Oppbyggelse

Antallet døpte i Den norske kirke er gått ned med 5.709 personer hittil i år. Dette er en nedgang på 23 prosent.

Tall som Dagen har innhentet fra Kirkerådet, viser at det ble utført 19.061 dåpshandlinger i Den norske kirkes menigheter i tidsrommet januar–oktober 2020. I samme tidsrom året før var tallet 24.770. Årsaken til færre døpte er koronapandemien.

(FOTO-MINNER): Dette bildet fra tidligere predikant Willy Gryting viser folk fra blant annet Indremisjonsselskapet i Finnmark.

– På bildet ser vi fra venstre Oskar Guldbjørnsen fra Gamvik. Han var aktiv i kristent arbeid. Mannen i midten husker jeg ikke navnet på. Tror han arbeidet en stund i Kjøllefjord. Så ser vi predikant Magnar Trøen fra Idremisjonsselskapet i Finnmark.

– Foran fra venstre er en dame som het Edit Hansen fra Trøndelag. Hun arbeidet på Austertana gamlehjem. Så Venke Sæstad.  Hun arbeidet på Kongsfjord Fiskerhjem i tre måneder. I blått er Solveig Bakke. Hun var menighetssøster i Kjøllefjord, lønnet av Indremisjonsselskapet, skriver Willy Gryting.

Av Vidar Norberg

New York har vært ansett som en verdenshovedstad for jøder. I høst har det gått rykter om at folk flytter på grunn av vold og dyrtid. Ortodokse jøder skal være uglesett i disse koronatider.

–Etter en sommer med kaos reiser rike og sekulære newyorkere i store mengder. Jødene i Brooklyn er ikke glade, men for dem er det ikke så lett å reise eller så ønskelig, skriver den jødiske nettsiden Mosaic og spør om New Yorks ortodokse jøder også vil reise.

Saken toppet seg i forbindelse med ønsket om samling i synagogene under de jødiske høytidene. Den jødiske avisen Hamodia skrev at New Yorks guvernør Andrew M. Cuomo lovet at synagogene kunne fylles opp med 50 prosent på simchat Tora (Toraens gledesfest). Han reduserte dette til 10 prosent uansett byggets størrelse. Hamodia skrev at han forrådte det jødiske samfunn. Dessuten utpekte han jødene som årsaken til koronaproblemet. Avisen skrev i sin leder at det ikke skal mye fantasi for å fatte hvordan en slik holdning fra guvernøren bidrar til antisemittisme. Avisen mente imidlertid at nå er tiden inne til å bygge broer, ikke brenne dem. 

Det nasjonale råd for Unge Israel antydet at man risikerer at antisemittismen som eksisterer i USA, flammer opp.

Antallet antisemittiske saker gikk ned med 48 prosent etter en ny rekord i 2019. Så langt har det vært 67 klager.

Kriminaliteten øker. De første sju månedene var det 235 mord, en økning på 30 prosent. Det var totalt 772 skyteepisoder, en økning på 72 prosent. 

Innbrudd har økt med 31 prosent i juli, mens biltyverier økte med 53 prosent i juli. Skyting og mord nådde nye høyder i New York i juli. I alt var det 54 mord. Det er en økning på 59 prosent fra 34 mord i samme periode i fjor. Antallet skyteepisoder var på 244, mot 88 ett år tidligere. Det er en økning på 177 prosent.

Demokratenes borgermester Bill de Blasio mente årsaken til voldsspiralen er pandemien og nedstengning av rettssystemet.  Politiet sa at det er en ny kriminalreform som er årsaken. Det har vært uenighet mellom borgermesteren og politisjef Dermot Shea.

–Vi trenger nå et robust svar på det som skjer, sa Chaim Deutsch fra byrådet i New York til avisen Hamodia.

Det fortelles at jøder flytter fra New York som opplever dyrtid.

The New York Times skrev at arbeidsledigheten i New York er nå på 16 prosent, som er dobbelt så høyt som i resten av landet. Skatteinntektene fra vanlige folk er ventet å gå ned med to milliarder dollar på årets budsjett. Alt tyder ifølge avisen på at New York vil stå overfor en ekstra finansiell krise som man ikke har sett maken til siden 1970-årene. Byen har alt skåret ned på forbruket etter at skatteinntektene har sviktet med flere milliarder dollar.

