• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar
  • Atomubåt kommer til Tromsø

Kommentar

Vinterfiske med stang i sjøen

17. mars 2023 By Redaksjonen

Vinterfiske med stang i sjøen. (Foto: Jon O.

Av Jon O.

Den andre uka i mars var jeg på årets tredje fisketur på svaberga i Nord-Norge. Samme plassen jeg i desember fikk en brosme og to lusuer. Denne gangen var det null napp. Ingenting verken på agn eller sluk. Kanskje står fisken enda dypere nå, siden det er kaldere i vannet. Nå om vinteren er det varmest i dypet, mens om sommeren er det jo omvendt.

Var en flott tur likevel. For det meste vindstille, men innimellom kom snøelingene med vind. Hadde med frysetørket bidos, reinsdyrsuppe, sånn som bare tilsettes varmt vann fra termosen. Var godt.  Høydepunktet var da en nise svømte forbi, bare fem meter fra meg.

Det blir tidlig mørkt når man er på fisketur i begynnelsen av mars. (Foto: Jon O.)

Filed Under: Bilder, Kommentar

Partiet Konservativt: Staten håver inn penger – ny skatt på fisk

16. mars 2023 By Redaksjonen

Fiskebåter i Kjøllefjord. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)

Av partiet Konservativt

Konservativt mener at skattlegging skal gjøres på grunnlag av inntekt, utbytte, gevinst eller forbruk.  Skatteprinsippet som regjeringen legger opp til er i praksis å skattlegge den lufta vi puster. Alle burde forstår at en slik skattlegging er ideologisk fundamentert, ikke praktisk økonomisk.

Som om ikke norsk matproduksjon hadde dårlig rammebetingelser fra før, så setter nå regjeringen opp skatten på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Innføringen av grunnrenteskatt på
havbruksnæringen setter industrien tilbake.

Senterpartiet vil tydeligvis at norsk havbruksnæring skal bli like dårlig behandla som norsk landbruk.

Mowi som er en av de store aktørene melder nå om at deres skattlegging blir på 62 prsent. Dette omfatter nå grunnrenteskatt, produktavgift, merverdiavgift og formuesskatt. Dette er en ekstremt høy skattlegging, som påvirker blant annet selskapets evne til å drive med utviklingsarbeid. De utenlandske konkurrentene har ikke slik skattlegging, og dette forringer norsk konkurranseevne overfor utlandet. Vi vil med andre ord få en svekket eksport fra landet vårt, noe som er svært uheldig for nasjonaløkonomien.

Istedenfor å bruke verdiene til å skape arbeidsplasser, vekst, trivsel og bolyst, skal nå pengene inn til staten. Regjeringen har med andre ord ikke tillitt til at norsk næringsliv er en del av velferdsstaten,
gjennom de arbeidsplasser som blir skapt. Det viktigste bidraget som bedrifter har til storsamfunnet, er at de skaper finansiell verdi gjennom arbeidsplasser. Dette er fundamentet for all bosetting. I tillegg stiller mange av de lokale selskapene opp med sponsormidler til lokale idrettslag og foreninger, og bidrar godt inn i fellesskapet.

Konservativt sin erfaring er at de fleste bedriftseiere har et stort samfunnsengasjement i tillegg til å drive selskap. Dette setter nå regjeringen til side. Grunnrenteskatten er like ille som formuesskatten, bare at med denne kan ikke eierne flytte til utlandet for å slippe unna. Skatten skal betales på driftsgrunnlaget, ikke om man har overskudd eller ikke.

Innføringen av grunnrenteskatten kommer nå opp på prisveksten av energi. Det virker ikke som regjeringen har innsikt eller kunnskap om hvordan næringsutvikling fungerer. Dette skattegrepet vitner om en holdning fra regjeringen, hvor næringsaktører er redusert til skatteobjekter.

Konservativt mener at skattlegging skal gjøres på grunnlag av inntekt, utbytte, gevinst eller forbruk.

Skatteprinsippet som regjeringen legger opp til er i praksis å skattlegge den lufta vi puster. Alle burde forstår at en slik skattlegging er ideologisk fundamentert, ikke praktisk økonomisk.

Filed Under: Kommentar

Tenk globalt, frys lokalt

3. mars 2023 By Redaksjonen

En kald vinterdag mellom Heammogieddi og Guhkesluokta. Stedet ligger like ved Kautokeinoelven. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Vidar Norberg

Drømmen om det grønne skifte har fått myndighetene til å tenke globalt og folk til å fryse lokalt. Prisene på olje, mat og våpen stiger. Ufred er det blitt både på den ene og den andre kanten av verden.

Men det skal for enhver pris skapes et paradis, et Utopia eller Soria Moria bare man får hugget hodet av alle troll. Det er mange slike troll. Folk som fyrer med bjørk og kull, folk som fyller bensin og olje. For ikke å snakke om kyr og andre husdyr som lager fjøslukt.

