig stemning må vi ikke glemme det som er hovedsak: «Jesus Kristus kom til verden for å frelse syndere.»

Apostelen Paulus viste hvor personlig dette skal tas imot. For han føyde til: Og blant syndere, «er jeg den største». Han stilte seg fremst i det å erkjenne sitt behov for Jesu frelse. Ingen trenger frelsen mer, sa han med dette. Dermed lot han egen syndsbekjennelse bli den åpne dør for Jesus.

«Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta». Ja, Han kommer inn «med all sin nåde og gave» til hver den som hører, lukker opp og tar imot. Og Guds tanke og formål med Jesu Kristi fødsel på jord blir en realitet for det menneske.

Axel Remme og tolken Anders J. Sara i Masi kirke. (Arkivfoto: Olav Berg Lyngmo)


Vidunderlig tegn

Betagende visdom og ære,
Gud med oss ved Sønnen vil være,
sin kjærlighet dermed bevise.
Guds barn skal for evig Ham prise.

Hans opphav i ringhet fremtrådte.
Slett intet i verden Han åtte.
Dog kom Han med livskildens fylde
og ville den over oss skylle.

Et Isais «rotskudd» seg viste
og «tørr jord» for det måtte briste.
Den «kvist» skulle spire og skyte,
fullkommen og hel uten lyte. *

Om Ham sterkt profetene talte,
formante til tro og befalte:
«Søk Herren mens Han er å finne»,
så skal du Hans rike få vinne!

Vidunderlig tegn på Guds nåde,
bevist er ved Kristus, som både
forsoning og håp bar til veie,
så freden med Gud vi kan eie.

Axel Remme
*Jes.11,1 og 53,2


Adventslys. (Foto Jostein Sandsmark)

Høytidens tilskyndelse

Høytidens budskap tilskyndet enhver
som Guds evangelium hørte.
På Betlehemsmarken Han selv var nær
med ord som til Jesus dem førte.

Hyrdene hørte og straks til seg sa:
La oss gå og se det som hendte.
De skyndte seg, kom, fant Jesus og ga
utsagn om Ham de til seg vendte.

Høytiden tilskynder òg deg i dag:
Lytt til Guds ord, tro det og komme.
Som hyrdene, la det bli hastesak,
før rette anledning er omme!

Hva gagner det deg, at du vet så vel,
Gud lar sannheten for deg skinne,
når enda en gang du hindrer din sjel,
i å komme og Jesus finne?

La deg av høytiden oppmuntret gå
trossteg så du Kristus får skue.
Da skal også du samme lovsang få,
tent av takkens og gledens lue.

Axel Remme


Adventsstjerne. (Foto: Jostein Sandsmark)

Julens største

Julens største ord og ære,
er at Kristus til oss kom.
Født i verden for å være
Frelseren fra synd og dom.
Herrens engel kom med bud.
Sendt til jord fra «fredens Gud».

Intet større kan vi minnes
enn at verden frelsen fikk.
Bedre budskap ikke finnes,
derfor gjentas takkens skikk.
Gledens fryd fra englekor,
gjenlyder sin takk på jord.

Hvert et bånd av tunge lenke,
syndens skader, smerte, sår,
alt det onde vi kan tenke
redningen hos Ham vi får.
Denne sannheten befrir
den som tror og hos Ham blir!

Ille var vi stedt om ikke
Guddom selv med kraftfullt verk,
berging fritt oss ville skikke,
med sin Ånd oss gjøre sterk.
Jesus æres! Herren kjær,
ved sitt ord iblant oss er!

Axel Remme

Klokkene kaller mennesker til Gud. (Foto: Jostein Sandsmark)

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

KRIGENS GANG I ISRAEL: Hanukkabønn ved Vestmuren i Jerusalem for fanger i Gaza

7. desember 2023 By Redaksjonen

Hanukka-lys ved Vestmuren for 138 fanger i Gaza. (Foto: Western Wall Heritage Foundation)

Av Vidar Norberg

Den jødiske lysfesten hanukka startet torsdag kveld den 7. desember. I åtte dager tenner jødene et nytt lys for hver dag. Ved Vestmuren i Jerusalem ble det tent lys for alle 138 fanger som holdes av Hamas i Gaza. Seremonien fikk navnet «tenn lyset for de fangne».

­–Herfra Vestmuren og de hellige steder skinner våre lys for dere i mørket. Vi ber for dere. Hele den jødiske nasjon ber og står med dere, og vi vil være med dere helt til dere kommer hjem med Guds hjelp, sa Vestmurens rabbiner Shmuel Rabinowitz i seremonien som startet klokken 16.30. Den overføres fra hjemmesiden til Western Wall Heritage Foundation.

Til stede var også Jerusalems borgermester Moshe Leon og minister for religiøse tjenester, Michael Malkieli.

Bakgrunnen for årets spesielle markering er Hamas’ massakre den 7. oktober hvor de drepte 1200 mennesker og tok mange fanger.

Jødisk fest

Hanukka starter alltid den 25. i den jødiske måneden kislev. I åtte dager tenner jødene et nytt lys for hver dag, slik at det er åtte selvstendige lys pluss et hjelpelys som brukes for å tenne de andre lysene. Mange bruker en såkalt niarmet lysestake som kalles hanukkia, mens andre bruker like mange glass med olje.

Hanukkafesten feires til minne om at de jødiske makkabeerne  nedkjempet den hellenistiske kongen Antiokus Epifanes fra Syria i år 165 etter Kristus. Han var en hellenistisk avgudsdyrker som med militær makt forsøkte å nedkjempe den jødiske tro på én Gud. Han skjendet templet med ofring av griser til avgudene.

Det skjedde et mirakel. Makkabeerne vant en militær seier over den mektige hæren fra Syria. Jødene renset templet. De ville igjen tenne den jødiske sjuarmede lysestaken menora. Men de hadde bare olje for én dag, og det tar åtte dager å lage hellig olje. Men jødene bestemte seg for å tenne menoraen likevel. Da skjedde det et oljeunder. Til tross for at det bare var olje til én dag, brant lysestaken i åtte dager.

I jødisk tradisjon er det to under. Det første er oljeunderet. Derfor spiser jødene mat som er laget av olje, for eksempel sufganiot, en slags berlinerbolle, gjerne med syltetøy inn. Man spiser også latkes, en potetkake stekt i olje.

Det andre underet  er den militære seieren som viser Guds allmakt også på slagmarken. Noen spiller med en snurrebass med bokstavene nun, gimmel, hé og shin, som er bokstavene for «Nes Gadol Hayah På». Det betyr, et stort mirakel skjedde her. Mange jødiske kommentatorer har i sine forklaringer påpekt at Abraham, Isaks og Jakobs Gud også kan hjelpe på slagmarken.

I dag er det utgravninger på parkeringsplassen utenfor Møkkaporten i Jerusalem. Der er det funnet arkeologiske rester som bekrefter Antiokus Epifanes’ krig mot jødene.

I kristen tro og tanke er Antiokus Epifanes et bilde på den kommende Antikrist som til slutt vil bli bundet av Messias som kommer til jorden for å styre tusenårsriket eller Riket for Israel.

I messiansk tanke er «tjeneren» det lyset som tenner de andre åtte lys, et bilde på Messias. Han bringer frelsen eller lyset til menneskene.

Jerusalems borgermester Moshe Lion tenner det første hanukkalyset ved Vestmuren 7. desember 2023. (Foto: Western Wall Heritage Foundation)
Rabbiner Shmuel Rabinowitz (t.h.) ved Vestmuren i Jerusalem under åpningen av hanukka-markeringen ved Vestmuren. Borgermester Moshe Lion taler. (Foto: Western Wall Heritage Foundation)
Israels Israels askenasiske sjefrabbiner David Lau og den sefardiske sjefrabinner og Den sefardiske sjefrabbineren Yitzhak Yosef ser på lysene for fagene i Gaza. (Foto: Western Wall Heritage Foundation)
Hanukka-lys ved Vestmuren for 138 fanger i Gaza. (Foto: Western Wall Heritage Foundation)
Sufganiotboller i Jerusalem. (Foto: Heljä Norberg)

