Kommentar

(SPISS): Nominasjonskomiteen i Finnmark Senterparti har levert sin innstilling til stortingsvalget 2025. Det minner mest om et politisk selvmord. De har foreslått at stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen fra Hasvik rykker ned på tredjeplass, mens Stein Mathisen fra Vadsø får førsteplassen og Nancy Porsanger Anti fra Tana tar andreplassen.

Den som har fulgt Adelsten Iversen i stortingetsreferater og pressen, ser at han har vært en ivrig talsmann for Finnmark fylke. Enten det nå gjelder fiskerier eller samferdsel, har han vært en saklig og jovial røst.

–Vi har hatt en flott prosess i nominasjonskomiteen. Vi har intervjuet åtte kandidater. Finnmark Senterparti har to statssekretærer, to ordførere, fire varaordførere og fylkesvaraordfører. Jeg vil takke medlemmene av nominasjonskomiteen og kommunepartiene for samarbeidet, sier Heidi Holmgren, leder av nominasjonskomiteen, til Radio Nordkapp. 

Kanskje har Holmgren rett. Kanskje kan Mathisen og Porsanger Anti sørge for at alle tre kommer inn på Tinget. Hvis det skulle vise seg at de tok feil, bør Senterpartiet i Finnmark legges ned for godt. Det er mye tull i det partiet, enten det er lokalt eller sentralt. Men Geir Adelsten Iversen har vist seg som en dyktig og traust politiker fra Finnmark.

(PRESSEMELDING) –Finnmark har fortsatt utfordringer på veinett, befolkning og økonomiske tiltak for kommuner og innbyggere. Det sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå i en kommentar etter at statsbudsjettet ble lagt fram mandag av regjeringa.

–Jeg er ikke så sikker på at dette er et statsbudsjett som svarer på de store utfordringene vi har i Finnmark. Bevilgninger til vei og transport i Finnmark er for lave, og vil bare bidra ytterligere til flaskehalser og etterslep på fylkesveiene som vi allerede har. At utbygginga av strekninga ved Kløfta kommer, er på sin plass, sier fylkesordføreren.

–I tillegg svarer man ikke på en helhetlig og god måte på krisa på kysten, selv om man starter med de øremerkede 17 millionene til kommuner som sliter med lavere fiskekvoter.

Trenger Finnmarksskatt

Han savner også større tiltak som kan gjøre noe med befolkningsnedgangen i Finnmark. Økt nedskriving av studielån kommer, men Finnmark må nå konkurrere med 200 kommuner som også får en ordning med nedskriving av studielån.

–Finnmark fylkeskommune har pekt på en Finnmarksskatt, som vil gjelde alle som bor i Finnmark. Ulike tiltakspakker her og der er selvfølgelig bedre enn ingenting, men det vil på lang sikt ikke bidra til en vesentlig forskjell. Vi trenger en markant endring i et helhetlig perspektiv, sier han.

Kommuneøkonomi

–Jeg er bekymret for kommunene i Finnmark. Statsbudsjettet løser langt i fra utfordringene kommunene har med rentekostnader og kostnader med vikarbruk. På grunn av befolkningsnedgangen og demografiutfordringene i Finnmark er de fleste kommuner helt avhengig av å bruke vikarbyrå for å løse lovpålagte oppgaver. Dette spiser opp store deler av kommunebudsjettene og setter kommunene i en vanskelig økonomisk situasjon.

Bønå er imidlertid fornøyd med at statsbudsjettet legger opp til en større vekst i økonomien til Finnmark fylkeskommune, fra rundt 4 prosent til 16 prosent.

Anslag på vekst i rammene til Finnmark fylkeskommune fra 2024 er på 16,8 prosent.

Gjennomsnittlig lønns- og prisvekst i fylkeskommunene er på 4,1 prosent – det vil si at Finnmark kommer veldig godt ut av årets rammeendringer.

