Av Jørgen Høgetveit
(KRONIKK): Ingen vet eller kan forklare hva livet er – men ta det – det kan vi – i millioner! En kjenning av meg stilte opp på et større møte og skulle høre på et foredrag av en professor i biologi. Foredraget var greit nok, men da det ble åpnet for spørsmål fra salen, spurte han om professor med alle sine kunnskaper kunne forklare LIVET, hva livet er og var. Det ble selvsagt bom stille – muligens pinlig taust. Det kunne hverken han eller andre lærde menn svare på.
Men døden klarer vi alle å utføre på en eller annen kunnskapsrik og utspekulert måte – fra våpenproduksjon til fosterdrapet ved livets begynnelse, til aktiv dødshjelp mot livets slutt.
Ta liv er vi flinke til – fra det innerste i mors liv til vår mekaniserte kultur – til våre forferdelige oppgjør på slagmarkene. I millionklassene slakter vi sivile og mange unge menn – mors og fars store glede og omsorg – men skape livet – NEI!
Kun èn har – meget veldokumentert – bevist at Han visste hva livet var og hvordan det skulle og kunne gjenopprettes: Jesus – Skaperen. Han reiste opp Lasarus, et råtnende lik. Han møtte et likfølge – en enke utenfor Nain som hadde mistet sin eneste sønn, og brakte han tilbake til livet. Han ble hentet til en liten pike som var død, og med Ordet brakte henne tilbake til livet. Hun stod opp og fikk livets brød i møte med Han som kom fra Bet-lehem (brødhuset) og gliset ble sopt fra fjeset til bedreviterne.
I disse tider må vi heller ikke glemme barnemorderne som skapte Ramaskriket – livredde for å miste makta til den profeterte konge. Alle guttebarn under 2 år ble brutalt drept.
Men kun èn maktet å demonstrere for hele for presteskapet og makteliten, hvem som visste hva livet var, kunne og ville bekjempe Syndefallets død. Han skapte og hersket over livet: Jesus selv. Han som stod opp fra graven etter sitt eget forutsagte Ord. Maktens – elitens virkemidler var som før, bestikkelser og løgn – og lenge var de på jakt for å ta livet av Mesteren selv og den oppreiste Lasarus. Folkegleden og tilslutningen kunne ta makten deres.
Og nå oppunder Jul – må vi selvsagt ikke glemme Han som kom av himmelsk kjærlighet med lys og liv til Syndefallets dype mørke – hvor denne kampen mellom liv og død pågår for fullt – og millionene fremdeles slaktes.
Tenk om en i julefreden kunne samle de store Gudgitte ressurser i pleie og glede av livet. Tenk om en fra dypet av folkesjelen, politikermakten – og forskersjelen kunne søke og ane litt av livet og storheten i livet; Guds bilde. Det ville nok gi en mektig juleopplevelse med livets Skaper og opprettholder: Fredsfyrsten, livets Skaper og opprettholder. Han som sa: «Jeg er veien, sannheten og livet.» La Händels Messias, som siden 1742 hver jul toner ut over den vide verden, igjen tale til hjerte og tanke.
