Nyheter

Av Knut-Einar Norberg i USA

Demokraten Joe Biden ble onsdag formiddag innsatt som USAs 46. president. Men det var en dempet feiring av innsettelsen i Washington DC. Militære styrker hadde stengt av byen med kjøretøyer, kontrollposter og høye gjerder med piggtråd.

All feiring med ball og andre selskap var avlyst. Koronapandemien og «frykt» for sivil uro var årsaken til at militæret ble kalt inn og feiringen kun var å se på fjernsyn. President Biden tok til orde for en forening av unionen som er delt i to etter valget i november i fjor. Jødiske ledere i USA foruten pro-Israel-grupper hilste innsettelsen velkommen, og statsminister Binyamin Netanyahu var tidlig ute med å gratulere Joe Biden, som har vært politiker siden 1972.

Spent på kurs
Det er knyttet spenning til USAs nye politiske kurs, spesielt i Midt-Østen med den nye Biden-administrasjonen. Det er ventet at de vil sette inn ressurser på å dra i gang fredssamtalene mellom Israel og palestina-araberne, og at administrasjonen vil forsøke å inngå en ny atomavtale med Iran, men på andre premisser. Mange av presidentens rådgivere var med å utfordre atomavtalen da Biden var visepresident i 2015.

Det vakte stor oppsikt at Twitter-kontoen til USAs ambassadør i Israel ble endret fra å være «U.S. Ambassador to Israel» til «U.S. Ambassador to Israel, the West Bank and Gaza». Dette ble stående i flere timer før den ble endret tilbake. Det er uklart hvem som skiftet tittelen, men kilder i administrasjonen sa at dette ikke reflekterte en amerikansk policyendring.

Ambassade blir værende
USAs ambassade i Jerusalem blir trolig værende slik president Donald Trump beordret den. Tony Blinken, som er Biden-administrasjonens kandidat til utenriksministerjobben, sa under en høring at ambassaden blir værende, og at de ikke vil endre på Jerusalems status. Men Blinken støtter en tostatsløsning mellom Israel og palestina-araberne, men han erkjente at det er lite realistisk å tro på en avtale i nær fremtid. Men Blinken understreket at de vil arbeide for at palestina-araberne får en egen stat.

Benådet Sella
President Donald Trump benådet en rekke personer før han forlot Det hvite hus onsdag. Blant dem var den israelske flyvåpenoffiseren Aviem Sella. Det var Sella som rekrutterte den amerikanske etterretningsanalytikeren Jonathan Pollard på 1980-tallet til å spionere for Israel. Sella kom seg imidlertid ut av USA da Pollard ble arrestert, men ble dømt «in absentia» i 1986 for spionasje. Statsminister Binyamin Netanyahu foruten landets ambassadør til USA, Ron Dermer, og USAs ambassadør til Israel, David Friedman, hadde bedt om benådning, noe president Trump gjorde.

Av Vidar Norberg

–Jeg tror at den største sikkerhetstrusselen for Israel vil bli Joe Bidens og Kamilla Harris’ forsøk på å gjenopprette den katastrofale atomavtalen med Iran, sa den republikanske senatoren Ted Cruz fra Texas i et intervju med den israelske avisen Israel Hayom.

Han regnes ifølge avisen som den mest pro-israelske senatoren i USA.

Atomavtalen ble inngått i 2015 under tidligere president Barack Hussein Obama. Ifølge Cruz førte Obamas signatur på atomavtalen at flere hundre milliarder dollar ble sendt til Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei. Den neste presidenten, Donald J. Trump, trakk USA ut av avtalen i 2018. Det skjedde ikke minst etter at den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad «stjal» Irans topphemmelige atomarkiv og avslørte Irans planer om å utvikle kjernefysiske våpen. Det iranske regimet har gjentatte ganger truet med å utslette Israel. Cruz påpekte overfor Israel Hayom at Iran gjentatte ganger har ropt «død over Amerika og død over Israel».

–Biden–Harris-administrasjonen vil gi en gjenopprettelse av den  fallerte avtalen, topp prioritet i sin utenrikspolitikk.

Cruz påpekte at det har vært sterk debatt om avtalen. Både utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet Pentagon ville beholde avtalen, men Trump overkjørte både forsvarsdepartementet og utenriksdepartementet.

–Jeg frykter at vi går inn i et farlig kapittel med Biden–Harris-administrasjonen som arbeider aktivt for å underminere de nasjonale sikkerhetsgevinster vi har fått de seneste fire år. Og ayatollahenes Iran som er en eksistensiell trussel mot Israel, advarte Ted Cruz.

