Israel har fått ny regjering. Benjamin Netanyahu er statsminister for Israels 37. regjering. Under avstemningen i nasjonalforsamlingen Knesset torsdag ettermiddag fikk den nye regjeringen flertall med 63 mot 54 stemmer. Det er 120 plasser i Knesset. I den nye regjeringen er det 31 ministre og fem viseministre.
Nyheter
Oljefondet ut av Israel
Av Knut-Einar Norberg
Det norske oljefondet som er et av verdens største i sitt slag, og som eier 1,3 prosent av alle børsnoterte aksjer i verden, vurderer å trekke seg ut av alle investeringer i Israel.
Oljefondet har investert i rundt 80 ulike selskaper i Israel, deriblant banker, industri og teknologibedrifter, melder israelske medier. Mediene hevder at oljefondet revurderer sine investeringer i jødestaten på grunn av at israelske banker er tilknyttet jødiske bosetninger i Judea og Samaria, områder som PLO-myndigheten krever til en egen stat. Avisen Haaretz skriver at israelske myndigheter tror oljefondet er påvirket av FNs beslutning i 2020 om å svarteliste israelske selskaper som har tilknytning til bosetningene.
Avisen The Jerusalem Post hadde 28. desember en stor sak om Oljefondet.
Vår Energi fikk stort gassfunn i julegave
Vår Energi ASA har funnet gass i Lupa-brønnen i Goliat-området i Barentshavet, skriver Vår Enerig i en pressemelding.
–Dette er det største funnet på norsk sokkel i år og en flott julegave. Jeg ønsker å gi ekstra honnør til letefolkene våre som har levert solid arbeid over tid og som plasserer Vår Energi blant de beste leteselskapene på sokkelen, sier letedirektør Alessandro Barberis i Exploration.
Foreløpige beregninger viser at størrelsen på funnet er mellom 57-132 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter (9-21 milliarder Sm3 utvinnbar gass).
I pressemeldingen skrever selskapet videre at med Lupa-brønnen har Vår Energi oppnådd nok et vellykket leteår, med en funnrate på 57 prosent i 2022. Tre av de vellykkede brønnene i 2022 ble boret i Barentshavet. Dette bygger videre på de gode leteresultatene for 2021, hvor funnraten var 75 prosent.
–Lupa-funnert styrker vårt fotfeste i nord og kan være en nytt skritt mot å realisere en ny fremtidig gasstruktur i Barentshavet. Vi har en langsiktig veksttrategi i nord og vil fortsette jakten på nye muligheter for verdiskaping i regionen, sier Rune Oldervoll i Vår Energi.
STORTINGSREPLIKK: Bare sju prosent reiser med tog – hva med Finnmark
–SV skal gjennomføre mange prosjekter innenfor tog, blant annet halvere prisene på barnebilletter med 45 millioner kroner og halvere prisene på studentbilletter med 65 millioner kroner. Av et samlet samferdselsbudsjett på om omtrent 80 milliarder kroner bruker vi ca. 31 milliarder kroner på jernbanen. Sju prosent av personreiser i Norge tas med tog. Store deler av Norge har ikke et slikt kollektivtilbud som SV satser på. Hva med oss, spurte stortingsmann Geir Adelsten Iversen fra Finnmark senterparti i en replikk da Stortinget behandlet transport- og kommunikasjonskomiteens forslag til statsbudsjettet for 2023.
Reinraid i Kautokeino
Juletreet i Máze
21.12.2022 vintersolverv
(21.12.2020): I dag er det vintersolverv. Dette er den dagen i året med minst dagslys. Solen snur onsdag klokken 22.48. Det går mot lysere dager.
Tabbe å selge ubåtbase
Flere politikere på Stortinget mener det var en tabbe å legge ned marinebasen i Tromsø, og støtter tidligere forsvarssjefers anbefaling om å gjenåpne den, skriver NRK/Troms og Finnmark.
– Jeg tror Olavsvern ville toppet lista hvis man skulle rangert hva man angrer mest på å ha solgt, sier medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Nils-Ole Foshaug (Ap).
Marinebasen Olavsvern i Ramfjorden i Tromsø ble åpnet i 1968, og kostet rundt fire milliarder kroner å bygge. Anlegget inne i fjellet er på 25.000 kvadratmeter, og inneholder blant annet en tørrdokk. Nato betalte storparten av investeringene.
I 2009 la det norske forsvaret ned basen, og fire år senere ble den solgt til private aktører for 38 millioner kroner.
Finlands president fikk årets julegjedde
Av Vidar Norberg
Tradisjonen tro fikk Finlands president Sauli Niinistö og hans make Jenni Haukio årets julegjedde levert i en kasse på presidentens residens på Talludden i Helsingfors.
Tradisjonen med å forære landets overhode en gjedde til jul startet på 1700-tallet med julegjedde til kongen av Sverige som styrte Finland. Tradisjonen ble gjenopptatt av under tidligere president Mauno Koivisto. Under koronapandemien var det et par år uten festlig førjulssammenkomst i presidentens residens, går det frem av presidentens nettside.
Det er ingen som har monopol på å levere julegjedde. Det handler heller om hvem som får en julegjedde som høver for presidenten og hans make. I år var det losbåtfører Tore Johansson i Korpo som fikk æren av å forære julegjedda.
Under slottets mottakelse den 14. desember fikk presidenten spørsmål fra pressen om julegjedda.
