Hilsen fra Finnmark
Søndag 20. mars er det vårjevndøgn. Da står sola midt over ekvator. Det er like lyst over hele verden. Dag og natt er like lang. Nå blir det lysere i den nordlige delen av verden og mørkere i sør. Det går mot vår og sommer i Norden. De første blåveisknoppene spirer i Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)
(Regjeringen.no, pressemelding): Russlands krigføring i Ukraina og medfølgende sanksjoner skaper stor usikkerhet for næringslivet i Øst-Finnmark. Samme dag som sanksjonene trer i kraft, foreslår derfor regjeringen fire tiltak for å hjelpe på situasjonen.
– Krigen i Ukraina har enorme konsekvenser for det ukrainske folk. Den vil skape varige endringer for verden, for Europa og for Norge. Regjeringen planlegger nå både for det umiddelbare og for det langsiktige, sier statsminister Jonas Gahr Støre
Fredag redegjorde statsministeren for Stortinget om regjeringens tiltak for å håndtere ulike konsekvenser av krigen i Ukraina. Tiltakene regjeringen foreslår, blir samlet i en proposisjon og lagt fram for Stortinget i starten av april.
Øst-Finnmark
For å komme næringslivet i Øst-Finnmark i møte foreslår regjeringen å etablere en lånegarantiordning for bedrifter med likviditetsutfordringer og at rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge økes. Regjeringen vil også opprette en ordning for bedrifter i Øst-Finnmark som har inntektsbortfall som følge av sanksjonene mot Russland. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 50 millioner kroner til lokale støttetiltak som vil kunne virke raskt.
– Situasjonen for næringslivet i Øst-Finnmark er svært alvorlig. Bosetting og virksomhet i Øst-Finnmark er viktig for regionen, men også av avgjørende betydning for Norge. Derfor setter vi nå inn flere tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.
Omfanget av norske bedrifters handel med Russland er begrenset. Men enkelte bedrifter særlig i Øst-Finnmark kan bli hardt rammet av krigen og sanksjoner.
– Regjeringen har lyttet til næringslivet i Øst-Finnmark. Vi gjør det enklere å få lån, staten garanterer for bedrifter med likviditetsproblemer og vi vil innføre en støtteordning til bedrifter som har inntektsbortfall som følge av sanksjonene mot Russland, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
– Nordområdene er viktige for Norge. At det bor folk i nord er også av sikkerhetspolitisk betydning for hele landet. Vi har grense mot Russland i Øst-Finnmark, og må derfor ha økonomisk tiltak som er tilpasset den virkeligheten som er i nord, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
– Regjeringen foreslår å bruke 50 millioner kroner mer på eksisterende distriktsrettede virkemidler gjennom Innovasjon Norge og Siva. Det vil også bli åpnet for at fylkene kan bevilge midler til kommunale næringsfond i de berørte kommunene. Midlene skal også kunne gå til tiltak for kompetanseutvikling. Midlene kan raskt settes ut i live lokalt.
– Regjeringen vil etablere en støtteordning for bedrifter i Øst-Finnmark som har inntektsbortfall som følge av sanksjonene mot Russland. Det tas forbehold om at det må avklares nærmere om dette er statsstøtterettslig mulig.
– Regjeringen vil opprette en lånegarantiordning under Eksfin for bedrifter i Øst-Finnmark som står overfor likviditetsmangel som følge av de restriktive tiltakene. Dette har vært et ønske fra næringslivet i Øst-Finnmark. Regelverket vil ta utgangspunkt i ordningen som ble laget under pandemien og utformes i tråd med statsstøtteregelverket som EU-kommisjonen har foreslått i forbindelse med Ukraina-krisen.
– Lavrisikolån forvaltet av Innovasjon Norge brukes til å delfinansiere investeringer i bygninger og driftsutstyr, inkludert fiskefartøyer og investeringer i landbruket. En økning av årets utlånsramme med en halv milliard kroner, fra 2,5 milliarder til tre millarder, er et godt tiltak for å bistå næringene som er hardt rammet av krisen. Den utvidede lånerammen skal rettes mot bedrifter i Øst-Finnmark, går det frem av pressemeldingene.