Men litt olje må man jo ha. Nå skal oljen opp, og forurensningen føres tilbake under jorda, uansett hva det måtte koste, skal den indre kloden bli en søppelkonteiner. Det hele minner mest om en offerfest hvor man finner på de utroligste øvelser og ritualer for å behage en eller annen avgud. Naturguden.

I Finnmark kommer energien rett opp av havbunnen. Men å bruke litt gass eller olje til et oljefyrt kraftverk for å produsere olje og gass er ikke bra om man skal tilfredsstille miljøgudene. Det må man gjøre om så hele Finnmark legges ned og mørklegges på grunn av mangel på strøm.

Så er det noen med risikovillig kapital som foreslår å sette opp vindmøller i øde strøk for å få strøm.  Naturområder, som kanskje har stått urørt siden skapelsen, skal pløyes og ødelegges for å sette opp propellparker der bare småblomster, lyng og mose kan bo. Den uberørte naturen som kanskje skulle vært en verdensarv for hele menneskeheten, ofres for noen få kommuner som kanskje likevel med tiden blir fraflyttet og nedlagt akkurat som Skjøtningeberg, Omgang og Finnkonkjeila.

Alle ser jo at det er blitt varmere. Noen sier at før kunne man dyrke vindruer i England. Og graver man i myra, finner man rester etter trær der det nå ikke er mer enn busker og bær. Så det har nok vært varmere før også.

Andre hevder at det er solaktiviteten som fører til varmen. Man kan jo i sin dårskap spørre om miljøstatene burde angrepet denne sola og kjølt den ned. Selvsagt er det umulig. Like umulig som å finne tilbake til Paradis og Edens hage.

Mens man venter på Miljøutopia kunne det vært kjekt med litt billigere strøm og olje. Men nå skal det tenkes miljø globalt, og da må man fryse lokalt. Man får bare håpe at en del politikere får seg en kalddusj ved neste valg.

Tørr vinterved. (Foto: Jostein Samdsmark)

Filed Under: Kommentar

Tiltakssonen og befolkningsgrunnlaget i Finnmark og Nord-Troms

1. mars 2023 By Redaksjonen

Av Kristina Hansen, leder Finnmark Ap

(28.02.2023): Den økende fraflyttingen fra Nord-Troms og Finnmark må motvirkes gjennom ekstraordinære tiltak. I første rekke må de personretta tiltakene styrkes utover det som allerede er gjennomført av regjeringen.

Befolkningsutviklingen i Finnmark har vært synkende over tid, en trend som er bekymringsfull, spesielt i urolige tider som vi nå har i Europa. Nasjonen Norge er tjent med at det bor folk i Finnmark som skaper et levende samfunn og innehar kompetanse og erfaring med å bo her. Når Finland nå blir medlem av Nato vil grensen mot Nato flyttes langt østover, og grensen i Finnmark mot Russland vil bli en naturlig forlengelse av den nye grensen mot Nato. Om trenden fortsetter vil vi i framtiden ha soldater som pendler opp til et «dødt» fylke for å vokte grensen.

I Finnmark bor ca 1,4 prosent av Norges befolkning og i nasjonalt perspektiv er det billig å innføre tiltak som kan snu utviklingen. Vi er avhengig av at vår unge befolkning blir boende i Finnmark etter utdanning. Ved å øke kuttene i studielån fra 30.000 kr til 50.000 kroner for fastleger, sykepleiere, vernepleiere, barnehagelærere, psykologi og mange andre viktige yrker i helse og skolesektoren vil man sikre tilbakeflytting av unge. Slike tiltak vil sikre et godt tjenestetilbud for befolkningen som skaper bolyst i Finnmark. På statsbudsjettet kan kraftfulle tiltak innføres uten at budsjettet blir særlig påvirket. Om man i framtiden ser at det må gjøres tiltak så er det mye dyrere å få inn ny befolkning enn å beholde de vi har.

Dette betyr at de personrettete tiltakene må styrkes: 

– Avskrivingen av studielån må økes med kr 20.000 per år. Flere yrkesgrupper med rekrutteringsutfordringer må gis ytterligere nedskriving, slik lærere har fått. 

– Vurdere tiltak om skattemessige fordeler. 

– Barnetrygden i tiltakssonen må økes. 

Kortbanenettet er en essensiell del av kollektivtilbudet i nord. Myndighetene må inn å regulere billettprisene slik at befolkningen sikres lave billettpriser. Tilsvarende viljestyrke som ble vist for å gi gratis fergebilletter må nå vises når det kommer til FOT-rutene.   

Kommuneøkonomien i tiltakssonen må styrkes slik at kommuner får en reell mulighet til å utvikle og skape vekst i lokalsamfunnene.  Dette er særskilt viktig for å sikre at unge blir og etablerer seg i distriktene. Det er særlig viktig med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Filed Under: Kommentar

MÅSØY-ORDFØRERENS HJØRNE: Finnmark er herlig!

