Redaksjonen

Terrorister angrep Israel ved inngangen til den jødiske påskefesten. Israel skjøt lørdag ned en rakett fra Gaza. Det ble ikke meldt om skader.

Houthiene i Jemen skjøt søndag kveld en ballistisk rakett mot Israel, skrev ynetnews. Flyalarmen gikk klokken 18.16 både i Tel Aviv, Jerusalem og store deler av Israel. Fra bomberommet som benyttes av KARMEL, hørtes kraftige eksplosjoner da Israel skjøt ned en rakett i nærheten av Hebron.

Terrorister i Gaza planla søndag et angrep mot Israel fra Deir al-Balah. Israels forsvar rettet et angrep mot området, skrev JNS.org.

En drone som fredag ettermiddag ble sendt mot Israel, ble skutt ned over Jordan. Den ble ifølge jordanske meldinger skutt ned over Madaba. Den eksploderte og forårsaket brann som raskt ble brakt under kontroll, meldte Arutz 7 og Jerusalem Post.

---

Nyhetssammendrag 11. april 2025

11/04/2025 By Redaksjonen

FN-domstolhøring om UNRWA
Den internasjonale domstolen i Haag har satt av fem dager til en høring rundt Israels lov som forbyr FNs bistandsorganisasjon UNRWA fra å operere i Israel. Høringen finner sted mot slutten av denne måneden. Det var FNs generalforsamling som i desember i fjor med 137 mot 12 stemmer besluttet å be domstolen om en konklusjon i saken etter at Knesset i oktober i fjor vedtok å forby UNRWA i Israel fra og med januar i år. Høringen har en betydning for Israel etter som de er medlem i FN, som domstolen hører inn under.

Ben Gvir til USA
Israels nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir skal etter planen besøke USA i neste uke. Det er hans første utenlandsbesøk siden han ble med i regjeringen i desember 2022. Besøket i USA er av politisk og diplomatisk karakter, og han skal ha mottatt en invitasjon til å komme fra amerikanske ledere. Det er foreløpig uklart hvem han skal møte. Biden-administrasjonen vurderte i sin tid å innføre sanksjoner mot ham på grunn av hans syn på bosetningene, men Trump-administrasjonen har ingen problemer med Ben Gvir. I forrige måned besøkte finansminister Bezalel Smotrich Washington. I de fire årene under president Joe Biden var det ingen ministermøter mellom Det amerikanske finansdepartementet og israelske ministere.

Samtaler med Tyrkia om Syria
Israel og Tyrkia har begynt samtaler for å redusere spenningen mellom de to land ved å opprette en mekanisme som skal forhindre «friksjon» i Syria. Tyrkia har forsøkt å etablere seg i Syria etter at Bashar Assads diktatur falt til radikale muslimer. Israel har gjort det klart at dersom Tyrkia oppretter en base i Palmyra-regionen, så krysser det en farlig grense for Israel.

Drepte 7. oktober-terrorister
Militære ledere opplyste denne uken at IDF og sikkerhetstjenesten Shin Bet siden midten av mars har drept 11 terrorister i Gaza som deltok i 7. oktober-massakren i 2023. De 11 ble drept etter at Israel lanserte en ny offensiv i Gaza for nesten en måned siden.

Hever beredskapen før påsken
Det israelske forsvaret (IDF) har hevet beredskapen i forkant av den jødiske påsken som begynner lørdag kveld. Den sjuende dagen i markeringen finner sted neste lørdag. IDFs leder Eyal Zamir sa at det er viktig å holde beredskap slik at israelere kan feire påsken over hele landet.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

(JERUSALEM 11.04.2025): Den jødiske påsken kalles i Israel for de usyrede brøds høytid. Den feires til minne om at Gud under Moses førte det jødiske folk ut av Egyptens land.

Forberedelsene til denne festen er både artig og krevende. Alle hus må renses for gjærprodukter. Det skal ikke være så mye som en brødsmule i et religiøst hjem. For riktig å understreke dette på en symbolsk måte er det mange jøder som tar sitt gamle brød, pasta og alle melprodukter og hiver det på bålet. I Jerusalem har kommunen satt opp merkede konteinere. Det tennes ild og folk kommer med sine gjærprodukter som brennes opp. Man kan vel si at stemningen er god helt fra oldingen til mannen i sin beste alder og barna. Også kvinner møter opp for å delta i gjærbrenningen.