–Dessverre er Det demokratiske partiet i dag drevet av den ekstremt sinte venstresiden. Stemmene som setter agendaen, er Bernie Sanders, Elisabet Warren og Alexandria Ocasio Coretz. De er sosialister som ikke ber om unnskyldning.

–Jeg tror at Amerika fortsatt vil stå med Israel. Men det er sikkert at det er en anti-israelsk og et antisemittisk venstre i Det demokratiske parti, sa Cruz.

Den nye eieren av Sydvaranger Mining AS, Tacora Resources har ikke forpliktet seg til å finansiere en fullskala oppstart av Sydvaranger gruve. Det skriver Sør-Varanger avis. Ifølge avisen foreligger det heller ingen oppstartsdato.

SVs landsstyre har enstemmig vedtatt å støtte en uttalelse fra Troms og Finnmark SV om at Troms og Finnmark fylkeskommune skal kunne oppløses så raskt som mulig.

Fylkesleder i SV og fylkesråd for utdanning i Troms og Finnmark, Bjarne Rohde er fornøyd.

–Vi er veldig glade for at dette nå også blir offisiell SV-politikk. Dette betyr at det tas med i alt arbeid nasjonalt og at velgerne i Troms og Finnmark kan være hundre prosent sikker på at hele partiet står bak kravet, sier Rohde i en pressemelding.

Bjarne Rohde er opptatt av å få frem hvorfor at oppdelingen skal skje så snart som mulig.

–Det er ingen grunn til å vente. Vi vil oppfylle den kontrakten vi inngikk med velgerne i Troms og Finnmark allerede før forrige fylkestingsvalg. Fylkene skal deles, og det regionale folkevalgte nivået skal gjenopprettes for Finnmark og Troms hver for seg. Tvangssammenslåingen er uverdig, skapt med dårlige prosesser fra nasjonalt hold, og helt underfinansiert. Dårlige vedtak er viktig å omgjøre. I den politiske plattformen til fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune står det at oppdeling skal skje mest mulig skånsomt. For SV er det helt klart at det mest skånsomme er å ikke drøye ut denne feilkonstruksjonen, men sørge for at Troms og Finnmark fortest mulig kan starte opp igjen frivillig godt samarbeid som to fylker med fokus på tilrettelegging og utvikling for folket i nord.

Kommunalminister Astrup får også sitt pass grundig påskrevet.

–Jeg ser at kommunalminister Nicolai Astrup mener det er feil fokus å snakke om oppdeling, men svaret er at det motsatte er tilfellet. Jeg kan også berolige ministeren med at vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Vi har fokus på utvikling av Troms og Finnmark hver dag, men samtidig ønsker vi oppdeling. Det er ingen motsetning i det.  Å beskylde oss for å ikke gjøre jobben får vi tolke som en litt trist reaksjon fra en presset minister som har arvet en reform han som sin forgjenger ikke makter å forsvare.

I tillegg til at SV nasjonalt nå vil dele opp Finnmark og Troms så snart som mulig, vil vedtaket i SVs landsstyre vil også kunne skape ny dynamikk i andre fylker som er tvangssammenslått, mener fylkeslederen.

–Det er nok flere i andre sammenslåtte fylker som har trodd at de sammenslåtte fylkene ikke kan løses opp før i 2024, og som derfor har valgt å nedtone sin motstand inntil videre. Når vi nå sier tydelig at alle fylker kan deles så snart som mulig når de vil det selv, kan dette skape en ny diskusjon også hos andre. Her kan vi i Troms og Finnmark SV gå foran og vise vei, på en måte som gir muligheter også for andre. Det er vi stolt over, avslutter Rohde.

–Vi vil erstatte EØS-avtalen med en handels- og samarbeidsavtale, sa Senterparti-ordfører Ronald Wærnes fra Båtsfjord i en debatt med Vetle Langedahl i Hammerfest Høyre på NRK/Finnmark mandag morgen.

Wæres sa at baksiden av EØS-medalje er ganske grim.

–60 prosent av torskefileteringen skjer i Båtsfjord, men nesten ikke andre steder. Vi har fri flyt av råstoff til EU. 670.000 tonn går til Polen og Danmark. Polen økte med ni prosent, sa Wærnes.

Han fortalte også at nå sendes laks fra Norge til Danmark for å produseres der.

–Det er ikke riktig å sende råstoffet ut av Norge for å produseres, sa Wærnes.

I meningsutvekslingen ble det vist til at britene har gått ut av EU. Høyres toppkandidat i Finnmark, Vetle Langedahl sa at Storbritannia har 60 millioner mennesker, mens Norge har fem. Han mente det var vanskelig og forhandle seg frem til noe og fryktet at markedet for norsk fiskeeksport kunne bli rammet.