• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Kommentar

En urenslig trøyekultur

3. august 2023 By Redaksjonen

Trøye, skjorte, V-genser og halsetørkle.

(BLOGG FOR HOGG): De senere år har man stadig oftere sett folk som bruker trøye (blazer) utenpå en T-skjorte. For ungdom kan det kanskje virke progressivt, og eldre menn kan kanskje føle seg litt yngre. Men det er i grunnen noe uhygienisk griseri.

Trøya har som regel alltid vært benyttet med skjorte eller høyhalset genser. Det beskytter trøyekragen mot svette, flass, rusk og lukt.

Skjorta vasker man som regel minst en gang i uka. Så er den ren og pen. Når man bruker T-skjorte, er det trøya som får svette og lukt i kragen. Det er ikke hygienisk bra.

For noen varer kanskje trøya bare ett år. Så lenge klarer man nok skitt og lukt på trøyekragen, før det er bruk og kast som ikke er helt bra for miljøet. I gamle dager kunne trøya vare nesten et halvt liv på veien fra fintrøye til slogtrøye i fiskebåten. Men da var det trøye med skjorte eller vaskbar genser med høy hals.

I varme land, som for eksempel i Israel, var det vanlig å legge skjortekragen over trøyekragen. Så var man sikre på å unngå å svette ut hele trøyekragen. I Israel ble alle ble jøder som gikk i trøye, kalt for en yekke. Det var jødiske immigranter av tysk opprinnelse som var kjent for litt dårlig hebraisk, punktlighet, orden, til å stole på. Noen smilte kanskje litt over at de brukte «yekke» (trøye) i varmen. Det ble det slutt på da alle fikk aircondition, men da var også trøyer gått av moten for de fleste.

Neste gang du ser en halvgammel gubbe i trøye og T-skjorte, så er det muligens en skuespiller som prøver å være noe han ikke er, kanskje ung og rask. Ser du en ung man i trøye og T-skjorte, så er det kanskje en mann som håper på å bli noe han ikke er, kanskje rik eller berømt artist. Det kan jo kanskje være slik at man virker litt bedre kledd enn andre om man har trøya utenpå T-skjorte.

Ellers må man jo si at trøya er et praktisk og fint plagg til hverdag og fest. Den som er laget av bomull, blir passelig krøllet og passer i alle uformelle lag. En tweedtrøye i ull er både varm og god, og med den kan man også vandre i Stortingets vandrehall, men den blir fort krøllet i bilsetet. Til kongens bord kan man uten å vekke oppsikt gå i blådressens trøye.

Kjøper man trøya en tanke for stor, får man plass til en V-genser, og da kan temperaturen synke med fem grader uten at det gjør noe. Med litt vidt knapphull blir det også plass til et stort ullskjerf som holder blåsten ute.

Så må man ikke glemme alle lommene. To fremme, fint med klaff om det er snøvær eller man vil virke litt mer avansert. To lommer i brøysthøyde på innersida. Skal man på lengere reise, kan man kjøpe trøye med glidelås på innersidelommene mot lommetyver.

Så er det to små lommer. Den ene er øverst til venstre, når man har trøya på seg. Det er for alle som vil jåle seg litt med lommetørkle. Den andre lille lommen er på innersida nederst til venstre for den som har trøya på seg.

Trøya passer til aller meste. Men ikke til T-skjorte.

Blogg for hogg

Filed Under: Kommentar

Klage til Riksadvokaten på beslutning om å henlegge vår anmeldelse av Scandic

1. august 2023 By Redaksjonen

Finnmark politidistrikt 
Postboks 501
9917 KIRKENES

Klage til Riksadvokaten på beslutning om å henlegge vår anmeldelse av Scandic for ulovlig avgiftsinnkreving på Nordkapp-platået.

Vi viser til vår anmeldelse av Scandic for ulovlig avgiftsinnkreving på Nordkapp-platået datert 26. april 2023 og henleggelse datert 3. juli 2023, sak 16060981. Vi mottok brev om henleggelse 3. juli og klager rettidig 24. juli 2023. Henleggelsen begrunnes med at avgiftsinnkreving på Nordkapp-platået har vært omstridt, at det er kommunikasjon mellom den anmeldte, Scandic og Nordkapp kommune og at saken vil finne sin løsning i det sivilrettslige spor.

Vi vil i klagen gå inn på de tre grunnene for henleggelsen, samt påpeke at saken er enkel å etterforske. Vi vil vise til øvrige forhold, særlig økonomiske, før det følger en oppsummering.

Med dette mener vi å påpeke mangel ved begrunnelsen for henleggelse, opplyse saken ytterligere og få fram alvorlighetsgraden i det anmeldte forhold.

Avgiftsinnkrevingen er ikke omstridt blant myndigheter etter friluftsloven
Det er ikke omstridt, slik statsadvokaten legger til grunn, hvorvidt det er anledning å kreve avgift på Nordkapp-platået uten løyve etter friluftsloven. Fra tidligere uttalelser har Sivilombudsmannen (1991, 2000), Miljødirektoratet (1996) Miljødepartementet (2011), Miljødirektoratet til Fylkesmannen (2019), Fylkesmannen i Troms og Finnmark (2019), Vestre Finnmark tingrett (2021), Hålogaland lagmannsrett (2022) samt Høyesterett gjennom sin forkasting av Scandics anke på lagmannsrettens avgjørelse (2022). Alle har konkludert med det samme – Det kreves løyve for å kreve inn avgift.

At det anmeldte selskap med støttespillere er uenig i både faktum og lovanvendelsen, det er en helt annen sak, og ikke uvanlig når lovbrudd påpekes eller anmeldes.

Vi vil understreke at vi her har anmeldt lovbrudd som er foregått over flere år.