–Jeg er sikker på at den smaker like godt som alltid, sa Niinistö.
–Den er liten, veier bare 1,5 kilo. Rekker det?
–Det rekker vel, sa presidenten og presidentfruen.
–Det viktigste er at man får smaken, sa Niinistö.
Finlands president fikk også en vakker julegran, juleskinke, grønnsaker, syltetøy, julenek og blomster til jul.
Sterk israelsk kritikk av Tor Wennesland for sympati med terrorist
Av Vidar Norberg
(BAKGRUNN): Tor Wennesland fra Norge ble møtt med sterke israelske motreaksjoner etter at han på Twitter viste stor sympati for en terrorist som ble skutt i Israel.
Det er ikke hver dag at Jerusalem Post skriver en lederartikkel om en nordmann. Men på lederplass ble FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midt-Østen, Tor Wennesland, refset. Årsaken var hans hjertelige følelser for en terrorist som ble skutt.
Historien startet da den palestina-arabiske terroristen Ammar Mefleh ble skutt og drept på riksvei 60 i Huwara, like utenfor den bibelske byen Sikem (Nablus) fredag den 2. desember 2022. Pressen skrev at han ble skutt på kloss hold etter slagsmål.
Tor Wennesland var raskt ute og på Twitter med sin kommentar:
«Forferdet over dagens drap på en palestinsk mann, Ammar Mifleh, under et slagsmål med en israelsk soldat nær Huwara i o. (okkuperte, red.anm.) Vestbredden. Mine hjerteligste kondolanser til hans etterlatte familie. Slike hendelser må undersøkes fullt og umiddelbart, og de ansvarlige må holdes ansvarlige.»
The Jerusalem Post
Den 90 år gamle avisen The Jerusalem Post hadde en helt annen versjon enn mediedekningen rundt om i verden. Avisen skrev at palestina-araberen Ammar Mefleh forsøkte å bryte seg inn i en bil med et israelsk par. Først ville han åpne døren med makt, så med en stein for å slå seg inn før han ble beskutt av sjåføren som var en offiser fra Forsvaret som ikke var på vakt.
–Mefleh gikk mot noen grensepolitisoldater og stakk en av dem i ansiktet. Bilder på sosiale medier viste at en annen grensepolitimann forsøkte å arrestere Mefleh, og to andre palestina-arabere som forsøkte å trekke ham bort fra offiseren. Politimannen tok et hodegrep på Mefleh og trakk ham bort fra de andre palestina-araberne inntil Mefleh kom seg fri fra politimannen. Mefleh forsøkte tilsynelatende å ta offiserens våpen. Da tok offiseren opp sitt håndvåpen og skjøt fire skudd mot Mefleh, skrev Jerusalem Post.
Jerusalem Post konstaterte på lederplass at FNs spesialrådgiver Tor Wennesland ignorerte kjeden av hendelser da han skrev på sin Twitter.
Journalist Lahav Harkov i Jerusalem Post skrev i en artikkel at knivstikkingen og skytingen kommer klart frem på videoopptaket fra sikkerhetskameraet.
Israelsk reaksjon
Utenriksdepartementet i Jerusalem snakket lørdag 2. desember med Wennesland etter meldingen på Twitteren. Utenriksdepartementet uttrykte sin misnøye med Wenneslands Twitter.
–Dette var en total forvrenging av realitetene. Det var ikke et slagsmål, dette var et terrorangrep, sa utenriksdepartementets talsmann Emmanuel Nahson.
Både interimsstatsminister Yair Lapid og forsvarsminister Benny Gantz gikk ut på Twitter med støtte til det israelske grensepolitiet.
Lapid skrev at politimannen som drepte terroristen, reddet liv. Videre skrev han at ethvert forsøk på å fortelle en falsk historie om angrepet var en skam.
–Våre sikkerhetsstyrker vil fortsette å handle resolutt mot terrorisme overalt hvor den reiser sitt hode, skrev Yair Lapid.
Det så ikke ut til at Wennesland lot seg affisere av den israelsk kritikken. Twitteren sto fast 15. desember.
Terror og vold
Fra januar til oktober 2022 har det vært minst 281 alvorlige palestina-arabiske skyteangrep mot israelske sivile og soldater i Israel, mot 91 i hele år 2021. Avisen Hamodia skrev at 31 israelere er drept det seneste året.
Siden årets begynnelse har det vært 3382 «populære» angrep med stein og molotovcocktail mot israelske sivile, skrev ynetnews.
De ti første månedene av 2022 ble det registrert 2181 terrorhandlinger, som brannpåsettelse, rørbomber, mordbrann, skyting, mer alvorlig steinkasting og bruk av biler for å kjøre ned folk, opplyste sikkerhetstjenesten Shin Bet, ifølge Algemeiner.
Israels forsvar startet «Operasjonen bryt bølgen» for å slå ned de palestina-arabiske terrorangrepene. Israel kalte også opp reservesoldater. Ifølge Jerusalem Post er over 3000 mistenkte palestina-arabere arrestert og 500 terrorangrep forhindret. Operasjonene i Judea og Samaria har ifølge avisen vært de dødeligste siden 2016. I 2022 er 140 palestina-arabere drept, mens tallet i 2021 ble 73 drept og 20 i 2020.
I tillegg kommer de 1.200 rakettene som ble skutt fra Gaza mot Israel i august.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il