Noen faktorer som slår positivt ut for Finnmark er:

• Andreårseffekt av nytt inntektssystem utgjør i underkant av 30 millioner kroner.
• Ramme til opprusting og fornying av fylkesveg øker med 25,9 millioner kroner ut over ordinær prisvekst
• Kombibåtruter med stor biltrafikk omklassifiseres til ferge i inntektssystemet

Av partiet Konservativt

Regjeringen legger opp til en økt bruk av oljepenger i årets statsbudsjett, noe som kan få alvorlige konsekvenser for landets økonomi på lang sikt. Regjeringen foreslår å bruke hele 460 milliarder kroner fra oljefondet til drift av Norge. Dette er en økning på 28 milliarder kroner sammenlignet med inneværende år. Å bruke store summer fra oljefondet til varige driftsutgifter skyver de økonomiske utfordringene foran oss, i stedet for å sikre en bærekraftig fremtid.

Pengene fra oljefondet bør heller brukes til sparing og investeringer i varige verdier, som vei- og jernbaneutbygging, og andre samfunnsnyttige prosjekter som kommer fremtidige generasjoner til gode.

Din lommebok:

Regjeringen hevder at skatteletter vil gi mer penger til folk. Her legger regjeringen opp til at du får mellom 400 og 200 kroner i skattelette per år til personer med inntekter mellom 250.000 og 1 million kroner, ifølge VGs opplysninger. De største skattelettelsene gis til de som tjener mellom 100.000 og 200.000 kroner, som får 2.200 kroner mer å rutte med i året. De med inntekter mellom 200.000 og 250.000 kroner får en skattelette på 1.200 kroner årlig. Samtidig økes skatten for de med inntekter over 1 million kroner, med en økning på mellom 600 og 400 kroner per år.

Økte priser på varer og tjenester:

Det reelle økonomiske problemet for privatpersoner i dag er den drastiske økningen i prisen på varer og tjenester, som har skutt i været de siste fire årene. Skatteletter hjelper lite når regjeringen samtidig legger et tungt skattetrykk på private virksomheter. Økende drivstoff- og strømpriser har gjort det dyrere for alle, samtidig som norske eiere må betale ekstra formuesskatt. Dette fører til at kostnadsøkningen i privat næringsliv blir hentet inn igjen gjennom høyere priser på varer og tjenester. Normalt er privat lønnsomhet en forutsetning for verdiskaping og velferd, men den «Dyrtiden» vi nå opplever, er skapt politisk. Vi ser nå en ubalanse i norsk verdiskaping.

Renteutviklingen:

For dem som håper på lavere renter, ser det dessverre ut til at dette må vente. En stadig økende bruk av oljepenger for å dekke et overdrevet offentlig forbruk vil føre til vedvarende høy rente. Den høye renten svekker også kronekursen, noe som igjen fører til dyrere importerte varer.

Statsbudsjettet legger opp til økt offentlig forbruk, som motvirker en mulig reduksjon i renten. Mange norske bedriftseiere har allerede flyttet til utlandet for å sikre arbeidsplasser og bedriftens verdiskaping. Nå planlegger staten å innføre en såkalt «exit-skatt», noe som vil fremskynde utflyttingen av innovative selskaper før de har mulighet til å realisere tilstrekkelige inntekter. Når både innovatører og investorer flytter ut av landet, står vi som nasjon overfor en stor strukturell utfordring. Dette vil bli tydeligere over tid, gjerne etter at dagens regjering har gått av.

Tidligere i år varslet regjeringen gjennom Perspektivmeldingen at statens utgifter må reduseres i årene som kommer. Til tross for dette, vil det oljekorrigerte underskuddet i dette budsjettet øke til 413,6 milliarder kroner, opp fra 290,5 milliarder i 2023. Dette budsjettet setter en alvorlig økonomisk byrde på kommende generasjoner og tar økonomien i feil retning.

Konservativt  oppfordrer regjeringen:

Til å revurdere sin strategi for bruk av oljepenger, og i stedet prioritere tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig økonomisk politikk.

