Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Nyheter

Soldater i Ukraina kjemper mot den russiske invasjon

By

Ukrainas preisdent Volodymyr Zelensky studerer forsvarsvåpen.

Av Knut-Einar Norberg

(25.02.2022): Ukrainske styrket kjempet torsdag mot russiske soldater flere steder i Ukraina. Ubekreftede meldinger gikk ut på at russiske tropper bare var et par timer unna hovedstaden Kiev, og byen kan bli inntatt i løpet av fredag. Vestlige land har gått sammen om å innføre økonomiske sanksjoner mot Russland, men det er uklart hvorvidt de vil ha noen direkte innvirkning på Russland og president Vladimir Putin.

Tilflukt i synagoge
Kievs sjefsrabbiner Jonathan Markovitch har åpnet synagogen for folk som vil søke tilflukt for bomber og raketter. Rabbi Markovitch (54) og hans kone Inna (52) har lagret seks tonn med mat og 50 madrasser ved Kiev Jewish Center, sa de to på en pressekonferanse. De la til at selv om mange jøder har forlatt byen er det fremdeles flere hundre igjen som hverken har penger eller mulighet til å reise ut, og derfor har de åpnet dørene for å ta imot dem.

Unnlot å fordømme
Statsminister Naftali Bennett unngikk torsdag å fordømme den russiske invasjonen av Ukraina eller å nevne Russland i hans første bemerkninger rundt invasjonen.

–Verdensordenen slik vi kjenner den er i ferd med å endre seg. Verden er langt mindre stabil, og vår region endrer seg for hver dag. Dette er vanskelige og tragiske tider. Vår medfølelse og tanker går til de sivile i den østlige delen av Ukraina som når er fanget opp i denne situasjonen, sa han under en seremoni til ferske israelske offiserer.

Utenriksminister Yair Lapid kom med langt sterkere ord tidligere på dagen, og fordømte Russland og kalte invasjonen en grov forbrytelse på folkeretten. Israelske medier sier at de to koordinerte sine uttalelser. Bennett har oppfordret jødene i Ukraina til å reise til Israel, hvor «dørene står åpne» for dem.

Russland angriper Ukraina

By

Ukrainas hovedstad Kiev. (Arkivfoto: John Skåland)

Av Vidar Norberg

(24.02.2022): Russland startet rakett- og artilleriangrep mot flere byer i Ukraina torsdag morgen. Flyalarmen gikk i flere steder i Ukraina. Det ble meldt om eksplosjoner nær hovedstaden Kiev. Det er også russiske operasjoner på Ukrainas kyst. Ukraina er på det nærmeste omringet av russiske styrker.

–Jeg har besluttet å gjennomføre en militær spesialoperasjon. Russland kan ikke eksistere med en konstant trussel fra ukrainsk territorium, sa Russlands president Vladimir Putin.

Han oppfordret ukrainske soldater til å legge sine våpen og dra hjem til sine familier.

–Putin har akkurat startet en fullskala invasjon av Ukrina. Fredfulle ukrainske byer er under angrep. Dette er en agressiv krig. Ukraina vil forsvare seg og vinne. Verden kan stoppe og må stanse Putin. Tiden er inne for å handle, skrev Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba på Twitter.

Torsdag formiddag var over 40 ukrainske soldater drept. Rundt 50 russiske soldater skal være drept.

Mange forsøker å komme seg ut av hovedstaden Kiev. Befolkningen forsøker å sikre seg penger, vann og mat.

FNs sikkerhetsråd er lammet. Kina ba alle parter besinne seg. USAs president Joe Biden snakket om økonomiske sanksjoner mot Russland.

–Verdens bønner er for Ukraina, sa Biden.

Israel støtter Ukraina

By

Av Knut-Einar Norberg

Det israelske utenriksdepartementet sa onsdag i den første uttalelsen om Ukraina, at de er «bekymret» over den alvorlige opptrappingen av situasjonen i den østlige delen av landet, og at de deler det internasjonale samfunnets bekymring over det som nå skjer i Ukraina. Israel har forholdt seg taus om situasjonen til nå og unngikk også å nevne Russland i uttalelsen.

Mens Russland er i ferd med å invadere Ukraina har FNs sikkerhetsråd valgt å fokusere på «krisen» i Midt-Østen og Israels angivelige lovbrudd mot palestina-araberne. Israels ambassadør til FN, Gilad Erdan, tok saken opp med rådet.

–Mens vi sitter her og debatterer legale uenigheter og falske beskyldninger, så kaster voksende skyer av uroligheter, vold og krig en lang skygge over hele verden. Man kan saktens lure på hvorfor det hastet med å gjøre et lukket møte om til et åpent møte når kritiske ting som global sikkerhet blir diskutert i generalforsamlingen, sa han.

