Nyheter

Trygve Slagsvold Vedum vil ha storstilt, nasjonal markering av jubileet for kristningen av Norge i 2030. Det skal inn i rødgrønt regjeringsprogram, melder Vårt Land.

–Det er en så helt definerende hendelse i vår nasjons historie og vår nasjons selvbilde, at en stormarkering må på plass, sier Sp-lederen til Vårt Land.

NTB skriver at i 2030 er det tusen år siden Olav den hellige falt i slaget på Stiklestad. Vedum mener jubileet fortjener en like stor plass som grunnlovsjubileet i 2014.

Sp-lederen mener at om en skal forstå sin samtid, må man forstå sin historie og referansene til det kristne verdisynet, går det frem av Nettavisen.

–Vi vil ha flere søndagsåpne butikker. Det sa statsminister Erna Solberg (H) i Politisk kvarter i NRK2 mandag morgen.

På spørsmål fra NRK om Solberg vil ha mer eller mindre kristendom i skolen, svarte statsministeren at det er passe med kristendom i skolen.

–Går det an å si at det er passe med kristendom i skolen. Vi mener at det er viktig at vi tar vare på den kristne kulturarven vår. Det er ikke mer eller mindre, sa Solberg og viste til fagfordelingen som Høyre har stått bak.

Høyre vil også oppheve den såkalte «sexkjøpsloven» fra 2009. Den gjør det straffbart å betale for horetjenester.

–Jeg stemte mot det på landsmøtet, men som partileder må man alltid leve med at man ikke alltid får gjennomslag for alle saker. Slik er partidemokratiet, og det skal vi leve med.

–Vi er imot kontantstøtte og vil istedenfor ha ventestøtte, sa Solberg.

Kontantstøtte gis om man har barn mellom ett og to år som ikke har fått fulltidsplass i barnehage. Ventestøtte skal gis til foreldre som har søkt om barnehageplass uten å få det. Så snart barnehageplass innvilges, opphører støtten.

–Er dere for eller imot sprøyterom?

–Vi er vel for sprøyterom, sa Solberg.

Dette er et offentlig lokale hvor sprøytenarkomane kan sprøyte inn sin medbrakte narkotika. Det er slike rom i Oslo og Bergen.

Erna Solberg sa videre i Politisk kvarter at de vil ha mindre skatt.

Av Torbjørn Thomassen

(BREV): Lørdag 21. august bar det til indre strøk for multebærplukking, nærmere bestemt Bidjovagge utenfor Kautokeino. Været var meldt bra med delvis skyet og opphold. Veien fra Kautokeino og vestover mot Bidjovagge er asfaltert nærmere 35 kilometer og i ganske bra forfatning. De siste kilometerne er veien ganske dårlig. Håpet var å finne multer som ikke var frossen eller overmoden nu på sensommeren. 

Kjentmann Eilert Lyngmo viste vei med stø kurs mot myrene og multefeltene. Her har han vært utallige ganger før og kjenner godt området. Heldig var jeg som bare kunne dilte etter uten å tenke på hvilken himmelretninger vi befant oss i. Vidda er ganske forvirrende i et flatt landskap, og det er lett å miste stedsfokus. 

Det viser seg fort at Eilert er en dreven bærplukker og går sikksakk mellom myrene og plukker vel og grundig, mens jeg går mere rett frem og subber og plukker kun de fineste bærene. Det gir jo også resultater i Eilerts favør med over dobbelt så mye som mine fire kilo med bær. 

–Arbeiderpartiet har ambisjoner om å danne regjering med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Alle de tre partiene har sagt at de ønsker Finnmark som eget fylke. Det er en av de tingene vi kjapt skal ta tak i om vi får tillit, sa Arbeiderpartiets førstekandidat i Finnmark, Runar Sjåstad, under NRK/Finnmarks valgutspørring fredag morgen.

Det har vært debatt om leting og utvinning av olje og gass. Sjåstad vil ha utvikling, ikke avvikling.

–Vi har fastsatt hvor den såkalte iskantsonen går, hvor de sårbare områder er. Vi har fortsatt store områder her, og det er fortsatt behov for olje og gass. Det kan hende at vi i fremtiden anvender den forskjellig, men behovet er der. Vi synes i Arbeiderpartiet at det er unaturlig å skulle sette en sluttdato. Vi skal ha utvikling, ikke avvikling. Vi utvikler ikke samfunnet med å sende 180.000 oljearbeidere til NAV. Det kommer en omstilling. Behovet for petroleumsprodukter vil endre seg. Til slutt er det enten slutt på ressursene eller etterspørsel. Inntil da er det naturlig at Norge med sine høye miljøstandarder og organiserte arbeidsliv bidrar til en god utvinning. Vi er ikke for å sette en sluttdato, sa Sjåstad som er fra Vestre Jakobselv.

Sjåstad tar til orde for overføringslinjer for strøm, og da er 420 kilowatts linje viktig for industri og reduksjon av karbonutslipp.

Sjåstad vil også ha flere statlige arbeidsplasser og offentlig sektor fordi det vil styrke det private næringslivet i Finnmark.

–Fiskeri er Finnmarks viktigste næring, og vi vil ha en ny kvotemelding. Vi skal fortsatt ha jordbruk og reindrift. Vi ønsker å satse på mineraler, men stille strenge miljøvernkrav. Det samme innenfor oppdrett og energi.

Han mener det må satses på riksveier, ferger og fiskerihavner, bredbånd og kraftforsyning.