Oppbyggelse

Av Brit Rønningen

(Sambåndet.no): Tanker i Advent er et nytt prosjekt fra Evangelisten. Bladet har dermed tatt i bruk en ny kanal for å nå ut med det gode budskap.

– Det handler om å være på ulike arenaer med evangeliet. Vi er allerede på podcast, Youtube og andre sosiale medier, så hvorfor ikke på fjernsyn, spør redaktør Kurt Urhaug i bladet Evangelisten retorisk.

Bladet har laget et eget TV-studio i lokaler på Knappskog som de leier, og de har ifølge Urhaug allerede fått givere til prosjektet.

Advent

Den første fjernsynsproduksjonen er programserien Tanker i Advent. De tre første programmene kan ses på Evangelistens Facebookside.

– Det handler om forskjellige saker som har med advent å gjøre. Vi har sang, diktlesning og gjester. Det er et avbrekk og et annet innhold enn det vi får ellers i adventstiden, forteller Urhaug.

Planen er å lage fire programmer i serien og i tillegg lage et juleprogram.

I det første Tanker i advent medvirker ImF-forkynner Roald Evensen. I førjulstiden virker han normalt som «juleheftemisjonær» og selger Barnehelg for ImF-Ung. I koronaåret 2020 har dette vært vanskelig, men i programmet presenterer Evensen både Barnehelg og to andre julehefter.

Videre

– Hva slags planer har dere videre?

– Vi jobber videre med programskapning, innhold og det tekniske som må være på plass for at vi skal kunne lage programmer av ulik type. Så arbeider vi også med å finne en sendeplate for slike program.

– Hva vil dere med Evangelisten TV?

– Det står noe om å forkynne dag for dag Guds frelse. Vi må være på banen og nå bredt ut, og vi ønsker å lage programmer som er av god kvalitet og som er godt for øyne og ører, sier Kurt Urhaug.

Artikkelen er fra Sambåndet.

(FOTO-GLIMT): Tidligere indremisjonspredikant Willy Gryting har tatt dette bildet av Stein Henriksen og kona Herborg i prestegården i Kjøllefjord. Bildet er trolig tatt i 1965.

Henriksen var e dyktig og glad debattant.

–Han skulle holde søndagsgudstjeneste i Kjøllefjord. På veien traff han en person som ville diskutere et spørsmål. Det endte med at Henriksen kom litt for sent til gudstjenesten den søndagen, fortelles det.

–Henriksen var nordpå i mange år og hadde stort hjerte for Finnmark. Han lærte seg også samisk med vanlig grundighet, forteller Jørgen Høgetveit i Akademi for Kristen Folkeopplysning.

Stein Henriksen ble født i Oslo i 1922. Han var lærer på den samiske folkehøyskole i Karasjok i noen år på 1950-tallet. Videre var han residerende kapellan i Tana fra 1958 til 1960. Han ble i 1960 sogneprest i Lebesby hvor han var frem til 1967. Ferden gikk videre til Fosnes i Trøndelag (1967–1975) og derfra til Farsund hvor han var til han ble pensjonist i 1985, går det frem av en artikkel i boken «Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007».

–Stein Henriksen behersket gresk, hebraisk og latin, samt tysk og engelsk. Han lagde en glossar på 8000 håndskrevne sider fra hebraisk til norsk av hele GT. Vi har laget seks bøker som er omtrent 1/2 av sidene. Han ble prost i Ytre Namdal og senere sogneprest i Farsund. Som pensjonist var han formannn i Akademi for Kristen folkeopplysning og skrev flere nyttige hefter og artikler for oss i bladet LYS, skriver Høgetveit.

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): I møte med Gud har mennesket grunn til å kjenne på frykt. Det er han som rår over liv og død.

Gudsfrykt er snart noe ukjent både blant verdens barn og hos de kristne. Gud er for mange ikke lenger hellig, bare kjærlig.

Men Gudsbarnet behøver ikke å frykte som de andre. Den som er satt inn i barnekår hos Jesus har ikke trellefrykt, men ærefrykt for Gud.

Uten kjennskap til Guds kjærlighet, vil frykten for Gud skremme enhver vekk fra ham eller inn i et forferdelig lovstrev. Det er trellens kår. Og uten frykt for den hellige Gud og hans vilje, vil kjærligheten bare bli sentimental og svermerisk.

«Vi skal frykte og elske Gud over alle ting», sier Martin Luther i forklaringen til budene. Gudsfrykt og kjærlighet trives best i lag.

Fredrik Wisløff har sagt: «Gudsfrykt, kjærlighet og tillit hører uløselig sammen. Gudsfrykten er mor, kjærligheten far og det barn som fødes er tilliten».

Sett din lit til engelens ord (Luk 2:10-11): – Frykt ikke! (…) I dag er det født dere en frelser.

Og din frykt skal bli vendt til stor glede!

Artikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium. www.nll.no

Av Olav Berg Lyngmoo

(FOTO-MINNER): Det hørte med til sokneprestembetet i Kautokeino å besøke flyttsamer sommerstid som oppholdt seg ved kysten, fra Hammerfest/Skaidi i nord, til Balsfjord i sør. Det var trivelig å oppleve at de fleste eldre hadde med seg sine personlige salmebøker, Sálbmagirji (1897). I denne salmeboken er det tre tekstrekker for søndagene i kirkeåret, bønner og liturgier fra Alterboken av 1920.

