Nyheter

Av Vidar Norberg

Både USAs president Joe Biden og Russlands president Vladimir Putin ser muligheter for økt samarbeid. Det første som skal skje, er at ambassadørene vender tilbake til de to land etter at de ble hjemkalt i april.

De to lederne møttes på Villa de la Grange i Genève i Sveits onsdag ettermiddag 16. juni 2021.

–Jeg tror at vi kan oppnå en avtale, sa Putin på pressekonferansen.

Putin ba folk se rundt hvordan verden er. Han mente at de to viktigste statene må gjøre det som er til beste for alle. Han ville blant annet ha begrensninger slik at forferdelige våpen ikke blir benyttet.

Putin avsluttet pressekonferansen med ønsker om bedre miljø, helse, mat til alle og muligheter for studier.

–Vi har felles interesser av et samarbeid for stabilitet. Vi har drøftet våpenkontroll og er enige om at man må få til en mekanisme som kontrollerer farlige våpen. Jeg tror ikke at Putin ønsker en kald krig, sa Joe Biden på pressekonferansen.

Biden fortalte at Putin indikerte at Russland kan være med på å hjelpe til i Iran, Libya og Syria slik at situasjonen bedres for folk der.

Biden beskrev tonen som god, selv om partene holdt fast ved sine ulike standpunkter. Videre mente Biden at det er viktig å arbeide sammen både for USAs folk, Russlands folk og verdens folk.

Spørsmål om menneskerettigheter og pressefrihet var også ett av temaene på toppmøtet. Videre ville USA ha en slutt på at det kommer cyberangrep fra russisk område. Arktis var også et tema.

Sist det var et toppmøte, var for tre år siden da Donald J. Trump og Putin møttes i Finland.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem, 15.06.2021): Flere tusen israelere gikk i den utsatte Jerusalem-marsjen tirsdag. Det var mange flagg og glade sionister som feiret at Jerusalem ble frigjort under seksdagerskrigen i 1967.

Mange jøder kom med buss fra Judea og Samaria samt lavlandet og opp til Jerusalem for å delta. Marsjen startet i Profetergaten (Rehov Hanevi’im) og gikk til Damaskus-porten i Jerusalem. Jødene fikk ikke myndighetenes tillatelse til å gå inn gjennom Damaskus-porten, men de holdt flaggdans utenfor Damaskus-porten.

Siden strømmet folkemassene opp forbi Israels murer, forbi det gamle Rådhuset med kulesår fra seksdagerskrigen og ned forbi Jerusalem murer til Jaffaporten. Der gikk de inn og mot Vestmuren.

Ved den gamle Jaffa-porten hadde sionistene rigget til musikk og høyttalere. De danset hora, en jødisk ringdans hvor kvinner danser for seg og menn for seg. Men det var også andre som trippet utenfor ringen. Horaen varte og rakk og noen forbipasserende som kastet seg inn i ringen før de fortsatte videre i marsjen. Kvinner og barn trippet også i takt til musikken. Gleden var stor i folket som deltok.

En av deltakerne var den israelske nyvalgte politikeren Itamar Ben-Gvir fra Det religiøse sionistpartiet. Han kom med sterk kritikk av den nye regjeringen til Naftali Bennett som med seks mandater i Knesset hoppet over fra høyresiden til venstresiden og islamister for å bli statsminister.

–Deres koalisjon er mot flaggdansen og kaller den for en provokasjon. Istedenfor at Naftali Bennett danser med oss, marsjerer han nå med en ekstrem venstreregjering. Vi vil ikke gi opp Jerusalem, jødefolkets hovedstad, sa Ben-Gvir ifølge Jerusalem Post.

Avisen skrev videre at det var noen demonstranter som holdt plakater med Bennett og kalte ham for en løgner. Noen andre ropte at han er en forræder. Men de aller fleste holdt Israels flagg, smilte og sang sionistiske sanger i ettermiddags- og kveldsolen.

Palestina-arabiske opprørere i Jerusalem forsøkte å hindre marsjen, men politiet satte opp jernsperringer for å holde dem unna de jødiske deltakerne ved Damaskus-porten. Noen arabere kastet ifølge Arutz 7 stein mot politiet. Times of Israel skrev at en politimann ble truffet av en stein og falt av hesten. Politiet brukte også gummikuler mot opprørerne. I sammenstøtene ble 33 demonstranter skadet og 17 personer ble arrestert.

