Lederartikkel i SMA

(26.01.2025): Det jødiske folk har siden gjenopprettelsen av staten Israel markert Yom Hazikaron la Shoah vela Gvurah, minnedag for Holocaust og heltemotet, til minne om både utryddelsen og den heroiske oppstanden mot nazismen i Warszawa-ghettoen.  Markeringen har siden 1953 vært lagt til den 27. dagen i måneden Nisan, omkring månedsskiftet april/mai.  I år faller den på onsdagskvelden, den 23.4.2025 – tom. torsdag 24.4.2025 (umiddelbart etter påske).

I mange land blir minnet om den europeiske jødeutryddelsen markert 27. januar; og i år er det 80 år siden frigjøringen av Auschwitz.  Dette er ikke den jødiske minnedagen, men en markering som ble opprettet av FN ved resolusjon 60/7 i 2005.  Dagen som ble valgt, markerer Den Røde Armés frigjøring av utryddelsesleiren Auschwitz i 1945.  FN har valgt å distansere seg fra jødene ved å lage sin egen minnedag.

Det forskjellige fokuset på disse to minnedagene er neppe tilfeldig, og forskjellen pleier ofte å komme til syne i de minnetalene som politikere over store deler av Europa holder under sine markeringer.  I disse talene får vi høre mye om hvilke grusomheter europeerne begikk mot sine jødiske innbyggere.  Det vi ikke får høre om, er kildene til dagens jødehat.  Vi hører heller ikke om hva europeerne i dag gjør mot disse jødenes etterkommere, som kjemper for livet i Israel omringet av terror.  Disse støttes nettopp av internasjonale antisemittiske organisasjoner som FN, WHO og ICC, som kjemper mot staten Israel istedenfor å bekjempe kildene til jødehatbølgen i våre samfunn.

Man må være både blind og døv for sannheten for ikke å innse at de jødene som overlevde både Holocaust og muslimsk forfølgelse – det er de som har vendt tilbake til landet som nettopp europeerne hadde drevet dem ut av for om lag 1900 år siden.  På nytt blir jødene utsatt for utryddelsesforsøk ved at man prøver å frarøve dem deres land og identitet til fordel for et såkalt «palestinsk» folk og land som har aldri eksistert.

I år er det andre gang FNs Holocaustdag minnes etter Oktoberpogromen som Hamas utførte på uskyldige jøder utelukkende fordi de er jøder.  Dagens terrorister som Hamas har det samme mål som nazistene, å renske verden for jøder slik at kun Holocaustdagen står igjen, uten jøder.  Kommer vi å høre taler med tømme ord av folk som er mot nazistene, men moralsk nøytral til Hamas, og til krigen mot Israel og jødene?  Hva hjelper det egentlig da med en FN-minnedag for Holocaust?

Den FN-årlige minnemarkeringen om Holocaust kommer nok å til bli omtrent som den forrige her i Norge.  I fjor ble hovedtalen holdt av utenriksminister Espen Barth Eide som Israel har erklært for person non grata.  I morgen blir dagen markert ved at statsminister Jonas Gahr Støre skal representere Norge ved minneseremonien i Auschwitz, nettopp han som nektet å kalle Hamas for en terrororganisasjon.  Vi glemmer heller ikke hvem som sto bak og sørget for å hindre Kongen i å kondolere jødene etter oktobermassakren.

Antisemittismen har aldri dreid seg om annet enn falske påstander og konspirasjonsteorier om at jødene har forårsaket all verdens ondskap, fra Svartedauden til dagens angivelige folkemord på araberne i Gaza.  Den stadig voksende antisemittismen i vestlige land holdes i dag levende først og fremst gjennom den negative og direkte fiendtlige holdningen overfor jødenes frigjorte nasjonalstat som formidles fra politiske eliter gjennom skattefinansierte massemedier.

Vedvarende uriktig og nedsettende omtale av det jødiske folks nasjonalstat bidrar til å holde ved like og befeste negative holdninger i vårt samfunn.  Slike omtaler innbefatter blant annet påstander om at det finnes steder i Israel hvor jøder ikke kan bo og at dersom de gjør det, så er det et hinder for fred.  At slike uttalelser dessuten er i strid med FN-paktens formål og prinsipper, gjør ikke saken bedre.

Det hjelper derfor ikke å holde fine taler hver 27. januar eller å vedta handlingsplaner mot antisemittisme, dersom de samme myndighetene gjennom internasjonale fora og nasjonale medier formidler en kritisk og til tider direkte uvennlig holdning til den jødiske staten og dens eksistensielle kamp i en fiendtlig omverden.  Påstanden at Israel bedriver folkemord og bevisst dreper barn, er ikke noe som er nedarvet fra middelalderen.  Slike utspill og holdninger blir raskt oppfattet og videreformidlet blant vanlige mennesker, som både stoler på og føler en viss lojalitet til myndighetene og til pressen.

Vi må atter en gang minne både statsminister Jonas Gahr Søre og hans utenriksminister Espen Barth Eide om at minnedagen for Holocaust dreier seg om jødene og deres udiskutable rett til landet Israel og til et liv uten forfølgelser.  Det er bare i Israel tilintetgjørelsen av jøder ikke vil kunne skje igjen, for nå er de i stand til å forsvare seg mot sine fiender.  Det er blitt tydelig demonstrert for oss etter oktobermassakren i 2023.  Nå blir de jødiske gislene sluppet ut fra fangenskap i Gaza, én etter én i bytte for hundrevis av terrorister.

Forsøket på å utrydde jødene under Holocaust mislyktes.  Det samme kan vi si om Hamas’ forsøk under oktobermassakren i 2023, og om Iran og Hezbollah.  Israel er kommet for å bli, og deres kamp for å overleve er mot terrorister, ikke mot sivile i Gaza som terroristene selv misbruker som levende skjold.