I debatten omkring retten til avgiftsinnkreving har støttespillere til anmeldte Scandic og den lovstridige praksis, blant annet uttrykt at hvis det har foregått et lovbrudd, så hadde politiet tatt tak i det. Påtalemaktens manglende handling blir altså benyttet som et argument for fortsatt lovbrudd.

Kommunikasjon mellom anmeldte Scandic og kommunen som myndighet etter friluftsloven endrer ikke faktum.
Det har alltid vært forskjellige former for kommunikasjon mellom driveren på Nordkapp, Scandic og Nordkapp kommune. Noe over bordet, noe i møter, noe offentlig og noe uoffisielt, noe i brevs form direkte mellom Scandic og kommunen, noe via media, og noe i rettsalene. Uansett form for kommunikasjon har det ikke brakt Scandics unoter til opphør og lovlig innretting. Den for oss sist kjente kommunikasjon mellom kommunen og Scandic har foregått i form av kommunalt pålegg om opphør av lovstridig forhold, og deretter Scandics klage på pålegget.

Siden fylkesmannens avgjørelse i 2019 har det vært helt klart for Scandic at det ikke er anledning å kreve avgift på Nordkapp uten løyve. Hele tiden har avgiftsinnkrevingen fortsatt og i praksis skjedd på samme måte.

– I 2019 ble det oppkrevd avgift basert på et forlengelesvedtak av det ulovlige løyvet 2014- 2018. Fylkesmannen i Troms og Finnmark 19. desember 2019 fant løyvet ugyldig etter klage fra Norsk friluftsliv. Innkrevingen foregikk altså uten gyldig løyve.

– Fra desember 2019 omdefinerte Scandic sin avgiftsinnkreving til parkeringsavgift og fortsatte uten løyve. Scandic fikk i juni 2020 avslag på søknad om kommunalt løye da søknaden ikke inneholdt parkeringsavgift. Avslaget ble påklaget uten at Scandic fikk medhold hos Statsforvalteren.

– Nordkapp kommune vedtok i desember 2020 pålegg til Scandic om opphør av innkreving av parkeringsavgiften fra og med 2021. Scandic saksøkte deretter kommunen uten å klage på vedtaket. Saken som gikk for Vest-Finnmark tingrett mai 2021 og Hålogaland lagmannsrett august 2022, ble anket helt til Høyesterett som avviste anken. Scandic tapte på alle punkter og i alle rettsinstanser.

– Fra 2021 omdefinerte Scandic sin avgiftsinnkreving nok en gang, nå som inngangsbillett i Nordkapphallen. På samme måte som før stoppet nå Scandic trafikken på E69 for å kreve inn avgift under dekke av å kalle det inngangsbillett til Nordkapphallen.

– Bombuene på E69 hvor det anmeldte forholdet har foregått (og fortsatt foregår), er også omdefinert av den anmeldte. I 2021 omdøpte Scandic bombuene til salgsbod/utsalgssted og i 2023 ble de nok en gang omdefinert til informasjonsbu hvor de vegfarende kan motta informasjon. Scandic hevder at trafikantene velger å stoppe ved bombuene, men har sørget for at skilting og vegmerking er slik at alle som kommer på vegen der tror de må stoppe ved billettbua. Dette gjelder både for motorisert ferdsel, syklende og gående. Trafikkantene blir forledet til å tro de må stoppe.

– Etter vår anmeldelse har Nordkapp kommune nok en gang pålagt Scandic å stoppe avgiftsinnkrevingen uten at dette har ført til annet enn ny klage på vedtaket fra Scandics side. Det er nylig satt opp en plakat med informasjon om at det er gratis å parkerer og oppholde seg ute, men denne plakaten kan ingen lese før de allerede har stoppet i bombua.

Kommunikasjon endrer altså ikke realiteten i det allerede begåtte lovbrudd som vi har anmeldt, og synes heller ikke å ha noen effekt for lovlig innretting.

Det sivilrettslige sporet går framover. i tid, mens vår anmeldelse gjelder begåtte lovbrudd
Kommunens forvaltningsmessige grep er rettet fremover i tid for å unngå nye lovbrudd, mens grunnlaget for vår anmeldelse er pågående lovbrudd. Erfaringene med Scandic viser at selskapet kommer tilbake med nye kreative løsninger for å omgå pålegg og rettsavgjørelser.

Det sivilrettslige sporet har til dags dato vist seg å være fånyttes. Til nå har absolutt alle myndigheter etter friluftsloven, bortsett i fra påtalemakten slått fast at avgiftsinnkreving ikke kan finne sted uten løyve. Den anmeldte Scandic synes å være hevet over sivilrettslige avgjørelser, og har glatt ignorert kommunen, statsforvalter, direktorat og departement, tingrett, lagmannsrett og høyesteretts stadfestelse av dom.

Det er de lovbrudd som er begått på tross av sivilrettslige avgjørelser vi har anmeldt og forlanger etterforsket og påtalt.

Samtidig vil vi poengtere at påtalemaktens kanskje viktigste oppgave er forebygging mot fremtidige lovbrudd, og også å stanse pågående lovbrudd.

Enkelt å etterforske
Avgiftsinnkrevingen har ikke foregått i det skjulte, og det skulle være en enkel sak å etterforske. Loven er klar og faktum er tydelig. Vi skal ikke blande oss i etterforskingen, men dokumentasjon på avgiftsinnkrevingen mener vi vil finnes i kasseapparatet. Rullene skal vel oppbevares i 10 år i henhold til regnskapsreglene. Kasseapparatene er unike, så det bør være greit å skille mellom avgift betalt inne i hallen og ute i sperringen på E69. I tillegg fins det opptak i fra både tingretten og lagmannsretten hvor avgiftsinnkrevingen er tema.

