Nyheter

(30.09.2022): Mobiliseringen i Russland og en mulig utreisenekt for russiske borgere øker risikoen for ulovlig grensepassering på den norsk-russiske grensen utenfor grenseovergangen på Storskog. Fredag stasjoneres et politihelikopter med sensorer i Finnmark Politidistrikt for å øke beredskapen, skriver Regjeringen i en pressemelding.

Forsvaret ved Garnisonen i Sør-Varanger overvåker grensen mot Russland. Politihelikopteret vil øke kapasiteten til å avdekke eventuelle ulovlige grensepasseringer. Grensen til Russland er på 198 kilometer, og ligger i stor grad i Pasvikelven.

– Politiet har god kontroll på Storskog, og nå styrkes tilstedeværelsen i grenseområdet også utenfor grensestasjonen. Politihelikopteret er et nyttig verktøy for å følge med på grenseområdet fra norsk side, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.  

I pressemeldingen heter detvidere at Regjeringen strammet inn praksis knyttet til visum for russere i mai, og det innvilges i hovedsak ikke turistvisum for russere etter dette. Regjeringen er klar til å gjennomføre tilsvarende innstramming som Finland nå gjør, men vil avvente en eventuell iverksettelse. Finland har begrunnet innstrammingen på grensen med utenrikspolitiske hensyn etter at titusenvis av russiske borgere har ankommet på kort tid.

– Vi vil stenge grensen raskt om det skulle bli nødvendig, og endringer kan komme på kort varsel. Det har vært få ankomster til Norge sammenlignet med Finland, og situasjonen er annerledes hos oss. Storskog er vår eneste grensestasjon mot Russland. Vi har tett dialog med politiet og tollvesenet om utviklingen på grensen, og kontrollerer alle som kommer nøye, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

(30.09.2023): – Norge fordømmer på det sterkeste Russlands beslutning om å annektere fire ukrainske regioner. Dette er et alvorlig brudd på folkeretten og kan ikke aksepteres. Det kan bidra til en ytterligere eskalering av en farlig situasjon, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

– Norge støtter Ukrainas suverenitet, territorielle integritet og rett til å forsvare seg mot Russlands militære angrep. En russisk beslutning om å innlemme regionene Luhansk, Donetsk, Kherson og Zaporizjzja i Russland endrer ikke på dette. Disse områdene er i sin helhet ukrainsk territorium, og Ukraina er i sin fulle rett til å frigjøre disse områdene fra russisk okkupasjon, sier Støre.

Russland arrangerte i forkant ulovlige, såkalte «folkeavstemninger» i regionene. Disse er gjennomført under militær okkupasjon og er i strid med folkeretten, heter det i pressemeldingen.

– Jeg vil igjen understreke at resultatene av disse «folkeavstemningene» ikke har noen juridisk gyldighet, og ikke kan brukes som grunnlag for å annektere andre lands territorium. Norge støtter også en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som fordømmer annekteringen, og som Russland forventes å nedlegge veto mot, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

– Russland utgjør i dag en trussel mot fred og stabilitet i Europa. Russlands militære aggresjon mot Ukraina har ført til enorme ødeleggelser og forferdelige lidelser for den ukrainske sivilbefolkningen. Det er dokumentert at russiske styrker har begått alvorlige krigsforbrytelser. I tillegg har krigen store konsekvenser for resten av verden, særlig fattige land, sier Huitfeldt.

– Russlands beslutning om å annektere ukrainsk territorium er en fortsettelse av landets gjentatte brudd på folkeretten. Jeg reagerer også på president Putins usanne beskyldninger mot Vesten. Sannheten er at det er Russland som har startet, og bare Russland som kan stanse denne meningsløse krigen, sier Huitfeldt

I pressemeldingen heter det at Norge vil fortsette den politiske, økonomiske og militære støtten til Ukraina i nært samarbeid med allierte land. I dag annonserte regjeringen at av ti ekstra milliarder i støtte til Ukraina i 2022 og 2023, skal én milliard gå til humanitær bistand, én milliard til å støtte drift av den ukrainske staten, to milliarder til gassinnkjøp for vinteren og tre ekstra milliarder til militær bistand.

Av Vidar Norberg

(27.09.2022): Norge er nå den største gassleverandør til Europa etter eksplosjoner som rammet gassrørledningene Nord Stream 1 og 2. Norge har 9000 kilometer gassledninger til Europa, meldte VG.