Kampen mot Israel er en ondskapsfull kamp der målet er tilintetgjørelse. Vår oppgave må derfor være å stå opp mot ondskapen for å sikre at den ikke gjentar seg.  Da er det ikke nok å sørge over de døde jødene.  Vi må tvinge sannheten frem i det offentlige rom.  Vi må dessuten stå sammen med de levende jødene i Israel og her hjemme i kampen mot det onde, og bruke minnedagen til å minne oss selv om den plikten vi har overfor både jødene og oss selv.

Av SpareBank1

(PRESSEMELDING, 23.01.2025): Norges Bank holdt renten uendret og gjentar at de vil senke renten i mars. I pressemeldingen peker Norges Bank på de følgende faktorene som har kommet siden siste strategirapport:

• Den underliggende prisveksten i Norge omtrent som ventet
• Veksten i norsk økonomi tok seg litt opp i fjor
• økt offentlig etterspørsel holder aktivitet oppe, fall i boliginvesteringer demper
• Det ventes færre rentekutt i andre land
• Kronen er svakere enn ventet

Vi tror Norges Bank vil levere et rentekutt i mars, men at det trolig ikke blir flere rentekutt i år.

Selv om Norge har størst handel med EU, så er USA verdens viktigste kapitalmarked. Når det trolig ikke blir flere rentekutt i USA, risikerer vi med et rentekutt i Norge å få lavere renter enn i USA. Tanken til Norges Bank var at når andre land begynte å kutte renten, så ville renteforskjellen til Norge bli mindre, og kronen ville styrke seg, eller i det minste ikke svekke seg videre. Særlig gjaldt dette USA, som på det meste hadde en styringsrente som var 1 %-poeng høyere enn Norge, og som opplever sterk kapitalinngang som følge av Trumps investeringsvennlige politikk.

Til tross for at renteforskjellen nå er null mot USA, så har kronen svekket seg videre. Det samme bildet er mot Euro, der kronen har vært relativt stabil til tross for at styringsrenten nå er mer enn 1 %-poeng lavere enn i Norge. Vi tror kapitalen fortsatt heller vil til USA, der de kan oppnå høy avkastning i aksjer.

Usikkerheten om hvordan Trumps politikk vil påvirke handel og tollsatser, og hvordan andre land vil svare med sin valutapolitikk er et argument Norges Bank bruker for å gå forsiktig frem. Vi tror det blir et rentekutt i mars, men at det er svært usikkert om det blir flere rentekutt i Norge siden det kan gi en videre svekkelse av kronen.

Av Jørgen Høgetveit

For mange år siden –en gang i syttiåra tror jeg – las jeg en artikkel i Aftenposten, som fortalte budskapet jeg senere las i boken «Storsvindleren, Bankkrakk og nytt politisk parti. Arendal 1886-1888.» Arendal var den tore seilskutebyen og Norges rikeste by – og ble sendt overende – og ifølge artikkelen kom byen seg ikke opp igjen i økonomi og folketall før ca 1973.

Kort fortalt var banksjef Herlofson den store mann som ga godt utbytte til arbeidsfolks surt ervervede sparepenger i hans bank. Så begynte han å rote med regnskapene og etter hvert brant det under føttene på den vel omtykte arbeidervenn og han ville flykte med familien til USA -– men ble tatt på kaia i Kristiansand.

Da sannheten gikk opp for den vanlige mann – samlet det seg ca. 600 mann i gatene og rikfolk stod i frykt og kikket ut bak gardinene. Arbeiderne samlet seg på Ormetjern og etablerte etter hvert Ap. Huset står enda – og er nylig restaurert –  men minner om tiden vi nå synes å sige inn i.

Hva har dette med dagens Ap. og politikk å gjøre? Jo, ganske enkelt har de i årevis gitt seg ut for å være den vanlige manns beskytter og hjelper – men etter hvert tok overklassen og eliten over – og lot makta overta ressursene og økonomien for internasjonalisering – og den vanlige mann lot man seile sin egen sjø. Og nå nærmer man seg embetstiden fra før 1814 – da man talte fra det høye – eliten styrte – talte om at alt gikk vel og om ikke folket fikk brød – kunne de vel få kake. (1789).

Alt gikk visst vel selv om det er godt mulig å registrere at hundretusener frykter for boligene og hjemmene sine, står i matkø hvor kristenfolket stilte opp osv. Og rentene går ikke ned som i andre land i denne styrtrike nasjonen. Strømmen – folkets eiendom – i det kalde og mørke landet vårt eksporteres som en vare og arbeidsplassene ryker i stort antall. Fisken fra de frie hav – overlates til stadig større trålere som soper havbunnen og leverer fisken – ikke til kysten – men utlandet. Noen mener at Finnmark er i ferd med å avfolkes på grunn av dette. Heiene skal pepres med vindmøller for å skaffe energi til tapsprosjekter – ikke beitedyr og mat. Energi har vi nok av om det ble slutt på vanstyret og naturen rett forvaltet.

Det gryr mot nød i Norge – uroen øker, men rikfolk med makt prater det bort – som Salme 12 vers 5 sier det: «Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre lepper er med oss, hvem er herre over oss?» Kanskje politiker – og mediemakt er det rette ord i dag? Og vi kan ta med vers 6 også: «For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nå reise meg, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.»
Vi minnes også Ordet – «– fra det høye taler de» Salme 73, 8. (Les hele Samle 73, svært dagsaktuell!)

Glem ikke historien og vår sivilisasjons basis – Skriften taler rett og historien den kan fort gjenta seg!!

