Nyheter

En av fire ledere tror at ansatte drikker mer på hjemmekontor. Dette bekrefter en bekymring vi har knyttet til hjemmekontor og alkohol, sier Randi Hagen Eriksrud, leder for alkovettorganisasjonen Av-og-til i en pressemelding.

På vegne av Av-og-til har Norstat gjennomført en undersøkelse blant 300 norske ledere. Den viser at seks av ti har praktisert hjemmekontor under korona. Og at én av fire ledere tror de ansatte drikker mer på hjemmekontor.

– Koronapandemien og det spesielle livet mange av oss lever nå, med hjemmekontor og lite sosial kontakt, er en risikofaktor for at noen vil utvikle alkoholproblemer. Arbeidshverdagen vår er veldig annerledes, der vi sitter i joggebuksa på Teams, og krever ledere som opprettholder rutiner og dialog med sine ansatte, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i Av-og-til.

Tre risikofaktorer

Hun trekker frem tre risikofaktorer som gjør at hjemmekontoret for noen kan bli en vei inn til å få et utfordrende forhold til alkohol.

– For det første vet vi at vanskelige perioder generelt er en inngang til å misbruke alkohol, fordi noen velger å håndtere bekymringer med alkohol. Under korona vi fått mer å bekymre oss for, som helse, økonomi og fremtiden.

– For det andre har store deler av vårt sosiale rammeverk blitt borte. Og vi har ikke lenger de rammene vi er vant til, som å måtte stå opp, kjøre til jobb og treffe kollegaer. Dette er ting vi vet holder forbruket nede. Til sist vet vi også at mindre sosial omgang gjør at det blir vanskeligere for ledere og andre å oppdage at noen er i ferd med å utvikle et alkoholproblem, sier Eriksrud.

Hold på rutinene

Hun oppfordrer både ansatte og ledere til å være bevisst utfordringer hjemmekontor kan bringe med seg.

– Selv om man ikke ser sine ansatte fysisk, er lederrollen veldig viktig nå. Det å være tilstede for sine ansatte, og å følge dem opp. Nå er også tiden for å holde på de rutinene man kan – nettopp fordi fraværet av rutiner er en utfordring.

Hun peker på at også ansatte selv bør tenke seg om under hjemmekontoret – og være observant på hvordan de påvirkes.

– Sett deg ned og spør deg selv hvordan du drikker – og om drikkemønsteret ditt er endret under korona. Og sett tydelige rammer for drikkingen – som at du bare skal drikke i helgen. Sist, og kanskje viktigst: opplever du at det er vanskelig å begrense forbruket, eller er bekymret for at du drikker mer enn før? Snakk med noen du stoler på, eller fastlegen din, avslutter generalsekretæren.

I 56 år har MS Lofoten fraktet folk og gods mellom Kirkenes og Bergen. Når Hurtigruten inngår en ny tiårsavtale fra nyttår tilfredsstiller ikke MS Lofoten kravene som stilles til et hurtigruteskip, melder NTB.

Siste reis som hurtigruteskip er kanskje ikke gjort før neste år. Konsernsjef Daniel Skjeldam opplyser at dersom koronasituasjonen tillater det, vurderer de å sette opp ett eller flere avskjedsturer langs norskekysten i 2021.

Fra høsten 2021 er skipet utleid til stiftelsen Maritim videregående skole som utdanner sjøfolk.

(FeFo): Naturopplevelser og rekreasjon viktigere enn matauk for finnmarksjegeren, viser en ny undersøkelse.

Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) har sammen med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjennomført en spørreundersøkelse blant småviltjegere bosatt i Finnmark. Målsettingen har vært å få mer kunnskap om småviltjegerne i Finnmark, og vurdere om det er mønstre i jakta som peker seg ut, spesielt med tanke på samisk bruk.

–FeFo skal forvalte naturressursene til det beste for lokalbefolkningen, særlig med hensyn til samisk kultur og utmarksbruk. Derfor er det viktig for oss å få best mulig kunnskap om hva som er viktig for dem, hvordan de utnytter ressursene og hvilke holdninger de har til ulike forvaltningsgrep, sier leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.

2000 respondenter

Nesten 2000 småviltjegere svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer mer enn halvparten av alle registrerte småviltjegere bosatt i Finnmark.

–Responsen på undersøkelsen har vært overveldende og klart over hva vi hadde forventet. Med så stor andel svar gir undersøkelsen et godt bilde av småviltjegerne som er bosatte i Finnmark, fortsetter Asbjørnsen.

Hovedfunn 

–Svarene vi har fått viser at det er gjennomgående svært små forskjeller mellom de som føler seg som samiske, og de som ikke gjør det når det gjelder utøvelsen av småviltjakt på Finnmarkseiendommen. Både samer og ikke-samer trekker frem verdier som naturopplevelser, rekreasjon og avkobling som viktigere motivatorer for jakt, enn matauk og antall felte fugl, fortsetter Asbjørnsen.

Gjennomsnittsjegeren i Finnmark jakter om lag seks dager per år etter lirype, tre-fire dager etter fjellrype og omtrent en dag etter hare. Omtrent halvparten av jegerne jakter med hund, og dette gjelder både for samiske og ikke-samiske brukere.

Samiske brukere mener i større grad enn de ikke-samiske at bruk av hund virker forstyrrende på reindrift og sauenæring. Både blant samiske og ikke-samiske småviltjegere er det et flertall som mener at jakttidene bør være som de er i dag. Omfanget av snarefangst er svært lite, og det kan se ut som om det er andre motiver enn økonomi som opprettholder denne aktiviteten. Kun tre personer oppga å ha hatt inntekt fra snarefangst de siste fem år på Finnmarkseiendommen.

–Funnene illustrerer godt betydningen av småviltjakta i dag for lokale rettighetshavere. Mens småviltjakt og fangst i tidligere tider for lokale jegere var forbundet med matauk og inntekt, så er aktiviteten i dag først og fremst en kilde for avkobling, sier Asbjørnsen.

Egen undersøkelse for jegere som har sluttet å gå på jakt

FeFo gjennomførte også en undersøkelse blant bosatte i Finnmark som har sluttet å jakte eller fangste. Undersøkelsen fikk inn 463 svar, og spørsmålene her dreide seg om hvorfor brukerne hadde sluttet å jakte, og hva som skulle til for at de skulle ta opp igjen aktiviteten.

Den mest uttalte grunnen til at jegere hadde sluttet å jakte, var lave bestander av ryper og lite vilt. For mange tilreisende jegere og byråkrati rundt jakta ble også trukket frem. Økning i viltstammene ble oppgitt som den viktigste motivatoren for å gjenoppta jaktutøvelsen.

–For oss i forvaltningen er også innspillene om hvorfor brukerne har sluttet å jakte, viktige innspill som vi vil ta med oss inn i den fremtidige småviltforvaltningen på Finnmarkseiendommen. Tilgang til attraktiv småviltjakt betyr en stor trivselsfaktor for alle jegere, og er viktig for rekrutteringen av fremtidige finnmarksjegere. Attraktiv småviltjakt kan også være med på å fremme bolyst i Finnmark, avslutter Asbjørnsen.