• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Nyheter

Samemisjonens vinterstevne fortsetter

6. februar 2021 By Redaksjonen

Norges Samemisjons møte i Láhpoluoppal 5. februar 2021. Møtet var ved Anders Sokki (foran til venstre). (Foto: Leif Halsos)

Samemisjonens vinterstevne fortsetter i Kautokeino. Dette bildet er fra Láhpoluoppal kapell fredag. Møtet var ved Anders Sokki (foran til venstre). Møter fra Samemisjonens vinterstevne overføres på Radio DSF. 

Láhpoluoppal ligger vel 40 killometer fra kirkestedet Kautokeino i retning Karasjok.

–Under stevnet blir det samlet inn penger til utdannelse av 
en samisk russisk prest fra Lovosero. Vipps nummer 600500. Merkes med «Russisk Samisk Prest», opplyser daglig leder Leif Halsos i Norges Samemisjon.

Filed Under: Nyheter

Bonde på Årøya slapp å helle melka i sjøen

6. februar 2021 By Redaksjonen

MF «Skaget» ble denne uka leid inn på sambandet mellom Mikkelsby og Kongshus. Søndag og tirsdag steppet ferga inn for MS «Årøy», som ifølge Johannes Halle Olsen var i Havøysund på slipp, skriver Altaposten.

Melkebonde på Årøya, Karl Rødberg er glad han slapp å helle 15–1600 liter melk rett i sjøen enda en gang. Han mener fylkesrådene med dette viser vilje til å finne gode løsninger på kommunikasjonsambandet mellom Årøya og fastlandet.

Filed Under: Nyheter

NRK i israelske medier for antisemittisme

5. februar 2021 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

Israelske medier skriver denne uken om NRK og programleder Shaun Erik Matheson som kom med antisemittiske og hatske utfall mot Israel i forbindelse med COVID-19-vaksinen i landet.

Matheson hevdet til å begynne med at hans utfall var ment som en spøk, men NRK beklaget senere hans utfall. Erik Skarrud i NRK sa at de har mottatt over 310 klager på Mathesons utfall.

Filed Under: Nyheter

Lensmannstittelen fjernes etter 900 år –Vi tar avstand fra vår kultur og nasjon

5. februar 2021 By Redaksjonen

Senterparti-politiker Jenny Klinge mener det er bare tull å fjerne tittelen «lensmann». (Foto Ragne B. Lysaker, Senterpartiet)

Etter 900 år med lensmannstittelen blir den nå fjernet. – Vi tar avstand fra vår egen kultur og nasjon, sier Senterparti-politiker Jenny Klinge til Nettavisen.

Medlem av justiskomiteen på Stortinget, Jenny Klinge (Sp) mener vi stadig tar mer avstand fra vår egen historie og kultur, og mener det er bare tull å fjerne tittelen.

– Hva i alle dager er det vi driver med? Hva med begrepet nordmenn? Og landsmenn? Det er en misforstått toleranse der det sies at det skal være kjønnsnøytralt, også ender det opp med å være nasjonsnøytralt. Språket vårt blir historieløst. Det er greit å endre ord når det er både nødvendig og lurt. I tilfellet av fylkesmannen kan jeg forstå at statsforvalter er både mer presist og riktig. Men i dette tilfellet er det hverken nødvendig eller lurt, sier stortingsrepresentant Jenny Klinge i Senterpartiet.

I 2019 besluttet Stortinget å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler i alle statlige virksomheter. Dette har blitt fulgt opp av Regjeringen, og ført til at titler som for eksempel sysselmannen har blitt til sysselmesteren. Nå står lensmanstittelen for tur. Etter en 900 år lang historie, er forslaget fra Politidirektoratet å erstatte tittelen med, «politiavdelingsder».

–Jeg synes jo det er litt leit at man nå skal ta vekk et navn som er en solid merkevare i mange lokalsamfunn. I hundrevis av år har lensmannen vært en tydelig figur rundt om i landet, sier Kjetil Ravlo, lensmann og leder i Norges Politilederlag, Trøndelag.

– Under reformen i 2000, ble blant annet lensmannsbetjenter endret til politibetjenter, og siden da har flere av oppgavene til lensmann blitt flyttet til andre. Ett tydelig uttrykt mål i siste reform har vært å bli «ett politi», og vi er glade for at stillingskoden lensmann nå kan bli til politiavdelingsleder. Vi ønsker oss et moderne politi, og da heier vi eksempelvis på bruken av ordet leder, fremfor sjef. Det er en tittel som er mer samlende, sier Marit Ellingsen, lensmann og forbundsleder i Norges Politilederlag (NPL) i en pressemelding.