Av Heljä Norberg
Den andre og siste dagen i rettssaken mot rikdsdagsmedlem Päivi Räsänen og biskop Juhana Pohjola fant sted den 14. februar 2022 i Helsingfors tingrett. Begge nektet lovbrudd etter at de siterte Bibelen mot homofil praksis. Avgjørelsen i saken kommer den 30. mars klokken 13 (klokken 12 norsk tid).
Päivi Räsänen sa etter rettssaken til kringkasteren YLE at hun venter på en frifinnelsesdom.
Til avisen Iltalehti sa Räsänen at hun syntes det var meget bemerkelsesverdig at anklageren gikk dypt inn i religionsfrihetens kjernespørsmål med sin formulering om at man inni seg får ha en tro som bygger på Bibelen, men ikke får uttrykke det.
–Til religionsfrihetens kjerne hører det jo med at man får dele troen, spre troen, lære troen og man får praktisere troen, både offentlig og individuelt.
–Jeg stoler på at rettigheter i tilknytning til religionsfrihet og ytringsfrihet som er nedfelt i grunnloven og internasjonale avtaler underskrevet av Finland, holder. Jeg venter på en frifinnende dom fra retten, sa Räsänen.
–Anklageren kritiserte kjernen i Bibelens budskap som en krenkende doktrine. Det er «love the sinner, hate the sin» (elsk synderen, hat synden). Kjernen i Bibelens lære er at alle mennesker er verdifulle, men vi er også syndere. Gud definerer det som er synd. Han elsket alle mennesker så høyt at Jesus kom for å dø og forsone menneskets synder på korset. Det kan man si er kjernen i Bibelens budskap. Gud elsker mennesket, men hater synd. Jeg tenker at hvis dette ikke aksepteres, da nekter man i praksis hele kristendommen. Jeg kan ikke tro at Finlands rettsvesen vil gjøre det.
Før rettergangen påpekte Räsänen overfor Iltalehti at rettssaken vil skape presedens. Hun sa at en slik rettssak har det ikke tidligere vært i Finlands historie, ikke en gang i Europas historie hvor man på grunn av synspunkter som bygger på Bibelen, har reist tiltale og til og med gått videre til tingretten.
–Anklagerens bærende tanke ser ut til å være at Bibelen ikke får læres offisielt som ens egen mening, og at religionsfriheten ikke gir lov til å si høyt en lærdom om den anses å diskriminere noen minoritetsgruppe. Ifølge denne forståelsen kunne man ikke offentlig forkynne bibelsk lære om ekteskap, seksualitet, synd og nåde. Dette er et angrep mot religionsfriheten, sa Juhana Pohjola i en kommentar ifølge Evangelisk-lutherska Missionstiftet i Finland.
Riksdagsmedlem Päivi Räsänen er tiltalt for hets mot en folkegruppe i tre tilfeller: etter en tweet med bildet av Romerbrevet 1, 24–27, et hefte «Til mann og kvinne skapte han dem» som ble skrevet i 2004, og et radiointervju med Ruben Stiller. Politiet henla de to sistnevnte saker da de mente det ikke var begått noen forbrytelse, men statsadvokat Raija Toiviainen gav ordre om foreløpige undersøkelser og tok ut tiltale.
Biskop Juhana Pohjola i Evangelisk-lutherska Missionstiftet i Finland er tiltalt for å ha utgitt Räsänens hefte «Til mann og kvinne skapte han dem» og for å gjøre det tilgjengelig.
Statsadvokaten skrev i en pressemelding at Räsänens uttalelser krenker homoseksuelles likhet og menneskeverd. Derfor overskrider de grensene for ytrings- og religionsfrihet.
Anklageren i rettssaken mot Päivi Räsänen vil at den finske kringkastingen skal fjerne en del av Ruben Stillers radioprogram hvor Räsänen snakker om homofili. Yle mener det kan føre til journalistisk selvsensur.
–Medienes oppgave er å formidle informasjon som generelt sett muliggjør en offentlig diskusjon. Ifølge en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan også sårende, sjokkerende og krenkende meninger være en del av det offentlige ordskiftet.
Loven om ytringsfrihet kan bare gripe inn dersom det er ekstremt uunngåelig, påpekte advokat Martina Kronström.
Om Yle tvinges ta bort programmet fra Arenan, sender det et farlig signal til hele mediebransjen, mente forsvaret, ifølge Yle svenska.