Det var en eksplosjon på høyde med Simrishamn i svensk farvann. Den skadet rørledningen på to steder. Det var også én eksplosjon i dansk farvann utenfor Bornholm som satte de russiske gassledningene ut av drift. Den første eksplosjonen var klokken 02.03 mandag morgen den 26. september. Den andre eksplosjonen var mandag kveld klokken 19.04.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sa at det er danske myndigheters klare vurdering at de tre lekkasjene på Nord Stream 1 og 2 er skjedd ved bevisste handlinger, og det kan utelukkes at det er et uhell, meldte Berlingske Tidende.

–Vi er kommet frem til at dette trolig handler om en bevisst handling, altså trolig en sabotasje, sa Sveriges statsminister Magdalena Andersson ifølge Aftenposten.

Polens viseutenriksminister Marcin Przydacz antydet at Russland kan stå bak, meldte Süddeutsche Zeitung.

–Dessverre fører vår østlige nabo konstant en aggressiv politikk. Hvis de er i stand til en aggressiv militærpolitikk i Ukraina, er det åpenlyst at provokasjoner ikke kan utelukkes i Vest-Europa, sa Przydacz ifølge en artikkel som var gjengitt i Politikken.

– Er det nærliggende å tenke at det er russerne som står bak?

– Jeg vil ikke trekke noen slutninger om det. Det som er sikkert er at situasjonen i Ukraina har satt energisituasjonen i et sterkere lys. Gass er en veldig viktig dimensjon av den konflikten. Så må vi ivareta sikkerheten og følge situasjonen til våre installasjoner. Norge har mange installasjoner og rørledninger, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.

(22.09.2022): Fiskeridirektoratets årlige opprenskingstokt på fiskefeltene som har pågått i over 40 døgn er nå avsluttet. Toktet har dekket kysten og nære havområder på strekningen mellom Ålesund og Kirkenes, inkludert deler av Svalbardsonen, fordelt på totalt 220 stasjoner.

Totalt er det tatt opp og fjernet 1128 garn av ulike typer, 28000 meter line, 26600 meter tauverk, 204 teiner samt mengder av vak og anker, 41500 meter med forlatte eller dumpede snurrevadtau. Totalt er det også tatt opp 8500 meter med dumpet trålvaier, som ofte er grunnlag for tap av redskap i linefiske samt diverse andre komponenter fra trålfiske som bobbins og trålnot. Det ble i tillegg funnet en skipsmast og et skipsanker samt en del «søppel», som oljeklær, hansker, plastsekker og annen plast som var hektet fast i fiskeredskapene.

– Bare én gang tidligere er det tatt opp mer garn i toktseriens snart 40 år lange historie. For snurrevadtau ble det imidlertid satt en nedslående rekord med over 41 kilometer. Også for dumpet trålvaier er mengden høy med hele 8,5 kilometer. Mengden fisk og krabbe i garn og teiner varierer, men det er gjenstående garn fra blåkveitefiske som utgjør den største andelen av spøkelsesfiske, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.

Bortsett fra fem niser og én sel, så er det ikke registrert sjøfugl eller andre sjøpattedyr i redskapene som ble fjernet fra havbunnen.

– Det er bare å rose en stor mengde fiskere som gjør hva de kan for å gjenfinne tapt redskap og dersom de ikke lykkes så melder de dette inn via riktige kanaler, noe som er en viktig faktor for et effektivt tokt.

– Sjelden har mengden fiskeredskap eller komponenter fra fiskeredskap som er dumpet (snurrevadtau og trålvaier) eller ikke meldt tapt, vært større. Det viser at det gjenstår mye godt arbeid i fiskeriorganisasjonene med holdningsskapende arbeid. Et slikt resultat viser også at det fremtvinges behov for en mer spesifikk redskapsmerking, sier Langedal.

Snøkrabbefiske – reketrål

Gjennom sommeren gjorde reketrålflåten betydelig funn av tapte snøkrabbeteiner i Svalbardsonen. Det ble derfor avsatt en uke til oppfølgende opprensking av snøkrabbeteiner. Dette gav et lavt utbytte i den forstand at det meste av meldte tap av teinelenker var revet i stykker, fjernet eller flyttet av reketrålaktivitet.

– Dette viser behovet for at disse flåtegruppen kommer sammen og finner løsninger slik at dette ikke gjentas i 2023, sier Langedal.

– Høye bunkerspriser og redusert tokttid medfører dessverre også at tapte garn, teiner og liner står igjen i havet og vil ikke bli fulgt opp av dette toktet i 2022.

Resultat fra hver enkelt stasjon kan man finne ved å inn på Fiskeridirektoratets kartløsning.

Fiskeridirektoratet takker rederiet Cetus AS for et godt samarbeid og mannskapet på M/S «Vikingbank» for god innsats.