Oljeletingen i nye områder settes på vent i budsjettavtalen mellom SV og regjeringen. Den 26. konsesjonsrunden på norsk sokkel i 2022 blir det ikke noe av. –Dette vil gå spesielt utover Nord-Norge, sier Kjell Gievær, daglig leder i Petro Arctic til NRK/Troms og Finnmark.
Nyheter
Åpner asylmottak i Kirkenes
Det nye asylmottaket i Sør-Varanger åpner onsdag. Mottaket er opprettet av UDI i etterkant av flyktningekrisen i 2015. Der skal det være plass til 150 personer, hvorav 15 reserveres for sporadiske ankomster av asylsøkere over Storskog, melder NRK/Troms og Finnmark.
UTENRIKS: Presidenten tente hanukkalys i Hebron

Av Vidar Norberg
(28.11.2021): Israels president Isaac Herzog kom til patriarkenes grav i Hebron hvor han søndag tente det første av åtte lys i den jødiske lysfesten hanukka. Han sa at jødenes samhørighet med den bibelske byen Hebron er hevet over enhver tvil.
–Jeg er glad for å tenne det første hanukkalyset her på dette hellige gravsted for patriarkene og matriarkene.
–Mine brødre og søstre. Også i dag, med all kompleksitet – og jeg ignorerer ikke dette komplekse et eneste øyeblikk – så er det jødiske folks slektskap til Hebron, patriarkenes grav og arven fra våre matriarker og patriarker hevet over enhver tvil. En anerkjennelse av dette slektskap må være uten noen kontrovers, sa Herzog i sin tale i Hebron.
Presidenten, som har sin opprinnelse i en rabbinerslekt, minnet om bibelhistorien som forteller om hvordan Abraham kjøpte hulen i Hebron av hetitten Efron for full pris som var 400 shekel sølv (1. Mos. 23). Der ble Abrahams kone Sara begravet. Også Isak og Jakob er begravd i Makpelahulen med sine koner, alle unntatt Rebekka som er begravd på veien til Betlehem.
Hebron er Israels nest helligste by. Davids kongedømme startet i Hebron, hvor han regjerte i sju år før han gjorde Jerusalem til hovedstad for cirka 3000 år siden.
Herzog snakket også om familiens forbindelse til Hebron. Hans far, Israels tidligere FN-ambassadør og senere president, Chaim Herzog siterte versene om Abrahams handel i Hebron i FN, og bibelversene ble med i et dokument fra Sikkerhetsrådet.
Herzogs tippoldemor Faya Hillman hadde et spesielt forhold til Hebron. Hun kom fra Litauen etter at hun ble enke. Under den store arabiske massakren av jøder i 1929 var hun i Hebron. Hun ble skadet, men spilte død og overlevde. Den gang viste avisene et bilde av henne dekket fra hode til fot med tittelen «Mor til rabbineren fra London». I Hebron-massakren den 23. og 24. august gikk araberne fra hus til hus og drepte 67 jøder i et samfunn på rundt 800 jøder. Det var britene som styrte Hebron. Jødene måtte ut og fikk ikke vende tilbake før etter seksdagerskrigen i 1967.
Det var noen israelere fra venstresiden og den såkalte fredsbevegelsen som protesterte mot presidentens besøk i Hebron. Hamas kalte besøket for en provokasjon og truet med vold. Den arabiske liga sa at besøket var en provokasjon. Israels politi sørget for at det ikke ble noen «aksjoner» mot presidentens besøk i Hebron.
Herzog fortalte om sin drøm om at det må bli fred mellom alle religioner i landet.
Den jødiske hanukkafesten feires til minne om at de jødiske makkabeerne vant opprørskrigen mot Antiokus Epifanes i det selevkidiske riket. Da makkabeerne skulle gjeninnvie templet, ville de tenne templets sjuarmede menora, men de fant bare olje for én dag, og det tok åtte dager å lage ny hellig olje. De tente lysestaken. Et mirakel skjedde. Oljen brant i åtte dager.
Det tennes et nytt lys hver kveld. I hele Israel, og særlig i Jerusalem, er det mange seremonier. Hanukkia-lysestaker er satt opp langs veiene, i synagoger, offentlige steder og i hjemmene. På taket av nasjonalforsamlingen Knesset lyser det fra en stor hanukkia.


