(01.03.2023): Et hus brant nesten helt ned til grunnen i Havøysund onsdag ettermiddag. Samtlige personer ble gjort rede for. Flere ble evakuert fra nabohusene under slukningsarbeidet. Det var etterslukningsarbeid tirsdag kveld, meldte Politiet i Finnmark på Twitter.
Nyheter
KRIGEN I NORGE: Drosjeeier Gudmund Stenersen fraktet jøder i sikkerhet
Av John Skåland
Gudmund Stenersen var født i Rendalen. Han var flere år i USA før krigen og fikk siden fraktet hjem sin første bil i kasser – som han egenhendig skrudde sammen i garasjen på Hornset. Da tyskerne kom, ble bilen hans benyttet til å stanse tyskernes fremrykning – og derfor ble den også konfiskert av okkupanten og benyttet av dem under hele krigstiden. Etter krigen fikk Stenersen kompensasjon for tapet av bilen.
Gudmund var 26 år da tyskerne kom til landet. På denne tiden ble drosjer benyttet til det meste: syketransport, bryllup, begravelser, fødsler og utrykning til ulykker i skogen og på veiene. Som drosjesjåfør kom derfor Stenersen borti mye. Han ble raskt med i motstandsarbeidet i området og hadde ledende roller i dette arbeidet. Blant annet deltok han i å frakte de engelske soldatene som kom for å kjempe mot tyskerne våren 1940 – i sikkerhet til Sverige. Et meget risikofylt arbeid med fare for eget liv.
Ved Storsjøen i Rendalen ved Åkrestraumen ligger ennå en eldre bygning. Dette var Aasheim hotell under krigen. Innehaverne hadde nazisympatier, men det hindret ikke kong Haakon og kronprins Olav fra å overnatte her i nødens stund. I boka «Kongens flukt» kan man lese:
«Klokka tre på natta rullet de to bilene inn foran Aasheim hotell ved den dype Storsjøen i Ytre Rendal. Det hadde vært en lang natt i de kalde bilene. Mottakelsen var skeptisk. Alle visste hva som hadde skjedd med kongens forrige kjente tilholdssteder, Elverum og Nybergsund.
En annen grunn til nervøsitet og usikkerhet hos betjeningen var at far i huset var aktiv NS-medlem.»
Det var her i dette området i Ytre Rendal at Gudmund Stenersen var på hjemmebane og aktiv i motstandsarbeidet. I drosjen sin hadde han alltid med en hjemmelaget, liten pistol. Han beholdt denne i drosjen til utpå 50-tallet – for sikkerhets skyld!
JØDER PÅ FLUKT
Etter hvert som presset mot jødene i Norge økte, forsøkte stadig flere jøder å komme seg i sikkerhet i Sverige. Det var flere fluktruter, og en av disse gikk via Rendalen. Og det var her at drosjeeier Stenersen gjorde en stor innsats. Med fare for eget liv fraktet han jøder som var på flukt, langs veiene her oppover Rendalen slik at de kunne krysse elva Rena et sted og komme seg i sikkerhet i Sverige.
Transporten foregikk ofte slik at han på veien nedover hadde med «lovlig last» som syke mennesker som skulle til sykehus. På returen tilbake kunne han ha med jøder som ble kamuflert som «dødssyke» mennesker med farlig smitte. Tyskerne hadde stor respekt for smittsomme sykdommer, og det ble derfor liten kontroll av bilen under slike omstendigheter.
På veien oppover dalen var det likevel viktig å unngå de store kontrollplassene. En av disse var broa over elva ved Åkrestraumen. Her hadde tyskerne alltid kontrollpost, og av den grunn kjørte Stenersen alltid utenom dette stedet og fortsatte oppover dalen. Slik måtte jødene på flukt krysse elva lenger oppe for så å komme seg over til Sverige.
