Nyheter

Alf William Hojem fra Kirkenes ble 30. oktober tildelt regjeringens minnemedalje for sin innsats under andre verdenskrig.

Overrekkelsen fant sted på Jørstadmoen den 30. oktober. Den foretatt av ordfører Ingunn Trosholmen. Tilstede var også fungerende ordfører Pål Gabrielsen i Sør-Varanger som holdt tale Hojem.

–Jeg vil gratulere Alf Hojem med å ha gjort seg fortjent til Regjeringens minnemedalje. Sør-Varanger kommune er stolt og ønsker å vise sin respekt og takknemlighet for den tjenesten Alf gjorde i den viktige perioden hvor Øst-Finnmark ble befridd oktober 1944 og i tiden etter, sa Gabrielsen.

–Vi har nettopp feiret 76-årsdagen siden befrielsen av Kirkenes som ble gitt oss av den sovjetiske hær, Den røde arme. I tiden etter har vi årlig hedret denne frigjøringen og de som var en del av den. Alf en klar og tydelig del av dette.

–For Sør-Varanger kommune er det viktig at denne dramatiske delen av vår historie fortelles og spesielt viktig er at historiene fortelles videre til våre barn og kommende generasjoner slik at de blir husket.

–I tiden fram til nå har Sør-Varanger kommune og vår nabokommune på russisk side, Petchenga, utviklet et godt naboskap og et fantastisk folk-til-folk samarbeid som er en viktig del av barentssamarbeidet. Samarbeidet er viktig for oss og for Norge. I den anledning vil jeg gi en bok til Alf som forteller historien til barentssamarbeidet, et samarbeid som han sammen med andre har vært grobunn for og på denne måten gjort det mulig, sa fungerende ordfører Pål Gabrielsen.

Regjeringens begrunnelse:

1940: Meldte seg for Varangerbataljon ved krigsutbruddet. Bataljonen ble demobilisert.

1944-45: Søkte tilflukt i gruva i Bjørnevatn. Ble senere kjentmann for de russiske styrkene inntil de første norske styrkene kom til Finnmark. Han ble da rekruttert til sambandstjeneste i 2. Bergkompani. Tjenestegjorde (i uniform) ut 1945.

1946: Tjenestegjorde for Politiet i Kirkenes med vakthold over tyske og norske fanger, inntil våren 1946 da han startet telegrafistutdanningen og sin videre karriere i Forsvaret.

Hojem ble født 3.2.1923 i Kirkenes.

(FeFo): Rypejegernes fangstrapporter viser en nedgang på 14 prosent sammenlignet med 2019. I et rekordhøyt antall jaktfelt er rypejakta stoppet for tilreisende jegere, mens lokale rettighetshavere kan fortsette jakta.

Rypetakseringene i august viste noe under middels tettheter av lirype på Finnmarkseiendommen og svak kyllingproduksjon. Hittil i høst er 8338 liryper og 2974 fjellryper rapportert felt på Finnmarkseiendommen. Det utgjør en nedgang i både lirype- og fjellrypefangsten på 14 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

– Samlet sett vurderes høstingsratene for lirype å være på under fem prosent av anslått totalbestand og godt innenfor det som regnes som bærekraftig. Småviltjegerne har så langt i snitt felt 0,6 lirype per dag, og Kautokeino er den kommunen hvor det felles flest liryper på Finnmarkseiendommen, med litt over 3500 felte fugl. Om lag 85 prosent av alle aktiverte jaktdager er så langt rapportert, og den foreløpige rapporteringen viser at litt over 14.000 dager har vært benyttet på jakt, sier leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.

Et begrenset antall jaktkort til tilreisende ble lagt ut for salg etter takseringsresultatene tidligere i høst. Som følge av dette har så langt rypejakta for tilreisende blitt stoppet i 33 av 136 jaktfelt, noe som er det høyeste antallet siden dette reguleringsverktøyet ble introdusert i 2011. Sammen med dagskvoter og sesongkvoter har disse reguleringene bidratt til en moderat reduksjon i uttaket av ryper og skogsfugl lokalt på Finnmarkseiendommen.

– Uttaket av rype er først og fremst koblet til jakttrykket i form av antall jaktdager som jaktes i det enkelte jaktfelt. For å sikre at det er nok rype også til lokalbefolkningen resten av sesongen, er altså rypejakta for tilreisende blitt stoppet i disse feltene etterhvert som antallet jaktdager har økt, fortsetter Asbjørnsen.

Det meste av småviltjakta på Finnmarkseiendommen er nå gjennomført.

