Redaksjonen

(PRESSEMELDING): NHO hevder at tre av fire lokalpolitikere ønsker en ny «kunnskapsplikt» før kommunene kan si nei til vindkraft. Men lokalpolitikerne er ikke spurt om de ønsker en slik ordning. De er spurt om kommunene bør kartlegge fordeler og ulemper før de fatter vedtak. Motvind Norge mener NHO bruker et selvfølgelig svar til å legitimere mer statlig press på kommunene.

NHO presenterer undersøkelsen som en beskjed om at kommunene bør pålegges en ny plikt før de kan avvise vindkraftprosjekter.

Spørsmålet som faktisk ble stilt, var: «Bør kommunene ha en plikt til å kartlegge og vurdere både fordeler og ulemper ved vindkraftutbygginger før de gjør vedtak?»

76 prosent svarte ja.

Styreleder i Motvind Norge, John Fiskvik, mener resultatet blir brukt til noe undersøkelsen ikke gir grunnlag for.

-NHO spør om kommunene bør kjenne fordeler og ulemper før de fatter vedtak. Selvsagt svarer de fleste ja på det. Kommunene skal allerede bygge sine avgjørelser på relevant kunnskap. Men det er noe helt annet enn å mene at en kommune skal tvinges til å bruke tid og penger på en omfattende vindkraftutredning før den får lov til å si nei.

Spurte ikke om utredningsplikt

Lokalpolitikerne ble ikke spurt om kommunen bør pålegges å åpne en planprosess for et vindkraftverk den politisk ikke ønsker.

De ble heller ikke spurt om kommunen bør tvinges til å utrede et prosjekt før arealbruk, naturinngrep, lokal motstand og eksisterende kommunale planer kan brukes som grunnlag for å avvise det.

-Dersom NHO ønsket å finne ut om lokalpolitikerne støtter en ny utredningsplikt, måtte de ha spurt om nettopp det. For eksempel “«Ønsker du at kommunen skal pålegges å utrede et vindkraftprosjekt selv om kommunestyret allerede har konkludert med at området ikke skal brukes til vindkraft?» Slike spørsmål stilte de ikke, sier Fiskvik.

Han mener begrepet «kunnskapsplikt» brukes strategisk fordi ingen ønsker å framstå som motstander av kunnskap.

-Dette har ikke noe med kunnskap å gjøre, men at det heller skal bli dyrere, vanskeligere og mer tidkrevende for kommunene å si nei.

Kommunenes vetorett

NHO hevder at undersøkelsen ble sendt til 8418 av landets 9125 kommunestyrerepresentanter. 1134 personer svarte. Det tilsvarer en svarandel på om lag 13,5 prosent.

Motvind Norge mener den lave svarandelen tilsier at NHO bør være forsiktig med å omtale resultatet som et entydig uttrykk for hva landets lokalpolitikere mener.

Undersøkelsen inneholder samtidig et annet resultat som har fått langt mindre oppmerksomhet: 61 prosent svarer at kommunene bør ha rett til å stoppe enhver vindkraftutbygging, uavhengig av nasjonale kraftbehov.

-Det mest relevante funnet er at et tydelig flertall forsvarer kommunenes rett til å si nei. Det gjelder selv når NHO formulerer spørsmålet slik at lokaldemokratiet settes opp mot nasjonale kraftbehov, sier kommunikasjonssjef i Motvind Norge, Gaute Grøtta Grav.

Press for mer vindkraft

NHOs utspill kommer samtidig som Statkraft advarer om for langsom kraftutbygging, og regjeringen varsler nye tiltak for å få fortgang i utbyggingen av kraft og strømnett.

Motvind Norge mener utspillene må ses i sammenheng:

-Først etableres en fortelling om akutt kraftmangel. Deretter framstilles demokratiske prosesser, naturkartlegging og lokal motstand som hindringer. Til slutt brukes en misvisende undersøkelse til å hevde at lokalpolitikerne selv ønsker flere plikter. Resultatet kan fort bli at kommunenes reelle vetorett gradvis uthules, om vi ikke slår alarm, sier Grøtta Grav.

Han understreker at grundige prosesser ikke er unødvendig byråkrati.

-Norsk vindkrafthistorie viser hva som skjer når utbyggingstempoet blir viktigere enn rettigheter, natur og lokal forankring. Hastverk er lastverk. Det gir konflikter, rettssaker, omkamper og varige sår i lokalsamfunnene.

Politiske valg

Motvind Norge mener regjeringen og kraftbransjen snakker for lite om hvorfor etterspørselen etter strøm forventes å øke. I dag har Norge et stort kraftoverskudd som blir eksportert til utlandet. 

-Kraftbehovet framstilles ofte som noe Norge ikke kan påvirke. Men en betydelig del av veksten man snakker om skyldes politiske prioriteringer og nye etableringer, blant annet elektrifisering av Melkøya, elektrifisering av petroleumsinstallasjoner på sokkelen og et stort antall planlagte datasentre, sier John Fiskvik.

-Regjeringen kan ikke først bruke store mengder strøm på å elektrifisere olje- og gassproduksjon, slippe svært kraftkrevende datasentre fra utlandet inn i kraftkøen, og deretter fortelle kommunene at de må ofre natur fordi Norge mangler strøm. En eventuell kraftmangel fremover er et resultat av valg som politikerne på Stortinget selv tar.

Norge må prioritere

-Gjennom generasjoner har norsk vannkraft blitt brukt til å utvikle industri som skaper arbeidsplasser, lokalsamfunn, eksportinntekter og teknologiske miljøer. Billig kraft har blitt brukt til å foredle produkter med høyere verdi.