Yle Areena, eller Yle Arenan på svensk, er video- og radiostrømmetjenesten til den finske allmennkringkasteren Yle.
Dosent Timo Eskola er forsker og lærer i Det nyetestamente ved Teologiska institutet i Finland og privat dosent i Det nye estamente ved Universitetet i Helsinki. Han skrev i sin blogg at anklagerens tilnærmingsmåte har vist seg å være meget ideologisk. Under rettssaken endret den seg til en direkte opphevelse av den kristne lære.
–Når man leser anklagerens faktiske tekster er det åpenbart at to verdier står mot hverandre. Ifølge anklageren handler det om man i kirken får anse homofil praksis som synd eller ikke. Ifølge henne ikke, fordi etter hennes (teologiske) tolkning ville det være en fornærmelse. Anklagerens mest sentrale argumenter er dermed ideologiske, og de forsvarer verdiliberalismens syn. Mot hverandre står de tradisjonelle kristne verdier og en ny verdiliberalistisk (genderideologisk) verdi.
Eskola skrev videre at anklagerens teologiske syn er blitt kjent under rettergangen. Hun respekterer ikke den lutherske kirkes forståelse av syndens natur og alvor. Mot grunnloven og menneskerettighetene begynner hun å kreve at den kristne Räsänen burde avvise både Bibelens og sitt eget kirkesamfunns forståelse av menneskeheten, fall og syndens vesen.
Eskola påpekte også at man her har den første finske rettergang hvor statsadvokaten og medarbeiderne prøver å vise at den evangelisk-lutherske kirkes doktriner er i strid med finsk lov – til tross for at både kirkelov og kirkeordning definerer Bibelen og den lutherske tolkning av den, de lutherske bekjennelsesskrifter, som det øverste råd for kirkens lære. Eskola skriver at verdikonflikten mellom genderideologi og det lutherske menneskesyn har tilspisset seg så sterkt at man vil at dommeren gir en presedensfungerende avgjørelse. Derfor er denne rettergangen så historisk, ifølge Eskola.
–Med rettssaken mot Päivi Räsänen er Bibelen blitt meget synlig i samfunnsdebatten. Dette åpner for nye muligheter til å fortelle om Bibelens kjernebudskap eller om Guds frelsende nåde som Han tilbyr alle på grunn av Jesu død på korset og oppstandelsen. Situasjonen utfordrer kristne til å sette seg dypere og mer målbevisst inn i Guds ord, skrev den ledende pastoren i Åbo pinsemenighet, Pekka Havupalo, i Ristin Voitto (Korsets Seier).
Den amerikanske pastoren og misjonæren Andrew Brunson og hans kone Norine overrakte før rettsaken en støtteerklæring til Päivi Räsänen. Den er signert av 14.000 mennesker.
Brunson satt i to år fengslet i Tyrkia uten begrunnelse for angivelig å ha gitt hjelp til terrorisme. Før det virket han som pastor i en liten menighet i Izmir, skrev nettstedet Seurakuntalainen.
Ti medlemmer av Den amerikanske kongressen, inkludert representanten fra Texas, Chip Roy, skrev et åpent oppmuntringsbrev til Päivi Räsänen og Juhana Pohjola tre dager før rettssaken:
«I kristen ånd og solidaritet skriver vi for å tilby dere vår støtte, oppmuntring og våre bønner i denne vanskelige tiden. Fru Räsänen og biskop Pohjola, vi har tatt dere med i våre bønner de seneste månedene mens vi fra USA har fulgt deres saker – vel vitende om at den utfordringen dere står overfor, ikke bare er juridisk, men åndelig.
I løpet av de seneste tre årene har dere blitt utsatt for målrettet juridisk trakassering bare for å bekjenne Kristus og uttrykke deres tro på Bibelens lære. Dessverre har deres offentlige forkynnelse av evangeliet kulminert med straffeanklager og en dag i retten. Mens mange ville trukket seg tilbake under presset, har dere brakt frem nåde og kjærlighet til deres neste mens dere har ledet mennesker mot Kristus. For det kan dere alltid holde hodet høyt.
