Oppbyggelse

(FOTO-MINNER): I år er det 300 år siden den dansk-norske kirke ved Morten Lund og Thomas von Westen besørget et lite kapell i Máze.

På minneplaten står det: Her bygget samenes apostel Thomas von Westen og misjonæren Morten Lund fjellkirken Masi Zion fra 1720 til 1721.

Minneplaten ble reist av Norges Samemisjon, 1971.

Med på en tur til Máze gamle kirketomt var:

1: Ellen Marie Olsdatter Hætta, 2: Karen Anna Johansdatter Kemi Sara, 3: Ellen Marit Sara Buljo, 4: Karen Marit J. Gaup, 5: Ellen Tornensis Buljo, 6: Kirsten Johansdatter Hætta Eira, 7: Marit Pulk Sara, 8: Marit Hætta Turi, 9: Marit Anne Turi, 10: Ellen Marie Gaup Sara, 11: Ellen Turi Guttormsen, 12: Johan Klemetsen Buljo, 13: Anne Márjá Gaup Eira, 14: Inga Gaup Kemi, 15: Inga Sara Gaup, 16: Anders Nilsen Gaup, 17: Berit Bongo Gaup, 18: Per Johansen Eira, 19: Anne Marie Sara Gaup.

Bak nr. 14 skimtes, Ellen Inger Marja Gaup.

Wolfgang Müller, formann JNF-KKL Norge

(KRONIKK): I 2021 kan Jødisk Nasjonalfond se tilbake på 120 år med eventyrlig vekst. 1901 ble organisasjonen grunnlagt på den 5. sionistkongressen i Basel i Sveits. Lenge før staten Israel ble et faktum den 14. mai 1948, så noen visjonære menn nødvendigheten av å forberede landet til å ta imot folket. Området var den gang under ottomansk styre, etter første verdenskrig under Storbritannia.

Det var en spe begynnelse, men organisasjonen har senere vokst seg stor på tross av motgang og store utfordringer. Mange gaver, både store og små, ble samlet inn fra generasjon til generasjon. I mange jødiske hjem sto en blå boks, en bøsse, som ga mulighet til å velsigne HaEretz, landet. Land ble kjøpt, innvandringen tok fart, bosettinger og helt nye byer ble grunnlagt. Folk ble utdannet til fagfolk innen landbruk og skogbruk. Jødene hadde ingen erfaring som bønder eller skogbrukere. Slik kompetanse var veldig viktig for å lykkes. Planteskolene kunne etterhvert levere ungplanter av mange slag. Golani Nursery i Galilea for eksempel produserer over 100 forskjellige planteslag. Israel har et godt klima for mange vekster, og som turist fra Norge er man overrasket over frodigheten mange steder. Organisasjonens arbeid har gitt gode resultater, over 240 millioner trær er blitt plantet i et land nær store ørkenområder, mange vannreservoarer er bygget og flere andre prosjekter er fullført eller påbegynt. Branntårn ble reist og brannvern er en viktig del i forvaltningen av skogene. Skogvoktere og deres medarbeidere har ansvar for rydding, vedlikehold og renhold i sine områder. Elveløp er blitt til parker, mange steder finner vi grillplasser og piknikbord, ofte sammen med lekeplasser. Det er bygget stier for rullestolbrukere, og i de senere år mange mil med sykkelstier. Skoleklasser og andre besøkende kan ta turen innom sentrene med utstillinger og annen informasjon. Alt er tilgjengelig for alle grupper av landets befolkning.

JNF-KKL arbeider for mye mer enn bare treplanting. Men TuBiShvat, trærnes nyttår, er fremdeles en veldig viktig dag for JNF-KKL i årets jødiske kalender!

Hovedkvarteret for organisasjonen i Jerusalem ble reist i 1938, i britenes mandatstid, og bygget brukes fremdeles. Ellers finner vi JNF-KKL-kontorer i over 40 land verden over. JNF-KKL har i Israel ca. 950 medarbeidere i flere avdelinger med mange forskjellige oppgaver.

Å skrive ned hele historien til organisasjonen ville fylle flere bøker. Det finnes mange innslag på hjemmesiden og på YouTube som gir innblikk i mangfoldet av oppgaver og prosjekter. Der presenteres ofte også engasjerte medarbeidere som er eksperter på sitt fagområde. Du vil finne JNF-KKL også på Facebook.

Vi presenterer ny logo for JNF-KKL i anledning jubileet og har oversatt slagordet til norsk: 120 ÅRS VISJON OG HANDLING.