Gudmund Stenersen hadde mange slike turer. I krigens avslutning var både han og broren med på å arrestere landssvikere i området. Flere av disse hadde alvorlige anklager mot seg og fikk strenge dommer i oppgjøret som fulgte. Det er en kjent sak at det var mange NS-folk i dette området under krigen. Det er blitt spekulert i om Gudmund Stenersens forsvinning i 1972 kan ha hatt noe å gjøre med hans aktive rolle i motstandsarbeidet under krigen.
Det uoppklarte drapet på Gudmund Stenersen
Av John Skåland
(KOMMENTAR): De som har levd noen år, husker den såkalte «Stenersen-saken». I 1972 var det en hovedsak i medier at en drosjeeier i Rendalen var sporløst forsvunnet.
Det var den 13. juli det året, at drosjeeier Gudmund Stenersen fikk en telefon til sitt hjem på Hornset i Ytre Rendal. Han ble forespurt om å kjøre noen fra Rendalen til Vestlandet. Siden både kona og de to voksne barna ikke var hjemme på det tidspunktet, skrev han en lapp med følgende tekst:
«Jeg kjører noen turister, som har kjørt sundt bilen sin. Turen er til Storfjord, Møre. Kommer antageligvis hjem lørdag eller søndag. Gudm.»
Dette skulle bli siste livstegn fra drosjeeier Stenersen. Etter noen dager ble bilen hans funnet pent parkert på torget i Åndalsnes – med hans brune sjåførlue plassert i passasjersetet. Ingen har inntil i dag hverken hørt eller sett noe mer til Stenersen selv.
Politiet fikk inn mange tips. Saken ble grundig etterforsket, men da foreldelsesfristen utgikk 13. juli 1997, var forsvinningen fortsatt uløst og et mysterium. Saken er tatt opp igjen flere ganger, og både NRK og TV2 v/Åsted Norge har forsøkt å finne en løsning, men hittil uten resultat.
De seneste fem årene har Stenersens sønn Sæmund Stenersen nedlagt et enormt arbeid med privat etterforsking i saken. Sammen med familie og andre kontakter, og med fullt innsyn i alle politiets dokumenter, har han dannet seg et klart bilde av hva som skjedde denne skjebnesvangre dagen. Dette er i seg selv en utrolig historie, men ikke tema i denne artikkel.
Det er å håpe at vi en dag får det endelige svaret på hva som skjedde med hedersmannen Gudmund Stenersen. For hans nærmeste har det selvsagt vært en stor belastning å ikke få visshet om hva som virkelig skjedde denne varme julidagen i 1972.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT desember 2022
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: joskaala@online.no
Gi en gave til KARMEL – VIPPS 508 550
De fleste veier er stengt på grunn av fokk og rokk
Gamle mehamnværinger
Ruskevær i Finnmark
Det er ruskevær med sterk vind og snefokk i Finnmark. Mange veier er stengt. Det gjelder både Kvænangsfjellet, Sennalandet, Hatter og Ifjordfjellet. Også kystveiene til Havøysund, Magerøya og Nordkynhalvøya er ifølge 175.no stengt. På Kvænangsfjellet ble et vogntog blåst av veien. Skipsavganger innstilt. Det er fare for både sneras og jordras. Uværet er verst i Vest-Finnmark. (Foto: Mehamn.net, webkamera)
To israelske brødre terrordrept i Huwara
(Karmel.net): De to brødrene, Hillel (21) og Yagel (19) Yaniv, ble skutt ned og drept under et terrorangrep i Huwara i Samaria søndag. Ifølge Det israelske forsvaret (IDF) åpnet en palestina-araber ild mot bilen de befant seg i på riksvei 60, før vedkommende stakk av til fots. Bilen til de to var gjennomhullet av kuler. IDF innledet øyeblikkelig en klappjakt på terroristen, men han var ennå på frifot mandag morgen. Det har vært en serie med skyteepisoder mot israelske bilister på riksvei 60 i Huwara, og også militære styrker har kommet under ild fra terrorister.
