Nyheter

Av Vidar Norberg

–Israelske innbyggere. Dette er vanskelige dager. Vi står overfor en ny terrorbølge, sa Israels statsminister Naftali Bennett onsdag den 30. mars etter at 11 mennesker ble drept i tre terrorangrep i løpet av åtte dager.

–Hva kreves av deg, borger av Israel? Våkenhet og ansvar. Til dem som har lisens for å bære våpen, nå er tiden inne for å ha det på seg, sa Bennett.

Antall israelere som ønsker å ha bæretillatelse for våpen, har økt kraftig de seneste ukene etter terrorangrepene i Israel. Bare i løpet av onsdag 30. mars kom det inn over 1.500 søknader om bæretillatelse til politiet. Vanligvis kommer det inn 60 slike søknader om dagen.

Antallet terrorangrep i mars var det høyeste siden 2017. Totalt var det 821 «krigshandlinger». 12 israelere ble drept og 64 skadet. 52 av angrepene skjedde med skytevåpen. Det var også angrep med kniver og biler som forsøkte å kjøre ned israelere. Videre var det 255 angrep med stein. Det ble kastet 28 brannbomber mot israelske mål. 296 angrep var mot Israels forsvar og 119 mot nybyggere, går det frem av en rapport fra Moatti Informasjonssenter som ble gjengitt i Arutz 7.

–Minst terroraksjoner er blitt forhindret de to seneste ukene. Vi forsøker hele tiden å stanse terrorangrep. Dette er Forsvarets hovedoppgave akkurat nå, sa den israelske forsvarssjefen Aviv Kohavi den 4. april.

Han antydet at terroraksjoner mot jøder og israelske mål kan spre seg til utlandet i kjølvannet av terroren i Israel.

–Det er stor bekymring for at noen vil kopiere disse aksjonene mot israelske og jødiske mål i verden, sa han ifølge Channel 12.

Les mer i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Vinterutsikt fra Havøysund opp mot vindmøllene på Havøygavlen. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

To år med koronapandemi har ført til store forandringer i bybildet i Jerusalem. En av forretningene som nå har lagt ned, er Photo Shwartz i Ben Hillel-gaten 14, en av Ben Yehudas sidegater.

KARMEL møtte eieren Shmuel Shwartz like etter at butikkens opphørssalg var over og dørene stengt. De var i ferd med å pakke bort fotosakene og rydde opp etter seg.

Det var Yehezkel Shwartz som startet butikken i 1954. I 1967 begynte også sønnen Shmuel i butikken. I 2001 kom tredje generasjon. På det meste var de rundt 20 ansatte. Blant kundene var profesjonelle fotografer, skoler, organisasjoner, regjeringen og vanlige folk.

–Før koronapandemien var vi 12 ansatte. Handelen har gått ned. Nå hadde jeg valget mellom å legge ned butikken eller å selge huset mitt for å drive videre. Derfor legger jeg ned, fortalte Shmuel Shwartz muntert.

I sitt lille historiske oppslag på vinduet skrev butikken at de satset på god servise og en familiære innstilling til kundene. De har gitt service til tusentalls kunder opp gjennom årene.

Verden endrer seg. Fotografiet gikk fra film til digitale bilder, internett og mobiltelefoner og smarttelefoner som overtok mer og mer.

–Kvaliteten på digitale kameraer er kjempegod. De fleste har gått over til digitalt, sier Shwartz.

Photo Shwartz solgte både Nikon, Canon, Fuji og Sony som Shmuel Shwartz mener hører med på listen over fem på topp. I tillegg tok de passbilder og laget bilder til gammeldagse fotoalbum som folk fortsatt vil ha. Forretningen tilbød også vanlig fargefilm og svart-hvitt film, kopieringspapir, kjemikalier og litt mørkeromsutstyr.

Han husker langt tilbake og mener at det ikke bare er korona-pandemien som har gjort det vanskeligere å drive forretning i sentrum av Jerusalem.

–Tidligere borgermester Teddy Kollek ville ikke ha biler i sentrumsgatene. De skulle være for gående. Det førte til mindre handel, og vi merket det. Det endret bybildet.

Inntil 1967 var Jerusalem delt mellom Israel og Jordan. Shmuel Shwartz ble født i Jerusalem i Jordan.

Shmuel Shwartz har også selv fotografert, vært fotolærer på kunstnerskolen Betzalel og undervist i foto ved Det hebraiske universitet.