Artikkelen er sakset fra www.Kommentar-Avisa.no

Av Vidar Norberg

(KRONIKK): Jeg har bløgget torsk på Mehamntrål ute på Hjelmsøybanken. Sløyd og skåret hodet av fiskefangst på den gamle Nissen-kaia i Mehamn. I Gaza bløgget Hamas levende jøder. På en video så jeg hvordan Hamas med kniv skar hodet av en død jøde. Tok trofeet med seg og gikk.

I all sin grusomhet er litt av Hamas’ 7. oktober-massakre i 2023 dokumentert. Det israelske forsvarets informasjonsavdeling i Tel Aviv har satt sammen en serie videoer og selfier fra pogromen. Filmsnuttene er også opptak fra kameraer på hus og biler, samt smarttelefoner som terroristene hadde med seg under massakren. De viser nedslakting av jøder og muslimske terrorister som jubler av glede over jødisk blod som renner. Filmen er så sterk at den ikke kan vises på israelsk fjernsyn. Israelerne vil neppe se slikt heller. Journalister, som meg, må legge kameraer og smarttelefon utenfor salen samt skrive under betingelsene for å få se opptakene.

Det ligger en israelsk soldat på bakken med stridsutrustning. Han er så langt man kan se, død. Omgitt av glade terrorister er det en terrorist som kommer for å skaffe seg et trofé. Han tar sløyekniven. Begynner å skjære over halsen. De første snitt går greit. Men så sitter hodet litt mer fast. Men terroristen er sterk. Han tar kraft med kniven. Sliter hodet bakover som på en torsk. Knekk… Soldatens hode løsner mer og mer fra kroppen. Så er den israelske soldatens hode kuttet av. Hjelmen henger ennå fast. Terroristen tar hjelmen med hodet ed og forsvinner. Dette er hans trofé fra Hamas’ jødemassakre.

På en festival ligger mennesker slaktet over et stort festivalområde. Kjolen på en av kvinnene er trukket opp. Beina spilt ut. Hun er stiv og livløs. Hun har etter alt å dømme blitt voldtatt. Ingen vet hvor mange ganger. Men det fortelles om massevoldtekt av kvinner som avsluttes med at Hamas skyter dem i underlivet og slik at kulene går oppover og dreper dem.

En far tar sine barn i et skjul for å beskytte dem ved hjemmet. Terroristene kaster en granat. Far er drept. På kjøkkenet lesker terroristen seg med drikke fra kjøleskapet mens barna ser på.

Mor er med makt ført bort av den norskstøttede overmakten Hamas.

–Hvorfor er jeg i live, roper et gråtkvalt, fortvilet barn til sin bror.

Den levende babyen som ble lagt i stekeovnen som ble skrudd på, er det ingen som ser. Men lik er det nok av. Videoen viser hvordan terrorister med hakke forsøker å hakke hodet av en død mann med et jordbruksredskap. Den dumpe lyden av slagene er fæle. Kan man glemme eller fortrenge noe slikt?

Ordene som ropes under de bestialske drapsorgiene, er «Allah akbar» (Allah er større). Til mange av de avskyelige handlinger er det ville hysteriske gledesrop igjen og igjen som kan oversettes med «pris Allah, lovet være Allah».

Det hele er som en drapsorgie med besatte gledeshyl og skrik akkompagnert av skudd fra maskingevær og smell fra granater som rammer kvinner, barn, fedre, unge som gamle.

I dag står deler av Kibbutz Be’eri utbrent og tomme. Som et minne om et lokalt holocaust begått av muslimer fra Gaza som brøt seg inn den 7. oktober 2023 og ikke ble stanset i tide. Det er mange «Be’eri’er».

Jødehat i nord

Nordkapp kommune er ikke ukjent med uenighet og krangel i kommunestyret. Men i høst klarte hatet mot den jødiske staten Israel å forene kommunestyret på 71 grader nord. Radio Nordkapp rapporterte fra seansen. Leder Sharon Fjellvang i Nordkapp Høyre meldte seg ut av partiet fordi det var for lite anti-israelisme.

–Jeg vil ikke være medlem av et parti som velger å forholde seg så taus, og har så liten vilje til å gjøre noe når så mange grusomheter skjer i Gaza hver dag, sa Sharon  (neppe i slekt med Ariel Sharon) Fjellvang til Radio Nordkapp i Honningsvåg den 13. september.

I mai fremmet hun uttalelsen «Stopp folkemordet i Gaza nå».

–Det vi snakker om, er folkemordet som Israel begår i Gaza mot det palestinske folk, sa Trudy Engen i SV i kommunestyremøtet.

–Norge må følge opp med sanksjoner mot Israel, på lik linje med kraftige sanksjoner, som har blitt gjort mot Russland etter at de invaderte Ukraina. Også i et lite lokalsamfunn som Nordkapp kan man gjøre noe, het det i det enstemmige vedtaket fra kommunestyret. Ikke én tok til motmæle og forsvarte den jødiske staten.

Snakk om papirbløgging av Israel. Man kan kanskje etter kommunestyrets enstemmige vedtak kåre Nordkapp til verdens nordligste antisemittiske kommune. Dette er jo noe å vise til når man etter fete julemiddager og dram oppsummerer året i Honningsvåg. Dette viser i all sin gru at antisemittismen finnes fra stortingskorridorer i Oslo til kommunestyrevegger i Nordkapp til de ytterste ender lengst nord i verden.

Jødehat i sør

Jødehatet finner man også på Stortinget og spesielt i Utenriksdepartementet, representert ved Espen Barth Eide som sjefantisemitt. Han er erklært uønsket i Israel og slipper ikke inn. Dessuten er Israels ambassadør hjemkalt fra Oslo etter den norske sjefdiplomatens intense virksomhet for fred i verden og spesielt for Hamas i Gaza.