Jeg har vært med i styret ganske lenge og nå som formann for JNF-KKL Norge i over 10 år. Med bakgrunn som gartner og med flere opphold i Israel har jeg et godt utgangspunkt for oppgaven. Fra 1976 til 1977 var jeg som nesten nygift volontør i Karmels Seamen`s Home i Ashdod sammen med kona mi. Senere, på nittitallet, jobbet vi på Bet Norvegia i Jerusalem. Sitrontreet ved inngangsdøren til Bet Norvegia ble plantet av meg høsten 1976.

Tett kontakt med hovedkontoret i Jerusalem er viktig, og vi har også gode forbindelser med kollegaene i våre nordiske naboland. E-mail og internett er uvurderlige redskaper. Her i Norge har vi bare et lite styre som driver arbeidet ulønnet. Vi ønsker å være til velsignelse for folket og landet Israel. Oppgaven er praktisk, men vi ser at profetiene om vann og blomstring i ørkenen går i oppfyllelse.

Nyhetsbrevet sendes ut fire ganger i året til cirka 800 adresser.

En litt morsom episode ønsker jeg å dele her. For noen år siden ble vi kontaktet av en finansrådgiver fra et investmentselskap i Oslo. Det var ikke så enkelt å forklare at vi ikke driver med vanlig innskudd i fond. Vår avkastning er et grønnere miljø i Israel, større trivsel for befolkningen, verdier som ikke kan måles i penger. Jeg kunne sende firmaet en del brosjyrer og et kart over skogene og andre «investeringer» som JNF-KKL står for.

Mange statsledere, mange kjente personer og mange av våre støttespillere har ved et besøk i Israel kunne plante et tre med egne hender. Det er et stort øyeblikk. Faste givere har investert i en lund eller et prosjekt, ofte over tid. Man finner mange norske navn i Yatir-skogen i Negev. Etter eget ønske blir de hedret med plakett på en søyle, noen ganger holdes det en høytidelig seremoni på åpningsdagen. Et eget team sørger for flagg, en liten bevertning, lydanlegg og stoler. En rabbiner er også invitert og bidrar med bønn. En uforglemmelig opplevelse!

«Man skal ikke hvile på sine laurbær», lyder et gammelt ordtak. Med sine 120 år er JNF-KKL ikke trøtt og sliten på grunn av høy alder, tvert imot, Jødisk Nasjonalfond har fremdeles mange oppgaver som venter. Ledelsen i Jerusalem presenterte nylig en ny visjon for landet som peker 20 år fram i tiden, mot året 2040. Fokuset er rettet mot utkantstrøk, mot Galilea og Negev. For eksempel står i programmet at ledelsen vil gi en hjelpende hånd til ungdommer som ønsker bedre utdanning. JNF-KKL deler ut stipend til lovende studenter og gir støtteordninger for høyre utdanning.

I et jubileumsår er det en glede å se tilbake, men gleden blander seg med forventninger i forhold til fremtiden og til generasjoner som skal bære arven videre.

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Ord kan bære. Enkle, nakne ord. Dagligdagse ord sagt av «vanlige mennesker». For ord har hender og styrke. De kan løfte og lette.

Ord kan bære deg ut av mismotets mørke. Få deg bort fra frykt og ensomhet. Løfte deg fra tvil til troens visshet og glede. Ordene kan bære til deg trøst og lys i sorgens mørke.

Du har erfart hvordan ord hjalp. Far og mors ord, som varmet og bar byrder. Eller venners ord i en vanskelig stund. Det var ord med hender. De løftet og lettet.

Men Guds ord bærer mer og lenger enn menneskers ord makter. For de bringer sannheten og tilgivelsen til deg. Bibelens ord har håp i sine hender. Det eneste virkelige, sanne, holdbare håp.

Ikke noe annet ord kan løfte slik. For det kommer fra Ham, Jesus Kristus, som bar menneskehetens tunge syndeskyld. Det er ikke «bare ord» – uten hender. Men det er «evige livs ord». Sterke, mektige, usvikelige ord, som ikke skal forgå. Med disse ord er det «evige armer» «her nede».

La oss legge bort de tomme ord. Slike ord som ikke har omsorgens hender. Og ta i bruk ord som bærer. Ikke bare våre ord. Viktigere er å gi Guds ord. De har hender som løfter oss ut av vårt onde og inn i Guds rike. Og til slutt, inn til Hans evige herlighet. Dit kan bare «de evige ord» og de «evige armer» bære oss.    