– Det aller meste av jakttrykket pågår de første ukene etter 10. september. Utover i oktober er det stort sett lokale jegere som jakter, og da i helgene. Når mørketiden legger seg over Finnmark, er jegerne rolige, før noen få jegere og fangstfolk igjen våkner opp med sola sin ankomst, sier Asbjørnsen.

– Tilbakemeldingene fra lokale jegere og brukerforeninger på årets fredning av røy og orrhøne har vært positive. Det kom fram på møtet FeFo hadde med NJFF Finnmark og Vest-Finnmark Fuglehundklubb den 27. oktober. Det var enighet her om at reguleringene vedtatt i august fortsatt skal være gjeldende for resten av sesongen, avslutter Asbjørnsen.

Husk å aktivere sesongkortet ditt før du skal ut på jakt. Det gir oss verdifull kunnskap som vi bruker i småviltforvaltningen.

(tffk.no): –Hurtigruten er en livsnerve i svært mange samfunn langs vår langstrakte kyst. Det at Riksvei nummer 1 nå har redusert tilbudet til bare to skip er dramatisk, uttaler Karin Eriksen (Sp), fylkesråd for næring og miljø.

Hun har nå ta initiativ til et snarlig møte med næringsorganisasjonene i sjømatnæringen, Kommunenes sentralforbund, og andre fylkeskommuner for å drøfte situasjonen og utvikle et konkret forslag som kan bidra til å løse den situasjonen som har oppstått på kysten.

Fylkesråden understreker at Hurtigruten er noe langt mer enn cruiseskip som frakter turister langs 34 anløpssteder i et fantastisk landskap. Den er også en viktig godstransportør som frakter om lag 100.000 tonn gods langs kysten hvert år. Mye av dette er kortreist stykkgods som fisk, reservedeler og medisin. 

– For svært mage kystsamfunn er Hurtigruta den desidert sikreste logistikkløsningen. Det gjelder ikke minst i nord. Mangelen på toglinjer, vinterstengte veier og flyplasser gjør det vanskelig å finne gode alternative løsninger, og de få alternativene som finnes innebærer vesentlig økte kostnader. Resultatet er derfor i beste fall en dyrere og dårligere løsning, sier fylkesråd Eriksen (Sp)

Hun frykter konsekvensene for sjømatnæringen kan bli vesentlige, og sier at mange bedrifter melder at de allerede har betydelige utfordringer.

– Det er liten tvil om at denne situasjonen kan forverre seg vesentlig når de store sesongfiskeriene kommer i gang rett over nyttår. Det er derfor avgjørende at en så raskt som mulig får på plass en hensiktsmessig ordning i forhold til disse utfordringene, uttaler fylkesråd Karin Eriksen (Sp) avslutningsvis.

Av Knut-Einar Norberg i USA

Opptellingen av stemmene etter presidentvalget i USA tirsdag fortsetter, og alle vippestatene lener nå i retning av demokraten Joe Biden. Natt til torsdag hadde han 264 valgmandatstemmer av de 270 som må til for å vinne, mens president Donald Trump hadde 214.

Fremdeles gjenstår fordelingen av 64 valgmandatstemmer, men ifølge mediene ligger Biden best an til å vinne. Men det blir trolig flere rettsaker frem og tilbake over opptellingen av stemmer som kom via posten, og som det er vanskelig å verifisere.

Fikk rekordmange jødiske stemmer
Amerikanske jøder utgjør en av flere solide velgergrupper til demokratene. Men president Donald Trump fikk 30,5 prosent av de jødiske stemmene tirsdag, og det er det høyeste en republikaner har fått på flere tiår. Under valget i 2016 fikk Trump 24 prosent av de jødiske stemmene. Joe Biden fikk til sammenligning 60,6 prosent av de jødiske stemmene tirsdag.

Knut-Einar Norberg, opprinnelig fra Mehamn, står på stand for president Donald J. Trump og Tim Rudd i Tennessee i USA.

–Stemningen er god. Folk som kjører forbi, vinker og viser tommelen opp. Trailersjåfører tuter i hornet så det høres ut som et tog som drar forbi. Tennessee er en republikansk stat. Flere har vært og stemt, men det er ennå tidlig på dagen. Det blir nok kø senere i dag amerikansk tid, fortalte Knut-Einar Norberg tidlig tirsdag kveld norsk tid.

Norberg står på stand i Murfreesboro. Byen ligger en halv times kjøring fra den kjente byen Nashville. Det er rundt 120.000 mennesker i Murfreesboro og kanskje 200.000 i hele kommunen.

–Valglokalet er i Blackman forente metodistkirke. Det er vanlig i USA at kirker benyttes til valglokale. Pastoren har satt opp bord med vann og kjeks som vi kan forsyne oss med. Han fortalte at de bare må komme og forsyne seg og bruke toalettet.