Byens demokratiske borgermester Bill de Blasio og New Yorks guvernør Andrew M. Cuomo har bedt Trump-administrasjonen om hjelp. Men newyorkeren Donald Trump er misfornøyd med byens styre og har flyttet til Florida.

Ifølge The New York Times er det rundt 500.000 ortodokse jøder i New York by.  Wikipedia anslår antallet jøder til 1,5 millioner i storbyen New York. Times of Israel skrev i fjor at det var 5,7 millioner jøder i USA.

Bibelske profetier

Nå avdøde Phil Hunter fra Exobus Project i Hull i England kjørte jødiske emigranter fra byer og fjerne steder i det tidligere Sovjetunionen til flyplassene for å reise til Israel på 1990-tallet. Han mente dette var oppfyllelse av profetiene. Hunter forklarte at kristne i denne tid skal hjelpe jødene hjem til Israel.

Det er opp gjennom årene mange som har spurt om jødene fra USA vil vende tilbake til Israel. Det er flere bibelske tekster som taler om at jødene skal komme tilbake til Eretz Israel:

«På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag. Og Hans bolig skal være herlighet. På den tid skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, de som blir berget fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øyer. Han skal løfte et banner for folkene, Han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner». (Jesaja 11, 10–12)

«Så sier Herren Herren: Se, jeg vil løfte min hånd til hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen. » (Jesaja 49, 22).

«Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende.» (Jesaja 43, 5–6)

---

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT –Abonner og les mer – 500 kroner i året – E-post: karmelin@netvision.net.il

(FOTO-MINNER): Tidligere generalsekretær i Norges Samemisjon, Magne Gamlemshaug, taler i Máze kirke. Anders Johansen Sara er tolk.

Magne Gamlemshaug sovnet inn i Levanger den 13. september 2019. Han hadde noen dager før fylt 73 år. I 1979 ble han ansatt som generalsekretær i Norges Samemisjon var generalsekretær i 34 år, i tillegg til to år som konsulent og forkynner. Gamlemshaug snakket også samisk.

(Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Øyvind Fonn

(KOMMENTAR): Tidligere daglig leder i Norges Samemisjon, Roald Gundersen, skrev primo oktober et innlegg i Ságat om viktigheten av å vise respekt for den samisk-læstadianske kristne kulturen på Nordkalotten. Han etterlyser dette hos nyvalgt leder, Jon Teigen, og mener dette vil være med å svekke organisasjonen.

Teigen har i media uttalt at Samemisjonen i sitt misjonsarbeid ikke må knytte seg for sterkt til den læstadianske bevegelse. Samtidig er han, som alle andre medarbeidere i Norges Samemisjon, fullt klar over at man «skal virke i broderlig forståelse med menighetene og de læstadianske kristne» slik det står i grunnreglene.

Teigens synspunkter om læstadianismen, og samtidig respekt for denne bevegelsen, var kjent for landsmøtedeltakerne i Alta i oktober. Hans pågangsmot og iver under forhandlingene vekket stor tillit, og han ble, etter et benkeforslag, valgt til ny landsstyreformann.

Den store saken på landsmøtet var eventuell sammenslåing med Misjon Sarepta. Gundersen mener det vil bli dramatisk for Troms og Finnmark krets, som han selv tilhører, dersom det ikke blir sammenslåing i fremtiden. «Blir det ikke en sammenslåing, frykter jeg for at denne kretsen går mot en sakte død.» En ting er i hvert fall sikkert, Troms krets, som den egentlig heter, vil sammen med alle andre kretser bli nedlagt etter en sammenslåing.

Det som imidlertid gjør meg betenkt ved Gundersens fremstilling, er bruken av betegnelsen Samemisjonen/Sarepta. Dette uttrykket er også blitt brukt i debatten både før og under landsmøtet. Ledelsen i Misjons Sarepta har gitt sin støtte til at Samemisjonen/Sarepta kan brukes i samiske strøk i en overgangsperiode av pedagogiske grunner i markedsføringen.

Er dette et forsøk på å manipulere samene? Skal de ledes til å tro at den overtakende organisasjonen Misjon Sarepta også er en samemisjon?