Staten Israel gjør også sitt for å oppfylle Moselovens påbud om å kvitte seg med syret mat. Symbolsk selger de alle brødvarer til en ikke-jøde, slik at det bibelske påbudet om å rense hus og land for brød overholdes. Jødene skal ikke eie slikt. Vanligvis er det en araber som kjøper alt brød for en symbolsk sum. På grunn av krigen i Gaza spurte noen beduiner hvorfor ikke Israel heller kan selge brødet til dem. Og slik ble det i en landsby.  Når påsken er over, kjøper staten brødet tilbake. I de fleste israelske butikkene er varehyller med melprodukter dekket til i den uken påskefesten varer.

Kopper og kar skal vaskes til påske. Det er ikke helt lett å rense bestikk og kasseroller. Religiøse jøder har satt opp mange stasjoner med tomme oljefat og dunker som varmes opp med gassild. Sølvtøy og annet metall senkes ned i det kokende vannet. Så er det kosher for påske.

KARMEL sto i en bakke med utsikt over nasjonalforsamlingen Knesset. Flere kilometer unna kunne man se røyken stige opp. Det var sikkert religiøse jøder som oppfylte den religiøse plikten til å vaske og rengjøre utstyrer til påske. Også mellom noen nye høyhus steg røyken opp. Dette viser at folk ikke har gitt opp de gamle bibelske skikkene, selv om det er blitt en helt annen verden enn det som var under utvandringen fra Egypten.

–Jeg kjørte rundt i Jerusalem. Det var røyk mange steder. Det var interessant å se, fortalteller Karmel-Instituttets formann John Skåland.

Når kvelden kommer etter solnedgang, er det klart for påskemåltidet, i år lørdag den 12. april 2025. Det er en annen historie om hvordan jødefolket forteller om utgangen av Egyptens land. Det skjer med spesielle retter og bibellesning.

Påbudet om å holde de usyrede brøds høytid står skrevet i 2. Mosebok 12, 15–20:

«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra deres hus. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. I den første måned, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.»

Påbudet er gjentatt i 2. Mosebok 13, 6–8:

«I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skald et være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dager. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.»

5. Mosebok 16, 3 sier:

«Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast drog du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt.»

I Det nye testamentet er surdeig et bilde på synd (1. Kor. 5, 6–7). Det kristne påskebudskapet er om Jesu død for verdens synder og Hans oppstandelse (Matt. 27 og 28).

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Palmesøndag er innledningen til påskeuken. Denne uken kalles «den stille uke». Vi skal være konsentrert om Jesu lidelseshistorie.

Vi leser i Joh.12,13: «Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte Ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» 

Ropet runget der Jesus red fram på den lille eselfolen. De hyllet Ham som sin konge og herre. Det var oppfyllelsen av de gamle profetiene i GT.

I Sakarias’ bok leser vi: «Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er Han og full av frelse, saktmodig er Han og rir på et esel, på den unge eselfolen.» (Sak.9,9)  

En konge som rir på et esel, ikke på den hvite hest. Det kunne ikke være noe stas. Men Han som er Kongenes Konge, gjorde det. Han var ydmyk og pranget ikke som herskerkonge.

I 1.Kongebok leser vi om da Salomo ble innsatt som konge i Israel. Han fikk ri inn på kong Davids muldyr. (Se 1.Kong.1,38)

Dette var en profetisk hendelse som peker mot Jesus Messias. Kong Salomo ble en vis konge og fikk stor rikdom.

En kongelig begivenhet går ikke upåaktet hen. Da Jesus red inn i Jerusalem, møtte folk opp. Dette måtte de få med seg. «Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids  sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» (Matt.21,9) 

Noen av fariseerne i folkemengden ba Jesus irettesette sine disipler. «Men Han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!» (Luk.19,40)

Jesus tok imot hyllesten. Men Han visste at snart skulle de fleste rope: «Bort, bort med Ham! Korsfest Ham!» (Joh.19,15a)

Leonard Gudmundsens sang passer godt til palmesøndag:

Kongenes Konge er nå min bror, Herrenes Herre min Gud.
Ånden har kalt meg ved nådens ord. Nå kan jeg juble det ut:
Jeg er Guds barn! Jeg er Guds barn! Det er min lovsang: Jeg er Guds barn!
Elsket av Gud, Frelserens brud. Tenk, å få være Guds barn!

 Vi priser Jesus som Kongen som kommer igjen. Ta imot Ham som din konge!

Velsignet påskehøytid!

