Av Willy Gryting
(BREV): Det var i september 1978. En av våre trofaste indremisjonsvenner i Austertana døde plutselig. Jeg hadde bodd i hjemmet hans mange ganger da jeg hadde møter der. Det ble derfor bestemt at jeg skulle reise til begravelsen og representere Indremisjonen.
På den tiden var jeg bysekretær i Alta, men skulle være med på noen møter sammen med en annen forkynner. Jeg tror det var i Mehamn.
Derfor hadde jeg ikke så mye tid til rådighet. En reise med lokalbåt eller hurtigrute ville ta for lang tid. Kretsformannen i Øst-Finnmark, Tormod Bjørkli, sa da: «Ta flyet til Vadsø, og ring til Kåre Harila og lei en bil».
Harila var da eier en Wolksvagen-bilforretning, med leiebiler.
Jeg gjorde som kretsformannen sa, men Harila svarte at han ikke hadde noen leiebiler inne på det tidspunktet. Men så sier han: «Du kan ta min bil».
Og slik ble det. Jeg ble møtt på flyplassen i Vadsø med en Audi 100, som på den tiden lignet på en Mercedes. Den fikk jeg låne til Austertana til dagen etterpå. Jeg som til daglig kjørte Folkevogn-boble, følte meg som en riktig storkar. Og i Tana kunne jeg ta med folk til begravelsen i den flotte bilen.
Tilbake i Vadsø, fikk jeg heller ikke betale for lånet av bilen.
Jeg er nettopp blitt venn med Kåre Harila på Facebook, derfor fikk jeg lyst til å legge ut denne lille solskinnshistorien for å minne ham og andre om min takknemlighet, nå snart over 43 år senere.