Barth Eide var ifølge meldingene raskt ute med krav om en våpenhvile. I praksis ville dette trolig betydd at israelske soldater skulle lagt ned sine våpen slik at Hamas fikk et pusterom mellom pogromene og gisselholdet i tunnelene.

Alt startet med et lenge planlagt angrep fra terroristorganisasjonen Hamas den 7. oktober 2023. De stormet mot Israel, rev ned grensegjerder og strømmet inn i jødiske kibbutzer og bosetninger. Hamas drepte i dette angrepet 1200 mennesker, de fleste sivile. 4800 ble skadet. 250 ble kidnappet og frem til 20. desember 2024 var fortsatt rundt 100 fanget i Gaza.

I tillegg til Hamas’ angrep mot Israel ga Iran Hizballah i Libanon grønt lys for et angrep mot Israel. Over 30.000 skudd, raketter, droner og annet smellverk var skutt mot Israel frem til 20. desember.

Syria, Irak og houthiene i Jemen har også blitt med på angrepene mot israelske mål. Jemen har skutt over 200 ballistiske raketter og droner mot Israel. Av disse har 22 nådd inn til Israel. I juli ble en israeler i Tel Aviv drept av en slik drone. I angrepet mot Israel onsdag den 18. desember ble en skole i Ramat Efal i Modi’in ødelagt. Det vil koste 11 millioner shekel å bygge opp skolen. Det ble også satt i gang etterforskning av et par splinter som ble funnet nær nasjonalforsamlingen Knesset, én kilometer fra det sted hvor denne artikkel er skrevet.

Det er dette terrorister Norge med Espen Barth Eide og andre anti-israelitter i praksis støtter.

Glemt eller fortiet er det at PLO/PA styrte Gaza til 2005. Palestina-araberne valgte Hamas som kastet ut Abu Mazens (Mahmoud Abbas’) folk med våpenmakt året etter. Siden har det ikke vært valg i Gaza.

I Judea og Samaria har det ikke vært valg siden 2005, for de fleste frykter at Hamas vil overta også der. Men Hamas får likevel støtte av Norge og mange andre land som har mistet sin judeo-kristne arv og trådt inn i ringen med antisemittisme. Denne orden er like gammel som det jødiske folk og har sin grunn i syndefallets opprør mot Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.

---

---

---

Henrik Wergelands kamp for jøder

Antisemittismen i Norge er ikke noe nytt. I den første grunnloven sto det at jøder er utelukket fra riket.

–Vi har ikke invitert jødene hit til landet, og vi har ingen forpliktelser til å skaffe jødene dyr til deres orgier, sa Bondepartiets leder og senere statsminister Jens Hundseid fra Stortingets talerstol i 1926.

Debatten handlet om kosher-slakting. I 1929 ble kosher-slakting forbudt med 88 mot 21 stemmer. Adolf Hitler fulgte opp i 1933.

Henrik Wergeland var en av dem som kjempet hardest for å fjerne loven som nektet jøder adgang til Norge. Det skjedde først seks år etter hans død.

En av Wergelands dikt som nok bidro til sympati for jødene, var JULEAFTENEN. Finnmarkshilsen legger ut fortellingen slik den er gjengitt i ny språkdrakt i NORDAHL ROLFSENs Lesebok, Tredje bind.

JULEAFTENEN

Hvo minnes ikke
et vær han tror ei himlen mer kan skikke?
Et vær hvis stemmes
forferdelser ei mere kan forglemmes?
Ti alle tekte:
«Det må være sendt for min skyld ene;
orkanens tordner m e g, kun meg de mene:
min synd er bleven åndene bekjent.»

_ _ _ _ _ _ _

Men ravnen gjemte
seg selv i klippen, ulven sulten temte,
og reven vovede seg ikke ut.
I huset sloktes
hvert lys, og lenkehunden inneluktes.
I slikt et vær, da får du bønner, Gud.

_ _ _ _ _ _ _

I slikt et vær – det var en juleaften –
da natt det ble før dagens mål var fullt,
befant en gammel jøde, nær forkommen,
seg midt i Sveriges ørken, Tivedskogen.
Han ventedes til bygden denne side
fra bygdene på hin, for julens skyld,
av pikene med lengsel; ti i skreppen
lå spenner, bånd, og alt hva de behøvde
til morgendagen, annendag og nyttår.
Det gjorde lengslen spent, men ikke bange;
ti ennu hadde Gamle-Jakob aldri
dem sviktet noen jul; han kom så visst
som julaft’nen selv.
I slikt et vær – – 

