Kommentar

Av Truls Olufsen-Mehus, stortingskandidat Rogaland og Finnmark (K)

Konservativt er partiet for deg som ønsker betydelig lavere skatter, stor økonomisk frihet for familien, nasjonal kontroll over ressursene og en ansvarlig innvandringspolitikk – og som forventer at politikere står fast ved det de lover og vet sin plass: Folkets tjenere, ikke dets herrer.

Mange av våre medlemmer har tidligere vært i FrP og hittil i valget ser vi at vi henter flest velgere fra FrP – med nasjonale målinger på 2%. Derfor skriver vi her om forskjellene på Frp og Konservativt i noen aktuelle saker – for at du som velger skal se at det finnes et modig parti, som passer for deg og som er i stor vekst:

FrP stemte for ACER og EUs energibyrå da de satt med energiministeren. Resultatet? Dyr strøm og mindre kontroll over egen vannkraft. Konservativt sa nei – og står fortsatt på nasjonal selvråderett. Rimelig strøm er et konkurransefortrinn vårt næringsliv og husstander skal regne med.

FrP støtter Parisavtalen og ønsker stadig 40% klimagass-reduksjon fram til 2030. De innførte flere dyre klimatiltak i regjering og velgerne opplevde avgiftsøkninger. Konservativt vil trekke Norge ut av Paris-avtalen og føre en realistisk, nasjonal miljøpolitikk – uten å tømme folks lommebøker på klimasubsidier og et grønt skifte, som skjedde for 40 år siden ved vannkraften.

FrP snakker strengt om innvandring, men da de fikk makt i regjering økte nettoinnvandringen betydelig, og FrP og Norge sluttet seg til FNs migrasjonsplattform, som er svært kritikkverdig og et grovt løftebrudd. Konservativt vil ut av slike avtaler, ut av WHOs pandemiavtaler og ut av EØS med sine 16.000 direktiver – og tilbakeføre full kontroll til Stortinget og folket.

Under koronakrisen støttet FrP unntakslovgivning og de fantes ikke som reell opposisjonsrøst. De fremmet kollektivt vaksinepress, vaksinepass og inngripende tiltak som mange i ettertid ser gikk for langt. Konservativt og dets politikere sto støtt i stormen og forsvarte frihet, rettssikkerhet og personlig ansvar hele veien. Konservativt vil ta Norge ut av WHO og ut av FNs pandemitraktater, mens Frp er positive til å beholde begge.

Og kanskje mest symboltungt: Sylvi Listhaug støttet Kamala Harris som presidentkandidat, som alle andre stortingsparti, noe som vitner om en tung venstrevridning i FrPs ledelse. Konservativt, derimot, har åpent og konsekvent støttet Trumps kamp mot globalisme og elitestyre. Vi ville valgt Trump foran både Biden og Harris i ti av ti ganger.

Poenget er dette: FrP og Konservativt er enige om mye. Men i de avgjørende spørsmålene – når det gjelder suverenitet, verdispørsmål og politisk mot – velger FrP ofte enkle utveier, mens Konservativt velger det prinsipielle og tar tyren ved hornene.

Vi vet at mange FrP-velgere er verdikonservative i hjertet, flere er kristne. Vi tror dere vil ha frihet fra byråkrati, lavere skatt, trygg-het i nabolaget, respekt for kristen kulturarv og politikere som står opp mot global elitisme og er uredd i mediene.

Der Frp er for abortutvidelser, stemte for kjønnsskifte av barn ned til 6 år, er for surrogati og aktiv dødshjelp, så er Konservativt deres rake motsetning, verdimessig. I praktisk politikk heter dette konservatisme og Frp er ikke et konservativt parti.

Så spørsmålet er: Hvem står faktisk for det du selv tror på og håper på, koste hva det koste vil? Valget ditt står mellom et populistisk Frp med politikere, som kneler for Høyre og mediepress – og et prinsippfast Konservativt med politikere som kneler for Gud.

FrP har stått på barrikadene i mange saker og skal ha ros for det – og Konservativt vil gjerne samarbeide der vi kan. Vi vet at FrP vil bli bedre og tydeligere med Konservativt som et korreks på Stortinget – som gir deres politikere mot ved å ta brodden av politisk ukorrekte saker.

Som eneste borgerlig parti vil Konservativt støtte Sylvi Listhaug som neste statsminister fremfor Erna – for vi erkjenner at FrP har gjort mye godt i flere saker. Men også at det trengs et nytt konservativt anker i norsk politikk.

Konservativt lover ikke for å bli likt – vi lover å stå fast på det vi tror på, og det gjør vi allerede på kommune- og fylkestingsnivå i dag. Vi er klare og prøvet for høyeste politiske nivå og ber deg vurdere oss seriøst og løfte oss opp fra 2% på måling til 4% til Storting.

