Av Axel Remme
Jeg fant dine ord og jeg åt dem (Jer. 15, 16)
(PREKEN): Jeg kom sulten og trett hjem en kveld etter en lang arbeidsdag. Da fant jeg noe godt. Et fat stod på kjøkkenbordet med kylling. Og ved siden av lå en lapp med det lille ordet «spis». Det virket ikke som kommando, ikke som en hard befaling, men som et vennlig «vær så god». Til meg personlig var det forberedt og satt fram, akkurat til den kvelden. Hvor godt det er å finne det en trenger!
Profeten Jeremia var sliten og oppgitt. Han møtte stadig stengte dører, spott, forfølgelse og skuffelser. Trett, lei og ensom sukket han til Gud: «Du vet det, Herre! Kom meg i hu og se til meg.» (v. 15) Han fikk dette gode bønnesvar som han beskrev slik: «Jeg fant dine ord, og jeg åt dem.» Han tok imot og tok til seg Guds ord. Derfor kunne han vitne slik: «Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte.»
Hvor finner vi Guds ord?
Svaret er: i Bibelen, både Det gamle og Det nye testamentet. Her åpenbarer Gud seg for oss ved historie, profeti og budskap. Og her taler Gud til oss ved sin Sønn, og ved profeter og apostler. Bibelen har blant annet dette selvvitnesbyrd: «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» (2. Tim. 3, 16)
Den som har Bibelen, har Guds ord. Men det gjelder at en ikke bare har den i bokhyllen eller i hendene i blant. Skal Guds ord få gjøre sin gjerning med deg, må du også ha det i hjerte og tankene. Du har altså Guds ord i og med at du har Bibelen. Og merk deg: Bibelen har ikke bare Guds ord, men den er Guds ord. Det hellige, mektige, eviggyldige Guds ord. «Det evige livs ord.» (Joh. 6, 68)
Så lett og enkelt er det for oss å finne Guds ord. Det har vi i «Bøkenes bok», Bibelen. Her sier Gud det Han vil si menneskene, både om seg selv, sin vilje, sin frelse, sin vei, livet og håpet. Guds ord, Bibelen, skal være vår autoritet. Den viser hva som er galt og rett og best for alle, hvor som helst og i enhver tid. Og er den sanne veiviser for livet: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Sal. 119, 105) Jesus sa: «Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!» (Luk. 11, 28)
Så kan vi også minne om, at vi finner Guds ord i de helliges samfunn. For her skal hovedsak være undervisning og forkynnelse. Finnes ikke Guds ord her, er det ikke et hellig samfunn. Å gå til gudstjeneste eller møte kan være som å gå på leting for å finne og få Guds ord. Iblant blir en overrasket over det en finner fra Ordets rikdom i medkristnes samfunn. For her får en ofte del i rikdommen og mangfoldet i Gud ord, gitt ved bibelundervisning og vitnesbyrd om troens erfaring. Beriket kan en da si: «Jeg fant dine ord.»
Men det gjelder å finne sin plass i de helliges samfunn, det åndelige fellesskap og hjem. Guds hus, Hans menighet. Den som finnes her, finner også Guds ord. I troens samfunn om nådemidlene, forkynnelsen og bønnen opplever en guddomsordets lys, kraft, trøst og håp.
Iblant finner vi Guds ord ved påminnelser. Plutselig kan Gud tale til deg ved at Han minner deg om et bibelord. Kanskje hadde du lært det som barn, men nå kom det uventet og sterkt. Det talte og det varmet. Ikke sjelden hører en det blir sagt: «Jeg fikk et ord i dag.» Eller: «Det kom så sterkt for meg …» – «Jeg ble minnet om …» Gud lar oss finne sitt ord ved å la oss komme det i hu.
Vi kan også finne og få Guds ord gjennom spesielle opplevelseog hendelser. For eksempel kan en ved naturopplevelser bli minnet om Jesu ord. «Se på himmelens fugler …» (Guds omsorg) Gresset/blomsten: – «Mennesket er som gress …» (Forgjengelig) Kornåkeren: – «Se markene …» (Kallet til arbeid i Guds rike) Det stille vann: – «du leder meg til hvilens vann …» (Hvilen, freden, føden).
Men la deg ikke bedra! Du finner ikke «Gud i naturen», slik du må for å kjenne Ham og slik du trenger Ham. For du finner ikke korset her, forsoningen, frelsens evangelium ved Jesus Kristus. Den åpenbaring gis oss i Bibelen, i Skriften! Det er «de hellige skrifter som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2. Tim. 3, 14)
Den som finner Guds ord og tar imot det, finner hjelp i sin nød. Jeremia fant Guds ord om å få komme tilbake og stå for Guds åsyn, og være Guds munn (v. 19–21). Han skulle igjen få være Gud nær og hente lys og kraft fra Herren til sitt kall. Men se betingelsen: «Hvis du vender om.» – «Hvis du skiller det edle ut fra det uedle.» Det var ingen annen vei tilbake til velsignelsen.
Dette er en påminnelse til alle. Fortsatt gjelder denne betingelse for den som vil ha Guds nåde og bli brukt. Gud viser oss hva som står i veien for Hans velsignelse, og kaller til omvendelse. Skjer det, får Gud skape i oss det Han nevner, og vi finner stadig Hans ords velsignelser. Og har, som profeten, Guds løfter om Hans nærvær, vern og omsorg.
Axel Remme.
De fant og så Ham selv
De kom langt fra det fjerne,
så kongetegn på himmelhvelv
og fulgte det så gjerne,
helt til de fant og så Ham selv.
—
Enhver skal veien finne
som tar av sted på Ordets kall.
Det lys vil for dem skinne
og vise veien hvor de skal.
—
Så underlig en reise –
med denne leite- søker- trang,
som troens flagg lar heise
med himmelhåpets pilgrimssang.
—
Hans fødsel, største under,
til verden brakte redningsdåd.
Ga slekten nådestunder,
tilgivelse og sannhets råd.
—
For alltid skal vi takke
og holde Kristi fødsel kjær.
Og bøye ydmykt nakke,
si: «ære være», Gud er nær!
Axel Remme