Norges Samemisjon er et presist navn på en virksomhet som først og fremst henvender seg til samene. I grunnreglene uttrykkes at det på minst tre nivå skal være samiske tillitsvalgte eller arbeidere. Og det som formidles av bibelstoff og kristen kulturarv foregår i en samisk kontekst. Vi kan dermed si at både avsender, budskapet og mottaker er sterkt preget av det samiske. Virksomheten kan som en helhet ses på som et felles løft for alle i Norge som vil støtte et evangelisk og diakonalt arbeid blant samer. Slik sett er Norges Samemisjon et navn som ikke lett kan erstattes.

Dersom Norges Samemisjon legges ned, og organisasjonens logo, navn, og magasin forsvinner, må man ikke late som om den fortsatt eksisterer. Den eventuelt overtakende organisasjonen heter Misjon Sarepta og ikke noe annet, selv om de forplikter seg til å drive videre deler av Samemisjonens arbeid. Å lage «kallenavn» i en overgangsfase som skal få samer til å bli mer fortrolige med en organisasjon hvis hovedfokus er Spania og Nord-Afrika og Latin-Amerika, blir helt feil fremgangsmåte. Vi må ikke forsøke å forlede samene som jo er våre brødre.

Alf Isak Keskitalo skriver i et dikt: «Brødre, dere nordmenn, la oss bli enige – la vårt folk være det det er – la oss være samer med vårt eget språk – vår egen kultur og våre næringer – og vær dere det dere er – la oss være brødre, brødre!» Dette rimer med jurist Carsten Smiths formulering, også brukt av kong Harald. «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.»

Nå er det i vårt land tid for forsoning og sannhet, og ikke tilsløring. Vi skal ikke skape flere sår, men arbeide for forbrødring, slik Jakob og Esau i 1. Mosebok til slutt ble forlikt.

Øyvind Fonn tidligere redaktør av Samenes Venn og nå formann i Trøndelag krets av Norges Samemisjon.

(NYTT): Fra den 9. til den 10. november 1938 angrep nazistene jøder og ødela jødisk eiendom i Tyskland. I løpet av 48 timer flere hundre synagoger, 7.500 jødiskeide forretninger, skoler og hjem ble plyndret. 91 jøder ble myrdet. 30.000 jødiske menn ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer.

Regningen på én milliard riksmark sendte Hitlers nazister til jødene i Tyskland. Krystallnatten satte for alvor fart på merkingen av jøder og deres eiendom. Det endte til slutt opp med at seks millioner jøder ble drept i jødeutryddelsen som siden er blitt kalt for shoa eller holocaust.

Den tysk-danske jøden Ephraim Toren ble født i Tyskland. Han bodde i Berlin og fortalte tidligere til KARMEL ISRAEL-NYTT om sine opplevelser fra krystallnatten som innledet jødeforfølgelsene.

–Jeg gikk på den jødiske skolen like ved en synagoge i Rikkegaten. Den lå så nært bebyggelsen at nazistene ikke turte å sette ild på den, men de knuste vinduene og stjal av innboet. Senere ble den benyttet som lasarett for nazistene.

–Vi sov på krystallnatten, og det var først om morgenen vi oppdaget hva som hadde skjedd. Dersom vi hadde gått dit, hadde vi kanskje blitt drept. Jeg så også at den store synagogen i Oranienburgergaten og mange andre var satt i brann. Min onkel hadde en forretning som ble ødelagt. Eggene ble knust og nazistene satte opp et skilt med «råtne egg».

Konsentrasjonsleir

Toren fortalte i et tidligere intervju i Karmel at han en kald vinternatt i 1943 sammen med 60–70 andre mennesker ble stuet inn i en dyrevogn og sendt fra Berlin til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. De fikk en eske med brød og vann, og den ble senere benyttet som avtrede. Han husker at det var kaldt på turen.

Theresienstadt var en propagandaleir som nazistene viste frem til verden. I den tyske garnisonsbyen med plass til 4.000 soldater stuet tyskerne inn 80.000 jøder. Når det ikke var plass nok, sendte nazistene jøder til dødsleirene. Rundt 40.000 til 50.000 ble offer for gasskammer og krematorieovner. Toren overlevde fordi han var dansk. Senere ble han sendt med Røde Kors-buss til Sverige og reiste siden til Danmark. I 1959 flyttet han fra Danmark til Israel.