           «Tyss! var det atter stormen
som hylte gjennom grenene? Det skrek.
Nu skriker det igjen.» Og Gamle-Jakob
fluks stanser, lyttende for annen gang.
Nu tier det. Ti stormen øker på,
som fossen drønner over den der drukner.
Han vandrer atter. «Tyss! igjen en lyd!»
– En lyd som skar igjennom skogens brusen.
«Den falske hubro skriker som et barn.
Hvo slipper barn vel ut i sådant vær?
Det gjør ei ulven selv med sine.» Og
den gamle stolper atter frem i sneen.
Da skrek det atter, så han mer ei tviler;
ti dette stormkast, som hist borte alt
et snoet snetårn hvirvler over skogen,
har ført et o r d, et enkelt ord, forbi;
og fluks han dreier dit hvorfra det kom,
arbeidende seg dypere i skogen,
og dypere i sneen og i natten,
der som en kullsort fjellvegg reiste seg
mot hvert hans skritt, av fyk kun gjennomlyst,
som om den hele, vide skog var full
av flyvende, slørhyllede gespenster,
der hylende seg stillet ham i veien,
på luftig tå seg hvirvlet, vokste reddsomt,
og så forsvant imellom stammene.
Dog kjemper oldingen seg frem mot stormen.
Han vandrer når den vokser; når den saktner
og drager ånde, lytter han på kne.
Men fluks han springer opp og går i mulmet,
Som dvergen trenger gjennom sorte muld.
Han hører intet mer. Den gamle skjelver
ved tanken at ham onde ånder gjekker,
og mumler frem de bønner som han vet.
Da klynker det igjen, og ganske nær;
hans eget rop mot stormen vender kun
tilbake i hans munn. Men hist, ja, hist;
ti skritt ennu! Der rører noe mørkt seg
på sneen, som om stormen lekte med
en stubbe der løsnet litt i roten.
«O Jehova! en arm! O Jehova!
et barn, et barn, – men dødt!»
Akk, tenkte stjernene i denne natt,
da Betlehems-stjernen lyste mellom dem,
at intet godt på jorden kunne skje?
Ti ingen av dem så av dem at Gamle-Jakob,
så glad som om en skatt han hadde funnet,
fluks kastet bort sin hele rikdom, skreppen,
trakk av sin knappe kjole, hyllet den
om barnets lemmer, blottede sitt bryst
og lagde så dets kolde kinn derved
inntil det våknet av hans hjertes slag.
Da sprang han opp. Men nu hvorhen? Ti stormen
har blåst hans spor igjen. Det ei bekymret.
Ti han i tordenen i skogens topper
nu hørte Davids juleharper kun;
ham fykene nu syntes som kjeruber,
der viste vei på svanehvite vinger,
og i det må og få han fulgte, følte
han Herrens eget sterke fingertrekk.
Men hus på ville Tiveden å finne
i slik en natt, da lys ei torde brenne?
Og midtveis lå det kun en enkelt plass;
det lave tak ei skilles kan fra sneen,
den sorte vegg i fra et klippestykke.
Dog stanstes ved et under han av den.
Der sank han ned. Han maktet ikke mere;
Og mange vindstøt fór, før med sin byrde
han orkede å slepe seg til døren.
Han banket sakte først; ti barnet sov;
og nu først savnet han sin tapte skreppe,
fordi han intet eiede å give
de gode, arme folk, som snarlig ville
med gjestfri hasten åpne døren. Akk,
han banket mange ganger før det svarte:
«I Jesu navn, hvem der i slik en natt?»
«Den gamle Jakob. Kjenner I meg ei?
den gamle jøde?
              «Jøde!» skrek forferdet
en manns- og kvinnerøst. «Da bli du ute!
Vi eier ingenting å kjøpe for,
og blott ulykke vil du bringe huset
i denne natt da h a n ble født du drepte.»
          «Jeg?»
«Ja, ditt folk, og det er synden som
igjennom tusen ledd skal staffes.»
«Akk!
i natt, da hunden lukkes inn?
          «Ja, hunden,
men ingen jøde i et kristent hus.»
Han hørte ikke mer: De hårde ord
ham koldere enn vinden gjennomhvinte
og slengte, sterkere enn den, ham ned
i sneen, bøyet over barnets slummer.
Da syntes ham mens han mot vindvet stirret,
om ei det hvite ansikt atter kom
til syne dog, som han sank i dun,
at liflig varme gjennomfløt hans årer,
og at bekjente vesner, hviskende
som sommervindens eolsspill i gresset,
omsvevede hans leie, inntil én
med løftet finger sagde: «Kom! han sover.»
Og i en opplyst sal ved siden av
forsvant de alle; Barnet kun forble der
ved foten av hans leie, dragende
hans puter stetse bedre om ham, til
det forekom ham selv at han sov in
– Det sneen var, som vokste om den døde.

                    *

«O Jesus! Jøden sitter der ennu!»
skrek mannen da han så om morg’nen ut.
«Så jag ham bort! Det er jo juledag,»
falt konen inn. Og se den jøde-skjelm,
hvor fast han holder bylten klemt til brystet!»
«Han er påtrengende med sine varer.
Med stive blikk han ser her inn, som om
vi hadde penger nok å kjøpe for.»
«Dog gad jeg se hva han i bylten har.»
«Vis frem da, jøde!»

Begge tren de ut.
Den frosne glans de så i likets øyne.
De bleknet mer enn det, de skrek av skrekk
og skalv av angrens slag.
«O Jemini!
Hva uhell her er hendt!
De opp ham reiste,
og bylten fulgte med. De åpnet kjolen.
Der hang, med armene om jødens hals,
M a r g a r e t a, deres barn – et lik som han.
Så slår ei lyn, så rappe orm ei biter,
som skrekk og smerte ekteparet slo.
Så blek som faderen var ikke sneen,
så hylte stormen ei som moderen.
«O, Gud har straffet oss! Ei stormens kulde,
vår   e g e n   g r u s o m h e t   har drept vårt barn!
Forgjeves, akk, som jøden på v å r dør,
På   n å d e n s  ville vi forgjeves banke.»

                      *

Da skogen veibar ble, kom bud fra gården
hvor lille Greta fostredes i legd,
og hvorfra hun, da helgen ble ringet,
før været kom, var vandret av seg selv
foreldrene å gjeste jule  aften.
Dog kom det ei å spørre etter barnet,
men etter jøden fra de bygdens piker,
hvis håp nu til å kunne gjeste kirken
kun sto til nyttårsdagen, om han fantes.
Der lå han død i stuen foran arnen,
hvor mannen – med et blikk som jødens frosne
og i en stilling krum som likets – satt,
i bålets røde aske stirrende
og stetse økende dets brann, at liket
dog kunne blive strakt og hånden korslagt.
Men foran lå på kne Margaretas moder,
sin lilles stive armer bøyende
bestandig fastere om likets hals.
«Hun ei tilhører mere oss,» hun hulket:
«han har vårt barn seg tilkjøpt for sin død.
Vi tør ei skille lille Greta fra ham;
ti hun for oss må bede Jesus om
hans forbønn hos sin fader; ti for   h a m
vil arme j ø d e klage – –.»