Øvrige forhold som bør tas i betraktning
Lovbruddet har klart vært økonomisk motivert. Uansett hva anmeldte Scandic til enhver tid har definert avgiftsinnkrevingen som, så er det skapt et klart inntrykk av et avstengt område hvor de som ankommer må betale for å gå inn i. De aller fleste som ankommer Nordkapp-platået er ikke kjent med hva myndighetene har uttalt og vedtatt, eller hva domstolene har avgjort. Besøkstallene årene før pandemien var i overkant av 275.000.

Den finansielle beregningsmodellen, CAPM med avkastningskrav på 38,55 mill kroner årlig, benyttet i Scandics løyvesøknad desember 2018, viser hvordan billettprisen er bygd opp (jf. Fylkesmannens avgjørelse 19.desember 2019 s.12). Adferden senere med endringer av definisjonene på billetter og billettboder, viser hvordan Scandic kreativt tilpasser seg for fortsatt å opprettholde avkastningskravet fra modellen. Lite tilsier at avkastningskravet har endret seg. Scandics tilpasninger gjøres for å oppfylle dette kravet.

Med slike inntekter i bakhånd og i sikte kan det forklares hvorfor Scandic ikke vil rette seg etter myndighetenes pålegg. Vi kan heller ikke se at det har hatt noen negative konsekvenser å bryte loven.

Når lovbrudd åpenlyst kan foregå uten at påtalemakten griper inn, selv etter rettskraftige dommer og anmeldelse, er det grunn til å mene at risikoen for andre rettsbrudd øker i takt med manglende respekten for myndighetene.

Oppsummering
Vi ser ikke at statsadvokatens begrunnelser for henleggelse, at saken er «omstridt» og at det er dialog mellom anmeldte og kommunen og at saken «vil finne sin løsning», et tilstrekkelig for henleggelse. Vår anmeldelse gjelder lovbrudd som allerede er begått og som fortsatt foregår, hvor både loven og faktum er lett å slå fast. En etterforsking bør være enkel.

Statsadvokaten viser til kommunen som forvaltningsmyndighet og kommunens jobb med å sørge for lovlig innretting i fremtiden. Forvaltningen har som oftest heller ikke hjemmel til å reagere på begåtte lovbrudd. Det er her vi ber påtalemakten ta ansvar.

Vi vil understreke at det anmeldte lovbrudd har foregått over lengre tid, og at lovbruddet har vært lukrativt. I debatten omkring den lovstridige praksis, har det blitt uttrykt at hvis det er foregått et lovbrudd, så hadde politiet tatt tak i det. Påtalemaktens unnfallenhet blir benyttet som et argument for fortsatt lovbrudd. Derfor er påtalemakten inngripen svært viktig, både av allmennpreventive hensyn og for å få stanset ulovlighetene.

Honningsvåg 24.07.2023 Jan Olsen Knut Bjørn Lindkvist


Pressemeldingen er sakset fr Radio Nordkapp

Filed Under: Kommentar

Den nye verdsordninga

25. juli 2023 By Redaksjonen

Miljøsteinen. (Foto: Jostein Sandsmark)

Av Jostein Sandsmark

Kor mange er det som kjenner til Klaus Schwab – grunnleggjaren av WEF – World Economic Forum

Me kjenner betre Adolf Hitler og hans draum om verdsherredøme. Hitler begynte i det små, var tekkeleg og populær, vart folkevald førar på redeleg vis. Men han hadde ein skummel agenda – som ingen visste om. Og når den kom til syne, greidde han å forføra eit heilt folk – ein kulturnasjon med mange millionar. Tilmed kyrkja var på lag og støtta han, – og sjølv utstyrte han soldatane sine med ei beltespenne med påskrifta: «Gott mit uns».

 Når eg ser på TV dei mange filmane og reportasjane frå WW2 – blir eg overvelda av meiningsløysa, valden, dødstala og den samfunnsøydeleggjinga verdskrigen førde med seg:  Millionar av døde rundt om i heile verda, tallause skadde, sorg og ulykke påførd milliardar av menneske – i tillegg eit umåleleg fysisk skadeverk.

Kvifor?  Jo, ein galen mann som tok seg lov til å utløysa den verste katastrofa som menneskeheita i alle mannsaldrar har vore ute for.

Men var det ingen som skjøna dette i tide og kor det bar i veg? Nei.  Alle let seg forføra og var passive. At slikt kan skje mellom siviliserte folk er ein stor tankefloke. Og at me ikkje har lært – er ei like stor gåte. Ordtaket om at «Det einaste me har lært av historia er at me ingenting har lært» – er så til fulle ei sanning.

Men er dette aktuelt i dag?  Tja, Putin har overraska med å setja i gong noko som ingen ser omfanget av eller enden på.

Og me har ein person som – enn så lenge – har vore anonym og ukjend blant folk flest:  Klaus Schwab.  Han har i det stille trekt i trådane og greitt å påføra oss to store pandemiar – ein på helsesektoren og ein økonomisk: Covid og Det grøne skiftet. Begge med katastrofale kostnader for verdas sju milliardar. Utanom dei enorme økonomiske verknadene me har blitt påførde, har ei anna side blitt ein realitet:  Kontroll. I pandemien let me oss dirigera av styresmaktene på ein måte me aldri før har opplevd. Det grøne sluket står me midt oppe i, og blir manipulerte, styrde, pressa til å godta dette økonomiske bedraget og blir frårøva personleg sjølvstyre og sunn samfunnspolitikk.

Det er også to nye trendar som dreg i same lei: Desimeringa av folketilveksten ved millionar av svangerskapsavbrot – i byte for ein uhemma migrantpolitikk. Den andre folkerørsla er Pride-Fri-hysteriet som har ein nedbrytande verknad i samfunnslivet.