25. februar 2023 By Redaksjonen

Kirka i Havøysund. (Arkivfoto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)

(24.02.2023): I nord kan vi oppleve å gå fra vårfornemmelse til full vinter i løpet av noen få timer.

Siden forrige fredag har vi vel hatt en temperatursvingning på 15-16 grader, fra regn til snøfokk, skikkelig påskestemning med nysnø, sol og mange minusgrader. Finnmark er herlig!

Akkurat nå sitter jeg i Tromsø, hvor jeg har ei hel uke med møter/konferanser. I går og i dag er det fremtidens kollektiv- og transportsystemer som står på agendaen – og da er jo den «typiske» reiseopplevelsen i Finnmark på vinteren et sikkert tegn på at vi må få til noen alternativer i nord. Jeg skulle egentlig reise med Hurtigruta i et nydelig vintervær, men så fikk de feil på ei lasteluke i Honningsvåg. Bussen var gått og ingen fly var mulig å rekke med ettermiddagsbussen – som allikevel ble innstilt. Da ble det bil til Alta og Widerøe til Tromsø.

Allerede søndag ettermiddag startet jeg uka med en humpete tur med hurtigbåten til Rolvsøy, for å vie et flott par i Tufjord. Bølger, snø og sjøsprøyt var fort glemt da jeg kom inn i et pyntet lokale. Å få æren av å vie innbyggere er absolutt et av flotteste oppdragene i jobben som ordfører, og jeg blir like rørt hver gang. Takk for at jeg fikk ta del i dette høydepunktet i livene deres. (Bilde brukt med tillatelse fra brudeparet.)

Sørpeskred på FV889
Sist fredag ble dessverre folk skadet i et sørpeskred i Bakfjord-dalen. Dette kunne gått riktig ille, og det frustrer meg at det ikke er mulig å få kontakt med nødetater når ulykken er ute. Både biler, anleggsmaskiner og folk ble sendt kast i kast nedover bakkene, og det er et under at ikke liv gikk tapt. Jeg er så imponert over den jobben disse folkene gjør for å holde veien åpen, men det gjør meg også vondt å være vitne til at brøytemannskapene blir skadd på jobb – når de står på for at vi skal kunne komme frem når vi vil. At ulykker skjer, uten at man får ringt etter hjelp fra stedet, viser nok en gang viktigheten av mobil-/nødnett på den nasjonale turistvegen. Dette er ikke første gang, og jeg er redd for at det heller ikke er siste gang vi opplever en eller annen form for ulykke her. Veien er både reisevei, turistvei og arbeidsplass, og jeg grøsser hver gang det skjer en ulykke på denne strekningen. Jeg gir ikke opp, og vil fortsette kampen for å få på plass nødvendig infrastruktur langs Havøysundvegen. (Bilde fra Nrk.)

Administrativ organisering
Vi nærmer oss et forslag til løsning for organisering av fremtidens Måsøy kommune som organisasjon, selv om vi fortsatt ser mange skjær i sjøen. Noen tjenester er helt nødvendig og/eller lovpålagte, mens noen tjenester handler om utvikling, trivsel og aktive samfunn. For at vi skal bygge en attraktiv kommune, så må vi også satse på gjennomføring og oppfølging – og da med gode, faglige vurderinger i bunn. Som en liten kommune er det mange oppgaver som vi skal levere på, på samme måte som en storbykommune. Dette utfordrer oss på både økonomi, organisering og politisk vilje til utvikling, samtidig som vi må ha hender til å gjennomføre politiske vedtak. Vi jobber med flere modeller, og våre tanker deles i disse dager med både formannskapet og kommunestyret.

Styremøte Visit Hammerfest
Når du driver en bedrift eller kjører en markedsføringskampanje, spiller gjerne magefølelsen en rolle. Men det å kunne måle suksess, er faktisk avgjørende. Her kommer nøkkelindikatorer (KPI-er) inn i bildet. Med KPI-er kan du “se” suksessen eller fiaskoen for bestemte kampanjer og forretningstaktikker, slik at du kontinuerlig kan forbedre deg og videreutvikle de ideene. Dette var et av temaene som ble tatt opp i denne ukens styremøte, og er viktig for selskapets arbeids- og satsingsområder. Hva er Visit Hammerfest i dag, og hva ønsker vi å jobbe med? I møtet fikk vi en god orientering om økonomi, personalsituasjonen og aktører/medlemmer. Vi jobbet også med årsplanen for styrets arbeid, struktur og eierskap for Isbjørnklubben, og om Masterplanen som skal opp til behandling om ikke så veldig lenge.