Vi forstår at rettighetene til ytringsfrihet og religionsfrihet må voktes årvåkent så vi ikke mister dem. Vi setter pris på deres beslutning om å stå opp for deres grunnleggende menneskerettigheter slik at ingen andre blir fratatt de samme rettighetene.
Mens dere forbereder dere på de siste argumenter, så vit at vi står med dere og vil holde dere kontinuerlig i bønn. Hvis det er noe vi kan gjøre for å hjelpe, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Inntil da håper vi at dere vil beholde salmistens ord i deres hjerter:
«Jeg vil tale om dine vitnesbyrd også for konger, og ikke bli til skamme».
Brevet var signert av kongressmedlemmer Chip Roy, Michael Cloud, Paul Gosar, Barry Loudermilk, Ralph Norman, Louie Gohmert, Matthew M. Ronsendale, Jeff Duncan, Doug Lamborn og Jody Hice.
Artiklene er tidligere trykket i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – 500 kroner i året – abonner og les mer
E-post: karmelin@netvision.net.il
(KARMEL, 16.03.2022): Samtaler mellom Ukraina og Russland fortsetter, og flere israelske medier skriver at det er tegn på en mildere holdning fra begge partene.
Samtidig fortsetter statsminister Naftali Bennett rollen som selvoppnevnt megler mellom de to landene. De siste dagene har han hatt flere telefonsamtaler med Russlands Vladimir Putin og Ukrainas Volodomyr Zelenskyj. Russland skal ha sagt seg interessert i et kompromiss hvor Ukraina er nøytral på samme måte som Østerrike eller Sverige, skriver Algemeiner. Ukraina har tidligere ønsket å bli med i NATO, noe Russland har avvist.
Artikkelen er fra karmel.net – abonner på papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT og les mer – trykkes hver måned – koster 500 kroner i året – e-post: karmelin@netvision.net.il
Fylkestinget i Troms og Finnmark åpnet onsdag med gratulasjon og markering av kvenfolkets dag, skrev Troms og Finnmark fylkeskommune på sin nettside.
I sin tale sa fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) at 16. mars er Kvenfolkets nasjonaldag og en merkedag som gradvis får større plass i bevisstheten og offentligheten.
–Det er en ung nasjonaldag som første gang ble markert med kvenflagget i 2017 i Storfjord kommune. Siden har stadig flere kommuner og fylkeskommuner markert dagen. Det skal vi også gjøre her i fylkestinget i dag, sa Jensen Bech.
–Yksi, kaksi, kolme, neljä gjentok jeg etter bestemor i Lakselv. Som mange i Troms og Finnmark hadde jeg en bestemor som snakket kvensk eller finsk. En gjemt og hemmelig historie. Kvensk var «de voksnes språk» og skulle ikke læres videre til barna. Derfor lærte ikke min far seg kvensk og ikke undertegnede heller. I dag kan vi se vegskilt på norsk, samisk og kvensk. Det forteller en mye sannere historie om stedene vi passerer, enn om skiltene kun stod på norsk, fortalte fylkesordføreren.
Fylkestinget er samlet på Clarion Hotel The Egde i Tromsø 15. til 18. mars.
(Forsvaret.no): Et norsk Orion-fly fulgte to større russiske kampfartøyer nord av Finnmark søndag 13. mars. Det norske flyet var på et rutineoppdrag ut fra Andøya flystasjon, skriver Forsvaret i en pressemelding.
Søndag ettermiddag var det norske maritime patruljeflyet P-3C Orion på et rutineoppdrag i nordområdene. Under oppdraget identifiserte det norske flyet en russisk atomdrevet krysser av Kirov-klassen og en anti-ubåtjager av Udaloy-klassen nord for Finnmark. De to russiske fartøyene opererte i internasjonalt farvann.
I tillegg til disse opererer for tiden to andre russiske militære fartøyer nord og syd for Lofoten og Vesterålen, ikke langt unna allierte marinestyrker som deltar på den norske militærøvelsen Cold Response 2022.
Ikke unormalt
Russland har anmodet om opprettelse av et NOTAM-område (Notice to Airmen) sentralt i Norskehavet, og det er mulig at disse fartøyene kommer til å benytte dette området. Det er viktig å understreke at det ikke ligger noen dramatikk i denne aktiviteten. De russiske fartøyene seilte lovlig i internasjonalt farvann, og det er ikke unormalt at vi opplever slik aktivitet i forbindelse med store øvelser som Cold Response.