Arabisk kamp

Det var nye trusler fra Hamas som førte til at israelske myndigheter ikke slapp marsjen gjennom Damaskus-porten tirsdag 15. juni, slik at israelerne måtte gå om Jaffa-porten.

Jerusalem-marsjen skulle etter planen gått gjennom Damaskus-porten og inn til Vestmuren mandag den 10. mai. Men Hamas krevde at marsjen gjennom Damaskus-porten måtte stanses og israelske styrker trekke seg fra Tempelplassen. Israel etterkom kravet fra Hamas. Men Hamas skjøt likevel sju raketter fra Gaza mot Jerusalem på ettermiddagen. I kampene som fulgte de neste 11 dagene, ble det skutt 4300 raketter fra Gaza mot Israel. Israelske myndigheter tok ingen sjanser denne gang på en ny opptrapping med rakettangrep.

Tradisjonelt har marsjen startet fra Den store synagogen i Israel. Ved det gamle rådhuset har jentene svingt inn Jaffa-porten til Vestmuren, mens guttene har gått gjennom Damaskus-porten og forbi de arabiske basarer til Vestmuren. Det er for risikabelt for regjeringen i Israel.

Hamas var raskt ute med å erklære seier etter at de igjen klarte å hindre at jøder får gå gjennom Damaskus-porten til Vestmuren. Araberne sa at den palestina-arabiske motstandsbevegelsens modige posisjon tvang «den israelske opposisjonen» til å endre ruten bort fra al-Aqsa-moskeen.

Israel hadde på forhånd advart Hamas om kraftig svar dersom også den nye Jerusalem-marsjen førte til angrep fra Gaza. Hamas og Islamsk Jihad skjøt ikke raketter, men terrorister sendte opp et 20-talls ballonger med ild som drev med vinden inn over Israel. Det førte til israelske angrep mot mål i Gaza tirsdag kveld.

Arabisk støtte

Terroristene i Gaza fikk støtte fra det islamistiske arabiske partiet Ra’am som sikrer flertall for den nye regjeringen til statsminister Naftali Bennett. Ra’am er en del av Det muslimske brorskap.

–Flaggparaden gjennom Jerusalem var en tøylesesløs provokasjon, hvor det vesentligste var hatefulle rop og vold. Det var et forsøk på sette området i flammer av politiske grunner, sa partiformann Mansour Abbas, ifølge Arutz 7.

Den andre arabiske fraksjonen i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset er den arabiske felleslisten som ledes av Ayman Odeh.

–Det «palestinske» flagget vil bli heist over murene, og Jerusalem vil bli hovedstaden i det okkuperte «Palestina». Vårt folk vil gjøre slik at de (jødene) skammer seg og trekker seg tilbake fra disse staudene, sa Odeh ifølge Arutz 7.

Artikkelen er fra KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – e-post: karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

Russlands president Vladimir Putin sendte et personlig telegram til Israels opposisjonsleder Benjamin Netanyahu onsdag, skrev nyhetsbyrået Arutz 7 i Israel.

–Jeg ønsker å uttrykke min verdsetting av samarbeidet og den gjensidige forståelse mellom oss i mange år. Jeg respekterer det store arbeidet du har gjort for å styrke forbindelsene mellom våre land i mange år. Dine evner og erfaring vil alltid være en ressurs for Israel, skrev Putin.

Benjamin Netanyahu som var Israels statsminister i 12 sammenhengende år, twitret tilbake.

–Takk til Russlands president Vladimir Putin for det han skrev.

Vennskap

Da store deler av verden boikottet Russland, var Netanyahu en av to politikere som kom til markeringen av den russiske frigjøringsdagen den 9. mai 2018. Putin ga Netanyahu en fremtredende plass i markeringen.

Russlands president har trolig også vist en stilltiende forståelse for at Israel har angrepet Irans forsøk på å bygge opp militære baser som kan true Israel med blant annet raketter. Russland og Israel har utvekslet koder slik at de ikke angriper hverandre.

Vladimir Putin har også sendt russiske styrker inn i strøk av Syrian som er ytterst fiendtlig innstillt til Israel. Der har styrkene søkt etter døde israelske soldater og etterlatenskaper.