Sálbmagirji har 360 salmer, med henvisninger til salmer i Gamle Landstads salmebok. I 1957 kom det en ny salmebok på nyere rettskrivning, Gir’ko-sálbmagir’ji. Men svært mange valgte å beholde den den gamle Sálbmagirji. Sistnevnte ble utgitt på ny rettskrivning i 1996. I 2005 kom Sálbmagirji II, som har salmer fra nr. 361 til 771. I sistnevnte salmebok finnes nye salmer og salmer fra Gir’ko-sálbmagir’ji. 

Medarbeidere denne helgen var Arthur Olsen, Anders Mikkelsen Sokki og Klemet J. M. Hætta.

Av Vidar Norberg

(NYTT – 10.12.2020): Israels president Reuven Rivlin hadde fått «hanukka-lysestaken» på plass til feiringen av den jødiske haukkafesten som startet torsdag den 10. desember. 

Statsminister Benjamin Netanyahu var til stede da USAs ambassadør David Friedman i Israel tente det første hanukkalyset ved Vestmuren i Jerusalem.

Torsdag kveld var lysene tent og satt i vinduene i religiøse hjem. Noen satte dem på muren utenfor blokken eller ved porten. Det regnes som et vitnesbyrd om at man vil følge Gud, som de gamle makkabeerne som nektet å gå over til hellenistisk flerguderi. 

Hanukka feires til minne om at jødene gjeninnviet templet i Jerusalem i år 164. f.Kr., etter at Jerusalem var frigjort fra den hellenistiske herskeren Antiokus Epifanes.

Etter at templet var frigjort, ville jødene tenne den sjuarmede menoralysestaken. Men de fant bare kosher olje for én dag. Det tar åtte dager å lage ny olje. Men de bestemte seg likevel for å tenne menoraen. Da skjedde det et mirakel. Oljen for én dag brant i åtte dager. Dette underet minnes jødene den dag i dag når lysestake tennes. Festen varer i åtte dager. Hver dag tennes et nytt lys.

Hanukkia-lysestaken har ni armer. Et av lysene er plassert litt høyere enn de andre åtte lysene. Ilden tar man fra det høyeste lyset og tenner de andre lysene med. Derfor kalles dette lyset for shamesh eller tjeneren.

Siden det er et oljeunder som i dag er mest kjent, spiser man mat som er laget av olje. Det mest populære er sufganiot. Det er e slags berlinerbolle. Inni er det for eksempel syltetøy eller sjokolade. Latkes, eller raspede poteter som er stekt i olje, er også populært.  Ettersom også Israel er rammet av koronapandemien, er det ventet at det ikke blir de store sammenkomster som er vanlig under lysfesten.

Det var også et annet under. Antiokus Epifanes sendte store styrker til Jødeland for å tukte jødene og å få dem til å gå over til flerguderi. Men gang på gang ble hans hær slått, og til slutt ble han selv myrdet. Dette var det militære underet, som vanligvis har vært mest fremtredende under kriger.

Tempelvielsens fest er ikke nevnt i Det gamle testamentet, men den er nevnt i Johannes’ evangelium 10, 22–23: «Men det var tempelvielsens fest. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.»

I kristen tanke er Antiokus Epifanes også regnet som et bilde på Antikristen.

(NYTT): På grunn av smittevernregler har Nordkapp menighet innført en ordning med påmelding til gudstjenester i julen, skriver Radio Nordkapp.

Det er begrensninger på antall deltakere som er årsaken til at Nordkapp menighet har laget nettsider der publikum melder seg på arrangementene. Uten påmelding risikerer du å bli avvist i kirkedøren. 

Av Bjørn Olav Hansen

(KOMMENTAR): I flere år har jeg hatt gleden av å følge med på hva som skjer i Israel gjennom de kristensionistiske bladene «Karmel Israel-Nytt» og «Israels Røst». Flere ganger har jeg opplevd at bladene jeg får er blitt tråkket på. Det gjelder «Karmel Israel-Nytt», som tydelig har avtrykket av en skitten sko på førstesiden. Dette har pågått over flere år. 

I oktober fikk jeg samme dag tilsendt september og oktober utgaven av «Israels Røst», som redigerers av Gro og Bruno Wenske. De sendes ut i en konvolutt, og det var merkelig at begge skulle komme samme dag i postkassen min, når bladene kommer ut en gang i måneden. Det betyr at septembernummeret var en måned forsinket. Det kan jeg leve med. Verre var det at begge bladene var ødelagt av en stinkende væske, og helt uleselige. Dette har jeg tatt opp med Posten, men de kan intet gjøre og har intet erstatningsansvar. 

Dette skjer aldri med noen av de andre avisene og tidsskriftene jeg abonnerer på. Bare de bladene som handler om Israel. Det skulle vel ikke være en som hater jøder og Israel i Posten Norge?

(FOTO-MINNER): Dette bilder viser et samisk bryllup i Máze. Det var Elle Kare Anti og Mathis Aslaksen Sara som giftet seg i Máze kapell den 2. april 1996. Sokneprest Olav Berg Lyngmo i Kautokeino var først fotograf og deretter hadde han vielsen.