Helse Nord varsler endring
I et stort Teams-møte denne uka fikk kommunene en orientering om personell- og tjenesteutfordringene i Helse Nord. Man har lenge slitt med rekruttering av personell, og har brukt store summer på vikarbyrå for å holde driften oppe – med de konsekvensene dette har for økonomien og tjenestene. Mangel på helsepersonell og den demografiske utviklingen har gitt helseforetaket store utfordringer, og nå ser man på hvordan man kan snu denne utviklingen. Både helsepersonell og kommuner reagerer med vantro når man nå foreslår å endre fra små og «sårbare» til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer. Hva vil dette bety for spesialisttjenestene som er desentralisert, og hva vil det bety for de mindre lokalsykehusene? Oppskriften for hvordan Helse Nord skal rigge sine spesialisttjenester for framtiden er det store stridsspørsmålet, og mange politikere er nå på banen sammen med helsepersonell i landsdelen. Det viktigste av alt, og der har både Vest-Finnmark Rådet og Lofotrådet sendt en uttalelse til Helse Nord, er at saken sendes kommunene på høring med forsvarlig frist for tilbakemelding.

Befolkningsnedgang – tross fødselsoverskudd
Tallene for 4. kvartal 2022 er nå kommet på bordet, og det er dessverre ikke noen lystig lesning. Selv om vi hadde fødselsoverskudd i 4. kvartal, endte vi på -9 innbyggere –  og en nedgang totalt på -43 i løpet av fjoråret. Ved inngangen av det nye året var vi 1119 innbyggere i Måsøy kommune, noe som både er for lavt og som kan gi oss økonomiske utfordringer på driften av de kommunale tjenestene, hvis vi ikke gjør noe for å motvirke fraflyttingen og effektivisere driften. 43 innbyggere tilsvarer opp mot 5 mill. i reduserte inntekter.
Vi må derfor bruke kraftfulle tiltak for å få befolkningsvekst, og da er næringsutvikling og tilrettelegging for at man skal velge Måsøy kommune viktig. Vi har gratis barnehage, gratis SFO, gratis boligtomter, arealplan under revidering, fantastiske frivillige i lag og foreninger – men vi kan ikke slå oss til ro med dette. Nå er vi i gang med et pilotprosjekt for bygdevekst, og vi jobber tett med Husbanken for å finne gode løsninger for boligbygging. Vi jobber med skole, SFO og barnehage på Rolvsøy – og ikke minst; vi må fortelle omverden om alt vi kan tilby. 

Formannskapsmøte
Tirsdag behandlet formannskapet en lang rekke saker, og det er en god følelse som ordfører å oppleve at vi stort sett er enige på tvers av de politiske partiene.
Fra møtet vil jeg referere noen av innstillingene til Kommunestyret:

  • Etablere utstyrssentral på biblioteket.
  • Legge til rette for kulturell flerbruksscene på biblioteket
  • Rive Fjellveien 2.
  • Kommunestyret tar til orientering at prosessen med den administrative organiseringen er kommet i gang og er fornøyd med at prosessen planlegges sluttført i junimøte i kommunestyret.
  • Igangsette et forprosjekt for å se på muligheten til å få bedre mobildekning på strekningen Havøysund – Snefjord.
  • Søke midler fra Kap. 970 post 60 fra Samferdselsdepartementet til utvidelse av flytebrygge kapasiteten i Indre havn i Havøysund.
  • Igangsette prosjekt, Hallvika Industriområde.

Konseptvalgutredning og NTP
Jeg avslutter uka med innspillsmøte for fremtidens transportløsninger i Nord-Norge, der nordnorske politikere er invitert til to-dagers møte og gruppearbeid for å sette søkelys på utfordringer og muligheter i nord.
Fra Vest-Finnmark Rådet deltok ordførere i går med sine innspill/apeller, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra øvrige deltakere på de punktene vi la frem – og ba om at samlet politisk Nord-Norge jobber sammen med oss for å:

  • øke andelen i NTP som skal gå til utvikling av havner.
  • avsette nasjonale midler til en styrket innsats på rassikring.
  • øke overføringene til samferdselstiltak i fylkeskommunene, basert på verdiene som skapes i nord.
  • øke andelen nasjonale midler i NTP til ulike riksvegprosjekter i Nord-Norge.
  • få innfridd lovnadene med tanke på rutenett og akseptable billettpriser.
  • opprette et eget programområde i NTP til Nasjonale Turistveger.

Neste uke

  • Statsforvalterens vintermøte
  • KS Strategikonferanse
  • Møte med Norsk El-bil forening

«Prioritering? Hvem kjenner ikke igjen begrepet som en effektiv unnskyldning.»

Ellen Arnstad

God helg.

Bernth R. Sjursen

Artikkelen er sakset fra nettsiden til Måsøy kommune.

Filed Under: Kommentar

Støysenderen fra Moskva

24. februar 2023 By Redaksjonen

Kirkespir i Kiev. (Foto: John Skåland)

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR, 24.02.2023): I dag er det ett år siden Russland startet angrepskrigen mot Ukraina. Det ser nesten ut som om støysendingene fra Moskva aldri vil ta slutt.

