Nyheter

(08.10.2021): Andøya Space får godkjent finansiering på totalt 365,6 millioner kroner. Dermed gir regjeringen klarsignal for å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya, skriver Regjeringen.no i en prssemelding.

–Dette er en historisk dag for Andøya og for Norge som romnasjon. Andøya Space vil bli en motor i omstillingen av samfunnet på Andøya, og vil kunne gi et løft for hele Nord-Norge. Norge blir med dette et av svært få land som vil kunne skyte opp satellitter fra eget territorium, sier statsminister Erna Solberg (H).

–Andøya Space forventer selv opp mot 150 nye arbeidsplasser i tilknytning til oppskytningsbasen. Dette er teknologi som er under utvikling og Nord-Norge får med dette flere spennende og moderne kompetansearbeidsplasser. Det er sterk konkurranse på området og kvalitetskravene er høye. Andøya må hele tiden utvikle seg for å følge med, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Første satellittoppskytning fra Andøya forventes å finne sted i løpet av tredje kvartal 2022.

365, millioner

Stortinget ga i juni 2020 et betinget tilsagn til Andøya Space om inntil 282,6 millioner kroner i egenkapital og 83 millioner kroner i tilskudd for å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya. For å få utbetalt finansieringen, måtte Andøya Space dokumentere at egenkapitalen vil gi staten en finansiell avkastning som tilsvarer det en rasjonell markedsinvestor ville ha akseptert.

–Oppskytningsbasen på Andøya er en investering med store muligheter, men som også innebærer stor risiko. Fra statens side har det vært et absolutt krav å få dokumentert at egenkapitalen fra staten investeres på vilkår en kommersiell investor ville akseptere, sier Nybø.

Andøya Space har nå lagt frem både en bedre tilpasset forretningsmodell og tilstrekkelig dokumentasjon på at betingelsene for Stortingets finansieringsvedtak er oppfylt og som også er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler, går det frem av pressemeldingen.

–Det har både vært utfordrende og tidkrevende å behandle denne saken. Vi har en klar forventing om at Andøya Space vil oppnå resultater som samsvarer med forretningsplanen vi har stilt krav til, sier Nybø

Samarbeid

Selskapet måtte også legge frem en plan som sikrer at andre næringers interesser, som for eksempel fiskerinæringen, ivaretas på en forsvarlig måte. Det har vært viktig for regjeringen å legge til rette for sameksistens mellom satellittoppskytingsbasen og andre næringer på og rundt Andøya.

–Andøya Space har hatt tett dialog med fiskerinæringen og reiselivsnæringen for å finne gode løsninger for sameksistens. Vi forventer at partene fortsatt viser vilje til dialog og konstruktivt samarbeid, sier Nybø.

Kongsberg Defence & Aerospace eier 10 prosent av Andøya Space. Konsernsjef Geir Håøy hilser statens investeringsbeslutning velkommen.

– KONGSBERG har i mange tiår levert løsninger til den internasjonale romindustrien og er i dag Nordens største romteknologiselskap. Klarsignalet for en ny satellittoppskytingsbase på Andøya er en viktig milepæl som gir spennende kommersielle muligheter for oss som selskap og Kongsberg Defence & Aerospace som partner. Norge vil gjennom nysatsningen få nye rombaserte kapasiteter i tråd med ambisjonene om at Norge skal være en ledende spacenasjon, sier Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberg Gruppen.

Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette å følge opp investeringen tett, slik også en privat investor ville ha gjort, og vil stille krav om at kontrakter med sentrale kunder og leverandører foreligger før hoveddelen av finansieringen utbetales.

Statens rolle i Andøya Space

–Første henvendelse om finansiering av en satellittoppskytingsbase på Andøya ble mottatt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i februar 2019. Det har i løpet av de siste 2,5 årene vært tett dialog mellom Andøya Space, NFD og NFDs rådgivere om prosjektet. Formålet har vært å få avklart om oppskytningsbasen kan realiseres som en kommersiell investering for staten, i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler, går det frem av pressemeldingen.

–Andøya Space har gjort betydelige endringer i forretningsmodellen for oppskytningsbasen siden staten første gang ble bedt om å finansiere prosjektet. Disse endringene har vært nødvendige for å tilpasse forretningsmodellen bedre til markedet, men har også gjort vurderingen av forretningsmodellen særdeles krevende. Dersom staten hadde brutt med dette kravet, ville prosjektet kunne bli vurdert som ulovlig statsstøtte. I verste fall ville ESA kunne ha krevd at Andøya Space tilbakebetalte finansieringen.