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

Vinterlys i Kjøllefjord havn

4. desember 2023 By Redaksjonen

Mandag 4. desember 2023 blåser det lett bris fra sør. Minus én til to grader. Snø først på dagen melder yr.no. (Foto: Kjøllefjord Webkamera)

Mandag 4. desember 2023 blåser det lett bris fra sør. Minus én til to grader. Snø først på dagen melder yr.no. (Foto: Kjøllefjord Webkamera)

Filed Under: Bilder

Havna i Berlevåg

1. desember 2023 By Redaksjonen

Havnebilde fra Berlevåg. Den 1. desember 2023 blir det seks til åtte kuldegrader. Litt bris fra sør. (Foto: Webkamera)

Filed Under: Bilder, Nyheter

KRIGENS GANG I ISRAEL: Ti gisler løslatt

28. november 2023 By Redaksjonen

Ti gisler løslatt tirsdag
(Karmel.net): Ti israelske og to thailandske gisler ble løslatt av Hamas tirsdag kveld. den 28. november 2023. Dermed er 86 av rundt 240 gisler totalt løslatt den siste uken. Samtidig pågår det diskusjoner om en lengere pause i krigen mot at flere gisler løslates, melder israelske medier. Den nåværende avtalen om pause mot utlevering av gisler løper ut torsdag. Ytterligere ti gisler skal løslates onsdag.

Holdt fanget under uverdige forhold
De israelske gislene Hamas tok 7. oktober har levd under uverdige og umenneskelige forholdt de ukene de har vært holdt i fangenskap. Barn ble tvunget til å se video av terrorangrepet og de brutale drapene av familiemedlemmer og andre, og de hadde ofte geværmunning rettet mot seg. Kvinner ble tvunget til å sove og å oppholde seg i bur, og de fikk ofte enkel mat kastet til seg, melder mediene basert på intervjuer med frigitte gisler. Andre israelere som klarte å gjemme seg under terrorangrepet eller å flykte fra fangenskap, ble oppdaget av palestina-arabere i Gaza og overlevert til Hamas.

Press fra USA
Biden-administrasjonen skal ha gjort det klart overfor Israel at en videre militær kampanje mot Hamas ikke må føre til at flere palestina-arabere i Gaza blir drevet på flukt, skriver Wall Street Journal. President Joe Biden og hans administrasjon regner med at Israel vil ta opp kampen mot Hamas om kort tid, men har gjort det tydelig overfor Israel at de må gå forsiktig frem. Andre aviser i USA melder at Biden-administrasjonen ikke ønsker at Hamas skal fjernes fra Gaza. Samtidig ble det kjent at president Biden har bedt om unnskyldning til arabiske grupper i USA for å ha vist sterkt skepsis til Hamas’ tall over antall døde som følge av Israels angrep i Gaza.

Innkaller pensjonerte arbeidere
Det israelske selskapet Elbit Systems Ltd., som produserer utstyr til militæret i Israel og andre land, har ansatt flere hundre nye arbeidere i produksjonen samtidig som de har bedt pensjonerte arbeidstakere om å komme tilbake til selskapet for å jobbe. Elbit trenger de med erfaring ettersom mange av de ansatte er innkalt til krigstjeneste i Gaza, skriver Globes.

Filed Under: Bilder

Stein-Arild Olaussen reddet husan i Vevika

19. oktober 2023 By Redaksjonen

Stein-Arild Olaussen har skrud igjen oppbrutte dører, satt plast over knuste vinduer før vinteren setter inn i Vevika.

Av Vidar Norberg

Det står to gamle bolighus, en fjøs og en sjå ytterst ute i Vevika i Mehamn. De er kalde og ubebodde. Vannet er funnet en vei gjennom taket i gangen. Innbruddstyver har brukket opp dører og vinduer. Stein-Arild Olaussen har brukt de seneste høstdager til å stenge husene så godt man kan for vær og vind og ubudne gjester.