Henrik Wergeland

Se også

Verdens nordligste antisemittisme

Sterk kritikk av Norge

Norge utdanner til å myrde jøder

Hamas skolebøker

Norge for PLO-stat

Av SpareBank 1

(PRESSEMELDING 20.12.2024): Som ventet holdt Norges Bank renten uendret i dag, og varslet at første rentekutt først kommer i mars neste år. Norges Bank løftet rentebanen noe, og signaliserer med det at det kommer færre rentekutt i Norge fremover enn det de trodde i september. Grunne til at de må holde renten noe høyere er:

1. Veksten i norsk økonomi holder seg oppe, stimulert av økt offentlig etterspørsel, økte oljeinvesteringer og noe høyere privatkonsum enn forventet. Bedriftene i Regionalt Nettverk venter økt aktivitet neste år.
2. Svak kronekurs. Når kronen svekker seg øker importerte priser, i tillegg til lønnsevnen i eksportsektoren.
3. lav arbeidsledighet. Registrert arbeidsledighet er på 2,1% og det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i flere bransjer.
4. Høyere oljeinvesteringer enn ventet. Oljeinvesteringene ble oppjustert fra en forventet vekst neste år på 1% i september, til nå å vente en vekst neste år på 4%.
5. Høyere lønnsvekst enn ventet. Norges Bank peker på at kombinasjonen 1) høy prisvekst, 2) høy lønnsomhet i enkelte bransjer som eksportsektoren, og 3) stramt arbeidsmarked, vil gi en lønnsvekst i år på 5,2% og trolig 4,2% neste år.
6. Svak vekst i produktivitet i norsk økonomi gjør at bedrifters økte utgifter til lønn og importerte innsatsvarer i stor grad må veltes over i økte utsalgspriser, eller i økte offentlige avgifter og skatter i offentlig sektor.
7. I Regionalt Nettverk peker næringslivet på at strengere krav til klima-rapportering har ført til økt behov for revisor og konsulenttjenester, samt juridisk rådgivning. For næringslivet betyr dette økte kostnader.
8. Et noe lavere risikopåslag på den norske interbankrenten, som har gitt noe lavere markedsrenter i Norge, bidrar på marginen til at Norges Bank må holde renten uendret litt lenger.

Norges Bank må gjøre en risikovurdering når de setter renten. Det er åpenbart at det er stor risiko for en videre svekket kronekurs fremover, enten ved mer uro i finansmarkedet, ved et større aksjemarkedsfall, eller ved Trumps politikk fra januar av. Sentralbanken i USA hevet sin rentebane i går kveld, og begrunnet det delvis med at de antar at Trumps varslede skattekutt vil gi økte investeringer i USA, behov for mer arbeidskraft og at økt importtoll kan øke prisene i USA midlertidig. For Norges del vil en enda mer næringsvennlig politikk i USA kunne bidra til at flere velger å flytte både kapital og bedrifter til USA, noe som på marginen vil svekke den norske kronen. Usikkerheten rundt kronekursen gjør at Norges Bank vil se an effekten inn i neste år, og skulle kronen svekke seg betydelig videre fra dagens nivå blir det ikke rentekutt i mars. Det kan se ut til at det med den store usikkerheten rundt kronen trolig vil bli kun 2 rentekutt neste år, ett i mars, og ett til høsten når de har sett an effekten av det første kuttet. Norges Bank ser for seg at styringsrenten i 2027 vil være rundt 3%, litt høyere enn det de så for seg i september.

(MINNEORD): Av og til kommer det en melding om dødsfall som man stanser opp for, selv om meldingen ikke er helt ny. Olger Ivar Jensen (01.02.1931 – 22.06.2024) fra Mehamn var en blid kjernekar. Jeg husker ham helst fra den tiden han var skipper på lokalbåten som gikk på Tana-ruta. Som Finmarkspostens journalist benyttet jeg meg av og til av lokalbåten til små steder.

Så var det en gang jeg skulle til Litle Molvik for å intervju bonden og eneboeren Iver Iversen. På 1980-tallet tror jeg lokalbåten anløp på signal eller når noen hadde et ærende. Denne gang var det Finmarkspostens ærende å intervjue Iversen. Jensen var lett på foten og ble med for han hadde også et ærende. Vi forlot lokalbåten og rodde inn i småbåt. Vi hadde et hyggelig møte med eneboeren som vel tok litt mer tid enn planlagt. Jeg tror det var fredag og folk ville hjem til Mehamn. Så lokalbåten fløytet og truet nesten med å forlate skipper og journalist. Men heldigvis gikk ikke båten uten skipperen. Jensen tok det med et smil.

Mer kunne vært fortalt om Jensen, men denne historien viste at han var en kjærnekar.

Den muntre lokalbåtskipperen kunne også drøfte biler. Hans favoritt var Peugeot fra Bertel O. Steen.

Det første jeg husker fra Olger Jensen var at han kom på kirkekaffe i menighetssalen i Mehamn kirke. Han husket nok barnelærdommen fra sin mor Gerda som var læstadianer. Det glemte ikke Olger.

Vidar Norberg

Sametingspresident Silje Karine Muotka

(03.12.2024): Jeg ble forundret når jeg leste i VG at statsminister Jonas Gahr Støre sier at «Vi skal bygge ut betydelig mer kraft i Finnmark enn det Melkøya trenger. Vi skal bidra til at strømprisene ikke går opp».

