Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net): Da Norges statsminister Jonas Gahr Støre i forrige måned forsøkte å reise til Israel for samtaler etter våpenhvilen i Gaza, ble han avvist av israelske myndigheter. Bakgrunnen for at han var uønsket, var politiske grunner, som Norges og regjeringens støtte til Den internasjonale straffedomstolens anklager mot Israel, anerkjennelsen av «Palestina», Israels krig mot Hamas i Gaza og oljefondets boikott av israelske selskaper og andre selskaper som selger til Israel.

Indonesia vil sende soldater til Gaza
Verdens største islamske nasjon, Indonesia, sier de har trent opp 20.000 soldater som kan delta i en «fredsbevarende» styrke i Gaza. Troppene skal kunne bistå innenfor helse- og byggeaktiviteter, sa landets forsvarsminister, Sjafrie Sjamsoeddin. Indonesia har ingen diplomatiske forbindelser med Israel.

Hamas skjerper kontroll i Gaza
Terrorgruppen Hamas har gjeninnført toll, skatter og avgifter på varer som kommer inn til Gaza i et forsøk på å skjerpe sin kontroll med området. Etter at Israel i forrige måned trakk seg ut av områder i Gaza som en del av våpenhvilen, har Hamas gjenopprettet sin strenge kontroll over områdene og drept flere titalls arabere de mente hadde samarbeidet med Israel, skriver Reuters.

Antiisraelsk jurist blir FN-dommer
Den internasjonale straffedomstolen i Haag – den juridiske armen av FN – har valgt kenyanske Phoebe Okowa som dommer.  Okowa fikk nok stemmer fra FNs generalforsamling og sikkerhetsrådet denne uken etter flere runder med votering. Hun skal trå til i januar 2026. Okawa har beskyldt Israel for «apartheid» og å ha brutt sine obligasjoner under internasjonal lov. Hun har vært med å fordømme Israels planer om suverenitet over områder i Judea og Samaria.

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il

Vintermorgen i Alta fredag 14. oktober 2025. Minus 3 grader. Sne i lufta. Laber bris fra nord.
   Kokken fem var det på Fruholmen fyr -2 grader, Slettnes -1, Berlevåg 0, Vardø -1 og Tromsø -3 grader. I Finnmark var det stiv kuling og snefokk.

Statsforvalteren har avslått Gamvik kommunes søknad om dispensasjon til å ettergodkjenne asfalteringen av en grusveg i Slettnes naturreservat, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark i en pressemelding på sin nettside.

Det var tidligere kommunedirektør, nå avdøde Marius Nilsen, som sa ja til et godt tilbud på 2,3 millioner kroner for asfaltering av en strekning på 1,6 klilometer av veien fra Slettnes til Gamvik sentrum. Blant folk flest ble det etter det Finnmarkshilsen forstår ansett som fint å få veien asfaltert. Grusveien var en støvete strekning for biltrafikken. Nå vil Statsforvalteren at asfalten skal fjernes. Siste ordet i denne saken har Miljødirektoratet.

Statsforvalteren skriver at naturreservat er den strengeste formen for vern man har i dag. De forteller at dette betyr at terskelen for å gi dispensasjon er spesielt høy i slike områder.

–Slettnes naturreservat er opprettet for å verne det særpregede strand- og heilandskapet i området. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har kommet til at en asfaltert vei fremstår som et fremmedelement i landskapet, og at asfalteringen vil stride mot formålet bak vernet. Vi mener også at verneverdiene kan bli påvirket av tiltaket. Det betyr at vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldlovens § 48 ikke er oppfylt i saken. Vi har dermed ikke hjemmel for å gi dispensasjon, og har derfor avslått søknaden. Gamvik kommune kan klage på vårt vedtak innen tre uker. Det er Miljødirektoratet som skal behandle en eventuell klage, skriver Statsforvalteren.

Asfalteringen er allerede gjennomført, og blir fulgt opp videre herfra. Statsforvalteren har tidligere varslet kommunen om at det kan bli gitt pålegg om fjerning av asfalten.

–Vi tar stilling til om asfalten skal pålegges fjernet når dispensasjonssaken er endelig avgjort, heter det i pressemeldingen.

(11.11.2025): Israels utenriksminister Gideon Sa’ar åpnet Israels ambassade i Estland tirsdag. Med på seremonien var Estlands utenriksminister Margus Tsahkana.

–Dette er en historisk dag. Etter 33 år med diplomatiske forbindelser kan vi i dag si at det er en israelsk ambassade i Estland. Forbindelsene mellom det det jødiske og estlandske folk går hundrevis av år tilbake i tid. De har hatt sine opp- og nedturer, sa Sa’ar.

–Estland ble av nazistene erklært jøderent i 1942. Under krigen ble Den store synagogen i Tallinn ødelagt. Vi har kommet en lang vei siden den mørke perioden. Vår nye ambassade er i dag like ved stedet hvor Den store synagogen sto. Dette er en milepæl  som viser hvor langt vi er kommet. Siden opprettelsen av de diplomatiske forbindelsene i 1993 har forholdet mellom Israel og Estland vært nært og varmt, sa Gideon Sa’ar i sin tale.

Estland åpnet ambassade i Israel i 2009. Utenriksminister Gideon Saar sa at Israel skulle ha åpnet ambassade i Estland for mange år siden. Det var i juli at Saar tok beslutningen om å åpne en ambassade i den baltiske nasjonen.

–Dette er en historisk milepel i våre bilaterale forbindelser, sa Estlands utenriksminister Margus Tsahkna.

Ron Dermer går av
Strategiske affærer minister Ron Dermer gikk av fra sin ministerpost i går nesten tre år etter at posten ble opprettet i slutten av 2022. Han erkjente statens mangler da Hamas lanserte terrorangrepet 7. oktober 2023, men applauderte landet reaksjon og svar på angrepet. –I vår mørkeste time, så hadde Israels folk verdige ledere, sa han i avskjedsbrevet til statsministeren, og roste ham for hans lederrolle siden.

Titusener deltok i avskjed
Titusener av israelere deltok i gravferden for den israelske soldaten Hadar Goldin som ble drept av Hamas i Gaza i 2014. Levningene hans ble overlevert Israel denne uken, og gravferden markerte slutten på familiens søken etter ham. Israel sprengte samtidig tunnelen i Gaza som Hamas brukte da de kidnappet ham, etter at en «humanitær våpenhvile» hadde trådt i kraft.

Frankrike vil lage utkast til grunnlov
Frankrikes president Emmanuel Macron møtte tirsdag PLO-leder Mahmoud Abbas i Paris hvor de to diskuterte fremtiden for en palestina-arabisk stat. President Macron sa at Frankrike vil være med å lage utkast til en ny grunnlov for en palestina-arabisk stat. Abbas forsikret at de har forpliktet seg til fred, demokrati og en ubevæpnet stat.

Pumper vann til Genesaretsjøen
Israels Vannmyndighet har begynt å pumpe avsaltet sjøvann til Genesaretsjøen. Det er første gang i verden at noen forsøker å heve vannstanden i et ferskt vann med avsaltet sjøvann. Det er ventet at dette skal øke vannstanden med en halv centimeter i måneden. Tilførselen av vann skal i første omgang vare i seks måneder. Vannstanden i dag er bare 30 centimeter unna den røde farelinjen.