Kina har verktøyet og er lengst komen i kontroll av folket. Dei har andletsgjenkjenning og kunnskap om alt det folk gjer: Kor dei er, kva samkomer dei har, kor dei reiser, kva medisiner dei brukar, og styresmaktene kan regulera kvart einskildmenneske ved nekting av goder og ved å hindra deira personlege val i livets mange situasjonar. Vil dette nokon gong bli dagsorden hjå oss?

Nei, det vil ingen meina og tru. Men kor ser me ein politikar som anar faren og ropar: Ulv? Ingen stortingsrepresentant mæler i mot, og dei kan teljast på ei hand dei småpolitikarane i landet som vågar å uttrykkja uro for denne utviklinga til WEF – den nye verdsordninga. Kva gjer me?

Som ein reier, slik ligg ein.

Filed Under: Kommentar

BREV FRA JERUSALEM: På shuk’en etter sabbatsbrød

21. juli 2023 By Redaksjonen

Sabbatsbrød på shuk’en i Jerusalem. (Foto: Vidar Norberg)

(Brev fra Jerusalem, 21.07.2023): En av de viktigste forberedelsene til den jødiske sabbaten er å skaffe seg sabbatsbrød. Det sies; ingen fest uten brød. Og man fant brød på shuk eller markedet i Jerusalem.

Stormarkedet, som er delvis under tak eller uten tak, ble registrert hos «Den britiske mandatmakten» i juni 1922 og fylte hundre år i fjor. Fremdeles er dette et supert marked. Det kan tilby alt. Et must for turister, matglade og tiggere.

Maren Sinnreich fra Danmark er en dame som har bodd i Israel siden 1971. Hun var ute for å kjøpe blant annet sabbatsbrød. På markedet er nesten alt i finbrød. Det bugnet for eksempel i et av utsalgene av godt stekte brød med litt mørkere skorpe. Man får også flettet brød, litt søte brød og all slags sabbatsbrød. Det skjæres eller brytes ved sabbatsbordet fredag kveld før det saltes og serveres under velsignelsen av sabbaten. Smaker perfekt i munnen etter tirosh (saft av druer), eller dyppet i middagsausen litt senere på sabbatskvelden. Ikke rart at salget av brød går unna på Jerusalems stormarked.

Det bugner i ferskfiskdiskene. Både mer flate og runde fiskeslag som en norboer knapt vet navnet på. Her kan de fiskeglade sikre seg sabbatsmåltidets hovedrett. Og det var folk som «fisket» i fiskedisken før sabbatskvelden. Det er blitt fortalt at man i frysedisker også kan finne fisk helt fra Norge. En eldre nordmann pleide å spørre etter frosne uer. Laks finner man i mange israelske butikker.

Om man skulle velge kjøtt til sabbatsmiddagen, går det som oftest i kylling eller oksekjøtt. Man kan nok av og til skaffe en lammestek. Det meste av kjøttet på markedet ser ut til å være ferskt, og man kan få skåret det opp mens man ser på. Svin er ikke kosher etter de bibelske spiseregler og selges ikke på markedet. Men dersom man går over veien til en russisk butikk i gaten Agrippas, er der grisekjøtt. Og mange rare spikkepølser, kanskje med underlige fettklumper inni.

Israelerne er glade i oliven som smakstilbehør. Prøver man å telle alle typer og ulike smaker, blir man fort forvirret. Chilipepper eller «pilpel» kan man også velge i ulik farge og styrke. Kanskje ikke noe for en nybegynnergane. De branner som pilpel kan forårsake i munn og hals, slukkes helst med helmelk.

Den som går på shuk’en, kjøper vanligvis ikke frosne grønnsaker. Her er det meste ferskt. Man får vel nesten alt unntatt norsk kvanna, fersk gressløk, gulløye drevet frem av midnattsolen og multer. Stort mer er det vel ikke å si om utvalget.

Markedet bugner også av frukt. Sesongen for jordbær og noen ytterst sjeldne rabarbrastilker er forlengst over. Nå er det ferske plommer. De koster på «supern» over 20 shekel eller rundt 60 kroner kiloen. På markedet er plommene verdsatt til 12 shekel. Det mest eksklusive er kanskje de nyplukkede morellene. De koster nå rundt 18 shekel. For norske fruktelskere kan det opplyses at paller med eplesorten «Anna» ble dratt inn på shuk’en fredag formiddag. De så ut til å være førsteklasses vare.

Til dessert på sabbatkvelden kan man for eksempel besøke «Halva Kingdom» som ble etablert i 1947. Der er det store «kaker» hvor hovedingrediensen er tahini eller sesamfrø. Det er mange ulike smaker. De er søte og gode. Dette er en konfektlignende dessert som er vanlig over hele Midt-Østen og enda lenger. I noen land er det både mel, smør, olje, safran, rosevann, melk, kakaopulver og sukker. I Israel er tehina-produktene kosher i samsvar med Moselovens spiseforskrifter.

Skulle man mangle kokekar eller serveringsfat, finner man det også på shuk. Trenger man en ekstra skjorte eller bukse i tilfelle man søler på seg, finnes det råd for det på markedet.

Maren Sinnreich fra Danmark har handlet inn i sin trillevogn. Og det er det mange som bruker på shuk’en. Det finnes bare en bred gate gjennom markedet, og den er for det meste blokkert av boder, selgere, masse mennesker og pallejekker som dras hit og dit. Størstedelen av markedet er under tak, men det er ellers luftig og godt i «skurene».

Israels statsminister Benjamin Netanyahu er kjent for at han alltid besøker shuk i valgkampen. Der er han populær blant arbeidsfolket, som en konge. Han smaker litt og kjøper kanskje en falaffel i pitabrød. Denne fredagen fikk shuk et besøk av Simcha Rothman fra partiet «Religiøs Sionisme) som er en av de ledende strategene for den nye justisreformen. Også han var populær blant arbeidsfolket.

