Oppbyggelse

Av Odd Sverre Hove

Bibeltro kristne har ikke noe fribrev til å bygge på egne synsinger og egen fornuft i valget av strategi mot bibelstridig vranglære i kirken. Det er ikke opp til oss å velge og vrake mellom fremgangsmåter, alt etter hva vi selv tror er fornuftig strategi. For bibeltro kristne har pålegg i Bibelen om slike strategivalg. Erstatter vi de bibelske påleggene med egne synsinger om hva som er klok strategi, da er vi ikke lenger bibeltro.

I Det nye testamentet står det tekster imot vranglærerne i kirken både i Matteusevangeliet, Johannesevangeliet, Apostelgjerningene, Romerbrevet, Andre Korintierbrev, Galaterbrevet, Kolosserbrevet, Efeserbrevet, Andre tessalonikerbrev, Pastoralbrevene, Hebreerbrevet, Johannesbrevene og Åpenbaringsboken. Med andre ord fins det læretukt-tekster i så godt som alle skriftene i NT. For ikke å snakke om alle tekstene mot falske profeter og falske hyrder i GT.

Læretukttekstene i NT inneholder dels konkrete handlings-påbud, dels kriterie-angivelser og dels læretukt-motivasjon. Her er en oversikt over NTs konkrete handlings-påbud til oss når det gjelder læretukt:

• Vi må «vokte oss» mot de falske profetene og «kjenne dem på fruktene», sier Jesus i Bergprekenen (Matt 7:15ff).
• Vi må «flykte fra fremmede hyrder» ved å «kjenner dem på røsten» (røsten = læreinnholdet), heter det i Jesu hyrdelignelse (Joh 10:1ff).
• Vi må «vokte Guds menighet» mot vranglærende rovgriske ulver, sier Paulus i avskjedstalen i Milet (Apgj 20:26ff).
• Videre: I Rom 16:17 går handlings-påbudet ut på at vi skal «holde øye med» vranglærerne og «vende oss bort fra dem».
• Vi skal «ikke tåle» vranglærere med «et annet evangelium», står det i 2Kor11:3.
• Slike vranglærere skal vi anse som «forbannet», står det i Gal 1:6ff.
• Vi må «se til at ingen får fanget oss» med vrang lære, heter det i Kol 2:4ff.
• Og: vi må «ikke ha samkvem» (= menighets-samkvem) med kvalifiserte vranglærere, heter det i 2Tess 3:14f.

• I brevene til Timoteus og Titus går handlings-delen av læretukt-forskriftene ut på at vi skal «formane» vranglærerne, «vise fra oss» vranglærerne og «vende oss bort fra» vranglærerne (1Tim 1:3, 4:7, 6:20). Nærmere bestemt skal vi «formane dem en gang og to ganger» og deretter «vise dem fra oss» (Tit 3:10).

• Og i Johannes-brevene pålegges vi å «prøve åndene» (1Joh 4:1), «ta oss i vare» mot vranglærerne og «ikke ta imot dem i husene våre» (= gudstjeneste-lokalene) eller «ønske dem velkommen» (= som talere, hyrder og lærere) (2Joh 7ff).

For å oppsummere: Handlings-påbudene i læretukt-tekstene handler dels om årvåken vaktsomhet, dels om læremessig tilrettevisning, dels om å forlate forsamlinger med vranglærende hyrder, dels om brudd på prekestol-fellesskap og dels om brudd på menighets-samhørighet. Det er dette som er handlings-påbudene vi er pålagt å adlyde i møte med kvalifiserte vranglærere i kirken.

(Brev fra Jerusalem): Torsdag kveld lyste ilden fra bål etter bål i Korsets dal i Jerusalem. Samme kveld kom det ild med en rakett fra houthiene i Jemen. Alarmen gikk på det som skulle være Israels bålfest som i det ytre best kan sammenlignes med en norsk sankthansaften.

Israel feiret torsdag kveld festen «lag baomer». Den feires hvert år til minne om at «stjernesønnen» Shimon Bar Kochba frigjorde Jerusalem som var okkupert av den romerske keiser Hadrian rundt 130 år etter Kristus. For å varsle om seieren ble det tent bål på vardene. Båltradisjonen holdes fortsatt i hevd i Eretz (landet) Israel. Seieren ble kortvarig, men det er en annen historie. Det er flere historiefortellinger om lag baomer, men felles for dem er bål.

Brannfaren er stor i Israel. Faren for raketter er trolig enda større. Derfor var det kanskje ikke den største båldagen i Israels hovedstad eller på Merom-fjellet. Men i Korsets Dal, en kilometer fra nasjonalforsamlingen, var det en lite område hvor folk stimlet sammen. Der var det mange bål. Folk hygget seg med å grille. Snakket og sang ved bålet som lyste opp i nattkveldens mørke.