Sammenstøt i Huwara
Flere titalls jødiske settlere marsjerte inn til Huwara søndag kveld etter at de to israelske brødrene ble drept, og det oppstod sammenstøt mellom dem og palestina-arabere. En palestina-araber døde av skadene han pådro seg. Flere biler og bygninger ble også ødelagt i sammenstøtene i det israelske medier beskrev som en jødisk hevnaksjon etter drapene.
Dødsstraff for terrorister
Israelske ministere godkjente søndag en ny lov som åpner for dødsstraff for terrorisme. Loven skal behandles i Knesset før den trer i kraft. Israel har i dag ikke dødsstraff.
Elgene måler styrke
På fotosafari med reinraid
Johan Persen Eira satser på turisme i Mazi. I februar prøvekjørte han reinraidene langs Alta–Kautokeinoelva. Med på turen var både datter og sønner. En fotograf fulgte også med reinraiden for å ta reklamebilder. Fotograf Are Turi spilte turist i en slede og laget fotoreportasje for Finnmarkshilsen. Ute var det minus 20 grader. Turistene fikk ullteppe i sleden for å beskytte seg mot kulda.
Økt forsvarssamarbeid mellom Sverige, Finland og Norge
(22.02.2023): Støtte til Ukraina, sikkerhetspolitikk og samarbeid mellom Sverige, Finland og Norge i nord var hovedtema da statsminister Jonas Gahr Støre, Sveriges statsminister Ulf Kristersson og Finlands president Sauli Niinistö møttes i Sverige onsdag. De tre landene fordømmer på det sterkeste Russlands angrepskrig og bekrefter støtten til Ukraina, skrev Statsministerens kontor i en pressemelding.
– Russlands angrepskrig mot Ukraina har utløst en ny og alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon Europa som også har konsekvenser for våre nærområder. Finsk og svensk Nato-medlemskap vil bidra til økt sikkerhet for hele alliansen. Med felles forankring i NATO kan vi samarbeide enda tettere i Norden, ikke minst om felles utfordringer i nord, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Møtet fant sted på den svenske statsministerens landsted i Harpsund vest for Stockholm. Til stede var også utenriksminister Anniken Huitfeldt, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og deres finske og svenske kolleger. Felles utfordringer og samarbeidsmuligheter på Nordkalotten ble også drøftet.
– Det er stort potensial for økt samarbeid mellom våre tre land i nord. En viktig felles oppgave fremover vil være å bidra til befolkningsvekst, arbeidsplasser og gode velferdstjenester i nord. Det er også viktig i et sikkerhetspolitisk perspektiv, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Hvordan landene skal styrke forsvarssamarbeidet i lys av finsk og svensk Nato-medlemskap var også et viktig tema i samtalene.
– For å styrke og utvikle det nordiske forsvarssamarbeidet vil Norge gjøre øvelse Cold Response om til øvelse Nordic Response i 2024. Denne øvelsen vil være en milepæl for hvordan vi skal arbeide bedre sammen, ta imot militære avdelinger fra andre Nato-land og samarbeide som Nato-allierte, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Kongen får fiske tre døgn i Altaelva
Kong Harald har fått innvilget sin søknad om å få fiske tre døgn i Mikkeli i Altaelva fra 19. til 22. juli. Saken ble kjent gjennom Altaposten i forbindelse med kongens 86. årsdag den 21. februar.
– Det er ingen hemmelighet at kongefølget begynner å bli av den eldre garde. Da er bedre tid når de kommer oppover ønskelig, og vi har tatt en runde og synes det er gledelig at vi i år har mulighet å tilby tre døgn, sier daglig leder Vegard Ludvigsen i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) til Altaposten.
Han understreker samtidig hvor viktig Kong Harald V har vært, og fortsatt er som ambassadør for Altaelva.