På markedet bør man kanskje ikke glemme tiggerne. Noen kan nok være profesjonelle tiggere, mens andre kanskje er fattige som håper på litt ekstra godt denne sabbaten. En slant eller to hjelper alltid på.

Vidar Norberg

Fisk på shuk’en i Jerusalem selges til sabbaten.
Folk handler inn til sabbaten.
Snaks i Jerusalem.
Ferske meloner.
Oliven i mengder på Mahane Jehuda-markedet.
En liten handelsbod på shuk’en i Jerusalem.
Halva-kaker til dessert.
Det er sesong for moreller i Israel.
Politistasjonen på shuk, Mahane Jehuda i Jerusalem.
–Det er ingenting som å shoppe for sabbat på Mahane Yehuda-markedet! Shabbat Shalom til hele Israels folk, sa Simcha Rothman da han besøkte Shuk’en fredag formiddag den 21. juli 2023. (Foto: Facebook)

Filed Under: Kommentar

Folk sulter og regjeringen ferierer?

19. juli 2023 By Redaksjonen

Av Jørgen Høgeveit

«Frelserarmeen: – Mer reell matmangel.» I Moss var det i fjor delt ut mat til 190 husstander. Nå i juni til 771 melder Nationen 18.07.2023. Og regjeringen ferierer eller er ute på befaringer om hvor de kan ødelegge mer natur med vind- eller havmøller.  Jeg trodde at den viktigste saken for regjeringen var å sikre at folket var sikret livet og en rimelig velstand med mat og forsvar. Nå svikter begge deler, har gjort det over tid og i økende tempo.

Verre blir det nok til vinteren om man for eksempel ikke rydder opp i strømsaken – sikrer seg de tonnevis med poteter som kjedene ikke fant gode nok for en kresen nordmann. «Poteten har fødd opp flere enn den har slått i hjel»,  heter et gammelt ordtak.  Poteten ja, med det gedigne innhold av proteiner med høy biologisk verdi i 8 prosent av tørrstoffet – og attpå til bra med C-vitaminer om en  spiser dem jevnt. Kjøp tonnene, pakk dem i 25–kilosekker og lever på dørene, så blir det kokte poteter med litt smør på, potetstappe, stampegraut, potetlomper osv. til sultne fattigfolk. De som redder folket med mat nå, er de kristne organisasjonene som staten nå napper teppet under bena på med en prisøkning som gjør at friskoler m.fl. får røde– til blodrøde tall i sin regnskaper. Mens staten håver inn på strøm, gass, skatter og avgifter osv., som gjør at folket sliter. 

Staten driver også et mattilsyn som får omtale «høl i hue» av en ledende professor Medtvedt. Hvor lenge bør en slik regjering sitte? Barnevernet roter det til for familiene  i stedet for å  hjelpe folk i kriser og bruker makt på basis av tvilsomme bekymringsmeldinger. Så ender de selvsagt opp på Europa–toppen  i tapte saker ved menneskerettsdomstolen – endog i Great Chamber.

Listen kunne forlenges over alvorlig vanstyre uten at man glemmer strømkatastrofen. Kongressen danset visst i en hovedstad for mange år siden da krigen truet – nå vitner bilder om at man danser  i prideparader. Jeg vemmes! Hilsen en som har laget planer mot sult i flere u-land.

Filed Under: Kommentar

Støre på vidotta

18. juli 2023 By Redaksjonen

Vinnmølleparken i Kjøllefjord. (Arkivfoto: Bjørn Roald Lillevik)

Av J. Sandsmark

Det var vemodig å sjå statsminister Støre på TV då han veiva med armane der han poserte framfor havvindkvernene.

Han la opprømt ut om at dette kunne bli århundrets pyramide. Men det er langt meir truleg at det blir ein liknande fiasko som ministerkollega Stoltenbergs Månelanding på Mongstad.

Støre har ingen fagkunnskap omkring dette temaet, og fagfolka høyrer han ikkje på.  Men dei har rekna ut at det blir eit tapssluk som slett ikkje er berekraftig  korkje økonomisk eller miljømessig.

Men Støre låner ikkje øyra til desse, og ingen i Stortinget seier han i mot.

Opposisjonsleiar Erna  sit også stille i båten og er like hekta på å føya seg etter EU og Storkapitalen, og kalla dei politikarane som ikkje vil gå EU og FN’s ærender, men arbeider for det norske folket sine tarv, for Sammensuriet. Det var ho som gav oss bort til Acer og skapte energikrise og dyrtid for oss vanlege folk. Det skjedde ved at Merkel knesette prinsippet Die grüne Wende – og fekk med seg heile EU, Erna og Jonas.

Merkel la ned kol- og kjernekraftverk før Det grøne skiftet var på plass. Vindkraftfiaskoen var begynt å syna seg, så Tyskland avvikla det meste av dette prosjektet og selde ideen billig til Erna – for så å få rein kraft frå Noreg. At me ikkje kunne metta dette enorme behovet i EU førde til at Erna og Jonas reiste ein skog av vindkvernar på våre fjell og kystar.

Men vindkraft er og kan aldri bli, berekraftig økonomisk utan svære subsidier, eller kjempehøg el-pris. Men dette skal bli ordna:  Ved straummangel fyk prisen til vers, og den statlege stønaden til vindmaskinbyggarane har ingen grenser.

Regjeringa har subsidiert havkraftbyggjarane med 8 milliardar. Nå har dei saman med SV sett at dei treng 23 milliardar. Men mangt tyder på at det kan bli snakk om 50 milliardar.  Kven sine lommer blir desse pengane tekne frå – og i kven sine lommer hamnar dei?  Dei har neppe heimeadresse i Sogn eller på Toten.