Han har sett deg!

Han har sett deg der du vanker
brydd og sky med bortgjemt tro.
Ofte slitt med tunge tanker,
leter stadig uten ro.

Han har sett deg tungt besværet
mens du søkte å forstå,
at du dras og iblant næret
ønsket selv å til ham gå.

Han har sett deg der du grubler
med ditt eget tankers spill,
hvor du i din tvil titt snubler
og må sanne Gud er til.

Han har sett deg nytte bønner
som i barndommen var kjær.
Om enn dunkelt, men du skjønner,
at han selv nå er deg nær.

Han har sett deg og det ringes,
kallets klokker toner enn:
Hør og kom! Det bud deg bringes
denne stund fra Frelseren.

Axel Remme

Av Olav Berg Lyngmo

I år er det 300 år siden Thomas von Westen fikk oppført et lite kapell i Masi. Det var anneks under Talvik i Alta.

Den gamle kirketomta ligger mellom dagens kirke og Øvre Masi.

Anders var kirketjener i Masi da jeg var i tjeneste i Kautokeino. Han var en hendig altmuligmann, som sørget for vedlikehold og for ordentlige forhold også på den gamle kirketomta og kirkegården. Han og kona Marit var også involvert i servering etter gudstjenester på det gamle kirkestedet.

(NYTT): Nå kan du få gratis Elieser-kalender for 2021. Koronapandemien har ført til avlyste møter, og Den Indre Sjømannsmisjon vil ikke bli sittende med masse kalendere, skriver DISM på sitt nettsted.

Kalenderne har vanligvis bilder fra misjonsskipet Elieser som seiler fra sør og helt opp til Finnmark for å holde møter. Men for tiden er Elieser ute av drift og til reparasjon på verksted. Skipets seilingsplan på kalendere er derfor ikke helt korrekt. Indre Sjø bruker også kalenderen i forbindelse med givertjeneste.

Folk som vil ha kalenderen, kan kontakte hoved- eller kretskontorer.

DISM hovudkontor: Sentralbord: tlf. 488 54 605, e-post: dism@dism.no
Stavanger krets: Øyvind Gundersen, e-post: oyvind@dism.no
Karmsund krets: Georg Kallevåg, e-post: georg@dism.no
Bjørgvin krets: Thomas Kjær Olsen, e-post: thomas@dism.no
Møre og Romsdal krets: André Sætre, e-post: andre.saetre@dism.no
Namdal og Trøndelag kretser: Terje Treidene, e-post: terje_treider.55@hotmail.com
Nordland krets: Kjell P. Eliassen, e-post: kp-elias@online.no

Av Brit Rønningen

(Sambåndet, 16.02.2021):  Kretsstyreleder Kurt Urhaug i Indremisjonsforbundet (IMF) Midthordland har tatt initiativ til en bønnevandring i kretsen denne og neste uke.

Tirsdag 16. februar arrangerer ImF Midthordland bønnevandring. Den starter i øykommunen Askøy – med broforbindelse til nabokommune Bergen – nærmere bestemt på Fauskanger bedehus og Nordre Haugland bedehus. Bønnevandringen fortsetter onsdag og torsdag og ut i neste uke. Onsdag 17. februar går bønnevandringen til Søndre Haugland bedehus og Florvåg bedehus, også disse i Askøy kommune.

Behov

‒ I en tid da mye av arbeidet på bedehuset er stengt ned på grunn av korona, kan det bli for stille på bedehuset. Der er behov for bønn, ja, det er et stort behov for bønn – for våre myndigheter, for de som er ansvarlig for vaksinasjonsprogrammet, for byen Bergen og for bygdene i kretsen og for bedehusene og forsamlingene. Det sier kretsstyreleder Kurt Urhaug i ImF Midthordland til Sambåndet.no.

Sammen med Kjell Arne Dyrøy fra Sotra Indremisjon og forkynner Magnar Ådlandsvik har han tatt initiativ til bønnevandringen og fått kretsstyret med som arrangør.

‒ Det er et flott initiativ fra kretsstyreleder og kretsstyret, og jeg støtter opp om det, sier kretsleder Ole Andreas Wastvedt.

Inspirasjon

Urhaug viser til 2 Krøn 7,14–15 som inspirasjon: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet. Nå vil jeg holde øynene åpne og ørene vendt mot hver bønn som stiger opp fra dette stedet.»