Vil du gi oss din stemme nå, vil vi jobbe i fire år for å være tilliten verdig – som folkets tjenere, ikke dets herrer.

Artikkelen er sakset fra idag.no uten forespørsel

(PRESSEMELDING): –Høstens valg er et skjebnevalg. Skal vi ha en norsk fiskeripolitikk i Norge, eller skal EU sin felles fiskeripolitikk fordele fiskeressurser i Norge mellom medlemsstatene i EU, spør Siv Mossleth og Elisabeth Mikalsen, som begge er stortingskandidater for Nordland Senterparti.

Nå er det Norge som bestemmes hva og hvor mye det skal fiskes. Det viktigste fiskeslaget for de fleste norske kystsamfunn er norsk arktisk torsk. Norge har i dag, gjennom årlige forhandlinger med Russland, kontroll over egen fiskeripolitikk og kvotefastsetting. Dette er avgjørende for næringslivet.

–Det norske folk sa nei til EU i 1972 og i 1994. Vårt nei, var blant annet et ja til kontroll over egen kvotefastsetting, og til at fisken skal komme det norske folk til gode – både nå og i kommende generasjoner, sier Mossleth. 

–Men det er skjær i sjøen. Høyres og Venstres standhaftige arbeid for norsk EU-medlemskap vil føre til fullstendig havari for norsk bærekraftig fiskeriforvaltning, om de skulle lykkes. Det vil være en krise for mange i næringslivet, og slutten på fiskerinæringa slik vi kjenner den i dag. Norsk EU-medlemskap betyr at de norske fiskekvotene vil bli forvaltet av EUs felles fiskeripolitikk, sier Mikalsen.  

NRK har tidligere publisert sak om at tapt verdiskaping fra fiskeriene ikke bare vil ramme øyer som Røst og Værøy, eller andre fiskeriavhengige samfunn, men skadevirkningene vil være mye større. Tørrfisknæringa har stor sysselsettingseffekt også i store byer som Tromsø, Bergen, Oslo og Stavanger. (Og historisk vet vi at både Nidarosdomen og Bergen er bygget på rikdommen fra den nord-norske tørrfisken.) Ny studie: Stavanger og Oslo tjener mest på tørrfisken – NRK Nordland

Torsken er fortsatt bærebjelken i det tradisjonelle fisket og gir stor verdiskaping. Sammen med makrell, sild og sei gir den viktige eksportinntekter til landet.  En ringvirkningsanalyse gjort av Nofima i 2023 viser at 96 000 mennesker har arbeidsplassen sin direkte og indirekte knyttet til sjømatnæringen. Av disse er omtrent 11 000 sysselsatte i kjernevirksomheten for fiskeri.

–Det er altså ikke uten grunn at Senterpartiet fortsatt kjemper for at vi skal stå utenfor EU. Om vi blir fullverdige medlemmer av EU, så er det dresskledde menn i Brüssel som vil overta ansvaret for fiskeriforvaltningen. Det vil da være EU-kommisjonen og ikke Norge, som skal bestemme over våre norske fiskeressurser, sier Mikalsen.

–Sånn vil vi ikke ha det! Norge har tross alt verdens nest lengste kystlinje. Det er kun Canada som har lengre kystlinje enn oss. Senterpartiet er en stemme for bærekraftig forvaltning av våre viktige fiskeressurser, og for at kontrollen over vår felles ressurs og kulturarv fortsatt skal være vår – både nå og i fremtida, sier Mossleth.

En sterk og levedyktig familie

I uminnelige tider har det livslange samlivet mellom mann og kvinne vært selve grunnsteinen i samfunnet vårt. Her har far og mor levd ut sin kjærlighet, og her har barn vokst opp i trygghet og tillit.

I løpet av noen år har våre folkevalgte presset igjennom lover som søker å endre vårt syn på ekteskapet. Familien skal ikke lenger være en mann og en kvinne og frukten av deres kjærlighet, men konstrueres etter tidens trender. Barn mister sin naturlige rett til å kjenne sitt opphav, og kan produseres utenom alle biologiske rammer.

Dette vil vi ikke akseptere.

Konservativt vil med sterk og tydelig røst beskytte den tradisjonelle familiens særstilling i samfunnet, og gjennom lovverk og praktiske tiltak legge til rette for at samfunnet fortsatt kan bygges på en sterk og levedyktig familie med mor, far og barn.

