Nyheter

(31.10.2022): Regjeringen har besluttet at Forsvaret hever sin beredskap, og går over til en ny fase i sitt planverk fra 1. november. Dette skjer etter faglig råd fra forsvarssjefen. Det betyr at Forsvarets aktivitet tilpasses den alvorlige sikkerhetssituasjonen Europa er i, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår. Det er ingen indikasjoner på at Russland vil utvide sin krigføring til andre land, men den økte spenningen gjør at vi er mer utsatte for både trusler, etterretning og påvirkning. Det gjør det nødvendig for alle NATO-land å være mer på vakt, også Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Regjeringen styrket beredskapen allerede før krigen brøt ut, og har siden styrket den en rekke ganger. Forsvaret har de siste ukene økt tilstedeværelse og patruljering rundt kritisk infrastruktur i Nordsjøen. Heimevernet vil fortsette å beskytte kritisk infrastruktur på land som bistand til politiet, heter det i pressemeldingen.

– Det er en utvikling over tid som gjør at Forsvaret nå går over i en ny fase i sitt planverk. De oppgaver som ivaretar beredskapen her og nå vil prioriteres. Det er ikke alt som gjøres som synes, og det er ikke alt vi kan snakke åpent om. Forsvaret har god oversikt over situasjonen, og vi setter nå Forsvaret i stand til å stå i situasjonen over tid, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

For personellet i Forsvaret betyr dette at arbeidsoppgaver og aktivitet vil bli endret i tråd med omprioriteringene. Noen avdelinger vil oppleve mindre tradisjonell trening og øving. Det vil også være behov for å trekke på ressurser fra Heimevernet

– Forsvarets aller viktigste oppgave er å bevare vår fred og sikkerhet, og å hindre konflikt. For å løse denne oppgaven må vi tilpasse vår aktivitet etter situasjonen vi til enhver tid står i. Det gjør vi nå gjennom å omprioritere deler av våre planlagte aktiviteter for å styrke vår beredskap, vår operative evne og vår utholdenhet, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Forsvaret ivaretar sikkerheten i våre nærområder sammen med våre allierte. Allierte bidrar blant annet med patruljering i Nordsjøen.

– Vi har dyktige kvinner og menn som er godt trent for å holde Norge trygt i en urolig tid. Vi er også medlem av en sterk forsvarsallianse. Det gir oss trygghet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

(TFFK.NO, 26.10.2022): Fylkesråd Agnete Masternes Hanssen åpnet onsdag fylkesvei 98 på strekningen Tarmfjordvika–Smalfjordbotn, ti måneder før tiden.

– I dag åpner vi to nye parseller på til sammen ni kilometer. Veien er utbedret, og trafikksikkerheten har økt betraktelig, sa Hanssen i talen under åpningen som ble holdt ved Torhophøyden.

Prosjektet ble startet opp med skog- og vegetasjonsrydding høsten 2020. Anleggesarbeidet startet den 4. januar 2021. Det er sprengt ut 286.400 kubikkmeter masse for å rette svinger og gi bedre oversikt. Prisen på veien er på 97,8 millioner kroner. Veiprosjektet var planlagt ferdigstilt august 2023.

– Vi skal få opp folketallet her i regionen. Å ha god infrastruktur gjør noe med folks optimisme, næringslivets ønske om å satse og ikke minst økt trafikksikkerhet for dem som bor her. Jeg ønsker takke alle involverte som har gjort en god jobb, samt brukerne og befolkningens forståelse og tålmodighet, sa Masternes Hanssen i sin tale.

Takken gikk også til blant annet entreprenøren Anlegg Nord AS fra Alta, byggherrepersonellet, byggeleder i fylkeskommunen, Johnny Johnsen, kontrollingeniør i fylkeskommunen, Mailinn Bang, med flere.

Kontrollingeniør i fylkeskommunen, Mailinn Bang, sa seg fornøyd med prosjektet.

– Det er rart og vemodig å bli ferdig med prosjektet, jeg har vært her fra start til slutt, men det en gledens dag å få kunne åpne veien og markere! fortalte Bang. 

Åpningen ble avsluttet med en matbit, kaffe og kake, samt flere taler på grendehuset i Torhop.

Prosjektet er del av den langsiktige strategien til de tre nordligste fylkene «Kyst til marked» som finnes i fylkesrådets politiske plattform. Dette er også en videreføring av Finnmarks storsatsning på Ifjordfjellet og forsterkning av øst-vest-forbindelsen i fylket.

(Pressemelding, 25.10.2022): Norge og Russland har gjennom digitale forhandlinger blitt enige om en fiskeriavtale for 2023. Dette er den viktigste og største bilaterale fiskeriavtalen Norge har, skriver Regjeringen.

– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten sikrer en havforvaltning i nordområdene som er både langsiktig og bærekraftig, og slik tar vi vare på verdens største torskebestand og de andre artene i Barentshavet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Kvoter for 2023

Totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2023 ble satt til 566.784 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Det innebærer en nedgang på 20 prosent fra årets kvote, skriver Regjeringen.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges kvote for 2023 vil være 260.782 tonn.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 170.067 tonn for 2023, i tråd med forvaltningsregelen. Norges kvote for 2023 vil være 84.177 tonn.

Det ble besluttet å åpne for loddefiske i 2023 innenfor en totalkvote på 62.000 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Den norske andelen utgjør 37.150 tonn.

Totalkvoten for blåkveite i 2023 er fastsatt til 25.000 tonn. Norges kvote vil være 12.735 tonn.

Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 66.779 tonn for 2023. Dette er en nedgang på 431 tonn fra 2022. Norges kvote vil være 46.081 tonn.

Norge reduserer overføringen av sei til Russland for fiske i Norges økonomiske sone med 605 tonn for 2023, samtidig ble overføringen av blåkveite fra Russland til Norge redusert med 240 tonn for 2023.

Partene er også enige om å fortsette arbeidet med en forvaltningsplan for reker.

Forskningssamarbeid

Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2023.

Bilateral arbeidsgruppe

Russiske forskere er midlertidig suspendert fra Det internasjonale rådet for havforskning ICES. Kvoterådene for 2023 for de bestandene vi forvalter sammen med Russland er derfor i år utarbeidet i en bilateral arbeidsgruppe mellom Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO. Dette gjelder for bestandene av nordøst-arktisk torsk, nordøst-arktisk hyse, lodde og snabeluer. Arbeidsgruppen har fulgt ICES metodikk og rammeverk for bestandsvurdering og rådgiving. Kvoterådet på blåkveite er et to-årig råd som ble gitt av ICES i 2021 for 2022 og 2023.

Havner for russiske båter

Norge slutter opp om sanksjonene mot Russland og fører kontroll med at sanksjonsregelverket blir overholdt, samtidig som vi hegner om en bærekraftig fiskeriforvaltning. Den russiske siden har meddelt at fiskeriavtalen for 2023 kan bli suspendert dersom det blir innført ytterligere innstramninger i restriksjonene Norge har innført for russiske fiskefartøys anløp til norske havner.

(25.10.2022): Tirsdag var det solformørkelse. 62 prosent av solen var dekket i Kirkenes, 56 prosent i Tromsø og rundt 40 prosent i Oslo, meldte NRK. Dette bildet viser folk ved Hamnøyvatnet i Moskenes som ser på solformørkelsen med to par solbriller og gjennom et sotet bilvundu. (Foto: Mette Wright Larsen)