–Det var en mørk dag i Berlin på min bar mitzva (konfirmasjon). De som gikk ute på gatene, ble arrestert av Gestapo. Vi var bare fem mennesker i synagogen. Jeg kan huske rabbineren som leste fra 1. Mosebok 28, 10–22 om Jakobs drøm og sa til meg at som Gud var med Jakob, vil Han også være med deg. Det trodde jeg på, fortalte den messianske jøden.

Ephraim Toren flyttet til Israel etter holocaust. Der arbeidet han i mange år. Han døde i Basel i Sveits den 5. mars 2010. Han ble 80 år.

Artikkelen er hentet fra en eldre utgave av KARMEL ISRAEL-NYTT.

Av Vidar Norberg

(NYTT): Rudolf «Rudi» Sinnreich startet sin livsvandring i Berlin den 11. september 1919. Han vokste opp i en tid da den europeiske kulturs høyborg var i ferd med å rives ned av nazismen. Sinnreich ble som en ung mann vitne til fremveksten av Adolf Hitlers tredje rike.

Sinnreich var det man i holocaust-terminologien kalte for et tidsvitne, en som opplevde nazismen på marsj fremover. Han fortalte om Hitlers bok «Mein Kampf» som ingen tok alvorlig, men som utover 1930- og 40-tallet gradvis ble satt i verk. Jøder fikk forbud mot å møtes i grupper. Det var grønne benker for tyskere og gule benker et stykke unna merket «kun for jøder», hvor ingen turte sitte.

Sinnreich arbeidet den gang i  glass- og porselensfirmaet Gebrüder Schachmann i Berlin-Mitte. De hadde i sin velmaktstid 30 ansatte, men under nazismens kvelertak ble antallet redusert til de to eierne Wilhelm og Leopold Schachmann og Sinnreich. En dag kjørte han hjem med firmabilen. Neste dag fikk han et forferdelig syn. I gatene lå det armer, hoder og kroppsdeler. De var ikke fra mennesker, men fra utstillingsdukker i forretningene. Synagoger ble brent, butikker plyndret, jøder  arrestert og drept. Det hjalp ikke at de to jødiske eierne av firmaet stilte ut sine tyske æresbevisninger og medaljer fra den første verdenskrig. Eierne ble tatt med av nazistene, og Rudolf Sinnreich så dem aldri mer. Mange ble arrestert etter krystallnatten fra 9. til 10. november 1938. Den innledet en lang reise for Sinnreich. Da han kom hjem, hadde hans mor Josefa pakket kofferten og sendte ham av sted til noen venner. Billetter som skulle bringe ham med toget til slektningene i Ungarn, var alt kjøpt. Men heller ikke der kunne man fatte rekkevidden av Det tredje rikets vekst, og Sinnreich reiste senere tilbake til Berlin, med de farer det innebar.

Sinnreich fortalte at jødene frem til 1. september1939 fikk lov til å reise ut av Nazi-Tyskland. Det var lange køer utenfor ambassadene for å få visum, men det var nesten ingen som ville ta imot jødene. Etter at krigen mot Polen brøt ut, var det slutt på utreisemuligheten. Jødene var fanget i Det tredje riket.

På den tiden hadde Tyskland og Danmark et utvekslingsprogram for studenter i landbruk. Rudi Sinnreich og Jenni Weissgerber fikk landbruksplasser og reddet livet da de 27. juli 1939 flyktet med tog til Warnemünde, med båt til Danmarks sydligste punkt Gedser og med tog til København. De arbeidet blant annet på en gård i Frederikssund, Galsgaard gartneri og senere Landsledsgaard på Møn.

Nazistene satte også sine jernheler på Danmarks jord 9. april 1940. I 1943 lekket det ut informasjoner om en forestående arrest av jøder. Klokken to om natten den 2. oktober banket det på døren. Politiet i Stege på øya Møn varslet om at tyskerne var begynt å arrestere jødene. 24-åringen og hans 23 år gamle gravide kone Jenni søkte tilflukt i en bitte liten jordhule i åtte dager, før de fikk hjelp av Falkstasjonen i Stege. Ofte fortalte Sinnreich om hvor godt danskene organiserte jødenes flukt fra Danmark til Sverige. Med lastebil ble de en stormfull natt hentet og siden kjørt til en villa i skogen i Faksebukten. Neste natt møtte de skipperen, han som stadig så nervøst på klokken i stormen, som var så sterk at seilene tidvis måtte ned. Foran dem lå en hvit stripe i Køgebukten. Det var lyskasterne fra de tyske krigsskipene som sveipte så tett at det var umulig å passere blokaden uten å bli oppdaget. Heller ikke jødene i Danmark skulle ikke slippe unna den industrielle utryddelsen.