Frihet og trygghet for alle

For at du og jeg skal blomstre og ha det godt, trenger vi både frihet og trygghet. Frihet til å leve det livet vi har fått, med gode vilkår for personlig vekst, og med rom til å uttrykke oss gjennom ord og handling. Det betyr at vi må verne om de grunnleggende frihetene som fedrene ga oss: tros- og ytringsfrihet, respekten for individet, og en trygg og forutsigbar ramme for liv og levnet. Men det betyr også at vi ikke skal legge unødige begrensninger på hverandre. At vi skal åpne opp for kreativitet og virketrang. At du som vil skape noe, får størst mulig frihet til å gjøre nettopp det.

Men det er ingen virkelig frihet uten trygghet. Trygghet for liv og helse, og trygghet for at ingen kommer og tar det vi eier. Selve kjernen i en moderne stat er jo maktmonopolet; at det er staten, og bare den, som håndhever lov og rett. Men da må jo staten gjøre nettopp det. Da må hver enkelt av oss kunne stole på at vi blir sett og hørt når behovet er der. At politiet kommer når vi ringer. At innbruddet blir etterforsket og tyvene knepet. At vi ikke trenger å ta loven i egne hender for å beskytte oss selv og de vi er glade i.

Konservativt vil på alle måter legge til rette for at du skal kunne leve ditt liv i både frihet og trygghet. Du skal ha trygghet nok til å slå rot og vokse. Og frihet nok til å blomstre.

Retten til liv

I et trygt og velfungerende samfunn burde retten til å leve være en selvfølgelig ting. Det er det dessverre ikke. Hvert år drepes over femten tusen barn allerede før de er født. I den andre enden av livet blir presset om å få «hjelpe» folk inn i døden stadig større.

Konservativt mener livet er ukrenkelig, og bør bevares og beskyttes fra unnfangelse til naturlig død. Vi vil ta kampen for at alle i Norge, om man er frisk, syk, rik eller fattig, skal ha den mest selvfølgelige rett til et rikt og fullverdig liv.

Stat og individ

Et velfungerende samfunn består av ulike aktører som alle har hver sin rolle å spille, og hvert sitt naturlige mandat. Konservativt ønsker et samfunn der disse rollene er tydelige og avgrenset, slik at ingen av aktørene går utover sitt mandat eller vokser ut over sine grenser på bekostning av andre.

STATEN

Vårt ideal er en stat som er stor nok til å løse viktige fellesoppgaver, uten å ta over oppgaver som like gjerne kan løses av andre. Staten er fellesskapets tjener, og ikke dets formynder. Den skal være så liten og smidig som mulig, og primært legge til rette for oppgaver som kan løses av familie, marked eller det sivile samfunn. Konservativt mener at statens hovedoppgave er å løse de store, grunnleggende oppgavene som ikke kan løses på andre måter, som for eksempel å beskytte landets grenser, lage og håndheve lover, forvalte nasjonale ressurser og planlegge/finansiere helsevesen og nasjonal infrastruktur.

DET SIVILE SAMFUNN

Det sivile samfunn er grupper og organisasjoner som uavhengig av staten, og uten tanke på profitt, engasjerer seg for felles interesser og formål. De tilhører den private sfære, og er i minst mulig grad styrt og finansiert av staten. Det kan eksempelvis være menigheter, idrettslag, fagforeninger eller sosiale bevegelser. Det sivile samfunn er på mange måter det “egentlige” samfunnet, der viktige samfunnsoppgaver løses med pasjon og mangfold, og der meninger og opposisjon dannes.

Det sivile samfunn skal ha frihet og handlingsrom til å løse viktige sosiale oppgaver, skape arenaer for fellesskap og danne meninger i det offentlige rom. Konservativt mener at et sterkt og levende sivilt samfunn er den beste garanti for et vitalt fellesskap og et pulserende demokrati, og vi ønsker at flest mulig av samfunnets oppgaver skal løses i og av det sivile samfunn.

MARKEDET

Selv om ingen økonomiske systemer er ufeilbarlige, mener Konservativt at det frie marked har vist sin egnethet for å skape vekst og fremgang for folk flest. Markedet er der verdier skapes, og markedet er det sivile samfunnets viktigste verktøy for å løse en rekke felles oppgaver og dekke fellesskapets behov.

Konservativt anerkjenner behovet for en viss statlig regulering av markedskreftene, først og fremst for å sikre reell konkurranse og hindre rovdrift av naturen og utnyttelse av arbeidstakere. Konservativt vil føre en økonomisk politikk som skaper langsiktige verdier på en bærekraftig måte. Gjennom satsing på kunnskap og gode og forutsigbare vilkår for næringslivet, vil vi ha som langsiktig mål å gjøre Norge uavhengig av petroleumsindustrien.

