Av Olav Berg Lyngmo
(FOTO-MINNER): Asbjørn Flokkmann (1908–1992) var fra Tjøtta på Helgeland. Etter cand.theol. examen i 1932 tok han «presteeksamen» i samisk og finsk og var deretter innom Vestre Moland, Karasjok og Norges Samemisjon, før han ble sokneprest i Tana i 1936 og Vadsø 1947. Deretter Tromsø. Så var han sokneprest i Lyngen fra 1964 til 1978, og prost i Troms prosti fra 1969 til 1978. Her i nord kom hans språkkunnskaper til sin rett. Ikke minst i Finnmark! Han hadde kontakt med mange samisktalende, og kontakten var også over riksgrensen til Finland og Sverige. – Sápmi har ingen grenser!
Slik jeg ser det, var det prostiet omkring Flokkmann i Troms som sto lengst i kampen mot liberalteologien. Det var ikke enkelt for makthaverne i Dnk å innføre med tvang ny gudstjenesteliturgi i 1977. Den var ikke oversatt til samisk! Søndagsmenighetene i de dager var langt større enn i dag. De gammeltroende ville beholde 1920-liturgien (botens liturgi) som også kunne benyttes parallelt på begge språk.
Mange av viddas folk så frem til å treffe slekt og venner i løpet av sommeroppholdet ved kysten. Høydepunktet var å møtes til stevne og samisk-norske gudstjenester i Lyngen. Flokkmann besøkte også utflyttede samer som bodde et stykke sør i Nordland. Han kjørte gjerne langs E6, fra Balsfjord og nordover mot Finnmarks grense, for personlig å invitere dem til samiske kirkehelger. Her ble det knyttet mange kontakter.
Jeg var med på en slik tur. Jeg ble kjent med mange ansikter fra vidda under forskjellige besøk i Lyngen. Flere av dem møtte jeg igjen da jeg kom til Kautokeino i 1986. En av dem var Berit Anne Siri. Hun hadde sommerboplass på Spåkenes, like ved kommunegrensa mellom Kåfjord og Nordreisa. Hun passerte 96 år i desember 2020 og døde i januar 2021. Hun fortsatte å være på Spåkenes i mange år til utpå 2000-tallet, lenge etter at de andre hadde sluttet der på 1980-tallet. For mange tiår siden var det mange flyttsamer å se med sine salgsboder langs hovedveien i nord. De er blitt adskillig mindre i antall med årene. Tradisjonen ser ut til sterkt å avta.
Flokkmann døde i 1992 og fikk heldigvis ikke oppleve splittelsen i Lyngen-retninga det året. Han ble også spart for homofiliteologiens harde kamp, der tre biskoper i april 1995 fikk aksept av sine embetsbrødre til å arbeide for homofilt/lesbisk samliv, også i norske prestegårder. Den kampen vant de homofili liberale på Kirkemøtet 30. januar 2017, med vedtak av vigselsliturgi og forbønnsliturgi for likekjønnede. Dnk er blitt en skjøgekirke!
Det står skrevet: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» 2. Tim 4, 3–5.