For Norge er det likevel viktig å følge med på de russiske fartøyene. Norge har ansvar for enorme havområder i en strategisk viktig del av verden, og vi derfor må vite og forstå hva som skjer i disse områdene.
Nye patruljefly på vei
Et av de viktigste verktøyene for å sikre god situasjonsforståelse, er de norske maritime patruljeflyene P-3C Orion. Hovedoppdraget til flyene er å overvåke norske havområder og hevde norsk suverenitet.
I tillegg til maritim overvåkning og rekognosering, gjennomfører P-3C også søk etter fremmede ubåter, og bidrar i søk- og redningsoppdrag.
Fra 2023 er det de nye norske maritime patruljeflyene P-8 Poseidon som vil overta oppdraget ut fra Evenes. Det første norske P-8 landet på norsk jord 24. februar, og de to neste maskinene er ankommer etter planen før sommeren.
Av Vidar Norberg
(11.02.2022): Utenriksdepartementet vil over en fireårsperiode gi 1,1 milliarder kroner «FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten» (UNRWA).
Det ble klart etter at utenriksminister Anniken Huitfeld møtte generalkommissær Philippe Lazzarini som var på et to dagers besøk i Norge.
Utenriksdepartementet skrev på sin nettside at bidraget omfatter 700 millioner kroner over fire år til UNRWAs kjernebudsjett og 400 millioner kroner over fire år til UNRWAs humanitære programmer. Det humanitære bidraget vil omfatte tiltak rettet mot beskyttelse av barn og tiltak for å bekjempe seksuell og kjønnsbasert vold.
–Jeg er dypt bekymret for UNRWAs økonomiske situasjon. UNRWA har en nøkkelrolle for å sikre at rettighetene og de grunnleggende behovene til de palestinske flyktningene blir dekket og er også viktig for stabilitet i Midt-Østen. Derfor øker Norge nå støtten til UNRWA, slik at vi vil bidra med totalt 1,1 milliarder kroner over en periode på fire år, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Skolebøker
I et intervju med Karmel som ble laget i forkant av pengegaven til UNRWA, sa David Bedein i Near East Policy Research i Jerusalem at Norge gir penger til en skolebok som oppfordrer til å drepe jøder i Israel. Han sa forklarte at UNRWA benytter denne boken.
–I skoleboken er Dalal Mughrabi en heltinne. Målet er at barn skal bli som henne. Det er helt utrolig.
Han forteller at Arnon Groiss i The Begin-Sadat Center for Strategic Studies ved Bar-Ilan Universitet den 23. desember 2021 fikk bekreftet at boken fortsatt er i bruk.
–Det er PA som er ansvarlig for denne skoleboken. Siden 1. august 2000 har UNRWA benyttet seg av PAs bøker i alle sine skoler. Man finner bøkene i Judea, Samaria og Gaza, sier Bedein.
Se også: Norge gir penger til skolebok som oppfordrer til å drepe jøder
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 3
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Folk i Lebesby tilbys fast strømpris på 10 øre kilowattimen hvis vindanlegget Davvi bygges ut i Lebesby kommune.
– Alle innbyggere, frivillige lag og organisasjoner skal få benytte seg av denne ordningen, sier utbygger Harald Dirdal til E24.
Vindprosjektet ledes av Grenselandet og eies av finske St1 og utviklerselskapet Njordr. Det skal ha en kapasitet på 800 megawatt fordelt på mellom 100 og 267 turbiner. Anlegget kan levere om lag fire terawattimer (TWh) strøm årlig, og kan ifølge utbyggeren være i drift mot slutten av 2020-tallet hvis det får konsesjon.
Stort inngrep
På sin nettside skriver Motvind.no utførlig om prosjektet.
– Planområdet ligger ved Vilgesrášša og Vuonjalrášša, rett nord for Rásttigáisá og øst av Storelva (Stuorrajohka), i et grenseland mellom Lebesby og Tana i øst og Porsanger kommune i vest, langt fra kommunesentra.