Filed Under: Nyheter

LYNGMOs FOTO-MINNER: Berit Anne Siri på sommerboplassen

4. februar 2021 By Redaksjonen

Berit Anne Siri, født 1924 i Kautokeino. Bildet er fra Spåkenes i Kåfjord kommune. Hun døde den 6. januar 2021. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Berit Anne Siri fra Kautokeino er død. Hun hadde sommerboplass på Spåkenes, like ved kommunegrensa mellom Kåfjord og Nordreisa. Hun passerte 96 år i desember 2020 og døde 6. januar 2021. 

Hun fortsatte å være på Spåkenes i mange år til utpå 2000-tallet, lenge etter at de andre hadde sluttet der på 1980-tallet. For mange tiår siden var det mange flyttsamer å se med sine salgsboder langs hovedveien i nord. De er blitt adskillig mindre i antall med årene. Tradisjonen ser ut til sterkt å avta.

Berit Anne Siri fra Kautokeino født 1924. Bildet er tatt på sommerboplassen i Spåkenes i Kåfjord kommune. Her holder hun på med «duodji», samisk husflid. Hun døde den 6. januar 2021. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Filed Under: Nyheter

Tårnene på Tana bru har falt

3. februar 2021 By Redaksjonen

(03.02.2021) Tårnene på Tana bru er revet. Den historiske etterkrigsbrua har falt. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)
Trykk på bildet og se mer.
(02.02.2021) Ennå på tirsdag sto tårnene på gammelbrua i Tana. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)

Se bilder på Finnmarkshilsen.no

Se kommentar på Finnmarshilsen.no

Filed Under: Bilder, Nyheter

Eksportverdien på sjømat gikk ned i januar

3. februar 2021 By Redaksjonen

Rekebåten Brønnøyværinng ved kai i i Terråk. (Foto Steinar Sætermo)

(Norges Sjømatråd): Norge eksporterte sjømat for 8,1 milliarder kroner i januar. Det er en nedgang på 1,6 milliarder kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, melder Norges Sjømatråd.

– Nedgangen i januar skyldes først og fremst et betydelig fall i eksportverdien for laks. Vi ser også nedgang i eksporten av ørret og fersk torsk sammenlignet med den rekordsterke januar-måneden i 2020, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

Han peker på strenge koronarestriksjoner og stengte eller delvis stengte restauranter som noen av hovedforklaringene til verdinedgangen i januar.

– I sum betyr dette lavere etterspørsel etter en rekke av de viktigste sjømatproduktene fra Norge. Et lite lyspunkt sammenlignet med forrige nedstengning i 2020 er at det i mange markeder ser ut til at fiskediskene i dagligvarekjedene holdes åpne, sier Tom-Jørgen Gangsø.

Milliardfall for laks

  • Det ble eksportert 95 600 tonn laks til en verdi av 5,2 milliarder kroner i januar.
  • Det er en økning i volum på 11 prosent.
  • Verdien falt med 1,5 milliarder kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i januar.
  • Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i januar var 48,79 kroner per kg mot 75,53 kroner per kilo i januar i fjor.
  • EU økte sin andel av lakseeksporten fra 64 prosent i fjor til 67 prosent i år.

– Til tross for et betydelig verdifall sammenlignet med januar i fjor, har lakseprisen holdt seg relativt stabil siden august. Da var gjennomsnittsprisen per kilo 50,70 kroner. Sammenlignet med desember økte prisen i januar med 1,04 kroner per kilo, eller 2 prosent. Økt eksportvolum og redusert salg i restaurantmarkedet er årsaken til den relativt lave prisen, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Nedgang for ørret

  • I januar ble det eksportert 3 800 tonn ørret til en verdi av 218 millioner kroner. 
  • Volumet falt med 32 prosent.
  • Verdien falt med 134 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med januar i fjor. 
  • Ukraina, USA, Polen og Hviterussland var våre største marked for ørret i januar.

– Sammenlignet med fersk laks har fersk ørret hatt en positiv prisutvikling de siste månedene, og i januar var prisen åtte prosent høyere for fersk hel ørret. Dette har sammenheng med redusert volum sammenlignet med fjoråret, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

God føde.

Vekst for klippfisk

  • Det ble eksportert 9 600 tonn klippfisk til en verdi av 438 millioner kroner. 
  • Volumet økte med 12 prosent.
  • Verdien økte med 39 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var våre viktigste markeder i januar.

– Veksten for klippfisk i januar skyldes økte volumer av spesielt klippfisk av torsk til Portugal, sammenlignet med relativt lave volumer i januar i fjor. Prisene har falt fra januar, men er likevel høyere enn i desember 2020, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Eksportverdien for klippfisk av sei økte med to prosent sammenlignet med januar i fjor. Dette skyldes en fortsatt positiv utvikling til Den dominikanske republikk. 