KARMEL var også ute for å ta bilder.  Etter en snartur innom et nesten tomt supermarked bar det til hjemover. Da KARMEL låste opp ytterdøra i lavblokkas trappeoppgang, gikk flyalarmen klokken 21.07.  Ryggsekken ble revet av ryggen. Nøkkelen til bomberommet som alltid ligger klar ved ytterdøra, ble grepet og så bar det rett ned trappene for å låse opp bomberomsdøra. Det tok ikke mange sekunder før det gikk en strøm av mennesker ned trappa og inn i bomberommet. Der var et eldre russisk ektepar som var kommet fra Moskva for å besøke sin sønn og hans datter. Litt av en start på ferien.

Smarttelefonene ble flittig brukt for å høre nytt om rakettenes gang. KARMEL talte fem ukjente drønn. Israels forsvar skjøt ned den islamske raketten før den fikk eksplodert, drept og skadet noen. Restene av raketten falt ned utenfor Jesu fødeby Betlehem som ligger ikke langt fra Jerusalem.

Hva som skjedd ved bålplassene, vites ikke. Men i en av meldingene sto det at folk forlot bålplassene. Har man ikke et bomberom i nærheten, må man kaste seg ned og holde hendene over hodet og be om at man ikke blir revet i stykker av splintene.

Vidar Norberg

(PROFETIENE FREM): En nordmann hengte opp det israelske flagget på husveggen onsdag den 14. mai 2025. Da var det etter solkalenderen 77 år siden Israels statsminister David Ben-Gurion erklærte staten Israel for opprettet. Det skjedde i uavhengihetshallen i Tel Aviv. Israel følger månekalenderen, og etter den startet den israelske markeringen på kvelden den 30. april.

Det var en gammel profeti som gikk i oppfyllelse da staten Israel ble gjenopprettet:

«Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et fok født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner. (Jesaja 66, 8)

Av Vidar Norberg

Predikant Ole Johnson Rivrud brukte ikke manus når han prekte. Han leste Guds Ord, la Bibelen under armen og talte.

En av dem som husket Rivruds predikantbesøk i Mehamn var nå avdøde Reidar Norberg. Han fortalte om predikanten med Bibelen under armen.

I boken «Slik ble det» forteller Rolf Ingvar Ruud om sin opplevelse av Rivrud.

–Han var en god forkynner. Forkynnelsen var enkel, varm og engasjerende. Han brukte ikke manuskript, så langt jeg kunne se. Når han hadde lest fra Bibelen, la han den under venstre arm og talte sterkt og avgjørende om å ha det rett og godt med Gud, skriver Rud.

Predikant Rivrud var født på Notodden. Han var finnmarkssekretær fra 1950 med ansvar for Indremisjonsselskapets arbeid i Finnmark. Om sommeren reiste han rundt i Finnmark. Vinterstid reiste han i Sør-Norge som forkynner og samlet inn penger til arbeidet i nord. Han talte også Finnmarks sak i Danmark og fikk inn penger til arbeidet.

I boken «Slik ble det» fortelles det at Rivruds kongstanke var Fiskerhjemmet i Kongsfjord. Driften startet opp i 1964. Senere ble Indremisjonsselskapets fiskerhjem lagt ned og solgt.

Rivrud ble født 20. mai. 1905 og døde mai 1994. Han var fra Notodden. Han var gift med Ingebjørg. De fikk fem barn.

Elvebakken læstadianske menighet har startet et digitalt menighetsblad. ELM Alta menighetsblad skal informere om aktiviteten i menigheten.

I sin første utgave som kom 1. februar 2025 forteller de om aktiviteten i forbindelse med det nye bedehuset. Menighetsbladet har listet opp en rekke arrangementer.

Kontaktperson for menighetsbladet er Torbjørn Thomassen, telefon 45015417.

V.N.

Styret i Indremisjonsforbundet i Bergen har ansatt Jarle Haugland som ny generalsekretær i ImF. Han var daglig leder i Tro & Medier. I tillegg er han styreformann i Mosby bedehus på Sørlandet. Han har vært ansatt i Berns Indremisjon i åtte år. Familien kan fortstte bo i Kristiansand.

–ImF har investert store summer for å gi evangeliet til neste generasjon, på en måte som velsigner også andre kirkesamfunn. Vårt hovedmål er ikke å bygge ImF som organisasjon, men å bygge organisasjonen i den grad at det er for Guds rike til Guds ære, sier Haugland til bladet Sambåndet.

– Hvordan forholder du deg til spørsmålet om kvinnelige prester?

– Det er et spørsmål som ikke har vært innen min radar i Tro og medier de siste årene. ImF har et tydelig ståsted når det kommer til tjenestedeling. Men de har også gitt rom for ulike syn i sin organisasjonen, og det er det landskapet jeg skal lede. Jeg står bak ImF sitt syn på tjenestedeling, og akkurat å forholde seg til det spørsmålet er ikke innen den radaren, sier Haugland til Vårt Land.