Benjamin Netanyahu har ofte vært gjest i Kreml. Han har med Putin som guide fått se skatter som er interessante for jøder. Putin har også besøkt synagoger i Russland og vist stor sympati for jødene.

Putin skal også ha vært en støtte for Netanyahu da USAs tidligere president Barack Hussein Obama styrte.

(SENTERPARTIET): Tysdag 15. juni var Trygve Slagsvold Vedum i Tromsø og la fram Senterpartiet sin plan for vekst og utvikling av Nord-Noreg. Satsing på fly, tog, fylkesvegar, båt og ferjer er ein del av planen for å knyte landsdelen betre saman. Etablering av studieplassar, styrking av lokalt politi og helsetilbod er ein del av planen for å sikre teneste nær folk. Lokal verdiskaping av fiskeriressursane, industrisatsing og ein aktiv skattepolitikk er blant grepa for å sikre verdiskaping i nord.

Nord-Noreg er hardt ramma av regjeringa sine sentraliserande reformar. Dei to siste åra har 7.746 personar flytta ut av landsdelen. Viss Senterpartiet får regjeringsmakt skal denne utviklinga snuast om på.

− Nord-Norge er rikt på ressursar, mogelegheiter, historie og folk med initiativ og pågangsmot. Men landsdelen har diverre vore hardt ramma av den eine sentraliseringsreforma etter den andre. Det har gjort Nord-Noreg fattigare på statlege arbeidsplasser, og etter kvart fattigare på folk, seier Trygve Slagsvold Vedum, leiar i Senterpartiet, før han held fram med kvifor Senterpartiet legg fram ein eigen plan for Nord-Noreg:

− Vi skal ikkje investere i Nord-Noreg fordi det er synd på folka som bur der. Vi skal investere fordi det er avgjerande viktig for heile Noreg med ei positiv utvikling i nord. Vi må lære av historia vår, og igjen gjere det til ei nasjonal oppgåve og plikt å bygge ut Nord-Noreg.

Nord-Noreg-bana

I planen går Senterpartiet inn for å bygge Nord-Noreg-bana, få fleire avgangar og ei halvering av prisane på kortbanenettet, sette ein makspris på ferjer og hurtigbåtar og satsing på fylkesvegane.

Gjennom å knytte landsdelen betre saman internt, og med resten av landet, legg Senterpartiet til rette for at folk kan bu der dei vil og skape verdiar der. I tillegg lyttar Senterpartiet til folk og skal få Troms og Finnmark tilbake som sjølvstendige fylker.

Nesna og Alta

For å sikre tenester nær folk går Senterpartiet inn for å gjenopprette Campus Nesna, lovfeste responstida for ambulanse og redusere responstida for politi, utreie etablering av fødetilbod i Alta og opprette ein politihelikopterbase i Nord-Noreg.

Nordmenn over heile landet skal ha tilgang til grunnleggande offentlege tenester for at dei skal kunne ha tryggleik i kvardagen. I tillegg tilfører dette lokalsamfunna offentlege arbeidsplassar noko som er viktig for å ha ein variert arbeidsmarknad. Difor skal Senterpartiet og flytte fleire direktorat og statlege arbeidsplassar til Nord-Noreg.

Lokalt fiske

Senterpartiet sin plan går inn for å auke verdiskapinga i nord gjennom å sørge for levering av fisk til land, sikre industrien tilgang på tilstrekkeleg og rimeleg energi og redusere skattar og avgifter som selskapsskatten i Nord-Noreg.

Nord-Noreg har fantastiske ressursar. Gjennom å legge til rette for meir lokal forvalting av ressursane vil vi auke verdiskapinga i Nord og i heile landet. Eit tiltak Senterpartiet vil sette i gang for at Nord-Noreg kan tiltrekke seg meir arbeidskraft er å auke skattefrådraget i tiltakssona.

Tiltak for heile landet

Mange av tiltaka i Senterpartiet sin Nord-Noreg-plan er spesifikke for Nord-Noreg, men mange er og distriktspolitiske tiltak for heile Noreg. Tiltaka innan styrking av helsetenestene, lokalt politi, kortbanenettet, ferjer og hurtigbåtar og ei nasjonal industrisatsing er nasjonale tiltak som vil styrke distrikta våre frå nord til sør, og aust til vest.