Tydelig støtte til Israel

Som det eneste fungerende demokratiet i området, fortjener Israel vår fulle støtte. Konservativt vil være en sann venn av det jødiske folk og staten Israel i en tid da de fleste lar seg forlede, eller skremme, til å vende dem ryggen. Konservativt´s støtte til Israel er ikke basert på at de gjør alt perfekt. Vår støtte er basert på folkerett og internasjonal jus. Vi vil i alle ting helhjertet støtte Israels rett til å eksistere i fred og trygghet, og til selv å velge sine ledere og sin egen hovedstad. Konservativt vil arbeide for at Norge som nasjon i framtiden skal ha et aktivt bilateralt samarbeid med Israel.

Smidige løsninger

Politikk handler ikke om store ord, men om konkrete endringer i sak etter sak. Konservativt fundament vil være styrende for hva vi mener i alle saker, men i møtet med den politiske virkeligheten vil vi søke praktiske og smidige løsninger som flytter grensesteinene i den retningen vi ønsker.

Av Sigurd Kvammen Rafaelsen, Stortingsrepresentant Finnmark

15 000 elever går hvert år ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig. Det er alvorlig. Det betyr at tusenvis av unge møter videre skolegang og arbeidsliv uten det viktigste verktøyet for å forstå, lære og mestre. Slik kan vi ikke ha det. Derfor vil Arbeiderparti-regjeringen gå i gang med et nasjonalt leseløft – og bruke én milliard kroner de neste fire årene til nettopp å styrke leseferdighetene.  

Lesing er ikke bare en ferdighet – det er en forutsetning. For å lære matte, naturfag, samfunnsfag, ja egentlig alt, må du først kunne lese godt. Derfor skal lesetrening i større grad inn i skolehverdagen – hver dag, på alle trinn. Alle elever skal bruke minst 15 minutter av skoledagen på lesing. De skal få tilgang til flere fysiske bøker i klasserommene og på skolebibliotekene. Og de som strever, skal få rask, intensiv og tilpasset hjelp. 

Etter åtte år med borgerlig styre overtok vi en skole med historisk dårlige læringsresultater. Skolehverdagen var for teoritung, for stillesittende og den ukritiske digitaliseringen hadde nådd et bristepunkt. Faktisk viser undersøkelser at Norge er blant landene i verden med størst andel elever som daglig bruker digitale verktøy i nesten alle fag. Også vi må ta vår del av det historiske ansvaret for det. Løsningen i 2025 er imidlertid ikke å gi elevene enda mer av det samme. Derfor gjør vi kraftfulle grep for å snu den negative utviklingen slik at elevene lærer mer og bedre.  

Arbeiderparti-regjeringen har tonet ned skjermbruken for de minste barna. Mobilen er allerede ute av grunnskolen, og nå skal boka igjen bli det viktigste læremiddelet i skolehverdagen. Samtidig har vi gitt mer myndighet til lærerne slik at det ikke skal være noen tvil om at de er sjefen i klasserommet.  Lærerjobben er en av samfunnets aller viktigste. Derfor må vi gi lærerne muligheten til å gjøre den jobben så godt som mulig. Dyktige fagfolk i alle ledd er viktig for alt vi skal få til.

Skal vi få elevene til å lese mer, må vi gjøre hele skoledagen mer engasjerende. Vi vet at motivasjonen faller gjennom skoleløpet. Mange elever opplever skolen som ensformig, teoritung og stillesittende. Når vi vet dette – og når vi vet at motivasjon og læring henger tett sammen – må vi tørre å gjøre noe annet. 

Derfor bygger vi nå en skole med bedre timer, ikke bare flere. I stedet for å fylle timeplanen med enda mer av det samme, velger vi å styrke innholdet i undervisningen. Skolehverdagen skal være mer variert, mer aktiv og mer praktisk. 

Vi har startet et nasjonalt løft for praktisk læring. Nettopp fordi ungene våre lærer med både hode og hender.  Vi gir penger til utstyr, moderne læringsrom og utvikling av gode undervisningsopplegg for praktisk arbeid i alle fag. På den måten velger vi en skole som løfter – ikke bare måler.  

Av Motvind Norge

(PRESSEMELDING): –EU-tollen viser hvor feilslått norsk energipolitikk har blitt. Norge har i flere år blitt fortalt at vi må bygge ut mer kraft for å nå klimamålene. At vi må elektrifisere, eksportere og integrere oss tettere i det europeiske energimarkedet. Men etter at EU nylig innførte toll på norske industriprodukter produsert med ren, norsk vannkraft, begynner bildet å sprekke.

–Vi gir bort råvaren – og får tollmur i retur. Dette er ikke grønn omstilling. Det er en feilslått ressursforvaltning som rammer både natur og industri, sier John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge.