–Andøya Space har inngått langsiktige avtaler med de tyske satellittoppskytingsselskapene Isar Aerospace og Rocket Factory Augsburg (RFA). Andøya Space skal levere infrastrukturtjenester for oppskyting til Isar Aerospace og RFA, mens Isar Aerospace og RFA vil tilby oppskytninger til internasjonale kunder som har behov for å skyte opp satellitter.

–I tiden fremover skal Andøya Space ferdigstille kontrakter med kunder og leverandører.

(PRESSEMELDING): Fiskebåt, Havfiskeflåtens organisasjon, får stadig oftere henvendelser fra norske fiskefartøy som må avbryte fisket på grunn av russiske militærøvelser i nord. I et brev til Utenriksdepartementet reiser Fiskebåt spørsmål om russiske myndigheter har folkerettslig adgang til å opprette slike fareområder i områder som er underlagt norsk jurisdiksjon.

De aktuelle områdene det er snakk om, er områder av Norskehavet og Barentshavet hvor det foregår fiskeriaktivitet. Ved øvelsene opprettes det fareområder som båndlegger svært store områder, og øvelsene varsles i kort tid før de skal gjennomføres. Fiskebåt erfarer at russiske militærøvelser har økt både i omfang og intensitet de seneste årene, står det i brevet til Utenriksdepartementet.

I brevet blir det vist til de mange fiskeriavtalene som Norge er part i, og at det der legges til rette for at den norske fiskeflåten kan utøve fiske i store deler av Nordøst-Atlanteren, både i og utenfor norsk jurisdiksjon. De viktigste områdene for den norske flåten er imidlertid norsk økonomisk sone og fiskevernsonen rundt Svalbard.

–Det er en stadig tilbakevendende utfordring at russiske forsvarsstyrker gjennomfører militærøvelser i områder av Norskehavet og Barentshavet hvor det foregår fiskeriaktivitet. Vi blir stadig oftere kontaktet av norske fartøy som på kort varsel har måttet avbryte fisket og forlate fiskeririke områder, sier Sturla Roald, avdelingsleder i Fiskebåt.

Skyteøvelser

I august i år ble det gjennomført skyteøvelser som båndla et stort område i Smutthullet som berørte flere norske og utenlandske reketrålere. I september ble det gjennomført øvelser med fareområder både i russisk økonomisk sone, norsk økonomiske sone og i fiskevernsonen som berørte mange fartøy, og det pågår i skrivende stund øvelser i russisk økonomisk sone.

–Det er særlig utfordrende å forholde seg til øvelsene i russisk økonomisk sone. Når norske fartøy skal fiske i russisk økonomisk sone, må de seile betydelige avstander og følge omfattende prosedyrer for inn- og utseiling av sonen. Fartøyene risikerer dermed å tape flere fiskedøgn dersom fisket må avbrytes på grunn av militærøvelser med påfølgende tilleggskostnader. Videre har vi mottatt informasjon om at tidspunktet for fareområder i russisk sone endres på kort varsel, og fartøy skal ha fått beskjed om at de må holde seg lenger unna øvelsesområdene enn det som følger av faremeldingene, sier Roald.

Ifølge Roald er praksisen som har utviklet seg, fullstendig uakseptabel og skader norske interesser. Fiskebåt er ikke kjent med om disse problemstillingene allerede har blitt tatt opp med russiske myndigheter, men ber uansett om at Utenriksdepartementet vurderer å gjøre dette.

Fiskebåt har flere forslag til tiltak.

–Ved planlegging av øvelser bør det tas hensyn til fiskeriinteressene i områdene hvor øvelsen skal foregå. Det må være en målsetning å legge øvelsene til tidsperioder og områder med minst mulig fiskeriaktivitet.

–Fareområdene som opprettes, dekker i mange tilfeller svært store havområder. Det bør være en målsetting å begrense områdenes utstrekning.

–Planlagte øvelser må varsles med lengre frister enn det som gjøres i dag, slik at varslene kan inngå i rederienes driftsplanlegging. Vi stiller også spørsmål om russiske myndigheter har folkerettslig adgang til å opprette fareområder i havområder under norsk jurisdiksjon, og om eventuelle krav til varsling av slike øvelser etterleves av partene. I forlengelsen av dette spør vi hvordan norske fiskefartøy bør forholde seg til russiske fareområder i norsk økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard.