• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Nyheter

Nussir mistet tysk kontrakt

27. august 2021 By Redaksjonen

Norgeshistoriens største kobberkontrakt på ti milliarder kroner mellom Nussir ASA og Aurubis AG er oppløst. Nå må Gruveselskapet finne en ny kjøper av kobberet i Repparfjorden. Generalsekretær Anita Helene Hall i Norsk Bergindustri antar at bakgrunnen for at avtalen kanselleres, har sammenheng med aksjonene som siden i sommer har pågått i Repparfjorden, melder NRK/Troms og Finnmark.

– Generelt er det veldig trist for landsdelen og nasjonen at aksjoner får slike konsekvenser, sier Hall til NRK.

FrPs Bengt Rune Strifeldt mener det er trist at så mange organisasjoner har jobbet mot Nussir-prosjektet.

–Jeg ser på dette som et nådestøt mot prosjektet. Nå har verdens største kobberprodusent sagt at dette ikke er miljømessig forsvarlig, sier Leder for Natur og ungdom, Therese Hugstmyr Woie.

Natur og Ungdom har i sommer hatt teltleir i Repparfjord for å hindre annleggsarbeidet. De har også samlet inn penger for å holde aksjonen i gang går det frem av nettsiden.

–Miljøavdelingen i Finnmark Fylke har rapportert at årlig utslipp fra Nussir er 1340 tonn kobber, 232 tonn nikkel, 156 tonn sink, 10.2 tonn bly, 440 kg kadmium og 600 kg kvikksølv. Hvert år. Senterpartiet mener Kvalsund og Repparfjorden skal møte fremtiden som både en levende bygd og en levende fjord. Vi mener det må gjøres en fiskefaglig vurdering som kartlegger konsekvensene av sjødeponi. Etter valget vil vi ta spørsmålet om sjødeponi på nytt opp i Stortinget. Tida er over for sjødeponi – også i Norge, skrev Senterpartiets førstekandidat i Finnmark Geir Adelsten Iversen i et leserbrev.

Sametingspresident Aili Keskitalo sa alt i 2019 at kobbergruven i Repparfjorden overkjører samiske interesser.

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Terrorbomber og blodbad i Kabul

26. august 2021 By Redaksjonen

(27.08.2021): To bomber eksploderte utenfor Kabul flyplass i Afghanistan torsdag. En ble utløst av en selvmordsterrorist. Rundt 90 mennesker skal være drept. Blant dem 13 amerikanske tjenestemenn. 150 sivile skal være skadet, melder internasjonal presse.

Den ene eksplosjonen var utenfor Abbey-porten hvor amerikanske og britiske soldater holder til. En annen bombe eksploderte utenfor Baron hotell hvor afghanere kan få sjekket sine papirer før de får plass på flyene ut av Afghanistan. De seneste 12 dagene er 90.000 mennesker evakuert fra Afghanistan.

Eksplosjonene kom etter flere varsler om et angrep fra «Islamich State-Khorosan» (ISIS-K).

Tysklands kansler Angela Merkel avlyste sitt planlagte besøk til Israel på grunn av situasjonen. USAs president Joe Biden utsatte sitt møte med Israels statsminister Naftali Bennett torsdag. Det er usikkert om det finner sted fredag.

Filed Under: Nyheter

Møte mot EU i Kirkenes

26. august 2021 By Redaksjonen

Ungdom mot EU har åpent møte på Kirkenes Samfunnshus torsdag ettermiddag for alle mellom 13 og 30 år. Det blir servert gratis mat, opplyser leder Frankie Rød i Ungdom mot EU til Sør-Varanger Avis.

Filed Under: Nyheter

Høste i naturen

26. august 2021 By Redaksjonen

Sommeren er tid for å fiske ørret og sanke bær i marka. (Foto: Jon O)

Filed Under: Bilder, Nyheter

UTENRIKS: Ny COVID-vaksine

25. august 2021 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg i USA

Israelske og amerikanske forskere har utviklet en cocktail av mikroskopiske nanostoff som har vist seg å nøytralisere coronaviruset i dyr, samtidig som det også er motstandsdyktig mot ulike mutasjoner av viruset.

Forskerne ved University of Pittsburgh og Hebrew University’s School of Engineering and Computer Science tror at denne cocktailen kan være grunnlaget for fremtidige vaksiner mot coronavirus.

De tok nanostoff fra en lama som produserte antistoff mot corona, og nanostoffet er så mikroskopisk at de kan nå alle områder som antistoffene er for store til å nå. Lama tilhører kameldyrene, og de produserer antistoffer lik de menneskene produserer.

Ny behandling
(20.08.2021):Medisinen Ivermectin, som er ofte brukt i utviklingsland for å bekjempe parasitter, kan også brukes i kampen mot COVID-19, sier professor Eli Schwarz ved Sheba Medical Center. En test av medisinen, som koster under 10 kroner per dag å bruke, viste at de med milde til moderate symptomer på COVID-19 testet negativ for viruset etter seks dagers behandling.

Kolesterolmedisin mot COVID
(24.08.2021): Forskere ved Hebrew University of Jerusalem har gjennomført en mindre test av kolesterolmedisin for å bekjempe COVID-19 i alvorlig syke pasienter. 14 av 15 pasienter som var med på eksperimentet, ble så raskt forbedret at de ble koblet fra oksygentilførsel etter en uke, og samtlige ble utskrevet fra sykehus etter 10 dager. Forskere kom over sammenhengen i fjor sommer og har siden gransket medisinens virkninger nøyere. De har funnet at kolesterolnedsettende medisiner bryter ned fett som går via blodet og legger seg i lungene, og som fører til kritisk tilstand.

Vaksinen hindrer ikke sykdom
(20.08.2021): Israelske leger og helsepersonell mener å kunne fastslå hvem som er mest sårbare for alvorlig coronasykdom. Nesten halvparten av de 600 som nå er innlagt på sykehus hvor tilstanden er alvorlig, var fullvaksinert, men ble likevel alvorlig syke. Felles for de vaksinerte som er syke, er at de er over 60 år og de har kroniske sykdommer som forverrer tilstanden. Blant disse sykdommene er diabetes, kreft og inflammatoriske sykdommer. Helsemyndighetene sier at Pfizer-vaksinens effektivitet har gått ned til 55 prosent hos dem over 65 som ble vaksinert i vinter.

Filed Under: Nyheter

Senterpartiet mener fisken må på land, som i Gamvik

25. august 2021 By Redaksjonen

Havna bygges ut i Gamvik. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)

Gamvik ble fremstilt som et godt eksempel på et kystsamfunn i fremgang under NRK/Finnmarks politiske utspørring av Nancy Porsanger Anti som er Senterpartiets andrekandidat ved stortingsvalget. –Det må lages regler for at fisken kommer på land i Finnmark og ikke føres til Polen for å pakkes.

Omsetningen på butikken er firedoblet. Gamvik har både skole og barnehage. Islendingene driver fiskebruket godt. I tillegg utbygges havna i Gamvik.

–Vi må gjøre mer for at fisken bringes på land og bearbeides i Finnmark. Vi må sette regler slik at ikke fisken føres ut og pakkes i Polen, sa Nancy Porsanger Anti som har røtter i Mehamn og bor i Sirma i Tana.

Hun tok også til orde for at kystsamfunnene må tilgodeses med kvoter, og at det må bli mulig å få kjøpt fiskebåter som leverer fangstene lokalt.

Hun fortalte at hun var glad i de nære ting som å plukke bær og høste av naturen, og hun mener at den beste fremtiden er i Finnmark.

­–Vi har både fisk og olje.

Nancy Porsanger Anti er Senterpartiets 2. stortingskandidat. (Foto: Senterpartiet)

Senterpartiet har gått både opp og litt ned på meningsmålingene, men Senterpartiets andrekandidat trodde ikke at det endrer seg med 10.000 velgere for hver meningsmåling. Hun fortalte at de opplever stor interesse for Senterpartiet og folk ber dem stå på.

Spørsmålet om Pasientfokuslisten i Alta kom også opp under NRKs rundspørring

–Alta må få sykehustjenester, men vi vil ikke flytte sykehuset i Hammerfest til Alta. Pasientfokuslisten får neppe noe gjennomslag på Stortinget om de får inn en representant. Heller ikke Miljøpartiet De Grønne har fått gjennomslag for en eneste sak, sa Nancy Porsanger Anti som foreslå at de heller går med Senterpartiet.

Butikken i Gamvik har firedboblet sin omsetning. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)
Fiskerihavn og fiskebruk i Gamvik. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)

Filed Under: Nyheter

KIRKENES: Melder seg ut av Høyre

24. august 2021 By Redaksjonen

Kommunestyrerepresentant Øyvin Grongstad i Sør-Varanger har meldt seg ut av Høyre. Han er uenig og misfornøyd med Høyre sentralt, skriver Sør-Varanger Avis.

–Umeldingen har ingenting med Sør-Varanger Høyre å gjøre, sier Grongstad.

Filed Under: Nyheter

–Arbeidslivssenter bør legges til Vadsø

24. august 2021 By Redaksjonen

Ordfører i Vadsø, Wenche Pedersen, er fullstendig uenig i at et nytt arbeidslivssenter skal plasseres i Alta. – Senteret skal jobbe med blant annet fiskekriminalitet og da burde det vært plassert i Øst-Finnmark sier Pedersen. Erna Solberg og regjeringen mener imidlertid det er naturlig å plassere senteret i Alta, skriver NRK/Troms og Finnmark.

Filed Under: Nyheter

Planer om vindturbiner på Laksefjordvidda

23. august 2021 By Redaksjonen

Kjøllefjord har erfaring med vindmøller. Disse turbinene synes fra kaia i Dyfjord. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)

– Etablering av Davvi vindpark kan være det fremtidshåpet Lebesby kommune trenger. Det sier ordfører i Lebesby Sigurd Kvammen Rafaelsen. Vindparken vil gi 55 millioner i eiendomsskatteinntekter, og det betyr en fjerdedel av hele kommunebudsjettet, skriver NRK/Troms og Finnmark.

–Med et synkende folketall må vi tenke på hvordan kan vi klare å skape en fremtid, og hvordan kan vi fortsette gi like gode tilbud til våre innbyggere, sier ordføreren.

Dersom planene blir en realitet, skal vindturbiner settes opp på Laksefjordvidda mellom Lebesby og Tana i et område som er på rundt 78 kvadratkilometer.  Det best kjente fjellet i området er Rásttigáisá, opplyser Naturvernforbundet på sin nettside.

De 174 turbinene skal produsere elektrisitet som tilsvarer fire ganger strømforbruket til Drammen i løpet av ett år.

Ifølge NRK er det kommet innsigelser mot planene om vindkraftverk fra kommuner som grenser opp til Lebesby.

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Russland bryter det militære samarbeidet om Syria etter Netanyahus avgang?

23. august 2021 By Redaksjonen

Russlands president Vladimir Putin, forsvarsminister Sergei Shoigu (t.v.) og marinesjef Nikolai Yevmenov på marinedagen i St. Petersburg den 25. juli 2021. (Foto: Presidentens nettside).

Av Vidar Norberg

Russland vil ikke tillate israelske jagerfly å angripe iranske våpenlager og baser i Syria etter at Benjamin Netanyahu ble kastet som Israels statsminister.

Det var ifølge meldingene Netanyahus nære forhold til Russlands president Vladimir Putin som gjorde at russerne og israelerne utvekslet varslingssystemer for at de ikke skulle skyte på hverandre.

Etter at USAs president Joe Biden møte Putin til samtaler i Genève den 16. juni, fikk Moskva en følelse av at de nå har en direktelinje til Washington. Russland skal også ha fått en følelse av at USA ikke samtykker i israelske angrep mot mål i Syria.

Det har i israelsk presse vært flere saker om Russlands nye holdning til Israel etter at Netanyahu ble kastet av flertallet i nasjonalforsamlingen Knesset.

–Det ble slutt på samordningen i det øyeblikk en ny regjering ble dannet i Israel og Netanyahu gikk av som statsminister, skrev pressen.

Kildene for sakene er blant annet den pan-arabiske avisen Sharq al-Awsat i London som blant annet har en russisk kilde. Både papiravisene The Jerusalem Post og Hamodia, samt nettstedene Israel Hayom og Arutz 7 siterer denne avisen i sine artikler.

Den israelske gratisavisen Israel Hayom skrev den 28. juli at de har fått bekreftet av en russisk talsmann at Moskva vil forhindre israelske angrep i Syria. Om det ikke skjer en forandring, kan Russland sette opp nye regler for hva Israel kan gjøre mot mål i Syria.  

Israels forsvar oppdaget nylig at forsvarssystemene var aktivisert i Syria. Israelske raketter ble skutt ned av de avanserte russiske luftvernrakettene Buk M2E som syrerne opererte med hjelp fra russerne.

General Vadim Kulit, som er visesjef for «Russisk senter for forsoning av opposisjonspartier i Syria», fortalte til det russiske nyhetsbyrået TASS at de hadde stanset Israels angrep.

–Fra 05.40 til 05.54 angrep to israelske fly utenfor syrisk luftrom Seidat Zeinab i Damaskus-området og skjøt to raketter. Begge ble skutt ned søndag 25. juli, sa Kulit.

TASS hevdet at dette var det tredje angrepet den seneste uken.

Ifølge russiske nyheter skjøt syrerne ned fire israelske raketter nær Homs den 22. juli.  Den 19. juli skal israelske fly ha skutt åtte raketter mot den sørvestlige delen av Aleppo. Sju av dem ble tilintetgjort.

Under tidligere statsminister Benjamin Netanyahu var det et klart mål at Israel skulle hindre Iran i å bygge baser og våpenlagre i Syria. Flere anlegg med tilknytning til Iran ble bombet. Ofte ble nye våpenforsyninger beskutt like etter at de var landet på flyplasser i Syria. Israels forsvar angrep også konvoier med avanserte våpen som var på vei fra Syria til Libanon. Dette dreier seg om langtrekkende presisjonsraketter og utstyr til å produsere slike raketter.

Ifølge Hamodia regner ikke Moskva med å møte noen sterk opposisjon fra Washington når de stanser israelske angrep mot mål i Syria.

Etter det man forstår, er det ikke alle i Det russiske militære etablissementet som har vært like fornøyde med at Russland i flere år har vist tilbakeholdenhet overfor Israels angrep i Syria. Men det skal ha vært Putin som har hatt det siste ordet. Og Russlands president har ofte snakket med Israels tidligere statsminister som har lagt frem Israels anliggende for Moskva.

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL nr. 8

Abonner på KARMEL ISRAEL-NYTT og les mer

Trykkes hver måned – 500 kroner i året

e-post: karmelin@netvision.net.il




Russland president Vladimir Putin hjalp statsminister Benjamin Netanyahu mot USAs president Barack Hussein Obama. (Arkivoto: Haim Zach, GPO)

KOMMENTAR:

Israel fra førstedivisjon til andredivisjon

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Det kan nesten se ut som om Israel er i ferd med å rykke ned fra førstedivisjon til andredivisjon på verdensarenaen etter at Benjamin Netanyahu ble kastet som Israel statsminister.