Norsk vannkraft er blant verdens mest stabile og utslippsfrie energikilder. Den har vært ryggraden i norsk industri i over hundre år. Nå tappes denne ressursen ut av landet via kabler bygget på fellesskapets bekostning – og brukes til å lokke utenlandske aktører og dekke Europas behov.

Samtidig innfører EU straffetoll på ferrolegeringer, produsert nettopp med denne krafta. Norske arbeidere, norske ressurser og norsk industri rammes – mens Europa profitterer.

Naturen raseres for eksportens skyld

For å møte et stadig økende kraftbehov – i realiteten drevet av gasseksport og industri i utlandet – planlegges nå omfattende vindkraftutbygging i sårbar norsk natur. Det skjer i fjellområder, i urørte skoger, i reinbeiteområder og ved drikkevannskilder.

–Vi raserer naturen vår og kaller det grønn politikk. Men krafta kommer ikke folk flest til gode – den brukes til å elektrifisere oljeplattformer og eksportere gass og strøm til EU. Resultatet er høyere priser hjemme og ødelagt natur, sier Fiskvik.

Motvind Norge peker på elektrifiseringen av Melkøya som et kroneksempel: Strøm hentes fra fastlandet for å drive gassanlegget – slik at Norge kan eksportere enda mer fossil energi.

–Det er meningsløst. Vi bruker strømmen vår på å øke utslippene, samtidig som vi må bygge ut mer kraft og natur for å dekke inn behovet vi selv har skapt, sier Fiskvik.

Fornybardirektivet og ACER: Råderetten ryker

Samtidig vil regjeringen innføre den nyeste versjonen av EUs fornybardirektiv. Dette vil svekke norsk kontroll over krafta og gjøre det lettere for utenlandske selskaper å kreve tilgang. Kommunenes rett til å si nei til vindkraft svekkes – og i verste fall kan staten overta planprosesser.

-Vi ser konturene av et system der Norge blir redusert til en råvareleverandør. Vi mister både krafta, naturen og retten til å bestemme i egne lokalsamfunn. Dette er ikke fornybar fremtid – det er et demokratisk og naturpolitisk tilbakeskritt, sier Fiskvik.

Motvind Norges krav:

 –Stans i nye eksportdrevne kraftkonsesjoner
–Nei til EUs fornybardirektiv og ACER
–Kraft til norsk industri – ikke europeisk spekulasjon
–Vern av natur og respekt for lokaldemokratiet

–Fremtiden vår skal ikke bygges på å gi bort verdiene våre til et marked vi ikke har kontroll over. Den må bygges på selvråderett, fornuft og respekt for fellesskapet. Vi må rett og slett ta krafta tilbake. Nok er for lengst nok, avslutter John Fiskvik.

Av Motvind Norge

(PRESSEMELDING): Motvind Norge lanserer en nasjonal valgguide som gir velgere et klart innblikk i hvordan partiene faktisk står når det gjelder vindkraft, energipolitikk og naturforvaltning. Guiden er et redskap for alle som vil ta et opplyst valg – og som bryr seg om hvilken natur vi etterlater til kommende generasjoner.

–Vi har nærmere 24.000 medlemmer, og det som samler oss er ønsket om å ta vare på det vi har igjen av verdifull og urørt natur. Naturen har fått nok. Det er på tide å si nei – ikke bare med hjertet, men også med stemmeseddelen, sier John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge.

Naturpolitisk tydelig

Motvind Norge er partipolitisk uavhengig.

–Vi gir ikke stemmeanbefalinger – men vi mener det er viktig at velgere vet hva de faktisk stemmer på. Partienes programmer for perioden 2025–2029 er derfor gått grundig gjennom, og vurdert opp mot våre prinsipper for en bærekraftig areal- og energipolitikk – uten videre utbygging av vindkraft, fortsetter Fiskvik.

–Valgguiden ser ikke bare på symboler og festtaler. Den vurderer konsekvensene av faktisk politikk. Fornybardirektivet, kraftkabler, statsbudsjetter og uttalelser fra partiledere – alt henger sammen. Derfor har vi vurdert partiene på tre områder: vindkraft, natur og energipolitikk – og vektet dem likt, forklarer Jørund Nygård, prosjektleder for valgguiden.

Klima som kriterium?

Noen vil kanskje spørre hvorfor klima ikke er med som et eget vurderingspunkt i guiden.

–Svaret er todelt: For det første mener vi at klimapolitikken allerede har dominert den offentlige samtalen i mange år – men uten å levere de ønskede resultatene. For det andre ønsker vi å rette søkelyset mot det som i praksis har blitt forsømt: naturtapet som følge av en feilslått energipolitikk forkledd som klimapolitikk, forklarer Fiskvik og fortsetter:

–Vi redder ikke klimaet ved å ødelegge natur. Tvert imot har en forfeilet politikk bidratt til økt energibruk og irreversible naturinngrep – uten at utslippene har gått nevneverdig ned.

Motvind Norge viser til rapporten  Energipolitikk på naturens premisser  og den internasjonale Statistical Review of World Energy, som dokumenterer at den massive utbyggingen av vindkraft ikke har redusert fossil energibruk globalt – men derimot økt samlet energibruk. 

–Ingen menneskeskapte systemer kan erstatte naturens funksjon. Å rasere fjell, skog og utmark for å bygge sol- og vindkraftverk er det stikk motsatte av god klimapolitikk, sier Fiskvik.

Et redskap

–Motvind Norge anerkjenner at velgere tar hensyn til mange politiske spørsmål før de velger parti. Vi mener naturens rett til å eksistere bør være ett av dem, fastslår Fiskvik.

Valgguiden presenteres både nasjonalt og fylkesvis, og ligger ute på  www.motvind.org/valg25. Her finner du både helhetlige vurderinger og dokumentasjon.

–Vi ønsker å bidra til et mer opplyst valg – ikke fortelle folk hva de skal stemme. Vi bidrar til kunnskap, avslutter Jørund Nygård, prosjektleder for valget i Motvind Norge.

Av Tor Mikkola og Cecilie Nygaard Høgstad. (Sp)

Debatten om EU-medlemskap og styring over våre ressurser er tilbake. Skal vi bevare kontrollen over fiskeriene, sikre rimelig kraft til folk og industri, og samtidig ivareta samiske rettigheter, trenger vi Senterpartiet, et parti som ser verdien i at det skal være godt å bo i hele landet.

Fiskeriene er livsnerven i Troms og Finnmark. I dag har Norge råderett over sine rike fiskeressurser gjennom Havressursloven og egne kvoteordninger. Det betyr at det er fullt mulig å lage ordninger som gir kystsamfunn og sjøsamiske fiskere mulighet til å kunne livnære seg av fiske.

Senterpartiet på sametinget kjemper for å stanse sentralisering av kvoter og for å sikre at fisken skal landes i norske fiskevær. Vi sier tydelig nei til EUs felles fiskeripolitikk, som vil åpne våre farvann for EU‑land og svekke grunnlaget for lokal verdiskaping. Senterpartiet er opptatt av at fiskeriaktiviteten styres til lokal verdiskaping, styrker samisk bosetning på kysten og fortsatt gi arbeidsplasser og liv i bygdene – ikke bare eksporteres bort til høystbydende.

Norsk kraft er en egen ressurs som har et kraftoverskudd fra vannkraftverk bygget opp gjennom generasjoner. Likevel har vi sett strømpriser stige på grunn av EUs kraftmarked og eksport gjennom utenlandskabler. Senterpartiet vil ta tilbake styringen over krafta. De har vært de tydeligste kritikerne av ACER og har fremmet forslag om å utrede frikobling fra EUs energimarked.

Vi står for prinsippet om at krafta først og fremst skal komme lokalsamfunn og norsk industri til gode, ikke bli en ren eksportvare.
Vi mener at det er viktig at billig kraft skal være med å styrke bosetting og næringsliv i våre områder, derfor ønsker vi at Sametinget skal være en sterk stemme i debatten om norsk suverenitet over våre kraftressurser.

For å gi nok kraft for fremtidig forbruk, har Senterpartiet gått i bresjen for kjernekraft i nord, det er arealeffektivt og gir nok strøm for fremtidig behov, og ødeleggende vindkraftverk blir overflødig.
Senterpartiet er for å bruke krafta til å skape arbeidsplasser i Norge – ikke for å presse prisene opp fordi markedet i Tyskland er tomt for strøm.

Vi ønsker alle å ta vare på naturen. Men EU‑direktiv som Habitat- og Fugledirektivet innfører ofte vern uten tilstrekkelig rom for lokal bruk. Samer som driver reindrift, jordbruk eller tradisjonelt fiske opplever stadig at deres sedvanebruk blir oversett.
Senterpartiet står for et naturvern med folk, ikke mot folk. Vi kjemper mot gigantiske vindkraftanlegg i viktige naturområder og mener at Sametinget , kommunene og lokale brukere skal ha reell innflytelse i avgjørelser som går utover folks levemåte.

Også EU’s krav om marin verneområder har Senterpartiet på sametinget vært mot, for slik vern gjør det problematisk for tradisjonell bruk av disse havområdene. Vern skal ikke innføres med pekefinger fra Brussel – det skal vokse frem i samarbeid med dem som bor her.  