Jeg husker godt mitt møte med havnebyen Odessa i Ukraina på 1990-tallet. Fra hotellvinduet så jeg et stort skip med antenner. Jeg spurte hva slags skip det var, og fikk til svar at det er den russiske støysenderen som rammer vestlige kortbølgesendinger på radioen. Jeg var selv en ivrig radiolytter og var plaget av at den monotone hakkingen fra Moskva stadig slo inn på kortbølgeradioen. Av til fryktet jeg at det aldri ville ta slutt, eller at de vestlige radiosendinger ble tvunget til å slutte fordi ingen lenger kunne høre på dem på grunn av hakkingen fra Moskva. Kommunistene likte ikke at folk hørte på BBC, Voice of America, Deutsche Welle eller kortbølgesendingene fra Hilversum i Nederland. Etter Moskvas syn skulle man helst høre på de russiske kortbølgesendingene eller helst den russisknorske sendingen direkte til Norge.

I dag er alt dette historie. Kortbølgesendingene er for det meste blitt tause av andre årsaker. Men støysendingene fra Moskva ser ut til å fortsette. Hver eneste dag, døgnet rundt. Det er eksplosjonene og lidelsene som Moskva påfører Ukraina, som lyder over hele verden. Som en evindelig hakking av eksplosjoner og lidelser. Etter ett år med krig kan man spørre tar det aldri slutt. Og hvilken slutt. Kan det bli et slått Russland eller et ødelagt Ukraina eller en verdenskrig med atomvåpen. Profetenes tid er forbi. Ingen vet. Men rykter og spekulasjoner er det mange av.

Ukraina er et stort land. Jeg besøkte hovedstaden Kiev, Donetsk, Kharkov Odessa og mange mindre steder. Bussen gikk gjennom det som kalles «The Jewish Pale of Settlement». Det var i disse områdene at jødene aller nådigst fikk lov til å bosette seg under tsardømmet. Jeg har stått ved en jødisk gravgård ved en elv og sett de værslitte steiner med slitte jødiske navn og gravsteiner. Det ble fortalt at disse jøder var heldige som fikk en grav istedenfor å bli kastet rett i elva. Fra bussvinduet har jeg sett de enorme jordbrukseiendommene som Josef Stalin nasjonaliserte. Minst tre millioner mennesker ble drept. Jeg har sett Babijar hvor Hitlers styrker godt hjulpet av ukrainere meiet ned jøder i enorm grøft. Jeg har lest historien om ukraineren Nikita Khrusjtsjov som gav Krim til Ukraina som var en del av Sovjetunionen. Støysendingene har jeg hørt, og nå hører jeg om krigen i Ukraina.

Som journalist i Dagen ble jeg sendt med Phil Hunters Exobus for å reise gjennom Ukrainas jødiske områder. Med støtte fra blant annet Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem hentet de ut jøder. For etter generasjoners undertrykkelse, fangenskap og tortur hos tsarer og kommunister falt jernteppet. Jødene ble oppfordret til å benytte anledningen til å reise til Israel. Jeg husker avskjedsstunden på en vinterkald parkeringsplass. De gamle som ikke klarte en reise, sto igjen. De unge reiste til Israel. De siste omfavnelsene fra den ene verden til den andre var hjerteskjærende. Slikt glemmer man aldri.

Det var ikke alle jøder som var seg bevisst at de kanskje burde reise. Men det var mange kristne israelvenner som tok Bibelens profetier om å fiske ut jødene på alvor, hjalp jødene hjem til Israel. Disse kristne sionister begrunnet sitt syn med Jeremia 16, 14–16 om at jødene fra nord, Sovjetunionen, skal hjem og helst før de blir jaget på nytt.

«Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! – men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de land som Han hadde drevet dem bort til: Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, som jeg gav deres fedre. Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver berghaug og fra bergkløftene .»

Phil Hunters Exobus hadde med seg den kjente kosakken og sangeren Viktor Klimenko fra Finland. Han gikk på scenen flere steder i Ukraina og sang israelske sanger. Han latterliggjorde kommunismen som sa at det finnes ingen Gud. I salen satt gamle kommunistiske generaler og humret etter Sovjetunionens fall. Alt var som et mirakel. Sovjetunionens tid var over, jøder dro.

Klimenko og jeg sto i en synagoge til nedfalls i Odessa. Det var flere av dem. En hadde ikke lenger tak. Det var underlig etter den lange og rike jødiske historien i havnebyen med vekst og fall. Når jeg nå hører at de nye støysendingene fra Moskva har rammet Odessa, er det vemodig. Hvordan går det med denne gamle havnebyen som var så fin. Og alle de andre stedene som jeg bare kjørte forbi.