Av Geir Adelsten Iversen, stortingsrepresentant for Finnmark Senterparti –

(07.10.2024): I forrige uke åpnet Stortinget igjen, og etter kongens høytidelige åpning holdt jeg følgende innlegg i trontaledebatten:

De siste 3 årene er det gjort historisk store satsinger i Finnmark. Halverte priser på FOT-rutene, gratis ferger, gratis barnehager, økt finnmarksfradrag og sterk økning av nedskriving av studielån.

Og – kanskje ikke minst President: under forrige trontaledebatt bodde jeg i Troms og Finnmark fylke. I år bor jeg i Finnmark fylke.

At regjeringen har løftet regionen har vært helt nødvendig. Etter åtte år med blå regjering så vi storstilt sentralisering og struping av kommuneøkonomien. Vi så et fergeopprør, vi så et flyopprør og vi så et kystopprør.

Regjeringa har i en krevende tid levert historisk godt for oss i Nord, og mitt løfte til Finnmark er at jeg skal gjøre alt i min makt for at denne satsingen skal fortsette.

Jeg vil jobbe videre for primærnæringene i Finnmark. Fiskeriet, jordbruket og reindriften danner grunnlag for bosetning og helårs arbeidsplasser, og er viktige kulturbærere, både norske og samiske.

Jeg vil jobbe for at Finnmark skal bli et mindre fylke, litt nærmere resten av landet. Billedlig, så klart, men det er på tide å utrede en beboerordning på innenlands flyreiser for innbyggerne i Finnmark, slik at det ikke koster en månedslønn for familier å dra på ferie.

Den fylkeskommunale økonomien må styrkes, slik at fergene våre får bedre kapasitet og regularitet, og jeg skal kjempe for at finansiering til alle de gjenstående veiprosjektene i Finnmark kommer så snart de er klare til oppstart.

Ikke minst vil jeg jobbe for at det fortsatt skal være Finnmark sin tur. Helt siden vi var Vardøhus Len har rikdommene våre beriket makta i sør. Nå er det på tide at denne rikdommen kommer oss til gode i større grad. Tilgang på fisk er en nøkkelfaktor.

Vi trenger utvikling, ikke avvikling. Offentlige tilstedeværelse, ikke salg av infrastrukturen vår, slik FrP foreslår med Kirkenes havn. Gode lokalsamfunn, ikke sentralisering.

Ennå gjenstår det arbeid for å styrke Finnmark, men President, ingen er bedre egna tell å gjør den jobben enn Senterpartiet.

Kommentaren er sakset fra Radio Nordkapp

Av Rødt Finnmark

Kysten preges sterkt av at fisk som skulle ha gått til lokal produksjon, blir solgt ubearbeidet ut av regionen. Samtidig trues vår natur og reindrifta av planer om store inngrep i form av vindkraftutbygging og elektrifisering av Melkøya.

Det er flott at regjeringen nå forlenger dagpengeordningen til fiskeriarbeidere som er permittert pga råstoffmangel. Mangelen er resultatet av tiår med feilslått fiskeripolitikk fra regjeringer ledet av Arbeiderpartiet og Høyre. Våre fiskekvoter er solgt og kjøpt for millionbeløp og tilhører nå store havgående fartøy med adresser i Sør-Norge. Fabrikktrålerne er en større belastning for klima og miljø enn den tradisjonelle regionale flåten. Kystfolket, både sjøsamer og andre, mister arbeidsplassene sine og distriktene avfolkes. Denne utviklingen må reverseres i neste stortingsperiode. Rødt går inn for å gjeninnføre leveringsplikten lokalt og jobbe med å tilbakeføre kvotene Finnmark har mistet! 

 NVE`s planer om 11 nye vindkraftanlegg I Finnmark, ligger nå ute på høring. Vindkraftindustrien er en massiv trussel mot Finnmarksnaturen både til havs, der den truer gyteområder for fisk, og på land der beiteland for rein og sau settes på spill. Rødt sier nei til alle nye planer om havvind prosjekter og vindkraftparker på land! 

Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp

Etablering av kjernekraftverk i Finnmark

Fylkesstyret Finnmark Sp, fylkesleder Heidi Holmgren og ordfører Vardø Tor-Erik Labahå

(11.09.2024): Finnmark Senterpartiet ønsker å legge grunnlaget for en fremtidsrettet og bærekraftig energiproduksjon i Finnmark. Etablering av SMR kjernekraftverk vil bidra til både nasjonal energisikkerhet og regional utvikling, samtidig som det støtter Norges innsats for å oppfylle FNs bærekraftsmål.

Norge står overfor betydelige utfordringer knyttet til energiforsyning og bærekraft, særlig i nordområdene hvor behovet for stabil og forutsigbar energi øker i takt med samfunns- og næringsutviklingen. For å møte disse utfordringene, foreslås det å utrede og planlegge etableringen av kjernekraftverk i Finnmark.

Kjernekraftens rolle i fremtidens energimiks: 

Kjernekraft er ikke alene løsningen på energikrisen, men å ekskludere kjernekraft vil hindre oss i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050. Veien til et operativt kjernekraftverk er kortere enn det som ofte blir «framstilt». Vi må i 2050 produsere 390 TWh mer ren energi i Norge, og SMR kjernekraftverk kan bidra vesentlig til dette i sammen med vind- og vannkraft. Å utelukke kjernekraft i energimiksen vil gjøre det vanskelig for Norge å nå framtidens energibehov og klimamål. Kjernekraft må likestilles sammen med vind- og vannkraft produksjon.

Ny kjernekraft teknologi (SMR Kjernekraft) gir muligheten til stor kraftproduksjon med minimal bruk av areal, noe som er spesielt gunstig i de geografiske, klimatiske, og kulturelle forholdene i Finnmark. Dette vil bidra til å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi for alle.

Etableringen av SMR kjernekraftverk vil sikre kontinuerlig produksjon av ren energi med lavt karbonavtrykk, og dermed bidra til å redusere Norges samlede klimagassutslipp. Dette er i tråd med målene om å bekjempe klimaendringer og deres konsekvenser.

 Prosjektet forventes å skape en rekke bærekraftige arbeidsplasser, både i byggefasen og i den langsiktige driften av anlegget. Videre vil det styrke lokaløkonomien ved å tiltrekke seg kompetanse og investeringer til regionen. Etableringen av disse arbeidsplassene vil bidra til økonomisk vekst i Finnmark.

 Gjennom etablering av SMR-teknologi vil Finnmark posisjoneres som en innovativ region innenfor fremtidsrettet energiproduksjon. Dette vil støtte utviklingen av robust infrastruktur og fremme innovasjon i regionen.

For å støtte den nødvendige kompetanseutviklingen, må det å etablere en egen faglinje innen kjernekraft på videregående skoler. Dette vil sikre at Norge har tilgang på nødvendig fagkompetanse og skape attraktive utdanningsmuligheter for ungdom i framtiden.

Oppsummert:

– SMR kjernekraftverk vil skape direkte arbeidsplasser både i byggefasen og i den påfølgende driften.

– Mange arbeidsplasser i samfunnet ellers: Det vil også generere mange indirekte arbeidsplasser i tilknyttede tjenester og næringer.

– Etablering av ny industri, kompetanse og utdanningsløp: Et slikt prosjekt vil bidra til utvikling av ny industri i regionen, med et fokus på høyteknologiske arbeidsplasser, utdanning og forskning.

– Tredobling av kraftproduksjonen i Finnmark: SMR kjernekraftverk har potensial til å betydelig øke kraftproduksjonen i regionen, noe som styrker forsyningssikkerheten.

– Reduksjon av klimagassutslipp: Ved å erstatte fossile energikilder med kjernekraft, vil prosjektet bidra til betydelige kutt i regionale og nasjonale klimagassutslipp.

---

Kommentaren er sakset fra Radio Nordkapp

Av sivil agr. Jørgen Høgtveit

Basis og utgangspunkt: Makt skal brukes i et samfunn – men med rettferdige lover som følges. Det svekkes i Norge!