– Samtidig er det en nedgang i eksporten av både klippfisk av torsk og sei til Brasil i januar, noe som skyldes en svak lokal valuta mot amerikanske dollar og at markedet fortsatt er sterkt preget av koronapandemien, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Villaks og lofotskrei. (Foto: Steinar Sætermo)

Tørrfiskeksporten øker igjen

  • Det ble eksportert 508 tonn tørrfisk, inkludert filet, til en verdi av 92 millioner kroner. 
  • Volumet økte med 26 prosent.
  • Verdien økte med 13 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Italia, USA og Nigeria var våre viktigste markeder i januar.

– Etter flere måneder med nedgang til Italia økte eksporten av tørrfisk til Italia i januar, men flere måneder med lavere etterspørsel har gitt seg utslag i betydelig lavere priser, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

– Det Italienske samfunnet begynner gradvis å åpne mer opp, noe som er positivt for tørrfiskkonsumet og eksporten fra Norge. Det er først og fremst lav tilgjengelighet av tørrfisk som følge av nedstengningene som er årsaken til at konsumet har falt, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Italia, Trym Eidem Gundersen.

Ned for saltfiskeksporten

  • I januar ble det eksportert 1200 tonn saltfisk til en verdi av 59 millioner kroner. 
  • Volumet falt med to prosent.
  • Verdien falt med trre millioner kroner, eller fem prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Portugal, Italia og Spania var våre viktigste markeder i januar.
Reker i Terråk. (Foto Steinar Sætermo)

Tung start for skreien

  • Det ble eksportert 4000 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 182 millioner kroner. 
  • Det er en nedgang i volum på 34 prosent.
  • Verdien falt med 141 millioner kroner, eller 44 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Danmark, Sverige og Tyskland var største mottakere av fersk torsk i januar.

Skrei utgjør 409 tonn, noe som er en nedgang på 60 prosent sammenlignet med januar i fjor. Verdien av skreien var på 25 millioner kroner. Det er en nedgang på 37 millioner kroner, eller 60 prosent.

– Et sent innsig av skrei og dårlig vær er hovedforklaringen på den reduserte ferskeksporten i januar. Samtidig har prisene falt sammenlignet med en rekordsterk januar i fjor. Dette skyldes en lavere etterspørsel etter nesten ett år med koronapandemi og mange nedstengte restauranter, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Vekst for fryst torsk

  • I januar ble det eksportert 6900 tonn fryst torsk til en verdi av 262 millioner kroner. 
  • Det er økning i volum på 35 prosent.
  • Verdien økte med 28 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk i januar.

– Veksten må ses i sammenheng med en økt omsetning av fryst hel torsk på første hånd i desember 2020. Den går først og fremst til videreforedling i Kina og Øst-Europa, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Ørreten er klar til å steikes. (Foto: Steinar Sætermo)

Rekordmåned for makrell

  • I januar ble det eksportert 41.800 tonn makrell til en verdi av 626 millioner kroner. 
  • Volumet økte med 57 prosent.
  • Verdien økte med 187 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med januar i fjor. 
  • Sør-Korea, Japan og Kina var største mottakere av makrell i januar.

2020 ble et rekordår for norsk makrell, og 2021 startet også sterkt med ny januar-rekord for makrelleksporten. 

– Vi ser at den sterke etterspørselen fra konsummarkeder som Sør-Korea, Taiwan og Japan fortsetter, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

Januar har vært en spesiell måned, ettersom den norske flåten ikke har hatt tilgang til å fiske makrell i britiske farvann.

– Samtidig ser vi at landingene fra utenlandske båter øker betydelig, noe som blant annet skyldes at vi har hatt en tidligere fangststart enn i fjor. Totalt er landingene av makrell i januar økt med 76 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, sier Jan Eirik Johnsen. 

Mye små sild

  • Det ble eksportert 28 100 tonn sild til en verdi av 310 millioner kroner i januar. 
  • Volumet falt med 20 prosent.
  • Verdien falt med 28 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Polen, Nigeria og Nederland var de viktigste markedene for sild i januar.

– Sildeeksporten har vært preget at av det har vært fangstet mye små sild og lite stor sild. Stor sild og filetprodukter produsert av MSC-godkjent sild får gode priser i markedet. På den andre siden ser vi at eksporten av hel fryst sild til for eksempel Nigeria øker på lave priser, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

Ned for reker 

  • Det ble eksportert 881 tonn reker til en verdi av 66 millioner kroner. 
  • Det er en reduksjon i volum tre prosent.
  • Verdien falt med åtte millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med januar i fjor. 
  • Sverige, Nederland og Finland var de største markedene i januar.