Urfolksperspektivet må stå sterkt, samene er Norges urfolk, med rettigheter forankret i blant annet ILO‑konvensjon og Finnmarksloven. Selv om Eu har en viss urfolkspolitikk, der de støtter urfolk i enkelte områder og gir bistand til urfolk og minoriteter, har EU ingen særordninger for urfolk og anerkjenner ikke ILO-konvensjonen. EU’s prinsipp om likebehandling kan gjøre det vanskeligere å gi samene rettigheter til å bruke og utvikle eget språk, kultur og levevei, ved et EU-medlemskap.

Senterpartiet har gang på gang vist at de vil forsvare disse rettighetene og har samarbeidet tett med Sametinget i spørsmål om arealbruk, og de har stått opp for reindrifta, fiskeri og landbruk når storskala inngrep truer.

Senterpartiet har vært tydelige på at Norge må styre selv for å kunne ivareta folks interesser på måter som passer et langstrakt land med mangfoldig kultur og levemåter. Folkestyre og nærhet til beslutningene har alltid vært sentralt i Senterpartiets politikk.

EU-medlemskap betyr at mer makt flyttes til Brussel. Senterpartiet vil det motsatte, de vil flytte makt nærmere folk, til kommuner, fylker og nasjonale organer som Sametinget. Vi er det partiet som tydeligst sier nei til EU-medlemskap og nei til å gi fra oss kontrollen over naturressursene våre.

Vi vil at:
–Kystfisket skal reguleres slik at det gir positive lokale ringvirkninger, med egne ordninger for kyst- og samiske samfunn.
  –Kraftoverskudd kan brukes til utvikling lokalt, ikke suges ut til et EU-marked. Rimelig kraft til folk og industri, ikke bare eksport.
  –Vern og arealbruk skjer med respekt for folks tradisjoner og lokalt selvstyre. Naturvern som tar hensyn til tradisjonell bruk og folks rettigheter.
  –Folkestyre og beslutninger tatt nær folk, ikke et styre der alt blir diktert fra et flertallsstyre i Brussel.
  –Senterpartiet vil at vi skal ha fordelen av fisken i havet, krafta i fjellet, og retten til å bruke naturen etter våre egne tradisjoner og kultur.  
  –Nei til Eu For å ivareta tradisjonelle naturbaserte næringer!
  –Nei til EUs naturvernkrav som kan stenge tradisjonelle bruksområder for fiske, jakt og reindrift.
  

Stopp overstyring fra EU i spørsmål om energiutbygging og kraftlinjer.
Vern om lokale fiskerirettigheter mot EUs kvoteregime.
Nei til EU som ikke anerkjenner samer som urfolk.
Kun Norge – ikke Brussel – kan garantere at samiske rettigheter blir tatt hensyn til.
  Stem Senterpartiet både på Sametinget og til Stortinget, for et sterkt, fritt og selvstendig Norge

Av John Skåland

(KOMMENTAR): Torsdag 24. juli på formiddagen fikk vi telefon om at det var satt opp en plakat på oppslagstavlen til Coop Moi, bare et par meter fra Karmels postboks, med følgende tekst:

«STOPP KARMEL- INSTITTUTET
BRUDD PÅ INTERNASJONAL LOV OG RETT
KARMEL-INSTITTUTET FINANSIERER ULOVLIGE BOSETNINGER OG UTPOSTER I PALESTINA
Les mer om Israels krigsforbrytelser på btselem.org»

De som står bak denne plakaten, har ikke engang klart å skrive Karmel-Instituttet korrekt. Det sier vel også mye om sannhetsgehalten i de sakene de formidler.

Oppslagstavlen er i utgangspunktet en lokal tavle hvor religiøse møter, idrettslag og foreninger kunngjør sine arrangement. Hver plakat skal godkjennes av betjeningen på Coop. Siden denne plakaten ikke hadde et slikt godkjenningstegn, kan det være at den bare er satt opp uten godkjenning av Coop som eier tavlen.

I et demokrati er det helt greit med ulike meninger og ytringen av disse. Men det bør ikke være greit når noen prøver å stoppe en lovlig registrert stiftelse og dem som sympatiserer med denne. Det er et angrep på demokratiet. Å slik fremsette udokumenterte påstander mot norske lovlige organisasjoner i det offentlige rom, og i plakats form slik det her er gjort, bør slås hardt ned på.

Vi har vært i kontakt med politiet i Sør-Vest, men foreløpig ikke anmeldt saken. Etter at vi først umiddelbart etter at det ble kjent, tok kontakt med distriktskontoret til Coop i Rogaland, handlet de relativt raskt slik at plakaten var fjernet etter noen få timer.