Av Axel Remme

Det er mange beskrivelser om dager og tider som vi gjør vel i å gjenerindre og gjenbruke. De sier ofte noe både om levemåte, tro og tradisjon. En slik spesiell tid i året er kalt «den stille uke».

Det er uken fra palmesøndag til påskeaften. Navnet kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene og heller ikke brukte orgelet under gudstjenestene. I denne tiden måtte man i størst mulig grad la arbeid hvile, og det skulle være mest mulig stille både ute og inne. På forskjellige måter ble dette poengtert eller markert.

Denne uken er også kjent som den store, den hellige uke. De viktigste dagene i den er skjærtorsdag, langfredag og påskeaften. På slutten av nattverdsgudstjenesten skjærtorsdag avdekte man alteret og lot det stå helt utildekt og tomt, uten duk, lys eller blomster. Slik markertes det at man gikk inn i det døgnet Jesus døde.

De forskjellige tradisjoner, spesielt i forbindelse med kirker og gudstjenester, hadde et sterkt preg av at nettopp denne uken i året var annerledes. Med sin sterke påminnelse om Jesu Kristi frelsesgjerning på jord. De mange ytre ordninger forsterket budskapet og ga varsel om at vi nettopp trenger stillhet for å kunne ta imot og bevare budskapet. Påminnelsen om påskehøytidens veldige dramatiske hendelser, da Guds Sønns lidelsesfulle offergjerning på jorden skjedde, for all verdens synd og skyld overfor Gud, får vi blottstilte i disse dagene.

Kanskje er det de glemte behov for den nødvendige stillhet, særlig for sitt åndelige tilvære, også mangel på ettertenksomhet. «Den stille uke» kommer da som en var, men sterk tilskynding med oppmuntring om å la disse spesielle dagene være det de er: Den stillhetens tid for tanke og sinn, for betraktning, undring og takk til Jesus Kristus, som så helt og fullt ga alt for alle!

For svært mange er det det motsatte av stillhet som preger denne tiden. I tillegg til utbredt reisevirksomhet, familietreff og vennelag, opptar sports- og friluftsutfoldelse tiden. I en grad hvor en ikke gir seg tid til stillhet og derfor heller ikke får den ro og de krefter som stillheten gir mulighet til.

Behovet for stillhet undervurderes. Særlig det å være stille «for Herren». Men dette er utfordringen fra Guds ord. Og nå, ved påsketid, kommer altså minnelsen ekstra sterkt ved «den stille uke». Mer enn noe annet hører den med, både som varsel, tilskyndelse og formaning. La, selv ikke de nyttige ting eller forhold, ta plassen for stillheten!

---

Vær stille for Herren!

Vær stille for Herren, min sjel,
og hør Hans hellige ord.
Fortsatt gjør Han «alle ting vel»,
oppholder ditt liv, din tro.

Vær stille for Herren, min sjel,
og gled deg i løftene Hans.
Han frelser og renser, gjør hel,
gir hvile for sinn og sans.

Vær stille for Herren, min sjel,
mer vil Han ennå få sagt.
Dyrebart, men kort er tids bel.
Det gjelder få Ordet brakt!

Vær stille for Herren, min sjel,
for Ham som gir nåde og fred.
Du får Jesus! «den gode del»,
Han lover: «se, jeg er med».
Ax.25022025

---

All frelses gjerning «er fullbrakt»

Du livets Ånd med lys og makt,
som taler rett alt Gud har sagt,
kom gi oss åpenbarings skjønn
om frelsen ved «enbårne Sønn».

Det Gud for oss forkynte stort,
det har Han oppfylt, ferdig gjort.
Ved Jesu Kristi gjerning her,
Guds rike kom oss alle nær.

Men hør: Det guddomsord er sagt:
All frelses gjerning, «er fullbrakt».
Hvert offer Jesus tok på seg
og ble for alle frelses vei.

Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd,
bevar og led oss ved din hånd,
så vi ditt verk kan tro og se,
og frelsen fullt med oss får skje!
Ax.

Dette bildet viser predikant Gunnar Brustad og (1909–1999) og tolk Anders Johansen Sara (1926–2015) på prekestolen i Suossjárvi rundt 1990.
   Hebr. 13,7: 
Kom i hu eders veiledere som har talt Guds ord til eder! 
Gi akt på utgangen av deres ferd, og efterfølg så deres tro!

(Foto: Olav Berg Lyngmo)