Grøn havvind

John Kerry, USA’s klimautsending, sat nyleg i TV-ruta og gramma seg over klimakrisa. «Millionar døyr av heten», klaga han.  Korhen?  Meg fortalt er at hittil har fleire døydd av kulde.  Men han hadde sitt på det tørre;  han hadde bil nr. to som var el-bil. Ingen hadde fortalt han at el-bilane frå starten og  til skroting er eit miljøsvin. Materialar, produksjon og avvikling medfører like mykje CO2 utslepp som fossil-bilane, og er i sum sterkt miljøbelastande.

Støre: «Jeg satt nylig med hele den europeiske havvindnæringen på et møte….».  Då antar me at alt som vart sagt og framlagt var fatta på deira premisser? 

 Slik uttrykte han seg etterpå:  «Havvind vil stå helt sentralt, og vind og sol på land. Vi skal satse på energieffektivisering og videre elektrifisering av sokkelen».

Han verkar uvitande om at ved bygging av vindkraftforsyning  trengst like store balansekraftverk, og at vindkraft ikkje blir «lønsam» med mindre at prisen kjem opp i 5, eller kanskje heile 9 kroner per kWh.  Er det dette folk vil ha?

I USA aukar skepsisen til havvind som positiv miljøfaktor. Fleire daude knølkvalar har reke i land. Mistanken går mot lyd og vibrasjonane frå desse vindgeneratorane.

 Støre: «Vi trenger mer el-kraft».  Nei, slett ikkje.  Me har nok billig straum til eige forbruk – dersom me let vera å kasta oss på å løysa EU sitt enorme sjølvpåførte kraftunderskot.  EU er ikkje vårt ansvarsområde.  Erna og Jonas står ansvarlege for det norske folket;  og me er ikkje eingong medlem av EU.

 Men kva alternativ har me til regjeringar av Erna eller Jonas?  Ingen.  Kva med SP og Vedum?  SP har alltid vore distriktsvenlege og partiet for vanlege folk. Men nå er Vedum kjøpt og betalt med jordbruksoppgjeret og sit stille i båten og let alt skje til ulempe for oss vanlege landsens folk.

 Frp?  Nei, dei er også blitt globalistar.

Men det er eitt parti som har eit sunt syn på energipolitikken og dei andre viktige politiske sakene. Men det blir bortgøymt og plassert i «Andre» på alle målingar.  Men det er like stort som Rødt og MDG var før forrige val (over 1 prosent). Dei vart likevel tekne inn i varmen og fekk eksponera seg på paneldebattar og i politiske program på NRK i radio og TV.

Det bortgøymde partiet heiter Konservativt, har det beste partiprogrammet, og gode folk til å iverksetja det.

Filed Under: Kommentar

LEDER I SAGAT: Meldinga om at Guovdageainnu lagasradio (GLR) må kutte drifta er svært urovekkende.

17. juli 2023 By Redaksjonen

Kringkastingssjef Nils Martin Kristensen GLR radio Kautokeino. (Arkivfoto: Olav Berg Lyngmo)

(17.07.2023): Sviktende driftsinntekter fra radiobingo medfører at den aktive nærradioen i Kautokeino som sender både på samisk og norsk, må redusere sendetida og si opp nær halvparten av medarbeiderne. Det er kun redaktøren og bingovertinna igjen, skriver Sagat på lederplass.

Dette medfører dessverre at sendetida må kuttes dramatisk. Nå får folk høre GLR kun tre dager i uka, fra tirsdag til torsdag. Det er et enormt nederlag for demokratiet og ytringsfriheten i Sápmi.

I dag får GLR om lag 100.-150.000 kr i nasjonal mediestøtte, samt 374.000 kr fra Sametinget. Dessuten bidrar Kautokeino kommune med 50.000, mens reklame gir om lag 100.000 kr i kassa. Dessuten radiobingo som driftes på dispensasjon, men hvor inntektene er redusert med 30 % etter coronatida.

Det er ingen tvil om at GLR har vært svært kreativ for å skaffe seg salgsinntekter med reklame, bingo og salg av ulike tjenester. Likevel kommer man ikke bort fra at drift av en nærradio i et samisk kjerneområde mangler et markedsgrunnlag som kan finansiere drifta.

GLR er dermed avhengig av offentlig mediestøtte for å kunne drive og videreutvikle nedslagsfeltet til hele det nordsamiske området. I dag dekker man Kautokeino og Karasjok, og GLR vil snart også sende i både Nesseby og Vadsø på FM og DAB. Å satse på å bygge opp denne samiske lokalradiostasjonen vil være svært fornuftig og fremtidsretta.

Gjennom 32 år, helt siden 1991, har GLR bevist sin eksistensberettigelse. I en tid hvor mediemangfold er blitt et nytt moteord for rikspolitikerne, bør staten ta sitt ansvar for å bidra til finansieringa til nyhetsproduserende lokalradioer generelt og samiske nærradioer spesielt.

Vi var derfor svært glad for at Medietilsynet i desember 2021 foreslo å opprette en ny nasjonal støtteordning for journalistisk produksjon i lokalradioer med en ny bevilgning på 20 millioner kr. Medietilsynet foreslo også å lovfeste denne nye støtteordninga. Forslaget fikk full oppbacking fra den samiske forlegger- og avisforeninga Sálas, som i tillegg foreslo å lovfeste at det gis særlig driftstilskudd til samiske nærradioer for å stimulere til produksjon av et bredt journalistisk innhold rettet mot den samiske befolkninga.

Medietilsynets velfunderte utredning om de direkte mediestøtteordningene ble aldri sendt ut på noen allmenn høring. Utredninga havna i et skuff i Kulturdepartementet og har ligget der og samla støv og mugg siden da.

Filed Under: Kommentar

Skal Mehamn leve av å ødelegge natur med vindmøller?

11. juli 2023 By Redaksjonen

Mehamn.