Artikkelen er fra KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – abonner og les mer – 500 kroner i året
e-post: karmelin@netvision.net.il
Adventslys på kysten

UTENRIKS: Israel får nytt innreiseforbud
Av Knut-Einar Norberg
Israel har innført nytt innreiseforbud for alle utlendinger til landet som følge av den nye varianten av koronaviruset.
Varianten omikron ble oppdaget i Afrika og ser ut til å være langt mer smittsom enn tidligere varianter, men det er usikkert om den er farligere. Leger i Sør-Afrika sier at den ser ut til å være mild bant dem som til nå er smittet av den. Det er påvist to tilfeller med varianten i Israel.
Innreiseforbudet gjelder i første omgang i 14 dager. Mange land i Europa og Amerika har innført innreiseforbud fra deler av Afrika som følge av varianten.
Artikkelen er fra KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – 500 kroner i året for papiravisen
E-post: karmelin@netvision.net.il
Korona i Kjøllefjord
–16 personer er isolasjon etter at det er påvist seks nye tilfeller med hjemmetest i løpet av det siste døgnet. Seks personer er nå friskmeldt, skriver Lebesby kommune på sin nettside.
–Vi ber alle være oppmerksomme på symptomer å ta kontakt med legekontoret for testing. Vi forventer fortsatt at det kan komme flere positive tester, skriver kommunen.
Vinterlig over Risøyrenna



Lys fra kai og kirke i Hammerfest

Folk gir Vadsø kommune juletrær fra sine hager
Flere av Vadsøs innbyggere har donert bort juletrær fra egne hager som så er satt opp på kommunale områder. Da sparer kommunen både penger og miljø. Pyntet med lys er dette flotte juletrær, skriver Sagat.
– Vi er selvsagt glade for at vi kan få juletrær, og veldig takknemlig overfor de som gir oss trærne, sier rådmann Jens Betsi til Sagat.
Kongen markerte synagogens 100 år

(Kongehuset.no, 25.11.2021): Hans Majestet Kongen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var i dag til stede ved markeringen av 100-årsjubileet til Det mosaiske trossamfunns synagoge i Oslo.
Synagogen i ble innviet i 1920. Opprinnelig skulle jubileet ha vært markert i fjor, men ble utsatt på grunn av pandemien. 100-årsmarkeringen er en feiring både av dem som bygget synagogen, synagogelivet og hele det jødiske samfunnet i Norge.

Kongen og Kronprinsen ble tatt imot av Oslos ordfører, Marianne Borgen, styreleder Ronan Bahar, rabbiner Joav Melchior og nestleder Anne Sender. Barn fra den jødiske barnehaven ønsket de Kongelige velkommen på utsiden av synagogen. Regjeringen var representert ved statsråd Kjersti Toppe.
Program i synagogen besto av taler og musikalske innslag ved tre kantorer og menighetens barnekor, og hovedtalen ble holdt av overrabbiner Michael Melchior. Kongebønnen ble lest både på norsk og hebraisk. Ved avslutningen av høytideligheten fikk Kong Harald overrakt det første eksemplaret av bønneboken Siddur i norsk oversettelse.

Norske jøder besluttet i 1892 å stifte en menighet i Oslo – Det mosaiske trossamfunn. I starten hadde menigheten gudstjenester i leide lokaler, men etter hvert så ble det dannet et fond for finansiering av et synagogebygg. Efter at en ett mål stor tomt i Bergstien ved St. Hans-Haugen var gitt i gave i 1916, ble det fart i byggeplanene og i 1920 sto synagogen ferdig og kunne innvies som Norges første ikke-kristelige gudshus siden vikingtiden.
Kongefamilien har besøkt synagogen ved flere anledninger. Daværende Kronprins Olav besøkte synagogen etter gjenåpningen etter Den andre verdenskrig, og Kong Harald og Kronprins Haakon var til stede ved et offisielt besøk i 2009.