Det alvorligste ubekreftede signalet er meldingene om at Russland angivelig har kansellert ikkeangrepsavtalen med Israel. De to landene utvekslet varslingssystemer slik at landene ikke angrep hverandre når israelske fly bombet iranske mål i Syria. Det var en avtale som ble inngått mellom Netanyahu og Russlands president Vladimir Putin. Uten en slik avtale blir det vanskeligere for Israel å angripe iranske mål i Syria. Russland skal ifølge ubekreftede meldinger ha gitt syrerne raketter som kan skyte ned israelske angrepsraketter.

Iran er en aktør som ønsker å bygge seg opp som kjernefysisk stormakt i Midt-Østen. Landet har ifølge meldingene angrepet skip med tilknytning til israelske eiere eller folk med jødisk blod. Angrepene blir bare mer og mer alvorlig. Advarsler fra statsminister Naftali Bennett og forsvarsminister Benny Gantz ser ikke ut til å ha den ønskede avskrekking. Ei heller anmodninger om at verdenssamfunnet må reagere, selv når Israels forsvarsminister sier at det er ti uker til Iran kan ha kjernefysisk materiale til å lage atomvåpen.

Fra Libanon har det vært flere små angrep mot Israel. Tre raketter ble skutt mot Israel den 4. august. Israelere i området ved Kiryat Shmona i Nord-Israel gikk i bomberom da flyalarmen gikk. Den 6. august skjøt Hizballah 19 raketter mot Israel. Det kan virke som om Hizballah og andre terrororganisasjoner i Libanon tester Israel eller har mistet litt av frykten etter at Netanyahu ble kastet.

Man ser også at bevegelsen for boikott, avinvestering og sanksjoner har fått vind i seilene. Det seneste angrepet mot Israel var fra iskremprodusenten «Ben & Jerry» som ikke vil ha sin iskrem solgt i Judea og Samaria. Det virker som om selskaper nå tør hva de tidligere ikke turte. At man fant et hakekors i heisen i Utenriksdepartementet i Washington, forteller litt om den nye frekkheten.

Netanyahu spilte høyt i førstedivisjon. På besøk i Moskva eller Washington. Enten han talte i FNs generalforsamling, Kongressen eller snakket med mediene, ble han lyttet til i store deler av verden. Nå ser det ut som om verden er avventende til hva som vil skje i Israel.

Nå skal Naftali Bennett møte Joe Biden, men kong Hussein har alt vært der. Kong Hussein har tatt imot både Bennett og utenriksminister Yair Lapid, men de betalte med 50 millioner kubikkmeter vann for det besøket. Gantz har vært i Frankrike på besøk, men heller ikke det landet spiller i førstedivisjon. Det er et åpent spørsmål om Lapid vil lykkes i sitt forsøk på å tilnærme seg EU.

Tyrkia har forsøkt seg med en diplomatisk tøvind overfor Israels nyvalgte president Isaac Herzog. Recep Tayyip Erdogan har vært en bitter fiende av Netanyahu fordi Tyrkia ikke fikk sin vilje med Israel under ham.

Under Netanyahu har det vært slutt på terror inne i Israel. Økonomien har vært god. Utvikling og innovasjon har skapt respekt for Israel i mange land. Det er inngått forbindelser både i arabiske land og land andre verdensdeler. Å handle med Netanyahu har ofte vært en lønnsom butikk. Og som statsminister har han hatt det man kan kalle «krigslykke».

Omkvedet blant enkelte israelske politikere er at alt som Netanyahu kan gjøre, kan de også gjøre. For Israels skyld får man bare håpe at det er sant.  Så får man heller trøste seg med at «Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, Han bøyer det dit Han vil» (Salomos ordspråk 21, 1). Man får fortsette å be om fred for Jerusalem (Salme 122, 6).

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 173
  • Gå til side 174
  • Gå til side 175
  • Gå til side 176
  • Gå til side 177
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 308
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no