Fiskeskipperen sjekket klokken, satte full fart på hjelpemotoren og kurs rett mot de tyske skipene. Da ble lysene slukket. På det gitte tidspunkt var det avtalt at britiske krigsfly skulle komme på tokt langs Danmarks kyst. Da smatt danske båter med jødene forbi. Igjen ble Rudi Sinnreich reddet, også da skipet gikk på grunn og de morset SOS mot Falsterbo fyrtårn. De fikk et svar, og det var «hjertelig velkommen til Sverige».

I Broby bodde familien Sinnreich i sju år og fikk venner for livet. De fikk også tilbud om statsborgerskap både i Sverige og Danmark, men veien gikk om Marseille i Frankrike til fedrenes hjemland, staten Israel, som var under oppbygging etter krigen. De gikk av skipet i Haifa.

I Israel spilte Rudi Sinnreich i politimusikken. Som enkemann ble Sinnreich gift igjen. Sammen med Maren Sinnreich fra Danmark var de ofte å se på mandagsmøtene på Bet Norvegia i Jerusalem. Der fortalte Sinnnreich om nazismens gru.

Artikkelen er fra en tidligere utgave av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – karmelin@netvision.net.il

(KIRKEKOMMENTAR): Den 23. august 2020 holdt sokneprest Bjarne Gustad konfirmantgudstjeneste i Máze kirke. På grunn av sterke reaksjoner førte det til at biskopen fratok soknepresten ansvaret for konfirmantundervisningen i 2021.

Vi har lest gjennom talen til Gustad. Det var en god evangelisk-luthersk tale med vekt på lov/evangelium, synd/nåde og et liv i hellighet og renhet.

Ifølge medier har reaksjonene sin bakgrunn i at Gustad påpekte hva Bibelen sier om abort, kjønnsskifte og likekjønnet samliv.

Ikke noe enkeltmenneske har fått mandat til å bestemme over et fosters liv eller død. Derfor er selvbestemt abort brudd med det 5. bud, følgelig synd mot Gud.

Når det gjelder det 6. bud: «Du skal ikke drive hor», sier Gustad: «Vi sier nei til hor, fordi at vi sier ja til et liv i hellighet og renhet. Slik at barn kan vokse opp i trygge familier.»

Videre sa Gustad: «Gud skapte oss til mann og kvinne, og når det i Norge i dag er vedtatt lover som sier at hvis du vil kan du skifte kjønn, og til og med barn kan få gå inn i en slik prosess, ja, da blir det jo veldig tydelig at det er ugudelige lover som blir vedtatt i vårt kjære land.» Dette er jo helt rett, ifølge Skriften.

Videre nevnte Gustad at i Norge er det tillatt at to av samme kjønn kan gifte seg, men det er helt imot Guds skaperordning. For Bibelen lærer oss at dette ikke er en livsførsel etter Guds gode plan og vilje.

Er ikke dette også i samsvar med Dnks læregrunnlag? Ingen kan påstå noe annet selv om Dnk har sviktet og anerkjent to likeverdige ekteskapssyn, noe som er en teologisk fallitterklæring. For Den Hellige Ånd er Bibelens egentlige forfatter og har inngitt de forskjellige menneskelige forfatterne «både innholdet og ordene de skulle nytte.» (Se Pontoppidans «Sannhet til gudfryktighet». Følgelig er samliv mellom homoseksuelle brudd med Guds livslover (3 Mos 18,22; Rom 1,27; 1 Kor 6,9–10;1 Tim 1,9–10).

At Dnk har to diametralt forskjellige syn på ekteskapet, er ikke teologisk holdbart for en kristen kirke. Men siden Dnk har to likeverdige syn på ekteskapet, hvorfor tolereres ikke da det klassiske synet som Gustad bekjenner seg til? Eller er det slik å forstå at med tida, skal Dnk ha bare ett syn, nemlig at alle må godta enkjønnet «ekteskap»?