Erdan la til at dersom de skal debattere Midt-Østen, bør fokus rettes mot Irans regime som utgjør den virkelige trusselen mot regionen.

Russland anerkjenner utbryterrepublikker i Ukraina

By

Putin anerkjenner Donetsk og Luhansk i Ukraina.

Av Vidar Norberg

(21.02.2022): Russlands president Vladimir Putin anerkjente mandag Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk hvor opprørere har tatt makten og brutt med Ukraina og styresmaktene i hovedstaden Kiev.

Putin gav den russiske hær ordre om å starte såkalte «fredsbevarende» operasjoner i de opprørskontrollerte områdene Donetsk og Luhansk.

Putin sa ifølge nyhetsbyråene at Ukraina er en integrert del av Russlands historie og Øst-Ukraina ansees som gammelt russisk land. Han hevder at Russland ble ranet da Sovjetunionen ble brutt opp i 1991.

Putin kom med en videoforklaring på Russlands anerkjennelse.

–For å forstå Russlands handlinger må vi si et par ord om historien. Det moderne Ukraina ble helt og fullt opprettet av Russland, av bolsjevikene og Kommunist-Russland. Prosessen startet etter revolusjonen i 1917. Lenin og hans kamerater handlet meget hardt ved å separere og oppløse deler av historiske områder i Russland. Millioner av mennesker som bodde der, ble ikke spurt. Etter den andre verdenskrig gav Stalin Ukraina noe av territoriet som tidligere hørte til Polen og Ungarn. Som en kompensasjon gav han også noen tyske landområder. I 1954 gav Khrusjtsjov uten grunn Krim til Ukraina, sa Vladimir Putin.

I en pressemelding fra Det hvite hus het det at de har ventet på et slikt trekk fra Russland og er rede til å svare umiddelbart. President Biden vil snart utstede en ordre om å forby investeringer, handel og finanser fra amerikanske personer i de ukrainske regionene som har erklært selvstendighet. Det åpnes også for sanksjoner mot personer som vil opperere i området. Pressesekretæren opplyste at det raskt vil komme flere tiltak.

Frankrikes president Emanuel Macron og Tysklands kansler Olaf Scholtz var sjokkert over Putins erklæring.

–Norge fordømmer den russiske beslutningen om å anerkjenne de selverklærte «folkerepublikkene» i Luhansk og Donetsk som selvstendige stater. Beslutningen er nok en krenkelse av Ukrainas suverenitet. Norge støtter konsekvent Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet innenfor internasjonale anerkjente grenser. Norge støtter et hastemøte om situasjonen i FNs sikkerhetsråd, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

Fjernsynsbilder viste feiring i en gate i Donetsk mandag kveld. Det er russere som er i flertall i området. Det bor ifølge pressen rundt 3,7 millioner mennesker i områdene som nå er blitt Russlands allierte.

Israels utenriksminister Yair Lapid instruerte staben ved Den israelske ambassaden i Kiev til å flytte de konsulære kontorene til Lviv i den vestlige delen av Ukraina. Israel er svært forsiktig med kommentarer til saken fordi det er mange jøder både i Russland og Ukraina.

Syria skal ha anerkjent de nye republikkene.

–Dette er begynnelsen på den post-amerikanske æra, het det i en melding fra Irans ledere.

–Folkeavstemnig i Alta om overgang til Troms er bortkastet

By

Alta planlegger folkeavstemning om byen skal tilhøre Troms når det tvangssammenslåtte storfylket Troms og Finnmark deles opp. –Alta kan kjøre folkeavstemninger annenhver dag. De vil likevel få «nei» så det hyler etter i Stortinget, mener samfunnsforsker Geir Vinsand i NIVI Analyse. Det melder NRK/Troms og Finnmark.

–Man ødelegger ikke et valgdistrikt til Stortinget gjennom folkeavstemninger i én enkelt kommune, forklarer Vinsand.

I meningsmåling som InFact utførte for NRK og Polaris Media sa 48,6 prosent av Altas befolkning at de vil til Troms fylke. 45,9 prosent av altaværingene vil være i Finnmark slik de alltid har vært. 4,5 prosent vet ikke.

Men i Troms svarer 59,9 prosent at Alta bør tilhøre Finnmark. Bare 22,2 prosent i Troms mener at Alta bør tilhøre Troms. 17,9 prosent vet ikke.

Det blir påpekt at en meningsmåling ikke nødvendigvis blir resultatet når det mobiliseres og man står overfor et virkelig valg.