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Gamvik kommune står overfor et vanskelig veivalg. Vindmøller eller ikke vindmøller på Sandfjellet. For dem som ikke har reist fra det forlorne fiskeværet Mehamn, men er blitt igjen, er vindmøller snart det eneste håp for å klore seg fast. Koste hva det koste vil. Om så man ødelegger all natur med vindmølleforurensning for all tid, spiller det knapt noen rolle.

Spørsmålet er om hva som er viktigst, et av jordens uberørte fjellområder på Europas nordligste fastland eller ubotelig vindmølleforurensning.

Man kan nok for en liten stund holde kunstig åndedrett i Gamvik kommune om man ødelegger fjellheimen med 100 til 150 vindmøller på Nordkynhalvøya. Det vil gi folk mulighet til å fintrø ennå noen år i et livløst fiskevær.

En gang var Omgang et av de gode fiskevær på Nordkynhalvøya. Skjøtningberg også. Det var i den tiden man brukte årer og seil og var avhengig av å dra båten på land når uværet kom. Med motoriserte fiskebåter kom behovet for lune og trygge havner hvor båtene kunne levere fangsten ved kai og fortøyes på havna. Dermed ble Omgang forlatt, og folk flyttet blant annet til Mehamn.

Mehamn var et godt fiskevær i tiden med mindre fartøyer. Men etter hvert kunne man uten leveringsplikt like gjerne fryse trålerfangsten om bord og selge den der prisen var best, ikke nødvendigvis i Mehamn. Det industrielle storfisket var ønsket av myndighetene.

Noe av det som nok var med på å knekke de små fiskeværene, var kvoteordningen som kom på 1980-tallet. Den skapte kvotebaroner med båter for effektivt industrielt fiske. Allemannsfisket ble avskaffet, den lille mann ble jaget på land. Fiskebruk lagt ned. Man glemte at det var de mange som fisket, og ikke minst fremmedfiskere som skapte liv i værene. I noen tilfeller slo fremmedfiskerne seg ned på kyststedene i Finnmark. Når fisket kun er for et fåtall kovotebaroner, tørker småsamfunnene inn. Det er blant annet dette man nå ser resultatet av. Det er er Mehamns ulykke. Et politisk mesterstykke for å flytte folk og kapital.

Når folketallet i en kystkommune ligger på rundt 1000 mennesker, er det ikke lett å skape lønnsomhet hverken i det ene eller det andre. Det kan nok være forlokkende når storkapitalen kommer med løfter om mange millioner i årlige avgifter og gaver. Men det er neppe nestekjærligheten til Gamvik kommunes befolkning som driver dem. Det er profitten fra vindturbinenes naturødeleggelse.

Om man ønsker å bevare urørt natur på Nordkynhalvøya, burde man kanskje spørre seg selv om det ikke var bedre å flytte alle i kommunen til Alta eller Østlandet, gi dem hus og trygd om de ikke får arbeid. Skal et ja eller tja fra knapt tusen mennesker være tungen på vektskålen for å ødelegge «verdensarv» på Nordkynhalvøya?

Selvsagt vil de få fordringsløse som liker seg på steder som Mehamn, Gamvik og Skjånes, bli igjen, slik det var i Laggo inntil bygda var tømt for folk. Noen blir nok boende til siste slutt, fordi Nordkynhalvøya er så usigelig vakker, mer verdt enn kortsiktig profitt fra naturødeleggelser.

Omgang ble fraflyttet. Er det Mehamn i neste omgang?

Mehamn.

Filed Under: Kommentar

Fusjon mellom Luostejok Kraftlag SA, Nordkyn Kraftlag SA og Repvåg Kraftlag SA

7. juli 2023 By Redaksjonen

(PRESSEMELDING): Høsten 2022 ble det inngått intensjonsavtale om å utrede grunnlaget for en fusjon mellom de tre selskapene. Utredningsarbeidet, som er utført av arbeidsgrupper bestående av ansatte og tillitsvalgte i de tre konsernene, viser at en gjennom et felles selskap vil kunne;

– øke forsyningssikkerheten (økt løfteevne til nødvendige investeringer i infrastrukturen, samordning av vakt og beredskap mv.)

– hente ut synergier til beste for kunder/medlemmer

– være en mer attraktiv arbeidsplass for ansatte

Basert på utredningsarbeidet signerte styrene i de tre selskapene en felles fusjonsplan der partene var enige om å slå sine virksomheter sammen i et nytt selskap, Midt-Finnmark Kraftlag SA.

Fusjonen er nå behandlet av de respektive selskapenes årsmøter, og fusjonen er nå endelig vedtatt.

Etter planen skal det nye selskapet, Midt-Finnmark Kraftlag SA være operativt i løpet av oktober / november. Hver av Partenes eksisterende medlemmer vil tildeles medlemskap i Midt-Finnmark Kraftlag SA ved gjennomføringen av fusjonen.

Det fusjonerte selskapet vil ha aktiviteter innen kraftoverføring (ca. 10.500 nettkunder), kraftproduksjon (62 GWh heleid vannkraft og betydelig deleid vindkraft) og bredbånd/fiber (InfraNord). I tillegg vil selskapet ha eierposter i en rekke lokale selskaper. Samlet vil konsernet ha ca. 85 ansatte.

Umiddelbart etter fusjonen av de tre SA-selskapene, vil de tre heleide nettselskapene Luostejok Nett AS, LeGa Nett AS og NettiNord AS bli fusjonert til ett selskap (planlagt virkningstidspunkt 1. januar 2024). Forsyningsområdet til det fusjonerte nettselskapet vil dekke kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og deler av Hammerfest.