Og folkets eiendom – Norges sentrale naturressurser skal brukes og styres rett, men er under kraftig angrep nå i alt fra fritt hav og fisken, el-forsyningen bygd ut av folket,  matprodu-serende arealer av matjord og beiteressurser osv. Ole G. Ueland, Jørgen Løvland og etterkommere sikret Norge og bygdefolket ressursene ved forløpig Konesjonslov 1907 og så Industri – Konsesjonsloven av 1917.  Med maktforskyvning kraftig oppover nå – og det er ikke enkelt for lokale politikere å ta vare på sine innbyggeres liv, helse og eiendom. Kjøret er vel enda tøffere når ledelsen av nasjonalstaten vil globalisere og «det politisk korrekte» (frankfurterne)  er kjøreplanen. Ingen suksess historie akkurat! Vi ser det ikke minst i strømsaken – en ressurs som driver det meste i landet vårt – og nå har «utvandret» til utlandet i store kabler og er «varen» på børsen med mange vikarierende argumenter, og systemet går igjen i en rekke forhold.

Folkestyret skapt av haugianere – ødelegges bit for bit

Makten sentraliseres fra kommuneplan og oppover. En husker godt at kommunale ledere  og mellomledere ble innkalt til seks dagers kurs med Considium om omveltningen av administra-sjonen med «Ny kommunelov». Stortingsrep. Torstein Slungård (V) uttalte om loven: – at man forvekslet mer kommunalt selvstyre – med ødelagt folkestyre. Folket og folkestyret (menneskelig hensyn) ble mer og mer koblet ut i styringen av landet og våre ressurser vi skal leve av og i. Først økte makten til kommunedirektør (før rådmann.) Og de igjen er selvsagt underlagt mer og mer overordnede lover, for eks EØS-regler, minsket handlingsrom, med stadig nye regler og bestemmelser o.a. signaler. En eldre ordfører ytret at politikken var blitt uinteressant nå.

La oss først nevne havet og de rike fiskebankene med mat og råstoff – noe av de siste i verden – som nå er underlagt kvotehandel. Folk med penger kjøper kvoter, selger videre til stadig større trålere, som etter hvert ikke leverer fisken til norske havner og arbeidsplasser – hvor fisken rettmessig hører til. Kystkulturen svekkes og går i oppløsning. Landbruket og dets matproduserende arealer er under hardt press. Det synes som man sikter mot oppløsning av nasjonalstaten på flere fundamentale områder. – Da går det lettere å internasjonalisere Norge. Statsminister Per Borten og Trygve Haugeland laget Ressursmeldinga fordi de innså at det kunne bli «skjebnesvangert» ikke å ha oversikt over ressursene som skapte mat og råstoffer.

Landet vårt er kaldt og mørkt og trenger lys og varme og en liten områdefordel av vår rimelige vannkraft til arbeidsplasser, så vi har noe å selge i utlandet til konkurrerende priser. 

Intet gehør hos makten

Ser vi på hvilken makt næringslivstopper og politikere har, da de møtte statsråd Åsland og la fram sin nød for folkets hus og hjem og arbeidsplasser – var det i flg. pressen lite eller intet gehør for NO2 området som stor leverandør av kraft. Makten tillot seg endog å overprøve H.retts avgjørelse i Fosensaken. Uhørt! Gr.l. sier: – H.r. dømmer i siste instans. I flg. Ny – energilov (1991) er strømforsyningen – som er folkets eiendom bygd for skattepenger – gjort om  til en «vare». Alt omgjort til A/S hvor pengemakt og  børsen rår, nærmest uhemmet av menneskelige hensyn som kommunene er pålagt å ivareta for sine innbyggere. Tysk jernbane har visst fått strøm i 10 år for 30 øre kwt! Mange synes også at kjedemakt/pengemakt har for stor makt mot bonden og folket. Rettferdige lover skal regulere slikt for folket.