Det virker som om støysendingene fra Moskva ingen ende vil ta. Jeg er en av dem som leser profeten Esekiel kapittel 38 og 39. Dette handler om Gog-krigen fra Magogs land. De som forstår seg på kart, folkeslag og folkevandring, forteller at dette er Russland. Bibelen forteller at det skal komme en forferdelig storkrig. Fyrsten Gog i Magogs land skal gå mot Israel. Med seg har han Persia (Iran). Forholdet er alt godt. Iran leverer droner til Russland som brukes i krigen mot Ukraina. Gog skal også ha med seg Togarma-folket og Gomer (Tyrkia). De får ikke kjøpt USAs mest moderne jagerfly fordi de har kjøpt rakettsystemet S-400 fra Russland. Tyrkia sørger for at Finland og Sverie har vansker med en felles inngang i NATO, slik Russland ønsker. Kush (Sudan) og Libya (Put) skal også vare med Russland, ifølge bibelgeanskere som har talt på bedehusene i Norge.

Jeg fortalte om skipet med støysenderen i Odessa. Jeg kom aldri om bord for å dobbeltsjekke om det var der Moskvas støysender var. Den som hakket og banket inn i kortbølgesendingene. Men nå er forstyrrelsen fra Moskva enda verre. Jeg fylles med vemod når jeg tenker på min reise i store deler av Ukraina. Vil jeg noen gang få se det gamle Odessa igjen?

En ødelagt synagoge i Odssa på 1990-tallet. (Foto: Vidar Norberg)

Filed Under: Kommentar

Nye Finnmark bygges

18. februar 2023 By Redaksjonen

Geir A. Iversen, Senterpartiet.

, stortingsrepresentant for Finnmark fra Senterpartiet

Snart får vi på plass nye Finnmark. Med en grunnleggende nasjonal tanke om at vi skal investere der ressursene ligger vil nye Finnmark bli en suksess. Heldigvis har vi en regjering som gjennom gratis barnehage, økt studiefradrag og skattefradrag og gratis ferjer viser denne viljen. Men enda må mer til.

Distriktene i Finnmark sitter på store verdier som hele fylket kan og bør dra nytte av. En del av dette er at vi må utvikle fiskerisamfunnene rundt Alta, Hammerfest, Kirkenes og Vadsø. Dette vil gi utvikling i byene også.

Halvparten av fisken vi har er villfisk. Den står for verdier på mellom 40 og 60 milliarder kroner i førstegangsomsetning per år. I Hasvik, der det nesten ikke er produksjon i øyeblikket, produseres det fisk for en million per innbygger.

Skal vi utvikle fiskerisamfunnene så stiller det krav til logistikken til og fra fylket vår, både for folk og fisk. Derfor må vi oppgradere havner og farleder, og tilstanden på fylkesveiene. Slike prosjekt vil også gi mer arbeid til entreprenørene våre.

Avgiftskutt for aktivitet

Sterke entreprenører er en nøkkel til utbygging av nye Finnmark. Derfor er det bra at regjeringa fjerna grunnavgifta på mineralolje ved inngangen til 2023. Dette gjør at anleggsdieselen er kutta med 50 avgiftsøre, og at avgiftene på anleggsdieselen nå totalt er lavere i Norge enn i Sverige.

Rimeligere å fly fra og til Finnmark

Flya på kortbanenettet i Finnmark er kollektivtrafikken vår. Nå koster det altfor mye for familier og venner å besøke hverandre og for næringsdrivende å møtes. Derfor er en av de sakene jeg jobber hardest med å få ned prisene på kortbanenett-flyplassene våre i Berlevåg, Hammerfest, Honningsvåg, Hasvik, Mehamn, Vadsø og Vardø.

Kraft, ikke elektrifisering

Tilgang på strøm er en forutsetning for bosetning og næringsutvikling i Finnmark. Derfor går Finnmark Sp imot elektrifisering av Melkøya. Samfunnsnytten er for usikker, og kraftbehovet i andre prosjekt stor. Derfor må vi likevel få på plass ny kraftlinje til Hammerfest og til Varangerbotn.

Slutt på koloni-behandlingen

Vi har olje og gass, fisk, oppdrett, reindrift og dyktige gründere. Det er ingen grunn til at behandlingen av Finnmark skal minne om behandlingen av fortidens kolonier. Vi må få tilbake for verdiene som er her. Av samferdselsbudsjettet på 81 milliarder brukes 80 prosent i sentrale østlandsstrøk. En omfordeling er på høy tid.

Investeringer fra storsamfunnet er nødvendige for å utvikle distriktene i Norge, og investeringene bør skje i områdene der produksjonen av verdier skjer. Det taler til Finnmarks fordel.

Heldigvis har vi en regjering som gjennom politisk vilje har kjempet gjennom at nye Finnmark kommer med gratis barnehage, solide fradrag for studiegjeld og gratis ferjer. Fremdeles må mer på plass. Vår politiske kampmoral er på topp – for nye Finnmark skal bygges videre.

Artikkelen er fra Senterpartiets Facebook.