Opplegg

‒ Hvordan blir opplegget for bønnevandringen?

‒ Vi vil følge restriksjonene som sier at vi kan samles ti stykker på bedehuset. De som ikke kjenner seg trygge på å samles til bønn inne på bedehuset, kan kjøre til bedehuset og sitte i bilene sine og be. Vi har laget bønneemner. Vi skal påkalle Herren, være frimodige og be konkret for den bygda og det bedehuset, forteller Urhaug.

Vekkelse

‒ Hva ønsker dere med denne bønnevandringen?

‒ Vi ønsker vekkelse og å vekke folket for Herren. Vi kan ikke vente på at koronapandemien skal gå over. Vi må likevel samles til bønn og på nytt søke til den rette kilden. Jeg tror bønn har mye større effekt enn vi tenker på, sier Kurt Urhaug.

Fireåringer i Màze på 1990-tallet. (Foto: Olav Berg Lygmo)

(NYTT): Koronapandemien rammer Den indre Sjømannsmisjonen (DISM) med underskudd og permitteringer av forkynnere.

Landsstyret vedtok 30. januar å deltidspermittere forkynnere og misjonssekretærer slik at de kun har 25 prosent stilling frem til det blir tillatt å ha mer enn ti personer på møte, skriver generalsekretær Are Helland på DISMs nettsted.

Av møtereferatet til landsstyret går det frem at det kan bli et underskudd på 4,4 millioner kroner i 2020.

På landsstyrets telefonmøte ble det også bestemt at landsmøtet som skulle vært fra 17. til 20. juli, er utsatt.

–Landsstyret ser det vanskelig å snu den økonomiske utviklingen til overskudd i en tid med koronarestriksjoner og få møter.

(KVAD): Når hyrder fører folket vill
da skal man seg betakke
og ikke være taus og snill,
men om vranglæren snakke.
Og si som sant, at falsk blir hver
som ikke følger Guds ord her,
men vil til annet trakte.

Man tror det er så rett og fromt
å følge tidens tanker.
Men det er ikke glupt og gromt
å feste der sitt anker.
Den kommer farefullt i drift
som velger bli i vantros skift
hvor sannheten titt mangler.

Hva som er sant vi kjenne kan.
Det skal enhver fornemme
så tydelig hver kvinne, mann,
som vil Guds vilje fremme.
For læren kommet i fra Gud,
den kjenner hver som tror hans bud
og lyder Åndens stemme.

Du har som før en ledetråd:
La Skriften for deg tenke
om sant og rett, så skal Guds råd
bli deg en kjær god lenke,
som leder og deg pryder så
at du ved Guds ord stadig må
deg i hans visdom senke.

Men vil du følge kjødets lyst,
få lettvint gunst og heder,
og næres av din tankes bryst,
gjør folk og sinn til leder,
da kan du saktens bifall få
selv med en bibeltro i stå,
ha religiøse gleder.

Vil du med kloke gå deg vill
i meningenes mylder,
med tro at allting går seg til
når bare tiden stunder.
Det er et spill fra undergrunn
å vente på den onde stund
når fler i vantro blunder.

Nei, våkn nå opp fra vaklings dorm,
reis deg fra søvnens dvale!
Nå raser siste tiders storm,
så hør og tro, og tale
rett uten selv å legge til
eller fratrekke som man vil,
men la Guds ord befale.

Vær tro mot det du leser, vet,
Guds sannhet aldri miste.
Vi har kun én autoritet,
intet ham fra deg vriste.
For alt er rett som han har sagt.
Vår Skaper har hit sannhet brakt,
som Jesus Kristus viste.

Axel Remme

Av Vidar Norberg

(NYTT): Det graves og børstes utenfor Davids Tårn Museum som pusses opp for 40 millioner dollar. Gamle avgudsfigurer som ble slått i stykker rundt 700-tallet før Kristus, bekrefter Bibelens historie om kong Hiskia (Esekias) som fornyet gudstroen og fjernet avguder.

Det er mye som kommer frem i lyset når små gravemaskiner krafser seg ned i bakken. Både murer, bygg og avløp. Og så alle de små ting som dukker opp.

–Vil dere se hva vi har funnet, spør arkeolog Noam Silverberg?

Han leder vei til brakka med utstyr og små funn som er gjort. De forteller ofte like mye som de store murer som er bygget av store herskere. Fra en pose plukker Silverberg opp noe keramikk.