Bibelen taler klart om at de som lever i homoseksuelle forhold, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9–10).

Jesus sier: «Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.» (Joh 14,15; se også 1 Joh 5,3!) Derfor er det rett at Gustad lærer de unge til å holde Guds bud, for den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord, sier Jesus (Joh 14,24).

Hvorfor skal Gustad diskrimineres fordi han holder fast på Guds ord?

Å bortforklare eller fornekte Guds bud er det samme som å bortforklare troen og fornekte Gud selv, sier Aksel Valen-Sendstad.

Videre sier han at å akseptere likekjønnet samliv er brudd med Guds lov og forsetter med å si: ”Når Guds Ord for eksempel sier at menn som ligger med menn, kvinner som ligger med kvinner, slike som driver hor, utukt og slikt som er mot naturen, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9–10), og man fornekter dette Ords sannhet og alvor, da har man samtidig fornektet det dette Ord sier om hvorfor Jesus måtte komme og nødvendigheten av Hans soningsdød. Om man så likevel taler om evangeliet, så er det i en annen betydning enn den Guds Ord forstår med det. De hyrder og andre som mot Guds Ord legitimerer slikt, står ansvarlige for Gud ikke bare for seg selv, men også for dem de har forført.”

Vi vil utfordre biskopen å påpeke hvor Gustads tale svikter i forhold til Bibelen og bekjennelsen. Men det er heller biskopen som svikter når han godtar Dnks to ekteskapssyn. Vi mener at alle gjenfødte kristne som er samvittighetsbundet til Guds hellige ord, vil erkjenne at likekjønnet samliv er imot Guds hellige vilje og dermed synd.

Vi vil oppfordre biskopen til å holde seg til Skriften og bekjennelsen og ikke lytte til tidsånden.

Vi mener at biskopen lar seg lede av tidsåndens antikristelige krav når han diskriminerer og degraderer en bibeltro sokneprest som taler i samsvar med Guds Ord.

Olav H. Kydland

Eivind Gjerde

(KOMMENTAR): Den læstadianske forsamling, ved Henry Baardsen, Alta, har nå igjen forsvart en bibeltro sokneprest, Bjarne Gustad i Kautokeino. Fra nevnte forsamling kom det også støtte fra Kåre Suhr og Henry Baardsen i 1998, da Steinholt gikk til avskjedssak mot sokneprestene i Gamvik og Kautokeino.

«STÅ fast, min sjel, stå fast I Herrens krige!
Tenk hvilken skam og last Sin Gud å svike!
Tenk hvilken skjendig ting, Først Gud å kjenne!
Og siden seg omkring, Til verden vende!».
L.rev. 267.

Olav Berg Lyngmo

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): Vi kan alle se for oss hvordan faren må ha ventet og lengtet etter den bortkomne sønnen.

Da han fikk se ham langt borte, skyndte han seg og sprang ham i møte, kastet seg rundt halsen på ham og kysset ham. Han ble kledd i «den beste kledningen», fikk ring på hånden og sko på føttene, og gjøkalven ble slaktet (Luk 15:22–23).

Slik venter Gud på enhver synder – om Han kan få ta av oss våre filler og kle oss i «frelsens drakt» – den Han vant oss på Golgata!

Da Jesus skulle feire påske med disiplene sine og «visste at Hans siste time var kommet da Han skulle gå bort fra denne verden og til Faderen», så står det videre i Johannesevangeliet et underlig ord om Jesu kjærlighet til sine disipler: «Og som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste» (Joh 13:1b).

Å, hvilken rikdom det ligger i dette uttrykket! Det betyr at Jesus elsket dem inntil enden, inntil målet var nådd for hver enkelt av dem. Og da Han utåndet på korset var målet nådd og frelsen fullført for Ham og den stedfortredergjerning Han hadde tatt på seg. Han elsket oss «inntil enden». Dette uttrykket rommer mer enn vi kan fatte. Han elsket oss til det fullkomne, til det ytterste.

Det oppfylles på deg når du kommer til «sannhets erkjennelse» og blir «født av Gud», med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender (Heb 12:2). Den som hviler der, i Jesu fullkomne kjærlighet, blir bevart inntil enden!

Artikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium nr. 5/2020. Oppbyggelsesbladet er er gratis og kan bestilles fra fredrik_heian@hotmail.com. www.nll.no