Dette er et samisk kulturlandskap med utmark, flytteveier og vandreveier mellom Tanadalen og Laksefjorden. Dette er Norges nest største inngrepsfrie naturområde og Finnmarksvidda på sitt beste – med elver og vann, og de vakre gaissene, som med sine snødekte topper vises på lang avstand, og selvsagt også på finsk side.
Gaissene: (gáissá=høy og spiss fjelltopp) skiller Finnmarksvidda fra Laksefjorden og Porsangen og strekker seg fra Stabbursdalen i vest til Laksefjordvidda i øst. De høyeste er Čohkarášša (1139 moh.), Bieggavákgáisá (1120 moh.), Ruitogáisá (1070 moh.) og Rásttigáisá (1066 moh). Lengst øst ligger Ullogáisá, en cirka åtte km lang fjellrygg i retning nord–sør, der den høyeste toppen (603 moh.) er et av knekkpunktene på grensa mellom Lebesby og Tana. Videre østover ligger Laksefjordvidda.
Geologisk er gaissene av yngre bergarter som ikke er slipt ned av ismassenes og klimaets herjing. Fjellområdet er et særpreget og unikt blokklandskap. Sparsom plantevekst og store arealer gir et grått og nakent inntrykk. Her er mange navn med rášša, som betyr høyfjellsområde dekket av flate stein.)
Storelva (Stuorrajohka) som renner nordover til Storfjorden innerst i Laksefjorden har utspring fra Gaissene i vannskillet mot Tanavassdraget i sør. Fra utløpet til samløpet med Vuonjaljohka går elva i et markert dalføre, der elveløpet og kvartære avsetninger utgjør store deler av dalbunnen. Karakteristisk for Storelva er store markerte grusterrasser som ble avsatt foran en smeltende bre i dalen. Mektige randmorener rundt Aškkasgáissá (630 moh) viser hvordan partiet stakk opp over isflata som en nunatak.
I vest gir stedvis kalkholdig berggrunn opphav til en interessant flora. Området er sparsomt utredet, men berører to kjente vassdrag som er varig verna mot kraftutbygging; Storelva og Tanavassdraget som innehar en rekke rødlistede arter og naturtyper. Sidevassdraget Luoppaljohka har et variert løp med mange fiskerike vann, og hit går også laksen. Vuonjaljohka og Storelva ovenfor samløpet med Luoppaljohka er grunne, kalde og svært næringsfattige.
150 km2 inngrepsfri natur kan nå gå helt tapt og ytterligere 250 km2 få redusert og omklassifisert verdi som område med inngrepsfritt preg.
OBS Tana er ei grenselv, og prosjektet berører finske interesser; bilaterale avtaler samt Utsjok kommune, finske myndigheter, det finske Sametinget og andre interesser på finsk side skal ivaretas.
Avstander:
Levajok fjellstue-Tana bru: 100 km
Levajok-Karasjok: 80 km
Levajok-Utsjoki: 35 km
Kunes-Lakselv: 82 km
Kunes-Tana bru: 132 km
Kunes-Kjøllefjord: 152 km
Etter 14 år som leder overlater Astrid Daniloff (75) roret som leder i Sør-Varanger sjølaksefiskarlag til Frank Emil Trasti.
– Vi arbeider for en bærekraftig, likeverdig og rettferdig forvaltning av villaksen. Vi gjør en innsats hver dag for våre 125 medlemmer helt fra den russiske grense til svenskegrensa og deres rett til sjølaksefiske, sier Trasti til Sagat.
I løpet av 35 år har det bare vært to ledere i sjølaksefiskarlaget. Den første var Paul Hanson.
(KARMEL): Iran skjøt minst 12 raketter mot den irakiske byen Erbil lørdag kveld like ved det amerikanske konsulatet.
Iran hevdet at målet var steder som ble brukt av Israel. Det amerikanske utenriksdepartementet fordømte angrepet som kom en uke etter at to iranske offiserer ble drept i Syria i det de hevdet var et israelsk angrep.
Myndighetene i Erbil avviste at Israel hadde noen form for base i byen. Angrepet kommer samtidig som USA angivelig er nær ved å inngå en ny atomavtale med Iran, og mens USA har gjort det klart at de ikke på noen måte vil hindre Russlands invasjon av Ukraina.
Nytt fra KARMEL.net
Abonner på papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – 500 kroner i året
e-post: karmelin@netvision.net.il