På folkemøter der Sametinget har deltatt har kraftselskapene vært tydelige: det er umulig å garantere strømpriser i er marked – de sier tvert imot at strømprisene er markedsbaserte og at nettleien vil øke på grunn av bygging av nye kraftlinjer. Og dette er det forbrukerne som må betale for.

Etter min mening er det andre kriser som må prioriteres nå. Kysten er i nød. Landbaserte anlegg mangler råstoff, kvoter omfordeles ikke fra trål til kyst, og markedsadgangen for fisk – vår nest viktigste eksportvare – er svak. Regjeringens fiskeripolitikk har dessverre over tid ført til at fiskeritilganger har hopet seg opp på få og stadig færre hender, mens lokalbefolkningen som har rett til fiskeriene står igjen tomhendt på land.

Fisket er selve ryggraden i kystsamfunnene og hjertet av sjøsamisk kultur. Og fisket er en næring som fortsatt skal og må bære vår nasjon i fremtiden.

Arbeidskraftunderskuddet i hele Nord-Norge snakkes det lite om. Dette er en dramatisk situasjon. NAVs bedriftsundersøkelse for Finnmark og Troms 2024 viser dette klart. Vi trenger arbeidskraft og det er veldig mange ledige stillinger innenfor mange bransjer. 

I 2024 er det anslått at det trengs 3 245 kandidater i Finnmark og Troms. Tiltak for å fylle ledige stillinger vil telle mye mer enn å skape nye arbeidsplasser som forsvinner om få år. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge viser at alle bedriftene trenger arbeidskraft og kompetanse, dette er en utfordring som må løses. Uten at vi løser dette, så får vi ikke gjort mye her i nord.

Da kommer vi til å mangle overnattingstjenester, vi kommer til å mangle nærbutikker, bygge- og anleggskapasitet, det vil være mangel på offentlig tjenesteyting, som sykepleiere, lærere og spesialiserte tjenester som leger og psykologer og mye annet.

De usikkerhetsmomentene bedriftene oppgir i konjunkturbarometeret er usikkerheter vi alle kjenner på. Det er det geopolitiske bildet, krig i Ukraina, inflasjon og høye renter, blant annet.

Sametingsrådet er enige i at sikkerhetspolitikk må være en viktig prioritering, og vi venter på regjeringens initiativer. Det geopolitiske bildet i Europa er alvorlig, og vår region grenser mot Russland. Konsekvensene av Sverige og Finlands NATO-medlemskap er noe vi må jobbe mer med. Dette er vi klare for å bruke innsats på fremfor urealistiske industriprosjekter som for eksempel ammoniakkfabrikker der vi er nødt til å bygge ned areal til vindindustri.

Jobb nummer én må være å sikre befolkningen og forsvarsevnen. Vi må sikre bosetting og at folk flytter tilbake. Dette innebærer å sikre kritisk infrastruktur, som sykehus, veier, transporttilbud og mobil- og internettdekning.

Elektrifiseringen er en katastrofal idé som vi er totalt uenige i, og dette er grunnen til at Sametinget har gått til sak mot staten. Saken har flere saksbehandlingsfeil: konsultasjonsplikten er brutt og konsekvensutredninger er ikke gjennomført.

Å bygge en fremtid på urealistiske kraftprosjekter er feilslått, og vi må heller bruke samfunnets kapasitet på å løse noen av de virkelige krisene i nord.

Av Jostein Sandsmark

Toppene i industri og næringsliv erfarer det nå, –  og nøler med å fortsette med klimatiltakene.  «Det grønne industriløftet» med havvind, batterifabrikker, el-biler og karbonlagring stagnerer.

VW har problemer, Vauxhall i England legger ned, Stellantis, som eier Peugeot, Citroën, Fiat, Jeep og åtte andre bilmerker, må redusere og aksjeverdien har blitt halvert. Vattenfall i Sverige skrinlegger sin CO2- nedgraving, Hydro med sine batterier og grønn hydrogen avvikler, Grønt stål i Sverige innstiller og Teco i Narvik med sine hydrogenbaserte brenselceller gir opp.  Havvindprosjektene er åpenbart ikke bærekraftige.

Det får likevel ingen konsekvenser. Firmaene er i lomma på politikerne med deres vyer og visjoner. De strener fram som før, og aktørene i «Det Grønne Skiftet» må bare følge på,  – de er økonomisk helt avhengig av sine oppdragsgivere – for prosjektene er ikke bærekraftige – de er tapsprosjekter som må få store subsidier og konkursgarantier.

Dette er et villet  hendingsforløp – en kalkulert prosess som ikke stanser opp før kassen er tom og folket fattiggjort, – mens deres egne lommer er velfylte.

Denne agendaen har aldri vært hemmeligholdt, men er en planlagt politikk fra Klaus Schwab i Davos med sitt WEF – Verdens Økonomiske Forum –understøttet av EU, FN og WHO.

Det geniale verktøyet har vært Det Grønne Skiftet, som har utløst Klimahysteriet og Parisavtalen med de hellige klimamålene.

Men hvordan kan dette skje – på lyse dagen? Har det ikke vært en opposisjon mot denne utviklingen?  Jo, men den har blitt ignorert, kneblet og avvist som useriøse konspirasjonsteorier. 

 Landsdekkende  Main Stream Medier har ikke tatt inn artikler og stoff som avslører bedraget, og lokalavisene har høye terskler for slike meningsutrykk.  Men det er enkelt å finne disse opposisjonskildene – det er bare å se hvem som må klare seg uten pressestøtte.