-Nå går vi motsatt vei. Vi bygger ned natur for å produsere mer strøm, mens stadig større kraftmengder bindes opp i datasentre og tiltak med begrenset verdiskaping for det norske samfunnet. Det er dårlig energipolitikk og elendig industripolitikk, sier Gaute Grøtta Grav.

Krever åpenhet

Motvind Norge ber regjeringen slå fast at kommunene fortsatt skal kunne avvise uønskede vindkraftprosjekter tidlig, uten å bli tvunget inn i kostbare og langvarige utredningsprosesser.
Motvind Norge ber også regjeringen legge fram en samlet oversikt over hvor mye av den forventede veksten i kraftforbruk som skyldes ordinær industri, datasentre, elektrifisering av sokkelen og elektrifisering av prosjekter som Melkøya.

-Før regjeringen gjør det vanskeligere å si nei til vindkraft, må den forklare hva den nye kraften skal brukes til. Kommunene og naturen skal ikke behandles som en reserve som skal stilles til disposisjon hver gang staten eller en privat aktør finner på et nytt kraftkrevende prosjekt, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge.

(10.08.2026): Vardø hadde den høyeste temperaturen med 12 grader klokken 05.00 på Værvarslingas måling. 11 grader på Makkaur fyr. 10 grader på Fruholmen fyr og Slettnes fyr. 9 grader i Berlevåg og 8 grader Tromsø. I Finnmark ventes det kuling i Vest. Regn i vente.
(Skjermklipp fra Vardø kommune)

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 07.08.2026): Saudi-Arabia, Pakistan og Tyrkia, tre strikte islamske land, undertegnet denne uken en forsvarspakt i Mekka. Alliansen mellom de tre sunnimuslimske landene kom som følge av krigen i Iran, som har ført til at land som Saudi-Arabia er kommet under angrep. Avtalen stipulerer at et angrep på ett av landene er å regne som et angrep på alle tre. Det er ikke kommet frem spesifikke obligasjoner eller andre forpliktelser under «Mecca Joint Defense Agreement».

Advarer mot Hamas
David Zini, lederen for sikkerhetstjenesten Shin Bet, advarte under en debatt i Knesset denne uken om at Hamas’ løfte om å la seg avvæpne som en del av fredsplanen for Gaza er et bedrageri som har til hensikt å gi dem mere tid slik at Israel ikke går inn militært i Gaza igjen før valget i Israel senere i høst. Zini understreket at Hamas ikke bør få bli i Gaza. –De må elimineres, sa han.

Diskuterte Israels forsvarsstrategi
Myndighetene hadde denne uken et møte med ledelsen for Israels ledende militærindustri. Målet er å lage en ny strategi for hvordan Israels forsvarssektor kan bli uavhengig av andre land og samtidig gardere seg mot «politiske overraskelser» fra land utenfor Israels grenser. Noe av det viktigste for Israel er å bli helt uavhengig når det gjelder alle typer ammunisjon og viktige komponenter til sektoren. Israels forsvarsindustri er for tiden inne i en gullalder og eksporterer som aldri før.

De med høy inntekt forlater Israel
Skattemyndighetene advarer i en ny rapport om at israelere med høy inntekt forlater landet som aldri før. I årene 2023 og 2024 valgte flere israelere å emigrere enn de som immigrerte til landet, og en stor andel av denne gruppen var arbeidstakere i teknologi og helsesektorene og i den mest produktive fasen av livet. Dette betyr nedgang i skatteinntektene til landet. Frem til 2019 utgjorde skattenedgangen på grunn av emigrasjon 500 millioner shekel i året, mens den i 2023 og 2024 utgjorde 1,2 milliarder i året. Skattemyndighetene frykter at dette kan jevne seg ut til rundt 700 millioner shekel i året på lang sikt.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
LOKALAVISEN FRA ISRAEL – TRYKKES HVER MÅNED
NYHETER – KOMMENTARER – BIBELSKE ARTIKLER
ABONNER OG LES MER – 500 KRONER I ÅRET
karmelpost@gmail.com

Flertallet av kommunene i Troms og Finnmark sliter økonomisk. Det ble underskudd for de fleste kommunene i Troms og Finnmark i fjor, viser en ny rapport fra Statsforvalteren.

Mange kommuner bruker mer penger enn de får inn på den daglige driften. Bare tre kommuner i Troms og sju i Finnmark hadde driftsresultat over det anbefalte nivået.

Kåfjord, Gamvik, Kautokeino, Vadsø og Sør-Varanger står allerede oppført i ROBEK-registeret som er statens register for kommuner med alvorlige økonomiske problemer. Tromsø og Karasjok kan havne der. 

Troms har den høyeste netto lånegjelden i landet, hele 25 prosentpoeng over landsgjennomsnittet, mens Finnmark ligger 17,5 prosentpoeng over.

Begge fylkene hadde i fjor et negativt netto driftsresultat på -0,5 prosent i Troms og -0,1 prosent i Finnmark. Til sammenligning var landsgjennomsnittet +2,1 prosent. Oslo er ikke med i disse tallene.

Statsforvalterens rapport om økonomisk utvikling i kommunene i 2025 er basert på oppdaterte tall fra KOSTRA. Alle kommuner i Norge rapporterer årlig regnskapstall gjennom systemet KOSTRA. (Kommune-stat-rapportering). SSB (Statistisk sentralbyrå) kvalitetssirkler og publiserer tallene.