–Jeg har nå utført de siste arbeidene ute i Vevika. Døra til skjåen er skrudd fast. Ytterdøra til det brune huset og kjellerdøra til det hvite huset er «boltet» igjen. Jeg har sjekket at alle vinduer er lukket og sett at det ikke er noe som står åpent. Så får vi bare håpe at husene får stå i fred, at ingen bryter seg inn igjen, skriver Stein-Arild Olaussen i en e-post til Finnmarkshilsen.

Han er næringssjef i Gamvik kommune, men det er som privatperson han har utført arbeidet. Det var Olaussen som oppdaget innbruddet i høst. Han anmeldte saken til lensmannskontoret i Kjøllefjord. Politiavdelingsleder Mads Ståle Saari i Porsanger politistasjondistrikt i Kjøllefjord bekreftet tidligere overfor Finnmarkshilsen at de var på stedet og undersøkte saken.

Olaussen stusset litt da han kom inn i det brune huset. På kjøkkenbenken sto det en uvaska oppvekst. Han tenkte at den som brøt seg inn, kan ha vært en omstreifer som også overnattet der.

Ytterdrøa er skrudd igjen for vinteren. Dekket til med plast så ikke snøfokk trenger seg inn i gangen. (Foto: Stein-Arild Olaussen)

Forfaller

–Selv om jeg nå har gjort det lille jeg kan for å sikre husene mot innbrudd, er det tydelig at manglende vedlikehold begynner å bli merkbart. Det er lekkasjer i taket i gangen som kommer til å bre om seg i Det brune huset. Slik jeg ser det, kan husene ikke stå tommer for lenge uten vedlikehold.

Innbruddstyvene ødela døra i det hvite huset. Det er umulig å komme inn uten å bryte opp døra. Olaussen har derfor ikke vært inne i huset.

Etter det Finnmarkshilsen ser av bildene, er treverket ved taket enkelte steder begynt å bli mosegrodd. Trapper er begynt å gå i oppløsning. Deler av hagegjerdet ble stjålet for flere år siden. En kule ble skutt gjennom gangvinduet som nå er skrudd igjen av Olaussen.

Andreas (Bosse) Andersen vedlikeholdte i mange år eiendommen. Tidligere verge Pål Blix-Johansen i Hammerfest var på befaring i Vevika og konstaterte at eiendommen er til nedfalls. Nå er det verge Rune Medlie i Alta som har ansvaret.

–Hvis verge eller noen skal inn i huset, er det bare å kontakte meg, så skal jeg hjelpe til med å skru opp døra igjen, sier Olaussen.

Døra til skjåen i Vevika er skrudd til med skruer. Her var vinterens lager av kull til svartovnen på kjøkkenet. (Foto: Stein-Arild Olaussen)

Vemodig

–Da jeg skrudde igjen ytterdøra til det brune huset og døra til vedskjåen, tenkte jeg at en gang var det liv og røre på eiendommen, nå er det mørkt og stille. Husene er overlatt til seg selv, alene mot tiden, vær og vind og menneskers ødeleggelsestrang.

På bordet i det brune huset lå Samemisjonens julehefte «SAMENES VENN» fra 1956. Det var i Vevikas velmaktsdager med gjenoppbygging etter krigen. Nå er det aller meste av innbo og løsøre borte.

I det brune huset bodde fisker Andreas og Otelie Andersen. I det hvite huset bodde Mehamns siste sydame Margit Andersen. Alle ligger på kirkegården i Mehamn.

På bordet i Vevika ligger juleheftet SAMENES VENN fra 1956. Da var det gjenoppbygging etter krien og liv i hus og hus og fjøs. Med sjarken ble det rodd fiske. (Foto: Stein-Arild Olaussen)

Les mer om Vevika

Når vinduan skrus igjen i Vevika

Nå kan vinterstormen komme

Næringssjefen i Gamvik: –Fjøsen i Vevika har stor historisk verdi

Dørene stengt for vinteren

Stormen kan ta taket på fjøsen

Innbrudd i Vevika

«Brev fra ei anna ti» Juleselskap i Vevika

Å sanke måsegg

Jul på brent jord i 1944

Banker tørrfisk til sommergjester

Filed Under: Bilder, Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Gå til side 2
  • Gå til side 3
  • Gå til side 4
  • Gå til side 5
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 120
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no