Kongekrabbe-løft i Vietnam

  • Det ble eksportert 295 tonn kongekrabbe til en verdi av 97 millioner kroner. 
  • Det er en økning i volum på 27 prosent.
  • Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med januar i fjor. 
  • Sør-Korea, Hongkong SAR og Vietnam var de største mottakerne av kongekrabbe i januar.

– Vietnam har faktisk sin beste måned noensinne for kongekrabbe. Selv om dette fremdeles er et relativt sett lite marked, har trenden med økende volum og verdi som vi så i 2020 fortsatt inn i 2021, sier landansvarlig for nye markeder i Norges sjømatråd, Ørjan Kjærvik Olsen.

Prima fisk fra Lofoten. (Foto: Steinar Sætermo)

Filed Under: Nyheter

Håper å finne diamanter i Neiden

2. februar 2021 By Redaksjonen

Steindunger etter gruvedrift i Bjørnevatn. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

Diamantjegere er optimistiske etter å ha funnet forekomster i Neiden. De kan muligens ha fått gjennombruddet de har ventet på i ti år, skriver Sør-Varanger Avis.

–Det er en milepæl, sier styreleder Leif Rune Rinnan i Kimberlitt AS til sva.no.

Det var mikrodiamanter som ble påvist nær Neiden, skriver GEO365.

– Nå har vi det endelige beviset, sier Jørn Christiansen, geofysiker med lang erfaring fra oljeindustrien og ivrig pådriver i letingen etter en kommersiell diamantforekomst i Øst-Finnmark.

Christiansen viser til en analyse av 200 kg med steinprøver tatt ut nær tettstedet Neiden vest for Kirkenes. For selv om det dreier seg om små diamanter – mellom 50 og 150 mikrometer – er dette første gangen Kimberlitt AS selv har påvist det verdifulle mineralet.

–Det er en spennende mulighet for Sør-Varanger og Neiden-samfunnet, sier fungerende ordfører Pål Gabrielsen til Sør-Varanger Avis.

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Israel på topp med vaksine mot covid-19

2. februar 2021 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

Israel ligger på topp i verden når det gjelder covid-19-vaksine per innbygger. Denne uken har totalt 3,1 millioner innbyggere fått den første dosen, mens 1,8 millioner har fått begge dosene.

Den mest utbredte bivirkningen av vaksinen er «slapphet», og det rammet 458 personer per 1 million. Andre bivirkninger var hodeverk, høy feber, muskel- og leddgikt.

Arbeidet med å vaksinere hele Israels befolkning har saknet opp, og flere formidlere av vaksinen sliter med å få folk til å komme inn for den første av to doser, og en formidler har måttet kaste doser som var utgått. Helsesenteret Clalit kastet denne uken 1.000 doser fordi de ikke klarte å bringe inn folk som ville ha den, meldte Channel 12. Pfizers vaksine er ubrukelig kort tid etter at den tas ut av fryseren. Helsedepartementet melder at mandag fikk 87.000 israelere vaksinen, men det er en kraftig nedgang fra midten av januar da 150.000 ble vaksinert hver dag.

Januar måned var den verste med hensyn til dødsfall tilknyttet covid-19. 30 prosent av alle som er døde av viruset, døde i januar, ifølge tall fra helsemyndighetene. I alt 4.796 er døde siden i fjor, og 1.433 av dem i januar i år. Israel har hatt 646.277 tilfeller med covid-19, og 68.331 er for tiden smittet og syk. Tilstanden er alvorlig til 390 av dem og 315 er i respirator.

Regjeringskabinettet besluttet søndag forlenge nedstengingen av Israel på grunn av coronapandemien til fredag morgen. Ben-Gurion flyplass skal være stengt til neste søndag. Den siste nedstengingen er nå inne i den fjerde uken. Kabinettet skal ha møte onsdag for å diskutere hvorvidt nedstengingen skal avsluttes fredag eller forlenges ytterligere.

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Biden har ikke ringt Netayahu

1. februar 2021 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg i USA

Joe Biden har vært president i USA i 11 dager. Men han har ennå ikke ringt statsminister Binyamin Netanyahu.

Han har derimot ringt lederne i Canada, Mexico, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, NATO, Russland og Japan, men ikke Israel, som er regnet som USAs nærmest allierte og ofte referert til som USAs 51. delstat.

Embetsmenn på lavere nivå har hatt kontakt. Israelske ledere ønsker å samtale med president Biden om Iran og atomavtalen, men må vente inntil videre.

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 204
  • Gå til side 205
  • Gå til side 206
  • Gå til side 207
  • Gå til side 208
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 307
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no