Klimarealistene (eller klimafornekterne – den absurde benevnelsen som klimafanatikerne bruker) – har i årevis vært klar i sin tale og hatt full vitenskapelig dekning for sine analyser.

Med et enkelt søk på  klimarealistene.no  og  dokument.no  har kunnskapen og fakta vært tilgjengelig.

Hele agendaen til klimafarsotten med verktøyet  Det Grønne Skiftet kunne blitt avblåst med  en eneste  vitenskapelig basert setning: 

Menneskeskapte utslipp av CO2 gassen har ingen målbar effekt på klimaet.

Det katastrofale, samfunnsødeleggende Grønne Skiftet er bare til skade.

Av Lars-Arne Høgetveit

I Fædrelandsvennen skriver tidligere byråkrat i OED, Svein Roar Brunborg som satt og formulerte Energiloven i 1990, at nettselskapene skulle vært avviklet noen år etter 2010. De ble satt i gang, på grunn av at noen kraftprodusenter holdt på å gå konkurs, og som et tiltak kom det nettselskaper (nettleie fra kunder) – men de skulle avvikles når konkursfaren igjen var over og nettleien skulle flyttes tilbake til vannkraftprodusentene. Det har de ikke gjort, og det er nærliggende – slik det driftes i dag, at nettselskapene med hensyn til strømnettet 
mangler hjemmel i lov for å drifte.

Brunborg skriver i sitt debattinnlegg: «Sørlendingers høye strømpris er i strid med energiloven».

Under overskriften leser vi: «Hvem eier verdien av vann i kraftmagasinene? Og hvorfor betales nasjonalt strømnett hovedsakelig av norske strømbrukere og ikke av kraftselskapenes overskudd?» Og i ingressen: «Som embetsmann i OED fra 1988 og fram til 2005 hadde jeg en helt sentral rolle i utformingen av energilovens formålsparagraf som fortsatt gjelder for norsk strømpolitikk. Men siden 2021 praktiseres kraftmarkedet med viktige avvik fra lovens forutsetning.» (Se Energilovens formålsparagraf helst til sist.)

Litt ut i artikkelen leser vi: «Verdien av vannet i kraftmagasinene er ikke regnskapsført hos kraftselskapene. Og er derfor både juridisk og økonomisk eid av det norske folk via staten. Vannet får økonomisk verdi først når strøm produseres og selges i et marked. Disse verdiene må da, i tråd med energilovens formål, forvaltes til fordel for norske innbyggere. Det skjer ikke i dag. Det er bygd strømnett mellom alle produsenter og kunder, men norske innbyggere må i dag betale det aller meste av nettkostnadene. Verdien av vann i magasiner selges i dag til en pris som gir overskudd hos produsentene, stort nok til å finansiere hele strømnettet.» (Min understrekning.)

Videre: «Da jeg skrev energiloven i 1990, var utgangspunktet at staten organiserte kraftselskapers markedsrolle. Det norske samfunnet skulle dra nytte av vår billige vannkraft gjennom vår deltagelse i internasjonal økonomi. Våre vannressurser skulle prioriteres for produksjon av strømkrevende varer for eksport. Ikke eksport av strømmen i seg selv. Bare midlertidig utveksling med andre land skulle stabilisere norsk strømpris til et gunstig nasjonalt nivå. Fra 1994 etablerte vi et tettere samarbeid med EU, men hovedstrategien i energiloven skulle ivaretas. Norsk vannkraft skulle prioritere utvikling av norsk økonomi. Dette varte helt til vi bygget ut økt eksportkapasitet til Tyskland og kabelen til England i 2021. Vann fra magasinene, eid av norske innbyggere, blir da solgt til utlandet og fører til en sterkt økt strømpris i sydlige Norge med økonomisk ulempe for norske innbyggere og næringsliv.»

SÅ KOMMER DET: «Før energiloven kom finansierte kraftselskap hele strømnettet. Men overinvestering i kraft på 80-tallet ga tap i noen kraftselskap fordi energiloven ga lavere nasjonal kraftpris. For å unngå konkurser aksepterte departementet at strømkunder måtte betale nettleie inntil kraftverkenes økonomi bedret seg utover 90-tallet. Noen år etter 2010 var overskudd i kraftselskap blitt like stort som kostnad for norsk kraftnett fra produsent og fram til alle strømkunder. Men kundene har likevel, til i dag, fortsatt å betale en høy nettleie. Hvorfor har vi ikke nå flyttet nettleien tilbake til vannkraftprodusentene? Kanskje fordi en tilpasning til EUs regler hindrer dette?» (Min uthevelse og understrek.)

 Energiloven av 1990:

§ 1-2. (Formål)

«Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»

Den neste loven vi nevner, Vannfallrettighetsloven, kom i 1917 for og igjen få kontroll på de norske vannressursene:

§ 1. Formål

Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Leser du disse paragrafene i sammenheng, ser du med en gang at dagens Storting og Regjering er klart i strid med det Lovverket de skulle etterfølge. Det går ut over hundretusener av familier og bedrifter i Norge nå. Og de driver med rå internasjonalisering og demontering av Nasjonalstaten.

I dette spillet om ressursene, som tilhører vår Nasjon, våre innbyggere og bedrifter – spiller også AMS målerne i de tusen hjem en viktig rolle. Da kan landets hundretusener av hjem og bedrifter, kobles ut og inn, slik man finner det for godt ut i fra pris og behov – vurdert av andre enn dem som trenger strømmen. Det er årsaken til at nettselskapene bruker, dyre advokater og også domstolene, for at alle skal ha en slik AMS måler inne i sine hjem, inkludert syke som ikke tåler en slik radiosender eller økt linjebundet spenningsstøy (skitten strøm) som de nye AMS målerne genererer.