–Hva skal du gjøre nå som forretningen er nedlagt?

–Nå blir jeg pensjonist og skal være volontør, sier jerusalemitten Shmuel Shwartz.

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

(Kongehuset.no): Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon besøkte fredag Kirkenes, for å møte lokalbefolkningen og høre hvordan det oppleves å leve tett på grensen mot Russland etter landets invasjon av nabolandet Ukraina.

Kronprinsen innledet besøket hos Barentssekretariatet, der ordføreren i Kirkenes, Lena Norum Bergeng og leder for Barentssekretariatet, Lars Georg Fordal fortalte hvordan Russlands krigføring påvirker byens befolkning, samarbeidet og vennskapet over landegrensene, og næringslivet. Samtidig opplever de at det er et godt fellesskap i Kirkenes uavhengig av nasjonalitet.

Ordføreren i Kirkenes fortalte at det bor mange russere i byen, og at alle kjenner noen fra Russland. De er venner, naboer, ektefeller og kolleger. I tillegg er man vant til å ferdes fritt over grensen for å handle, besøke venner, opprettholde næringslivssamarbeid og dra på ferie. Både hun og de andre representantene som var til stede i møtet understreket at det nå er mange i byen som kjenner på en stor sorg over at samarbeidet på tvers av landegrensen nå ikke er mulig.

Leder for Barentssekretariatet fortalte at de har som mål å skape gjensidig forståelse mellom Russland og Norge, gjennom å dele kunnskap og bygge nettverk og finansiere samarbeidsprosjekter. Men etter Russlands brutale invasjon av Ukraina er så og si alt samarbeidet mellom Norge og Russland stanset.

Etter orienteringen tok Kronprinsen en gåtur gjennom et snødekt sentrum, og spiste lunsj på Go’biten konditori sammen med seks av byens innbyggere, Nils Edvard Olsen, Vegard Kristiansen, Matvey Shchetnev, Nina Karin Skogan, Maria Alexeeva og Ingrid Valan. Sammen snakket de om hvordan de opplever å leve og bo like ved den russiske grensen.

Ved Basen ungdomsklubb møtte Kronprinsen flere lokale ungdommer fra Ungdomsrådet, og ble vist rundt av enhetsleder for kultur, Harald Sørensen. Ungdommene fortalte om tilbudet ved den nyåpnede klubben; og brukte særlig god tid i det nye E-sportrommet. 

Dagen ble avsluttet ved byens ishockeybane, som er hjemmebanen til Kirkenes Puckers. Ishockeyklubben ledes av William Sjøstrand. Han er født i Murmansk og flyttet til Norge da han var 30 år. Hans familie har norske røtter og omtales som kolanordmenn. Nå leder han byens ishockeylag og er en av initiativtakerne bak amatørligaen Barents Hockey League, for mange kjent gjennom NRK-serien Puckers. Ligaen legger til rette for at det spilles en rekke kamper mellom lag fra Norge, Finland og Russland.

Kirkenes Puckers har både et barne- og seniorlag, og klubben håper at det igjen skal bli mulig å jobbe for fredelig naboskap gjennom idrett. Flere av spillerne var på banen i treningskamp da Kronprinsen kom på besøk. De fortalte om gleden ved å spille hockey, og de kunne stolt overrekke lagets supporterskjerf til Kronprinsen.

Se flere bilder på Kongehuset.no

(Forsvaret.no – 31.03.2022): Torsdag møttes generalløytnant Yngve Odlo, sjef Forsvarets operative hovedkvarter, og generalløytnant Stanislav Maslov, sjef for FSBs Grensedirektorat.

Møtet mellom de to fant sted i Boris Gleb, like over på den russiske siden av den norsk-russiske grensen i Finnmark. Møtet er en del av den etablerte koordineringen med russerne innen søk og redning i nordområdene, grensevakt og kystvakt.

–De to generalløytnantene har møttes tidligere, senest i fjor høst. Koordineringen av aktiviteten i områdene rundt den norsk-russiske grensen er basert på grenseavtalen mellom Norge og Russland fra 29. desember 1949. Avtalen legger til rette for en åpen og god dialog mellom grensevaktstyrkene, og den norske og russiske grensekommissæren. Koordineringen er viktig for å hindre misforståelser og fremme stabilitet i regionen, også i dagens situasjon, skriver Forsvaret.no i en pressemelding.