Lite menneskelige hensyn

Blir en gammel og syk – noen også av deres «smartmålere» (AMS) – så tas det lite biologiske eller menneskelige hensyn med deres monopolmakt som leverandør på nettet. Det er jo bare

ett nett – og det kan de true med å stenge – selv om  man har betalt sine regninger punktlig i titalls år, og Forbrukerloven § 48 sier følgende: «Stenging kan likevel ikke skje hvis a.) det er fare for liv og helse eller betydelig tingskade, eller b.)  forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som åpenbart ikke er grunnløse.» En annen forferdelig konsekvens av «varen» er bl.a. kablene som gir kraftig prisoppgang på alt i Norge som skaper inflasjon og renteskruen strammes og skaper sultne fattigfolk i et meget rikt land. Mange presses mot sin vilje og helse til å få installert «smartmålere». Smarte for hvem? 

Monopolmakten

Monopolmakten kan prøve seg på rettferdighet og menneskelighet. Noen har solid dokumentasjon, likevel vil makta stenge!

I Sverige, Frankrike og Belgia er det helt andre holdninger. «Nye dommer i Frankrike og Belgia verner el-overfølsomme mot smartmålere.» Domstolene i Fr.og B. lar ikke lenger el-overfølsomme som plages av smartmålere, i stikken, melder den tyske organisjonen Diag-nose:funk. De pålegger kraftverkene å levere ren strøm – altså uten «skitten strøm».

Nå går det filleveien med folks tillit og folkehelse etter vaksinekampanjen (Malone) og nå dette vanstyret av folkets ressurser om makten ikke innser at deres første plikt er: å ta vare på land og folk og bruke makten med rettferdighet. I Norge synes det vanskelig å forstå at når man  bruker EEG og EKG på pasienter, så måler man energistrømmen i nervenettet. Klart det påvirkes utenfra fra forskjellige strålekilder – også «skitten strøm» på de overfølsomme. 

Inngrep mot folkets eiendom

Jeg har arbeidet med planlegging i flere u-land, og mangel på rett forvaltning av natur-ressursene tok etter hvert livet av innbyggerne. Etter en hard rovdyrdebatt på Landbrukets dag – hvor jeg talte fra levra, kom en eldre ordfører bort til meg og sa: «Dei skjønar ikkje før dei svelt.»  Man kunne plusse på flere slik grove inngrep mot folkets eiendom, ve og vel.  

Vel var det kamp og strid i min tid som politiker, men ikke slik hensynsløs maktutøvelse som en er vitne til i dag. Jeg har selvsagt sett det som verre er – da jeg landet midt i revolusjonen i Etiopia 12. sep. 1974, og Mengistu tok keiseren og kvalte han personlig – og retten  i det mektige riket gikk i oppløsning. Makta rådde, og folket ble brukt som råstoff i kampen om makt. Visdomsordene av Keiser H. Selassi i 1936 i Folkeforbundet ved Mussolinis overfall husker vi: «I dag oss, i morgen dere.» Men en slik utvikling med sterke totalitære tendenser skal Norge ikke utvikle seg til.

Tidligere jordbrukssjef

En gammel bygdehistoriker sa det slik: «Syssa kan me ikkje ha det kara.!» Som tidligere jord-brukssjef i Nedre Setesdal gjennom godt 30 år – samt politisk arbeid i 12 år og frontalkollisjon med totalitær mediemakt – har en mer på lager  om forvaltningen av vår felles frihet og natur-ressurser for å ha noe å leve av og miljø å leve i. NO2 – området Setesdal er en del av – er rikt på historisk frihetskamp fra vår første ordf. N. J. Tvedt til Jørgen Løvland og har mange slags ressurser – ikke minst neddemte grender og stor strømproduksjon – som kan skape det gode liv. Men fortvil ikke. Forfatteren Ronald Fangen satt fengslet av makta og skrev i 1942:  

«verdensrikene de stiger og de synker», og tre år senere var den totalitære makt – «Det tredje riket» knust, og vi gledet oss over frihet og rettferdige lover med basis i fedrenes lover med basis i 1814.