Filed Under: Kommentar

Stortinget står sammen med ukrainerne i frihetskampen

17. februar 2023 By Redaksjonen

Stortinget. (Foto: Malin Finsand Akselsen)

Av Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet

(16.02.2023): Et bredt flertall på Stortinget har denne uka lagt frem en betydelig støttepakke til Ukraina, døpt Nansen-programmet. Det er en politisk avtale som forplikter partiene utover denne stortingsperioden, og programmet skal gå over fem år. Det er et kraftfullt signal om at vi står sammen med Ukrainerne i sin frihetskamp.

Jonas Gahr Støre har vist tydelig lederskap og politisk retning i denne veldig krevende situasjonen. Statsministeren har gjort klokt i å invitere Stortinget til et bredt forlik. Det er en kvalitet ved det norske samfunnet at vi evner å finne sammen i saker som krever det.

Med Nansen-programmet slår vi fast at norsk støtte til Ukraina skal være forpliktende, langvarig og betydelig. Den totale rammen for programmet er 75 milliarder kroner, og inkluderer militær støtte, kortsiktig sivil støtte og bidrag til gjenoppbygging av det ukrainske samfunnet når det er mulig. Støtten vi allerede har gitt – og skal gi til Ukraina i årene som kommer – skal bidra til å forsvare Ukraina og den europeiske sikkerheten. Det er derfor en styrke at samtlige partier – med unntak av Rødt – har sluttet seg til avtalen.

Den uprovoserte og ulovlige angrepskrigen som Russland har ført mot Ukraina i snart ett år nå, har endret Europa for alltid. Lenge trodde vi at de kalde frontene og vindene mellom øst og vest, skulle forbli historie. I tiår har Europa strebet etter å forme samfunn tuftet på frihet, likeverd og sameksistens. Krigen minner oss om at det er en oppgave som aldri tar slutt, og at den må holdes i hevd.

Nå betaler ukrainerne den høyeste prisen for å kjempe sin frihetskamp. Men vi må ikke glemme at de også kjemper den på vegne av oss. For hvordan vil kartet se ut om fem år; 15 år; eller 50 år om Putin vinner over det liberale demokratiet nå? Det er et ubehagelig spørsmål å stille, men det er også en rettesnor for valgene vi må tørre å ta.

Det er ikke tvil om at Putin ønsker å skape splittelse og ustabilitet i Europa. Hvert land for seg selv vil tjene hans agenda. Og det er når det røyner på at verdiene våre testes for alvor. I møte med et brutalt og radikalisert Russland, har Europa valgt solidaritet med Ukraina. Et bredt flertall av det politiske Norge har forpliktet seg til å stille opp i årene som kommer.

Det koster i krone og øre, og det koster i politisk mot og vilje. Men vi har ikke råd til å la være.

Filed Under: Kommentar

Elektrifisering av Melkøya er lite effektivt og klokt

17. februar 2023 By Redaksjonen

Melkøya utenfor Hammerfest.

Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) – 16.02.2023

Equinor søkte i høst anleggskonsesjon for tilknytting og elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya i Hammerfest kommune. Både før og etter har debatten i landsdelen rast. Det er spørsmål om strømmen vil bli dyrere for vanlige folk, om det er nok kraft i landsdelen til andre tiltak etter elektrifisering og hvilken klimagevinst tiltaket egentlig vil medføre.

I denne konkrete saken har det vært viktig for oss å belyse hvilke konsekvenser elektrifisering vil medføre for naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse både lokalt og regionalt. Å se sammenhengene og helheten i sakskomplekset vil være avgjørende for hvordan Sametinget stiller seg til elektrifisering av Melkøya. Sametingsrådet mener det bør utredes alternativer for redusering av utslippene, og som kan å spare samfunnet i Saepmie for naturinngrepene og kraftunderskuddet som elektrifisering vil medføre.

Ifølge søknaden til Equinor vil elektrifiseringen av LNG-anlegget medføre et behov for å bygge og drifte en ny 132 kV-kabel, fra Hyggevatn til Melkøya. I sin helhet vil derimot elektrifiseringen medføre flere større infrastrukturtiltak, slik som nye 420kV-kraftlinjer fra Skaidi til Hammerfest.

Sametingsrådet mener at det er en stor svakhet ved søknad om elektrifisering at det totale bildet er utelatt og dermed heller ikke inkludert i konsekvensutredningene. I tillegg til 420kV-kraftlinjer fra Skaidi til Hammerfest er det også varslet utbyggingsplaner om en tilsvarende megakraftlinje mot øst, fra Skaidi til Lebesby og videre til Varangerbotn.

Vi mener samfunnsnytten ved å bygge en 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest ikke er godt nok begrunnet, gitt de store negative konsekvensene som utbyggingen forventes å medføre for naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse.