–Dette er en figurin. Som dere kan se, er føtter og hode hugget av og de er kastet. Det forteller historien om kong Hiskia som renset templet. Slike avgudsbilder mistet hode og bein. Vi har funnet mange avgudsbilder som er ødelagt. Dette er forbindelsen mellom bibelske kilder og arkeologi, sier Silverberg.

Fikk Guds hjelp

I 2. Kongebok 18 står følgende skrevet om Hiskia:

«Han var tjuefem år da han ble konge, og han regjerte tjueni år i Jerusalem. […] Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort. Han la ned offerhaugene og slo i stykker bildestøttene og hogg ned Astarte-bildet og knuste den kobberslangen som Moses hadde laget, for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den, de kalte den Nehustan. Hiskia satte sin lit til Herren, Israels Gud. Etter ham har det ikke vært hans like blant alle Judas konger, heller ikke blant dem som hadde vært før ham.»

Hiskias kongedømme sto i et vasallforhold til den assyriske kongen Sankerib. Sankerib dro mot Jerusalem, til tross for at løsepengene var utbetalt. Assyrerkonge truet Hiskia, hånet og spottet Gud og sa at det finnes ingen redning. Samme natt gikk  en Herres engel ut og slo 185.000 mann i assyrernes leir. Da brøt Sankerib opp og dro hjem til Ninive. Han ble senere slått i hjel av Adrammelek og Sareser (2. Kongebok 18 og 19).

Det var Hiskia som bygde vanntunnelen fra Gihon-kilden til Siloa-dammen. Dette er en tunnel i Davids by (Ir David) som noen turister pleier å gå gjennom.

Flere funn

Går man frem til romersk tid, finner man det Silverberg kaller datidens «plastflasker». De ble laget i keramikk med en karakteristisk tut og to hanker til å holde i.

Han har også piper fra den ottomanske tid og forteller at styresmaktene ikke likte at folk satt på kafferom og røkte. Det ble nærmest sett på som et narkotikum.

–Kan dere si meg hva slags bein dette er, sier Silverberg og holder frem et kraftig kjevebein.   

Det gjettes på mange dyr, men ikke gris fordi det er et urent dyr som jødene ifølge Moseloven ikke har lov til å spise.

Arkeologen Noam Silverberg forteller at dette er et kjevebein fra en gris. Det forteller ham at her har det vært andre folk enn jøder og muslimer som ikke spiser gris. Det er snakk om romere eller kristne. Kanskje korsfarere.

Davids tårn

Davids Tårn Museum skal pusses opp for 40 millioner dollar. Dette er et av de største renoveringsprosjekter i Israel. Når det er ferdig i 2022, er det et område på 20.000 kvadratmeter, går det frem av en pressemelding, fra direktør Caroline Shapiro ved den  internasjonale informasjonsavdelingen ved Davids Tårn Museum i Jerusalem.

Museets inngang ved Jaffaporten skal etter planen sluse tusenvis av turister gjennom museet og inn i Gamlebyen. Her kan folk vandre gjennom museet, gå på kafe og bruke toaletter. Det bygges også et par heiser slik at alle kan få med seg den gamle tid. Mange mener at det var her palasset til Herodes den store lå. Det området heter Kishle. Det kan ha vært i dette området at Herodes kalte de vise menn fra Østen til et hemmelig møte om Jesusbarnet som var født i Betlehem (Matt. 2).

Før koronapandemien var det årlig 500.000 turister som besøkte Davids Tårn Museum og sto for 80 prosent av museets inntekter.

–Jeg er glad ydmyk og stolt over å være med på renoveringen av Tower of David Museum som er selve symbolet på Jerusalem. Jerusalem berører millioner av mennesker over hele verden, og jeg er klar over det store ansvaret med å fortelle denne historien til fremtidige generasjoner, sier direktør og sjefkurator Eilat Lieber. 

En av dem som er med på å finansiere prosjektet, er fru Vivien Duffield i Clore Israel Foundation. Hun har vært med i 40 år og kjempet sammen med den legendariske borgermester Teddy Kollek for det som ble museet.

–Davids Tårn Museum gir et symbolsk bilde over tidshistorien i Jerusalem, fra det første templet til i dag, sa Jerusalem-minister Rafi Peretz.

–Davids Tårn Museum er et symbol for Jerusalem gjennom tidene og et av de viktigste historiske og arkeologiske steder i verden, sa borgermester Moshe Lion.

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året

karmelin@netvision.net.il