Det er umulig å overse at kampen for sannheten om jødene og Israel stadig hardner til, og det blir stadig en høyere pris å betale for oss som ønsker å støtte det jødiske folk! Men uansett pris vil vi i Karmel alltid stå på jødenes og Israels side. Vi vil støtte dem i deres oppriktige kamp for sannhet og rettferdighet, og for å trygge sitt land og folk innen sikre grenser. Karmel vil derfor heller intensivere sin støtte til jødiske byer, spesielt i kjernelandet Judea og Samaria.

Det er spesielt viktig nå, når antisemitismen er på fremmarsj i store deler av verden.

Det er organisasjonen med nettsiden btselem.org som står bak plakaten, en meget omstridt venstre-orientert organisasjon.

Vi bør være glade i Karmel for at nettopp vi er «funnet verdige» til å bli hengt ut slik av nettopp denne organisasjonen. Det bare er med å dokumentere at vi jobber korrekt ved vår klare støtte til jødisk etablering i Judea og Samaria.

John Skåland

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Ole Iacob Prebensen, Konservativt

I 1814 besluttet grunnlovsfedrene at Norge skulle være ett fritt, selvstendig udelelig og uavhendelig rike. Hensikten var at vi som uavhengig nasjon skulle bestemme over våre egne anliggende. Og videre at nasjonen ikke skal avstås til andre makter.

Det grunnleggende prinsippet er vår nasjonale identitet og suverenitet. Suverenitet betyr at Norge har fullstendig selvstendighet og uavhengighet til å styre seg selv, uten innblanding fra andre stater, herunder vedta lover og regler. Suverenitet betyr videre at nasjonen kan inngå avtaler med andre land – om ønskelig.

Men hva skjer i dagens Norge? Stortingspartiene, gjennom EØS-avtalen, har i stor grad overlatt lovgivningen i Norge til EU. Siden 1994, når EØS-avtalen trådte i kraft, har 14 000 lover, forskrifter og rettsakter fra EU blitt innlemmet i vårt land.

Det betyr at du som stemmer på de samme partiene igjen og igjen, og forventer et annet resultat, faktisk erkjenner at 32 000 byråkrater i Brussel skal bestemme over deg. Hvor det blir av det reelle folkestyre, der folket har makt og innflytelse over landet, er ett åpent spørsmål. EØS avtalen er ingen frihandelsavtale men er suverenitetsavståelse til Brussel og udemokratiske ledere.

Avtalen som Norge har inngått med EU koster 3.26 milliarder euro i en syvårs periode frem til 2028. Det betyr at vi får tilgang til EUs indre marked, men hvorfor har vi ikke en frihandelsavtale istedenfor?

Ser vi til Sveits så er de ikke med i EØS. Resultatet fra folkeavstemningen i 1992 hvor sveitserne sa nei med knapp margin, har ledet landet til å inngå bilaterale avtaler på avgrensede områder med EU. Sveits valgte å regulere sitt forhold til EU gjennom bilaterale avtaler i stedet for EØS-avtalen. Og skulle en avtale mellom Sveits og EU ikke være ønsket, kan avtalen sies opp med seks måneders varsel.

I forhandlingene med EU fremhever Sveits at landets direkte demokrati, føderale struktur og uavhengighet må bevares. Da er det bemerkelsesverdig at våre stortingspartier fortsette å tilpasse landet vårt til de grader gjennom EØS. Og tør jeg nevne avgivelse av arvesølvet vårt – vannkraften – som du betaler for i dyre dommer?

I fjor inngikk Sveits en ny reforhandlet avtale med EU. EU-kommisjonen selv har bekreftet av avtalen som ble fornyet i 2024 er «fundamentalt forskjellig» fra den avtalen EU opprinnelig ønsket. Ja, Sveits ønsker ikke å avgi landet sitt til EU.

Stortingspartiene har, gjennom EØS, gitt makt til Brussel. Og nylig har stortingspartiene gitt makt til WHO gjennom fullmaktsloven. Den tilsier at WHO kan erklære unntakstilstand i kongeriket uten at vårt valgte storting kan gjøre noe som helst med hva WHO enn måtte bestemme for Norge.  Dermed settes vår nasjonalforsamling ut av kraft. Er det virkelig det vi vil?

Vi ønsker å erstatte EØS avtalen med en handelsavtale slik vi hadde før EØS-avtalen ble inngått. Da kan vi i likhet med Sveits videreforhandle og utvikle denne. Og vi vil oppheve fullmaktsloven til WHO.

Artikkelen er sakset fra nettsiden til partiet Konservativt