Luostejok Kraftlag SA
Torgrim F. Kemi
styreleder

Nordkyn Kraftlag SA
Harald Larssen
styreleder

Repvåg Kraftlag SA
Jan Morten Hansen
Styreleder

Pressemldingen er sakset fra Radio Nordkapp

Filed Under: Kommentar

Kystruten fyller 130 år – gratis kaffe og kake i Kirkenes og Bergen

30. juni 2023 By Redaksjonen

Gratis kaffe på Havila Capella i Kirkenes.

(PRESSEMELDING, Havila): Søndag 2. juli fyller kystruten Bergen – Kirkenes hele 130 år. Havila Kystruten – det siste tilskuddet på den historiske ruten – inviterer til storslått jubileumsfeiring på sine to skip når de ligger til kai i Bergen og Kirkenes på jubileumsdagen.

Det hele startet allerede tilbake i 1891 da statens dampskipskonsulent August Kriegsman Gran i lanserte et forslag om en ekspressrute sjøveien mellom Trondheim og Hammerfest. Formålet var å sørge for rask og effektiv transport av passasjerer, gods og post. Dette var på tiden det kunne ta tre uker å sende post fra Trondheim til Hammerfest sommerstid, og opptil fem måneder på vinteren. Med en ekspressrute sjøveien kunne tiden kortes ned til syv dager, sommer som vinter. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) og Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) ble forespurt, men rederiene anså vinterseilinger i dårlig vær og mørke som altfor risikabelt, og anbudsinnbydelsen fra Indredepartementet høsten 1891 endte uten at noen anbud ble innlevert.

I september 1892 sendte departementet ut en ny innbydelse, hvor innholdet var justert. Nå var det snakk om en postførende rute mellom Trondheim og Finnmark en gang per uke i hver retning. Ruten skulle gå til Hammerfest sommerstid og til Tromsø på vinteren. Det var Vesteraalens Dampskibsselskap (VDS) som skisserte rammene for det nye opplegget, og 18. mai 1893 signerte staten en fireårskontrakt med VDS. Dette ga rederiet finansiell støtte til ukentlige seilinger året rundt.

Nå gikk det fort, og allerede 2. juli 1893 gikk «DS Vesteraalen» fra Trondheim på sin første tur i rute. Det var ni anløpssteder på ruten, og skipet ankom Hammerfest 5. juli, en halv time før oppsatt rutetid. Kaptein på «DS Vesteraalen» var Richard With, som i ettertid regnes som kystrutens far.

– Den norske kystruten er en viktig del av vår nasjonale identitet og et symbol på vår vakre kystlinje. Dette jubileet er en anerkjennelse av både kystrutens og kystbefolkningenes rike historie, og et tydelig signal om at vi tar vårt viktige samfunnsoppdrag på alvor, sier administrerende direktør Bent Martini.

Åpne skip i Bergen og Kirkenes
Havila Kystruten er det 11. rederiet som seiler langs den klassiske kystruten, som nå strekker seg fra Bergen i sør til Kirkenes i nord. Passende nok er det disse havnene hvor Havila Kystruten inviterer til storslått feiring av 130 år i kystfolkets tjeneste.

Søndag ettermiddag og kveld holder Havila Castor åpent for publikum i Bergen, og byr på gratis kaffe og kake til alle gjester. På dekk åtte blir det dessuten arrangert en jubileumsfest med enkel servering og god stemning. Det vil være mulig å spise middag om bord i hovedrestauranten Havrand, og få en smakebit av Havila Kystrutens matkonsept, basert på lokalprodusert og kortreist mat, og servert på en måte som reduserer matsvinnet. Det blir også salgsstand om bord med gode tilbud på reiser med kystrutens mest moderne og miljøvennlige skip.

Havila Capella holder åpent i Kirkenes fra morgenen av og nesten helt fram til avreise tidlig søndag ettermiddag. Også der får alle besøkende servert gratis kaffe og kake, og mannskapet lover god stemning om bord.

– 2. juli blir en gledens dag og en påminnelse om kystrutens betydning for landet vårt, som kritisk infrastruktur og en viktig bidragsyter til verdiskaping langs vår langstrakte kyst. Vi er stolte av og glade for å ha blitt en del av denne historien og det fortjener en feiring.

I tillegg skal Havila Kystrutens skip samtidig fløyte på selve jubileumsdagen, for å markere jubileet.

– Som en ekstra markering vil begge kystruterederier kl. 09.30 på jubileumsdagen fløyte med alle skip på ruten, tre lange støt, for å markere første avgang med «DS Vesteraalen» fra Trondheim 2. juli 1893 på det tidspunktet. Vi håper alle skip langs kysten generelt blir med oss på denne felles markeringen, avslutter Martini.

Kystruterederier gjennom tidene:

  • Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) – fra 1893 (fusjonert inn i ODS 1987, til OVDS)
  • Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) – fra 1984 (solgte kystruteskipene til TFDS i 1979)
  • Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab – fra 1894 (selskap og skip overtatt av TFDS i 1988/1989)
  • Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) – fra 1919 til 1978
  • Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) – fra 1945 til 1958
  • Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR) – fra 1988 til 1996
  • Ofotens Dampskibsselskab (ODS) – fra 1936 til 1987
  • Troms Fylkes Dambskibsselskap (TFDS) – fra 1979 til 2006 (kjøpte skipene til BDS, fusjonert i OVDS fra 2006)
  • Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) – 1987 til 2006, etablert ved fusjon av VDS og ODS.
  • Hurtigruten AS – etablert som Hurtigruten Group ASA ved fusjon av TFDS og OVDS, og skiftet navn 1. mars 2006. Endret til dagens selskapsnavn 26. april 2007.

Havila Kystruten AS – fra 2021. 

En av de gamle hurtigrutene seiler inn til Mehamn. (Foto: Willy Gryting)

Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp.

Filed Under: Kommentar

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Gå til side 2
  • Gå til side 3
  • Gå til side 4
  • Gå til side 5
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 67
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no