Sametingsrådet er svært bekymret for den totale belastningen for reinbeitedistrikter som blir berørt av planene, særlig reinbeitedistrikt 20 Fálá og 22 Fiettar. Det er tydelig, og kommer også frem i NVE sin innstilling til Olje- og energidepartementet, at tålegrensen i forhold til bestemmelser i konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27 er nært til å brytes for disse reinbeitedistriktene. Folkerettens beskyttelse innebærer at det ikke kan gis konsesjon til tiltak som innebærer en nektelse eller vesentlige negative konsekvenser for muligheten til reindrift som samisk kulturutøvelse.

I tillegg til strømkabler må tilstrekkelig energi være tilgjengelig for driften av Melkøya. Equinor opplyser at de har søkt og fått tildelt 410 MW nettkapasitet til LNG Hammerfest. Det er kanskje denne biten som opptar diskusjonen i regionen mest: hvor skal kraften tas fra, hvor skal all den kraften produseres og hvilke andre prosjekter blir satt på vent når Melkøya tar all kraften?

Sametingsrådet anser at et slikt kraftbehov utvilsomt vil medføre et økt press for ytterligere produksjon av fornybar kraft i de tradisjonelle samiske bruksområdene. Slike kumulative konsekvenser kan ikke etter vårt syn utelates i vurderingene om tiltakene skal gis konsesjon.

Sametingets plenum har vært tydelig på at Sametinget avviser alle inngrep som følge av vindkraftutbygging i samiske områder hvor samiske næringsinteresser eller rettighetshavere blir berørt uten å ha gitt sitt samtykke. Staten Norge kan ikke begå flere folkerettsbrudd for å nå klimamålene sine. Det er et premiss vi ikke kan akseptere. Vi må sammen tenke på løsninger som står seg i tid og som både gjør at klimaavtrykket fra samfunnet vårt blir mindre og sikrer naturgrunnlaget som livnærer både oss og våre kommende generasjoner.

Regjeringen har et tungt ansvar i å sørge for at urfolksrettigheter blir sikret – også når det jobbes med å nå nasjonale klimamål. Det er paradoksalt at det legges opp til en klimaomstilling som baserer seg på produksjon av fossilt brennstoff og utløser nye letelisenser etter olje og gass.

Jeg spør meg, skal naturen som har gitt livsgrunnlag til mennesket i denne delen av landet i tusenvis av år det bygges ned for ett prosjekt med utsikter som er kortere enn et kvart århundre?

Filed Under: Kommentar

Helsetilbud i Finnmark

15. februar 2023 By Redaksjonen

Kirkenes sykehus.

Av Kristina Hansen, leder i Finnmark Arbeiderparti

Finnmark Arbeiderparti krever at regjeringen sørger for at akuttberedskapen ved Kirkenes sykehus holder intensivnivå 2, slik stortinget også har gjort vedtak om i 2020. Vi krever også at helikopterlandingsplass ved Kirkenes sykehus ferdigstilles. Den helt spesielle sikkerhetspolitiske situasjonen i Øst-Finnmark og dermed også behovet for ekstra beredskap gjør at befolkningen skal ha tilgang til gode beredskaps- akuttfunksjoner.

Finnmark Arbeiderparti mener at regjeringa eventuelt må ta ekstraordinære grep ut over dagens økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten i denne saken.

Finnmark Arbeiderparti støtter helseministerens krav til styret i Helse Nord RHF om å innføre tiltak for å sikre økonomisk bærekraft i foretaket. Også helsefortak må forholde seg til tildelte økonomiske rammer og foretakets økonomi må komme under kontroll.

Samtidig vil vi vise til at det, på tross av svakt befolkningsgrunnlag, men på grunn av meget store avstander, er politisk bestemt at det skal være to sykehus i Finnmark, ett i øst og ett i vest.

Både Kirkenes og Hammerfest sykehus var etterkrigsbygg i elendig forfatning. Det var helt nødvendig å få ny og moderne bygningsmasse begge steder, men også tilliggende fasiliteter og helsefaglig innhold må holdes et nivå som gir innbyggerne trygghet og likeverdige helsetjenester. Styret i Finnmark Arbeiderparti mener at regjering og storting må se til at begge sykehusene i Finnmark holder et slikt nivå.

Vi registrerer også at Helse Nord har vedtatt å sentralisere rehabiliteringstjenester til Tromsø. Finnmark Arbeiderparti er imot en slik sentraliseringen og mener at helseforetaket må sørge for en desentralisert rehabiliteringstjeneste nært folk. Vi kan ikke akseptere at Finnmarks innbyggere skal ha uforholdsmessig lang avstand til nødvendige helsetjenester, ei heller at velfungerende fagmiljø i fylket vårt bygges ned i Alta. Vi er tilfredse med at Helse Nord skal legge tjenesten ut på anbud på nytt og at anbudet inneholder kravet om samisk kompetanse.

Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp.

Filed Under: Kommentar

  • Gå til side 1
  • Gå til side 2
  • Gå til side 3
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 62
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no