Norge følger med på russisk rakettøvelse i Barentshavet

By

Radaren i Vardø sett fra hurtigruten. (Arkivfoto MS Polarlys)

Lørdag satte Russland i gang en større øvelse av sitt kjernefysiske system i et stort område av Barentshavet. The Barents Observer skriver at halve området er i Norges økonomiske sone. Krigsskip og ubåter har avfyrt missiler mot sjø- og landmål, ifølge Reuters, melder Aftenposten.

– Vi er årvåkne i våre nærområder nå som det er en tilspisset situasjon i Europa. Russland har rett til å holde på med slike øvelser så lenge de varsler om det. Vi forventer at de opptrer med hensyn til sikkerhet, sier presestalsmann i Forsvarets operative hovedkvarter Preben Aursand til Aftenposten.

NRK skriver at Russlands president Vladimir Putin skal ha fulgt øvelsen fra et kontrollrom i Kreml og selv ha startet den, ifølge talsperson Dmitrij Peskov i Moskva som uttalte seg til nyhetsbyrået Interfax.

– Alle raketter traff sine mål, noe som bekrefter deres ytelse, skriver Kreml i en uttalelse.

Ståle Ulriksen er forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen. Han mener øvelsen er en form for påminnelse fra Russland om at de har store atomvåpen.

– Disse strategiske øvelsene pleier å være på høsten, at det kommer nå oppfatter jeg som et signal i forbindelse med Ukraina og at Russland vil minne verden på at de har atomvåpen og evne til å bruke dem, sier Ståle Ulriksen til VG.

I Vardø er det et stort radaranlegg med støtte fra USA. De ser trolig langt inn i Russland. Dette er et av anleggene som får Russland til å se rødt. Russerne skal ha hatt flyøvelser hvor de har trent på å ødelegge radaranleggene.

NATO skal snart holde en stor øvelse i Norge. To hangarskip kommer til Norge for å delta i øvelsen «Cold Response» i mars og april. Etter planen skal 28 nasjoner delta med 35.000 soldater. Øvelsen vil gå i store deler av Norge. I nord vil det meste foregå mellom Balsfjord og Narvik. Hovedtyngden blir i Ofoten, melder avisen Fremover og Nordlys.

Storbritannia sender sitt nyeste hangarskip HMS «Prince of Wales» som er 280 meter langt og kan ta 40 jagerfly. USA sender USS «Harry S. Truman» som er 332,8 meter langt og kan ta 90 fly og helikopter.

Skipsleia i nord

By

Skipsleia en vinterdag i nord sett fra hurtigruteskipet MS Polarlys.

Skipsleia en vinterdag i nord sett fra hurtigruteskipet MS Polarlys.

Vintervær i Honningsvåg

By

(17.02.2022): Snø og sol i Honningsvåg torsdag formiddag. Et par kuldegrader. Laber bris fra sørøst. Kuling i vente. (Foto: Hurtigruten MS Polarlys)

Troms fylke vil ikke ha Alta kommune

By

Monument over skiferarbeideren ved Vossesaksa i Alta. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)

Et knapt flertall av Altas befolkning ønsker å gå over til Troms fylke når storfylket Troms og Finnmark skilles. Men flertallet i Troms vil ikke ha Alta i Troms nye fylke, viser en meningsmåling som InFact har gjort for NRK og Polaris Media.

Alta kommune er ute etter storfordeler og mer penger. Noen er redd for at et karrig og fattig Finnmark ikke skal gi Alta luft under vingene og vekst. Glansen er bedre der borte i Troms.

I meningsmålingen sier 48,6 prosent av Altas befolkning at de vil til Troms fylke. 45,9 prosent av altaværingene vil være i Finnmark slik de alltid har vært. 4,5 prosent vet ikke.

Men i Troms svarer 59,9 prosent at Alta bør tilhøre Finnmark. Bare 22,2 prosent i Troms mener at Alta bør tilhøre Troms. 17,9 prosent vet ikke.

Det blir påpekt at en meningsmåling ikke nødvendigvis blir resultatet når det mobiliseres og man står overfor et virkelig valg.

Ordfører Monica Nilsen i Alta kommune. (Foto: Ap)

Folkeavstemning

I Alta skal det være folkeavstemning over om Alta bør bli i Finnmark eller om de skal flytte til Troms. Ordfører Monica Nilsen (Ap) sa til NRK/Troms og Finnmark at en slik avstemning bør komme før sommerferien. Hun tok til orde for å få frem relevante fakta før folk stemmer.

Det som Nilsen mener kommunen må vurdere, er for eksempel konsekvensene for skoler eller fiske, jakt og FeFo før altaværingene velger Finnmark eller Troms.

–Arbeiderpartiet har ikke bestemt seg. Vi ville helst vært i Troms og Finnmark, sa Nilsen til NRK.

Nordlyskatedralen i Alta. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)