Samtidig med presidentvalget er det delstatsvalg i Tenneesse. Norberg stiller opp med bilde av republikaneren Tim Rudd til delstatsforsamlingen.

–Hvorfor stemmer du på Donald J. Trump?

–Trump forstår middelklassen. Vi vil ikke ha politikere som sitter i flere tiår ved makten uten å gjøre noe, sier Norberg.

Han kan også fortelle om en entusiastisk stemning under valginnspurten.

–I går ringte en dame og spurte om vi hadde flere Trump-flagg. Kona Andrea sa at det kun er ett flagg igjen. Damen spurte om hun kunne møtes på halvveien i byen og kjøpe flagget. Jeg kjørte halvveis med flagget. Hun hadde barna i bilen og ble veldig glad for det.

–Et flagg koster 10 dollar. Dette var det siste. Du får det. Gi det du vil til Frelsesarmeen ved juletider, sa Norberg.

–Ja, det skal jeg. Jeg har arbeidet for Frelsesarmeen i min ungdom, sa kvinnen.

Kona Andrea sendte også inn en ordre til et bakeri på Trump-kjeks med de rette farger til et valgmøte. Norberg sier at de var veldig glad for å bake Trump-cookies.

–Stemningen er god.

Hele familien er ventet til valglokalet.

Knut-Einar Norberg håper og tror at Trump vil vinne presidentvalget, selv om utfordreren, tidligere visepresident Joe Biden, ifølge meningsmålingene leder.

–Det gjorde også Hillary Clinton ved det forrige valget, men det var Trump som vant.

Norberg har tidligere vært med i styret for det lokale republikanske partiet. Nå tar han i et tak når det trenges. Han synes at Trump bør få fornyet mandat.

Knut-Einar Norberg er født i Mehamn i 1964. I 1976 flyttet familien til Geilo, men tonefall og finnmarksdialekten røper fremdeles hvor han kommer fra, når han ikke snakker sørstatsamerikansk. Fra 1981 til 1982 var Norberg utvekslingsstudent i Amerika. I 1989 reiste han over igjen. Etter skolegang i Norge var han innom avisene Andøyposten, Sandnesposten, Stavanger Aftenblad, Dagen og Agder.

Amerika gav mersmak og han reiste tilbake. For godt. Han kjører like godt i New York eller Los Angeles som mellom Gamvik, Mehamn og Kjøllefjord.

Til å begynne med var Norberg freelancerjournalist, blant annet for kristenlivsavisen Dagen og reiste rundt i USA.

–Nå har jeg flere år arbeidet både som journalist og redaktør med næringslivsjournalistikk som hovedoppgave,

–Nå må jeg avslutte. Her kommer det folk, sier Knut-Einar Norberg.

Av Knut-Einar Norberg i USA

Medier fra hele verden følger nøye med på valget i USA i dag, tirsdag, 3. november 2020. Det er knyttet størst spenning til hvorvidt president Donald Trump vinner gjenvalg, eller om tidligere visepresident og demokrat Joe Biden klarer å mobilisere nok velger til å stikke av med seieren.

På nasjonale meningsmålinger leder Biden med åtte prosent, men i vippestatene er det enten dødt løp eller Trump har et lite forsprang. De samme målingene ved forrige valg viste at demokraten Hillary Rodham Clinton ledet med tilsvarende margin over Trump i 2016.

De første valglokalene på østkysten stenger like etter klokken 01.00 norsk tid onsdag morgen.

Mange byer har innkalt ekstra politi og er forberedt på å kalle inn nasjonalgarden av frykt for opptøyer dersom Donald Trump vinner valget.

PLO-myndigheten i Israel håper på en seier for Joe Biden i valget i USA i dag. De ser på Trump-administrasjonen som en katastrofe for dem og deres sak. Times of Israel skriver at dersom Biden vinner vil PLO forsøke å skyve tilbake mest mulig av det president Donald Trump innførte siden 2016, og de vil be om å få åpne ny representasjon for PLO i Washington, gjenopptakelse av bistand og gjenåpning av USAs konsulat i Jerusalem som nesten utelukkende håndterte palestina-araberne.

Israelske nybyggere i Hebron holdt et bønnemøte ved Patriarkenes grav mandag hvor de ba til Gud om at USAs president Donald Trump måtte vinne valget tirsdag. Yochai Damri, som leder Har Hebron Local Council, og som var arrangør av bønnemøtet, sa at israelerne er takknemlige for det president Trump har gjort for jødestaten. Algemeiner skriver at mange settlere også har kritisert den amerikanske presidentens fredsinitiativ i regionen.