Haugland ville ikke svare Dagen på spørsmål om sammenslåing av organisasjoner og hva som skiller ImF fra andre organisasjoner.

– Jeg vet ikke om det skiller seg fra de andre, men noe jeg vil si jeg setter dyp pris på, er bibeltroskapen og bibeltilliten. Den tror jeg er helt uvurderlig i vår tid. Og så er det en jesusbegeistring som jeg i alle fall personlig har opplevd; jeg har møtt Jesus og er blitt glad i Ham, og jeg har opplevd det som en sentral del av den kulturen, sier Jarle Haugland i Dagens podkast som var gjengitt i Sambåndet.

---

Indremisjonsforbundet (ImF)

• bygger vårt arbeid på Guds ord og den evangelisk lutherske bekjennelse. På dette grunnlaget kaller og sender ImF ut sine arbeidere.
• er en sammenslutning av i alt 10 kretser med ca 850 underliggende forsamlinger, foreninger og lag.
• ble stiftet i 1898 og har «Med Guds Ord til folket» som motto.
• ledes av et styre som velges av generalforsamlingen hvert tredje år.
• har indremisjonsarbeid i ca 450 bedehus på Sørlandet, Vestlandet og i Finnmark.
• 24 skoler (høyskole, bibelskole, videregående, folkehøgskoler, grunnskoler) er hel- eller deleid av organisasjonen, og dertil 9 barnehager.
• har variert misjons- og diakonalt arbeid (leir, media, kristne feriereiser, bokhandel, gjenbruk, rusbehandling, aldershjem, begravelsesbyrå, etc)
• har nærmere 100 ansatte på hel- og deltid i kretsene, forsamlingene og ImF sentralt. Med skolene og barnehagene er tallet ca 1000.
• har organisasjonsnummer 955043901

---

Finnmark Indremisjon har bedehus i Hammerfest, Kirkenes, Vadsø og Vestre Jakobselv. I Vestre Jakobselv er bedehuset i tilknytning til leirstedet. ImF samarbeider i Alta med Normisjon om fellesmøter. ImF har leirstedene Repparfjord Camping og Misjonssenter ligger i Kvalsund kommune og Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter ligger i Vadsø kommune.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Det er vår, vi ser det spirer og gror. Trærne, som stod nakne og frosne, har fått grønne blad. Vi merker det i luften, det blir varmere og lettere å puste. Snøen som falt i fjor, har måttet slippe taket. Vi glemmer det som var av snø og kulde og ser fram mot en ny sommer.

Vi kan synge: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid.» (Elias Blix)

Vi leser om det i Bibelen. Der sier Herren: «Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det?» (Jes.43,19a)

Herren gjør noe nytt! Han skaper nytt liv både i naturen og i menneskers liv. Det ser vi når Ordet blir forkynt klart og rett. Når mennesker tar imot evangeliet om Jesus og vender om til troen på Ham, blir de en ny skapning.

Paulus skriver om det i 2.Kor.5,17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»

Den som er i Kristus Jesus, er en ny skapning. Du som har tatt imot Herren, har fått et nytt liv. Det gamle livet du levde uten Ham, er borte. Det er som det står i en sang: «Han har kastet alle mine synder bak sin rygg, Han ser dem aldri mer, nei, Han ser dem aldri mer!» Slik sang vi det da vi gikk på yngres og i barnelaget.

Så ble vi eldre, og da sang vi: «Vi her i dette ungdomslaget, vi har funnet en Frelser stor. Han har fridd oss fra syndebedraget. Nå vil vi vandre i Mesterens spor.»

Mai måned er en vakker tid i mange unges liv. Da skal de «stå for presten» som det het før i tiden. Konfirmasjonen var starten til det voksne liv. Det var stor stas. Da vanket det lykkeønsker, gaver og penger.

En ny epoke starter. Nå er det videreutdanning og jobb. Hvor går veien videre? Det er både en spennende tid og en alvorlig tid for ungdommen i dag. For den som har lagt sitt liv i Herrens hånd, er det trygt å leve livet.

Herren gjør noe nytt i vårt liv. Apostelen Johannes skriver også til de unge. Vi leser i 1.Joh.2,13b: «Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde.» Det er en god hilsen å få med på veien. Det er kamp om de unges liv. Den onde, Satan, vil forføre dem bort fra Jesus. Stå fast i kampen, og la deg ikke lokke bort fra Herren!  

Et ungdomsliv er skjønt som morgenrøden
når kun det leves rent i Herrens frykt.
Det knekkes ei av stormvær eller døden
når det på klippen Jesus Krist er bygt.

Ditt hjerteliv må fremfor alt bevares,
din barnetro, ditt håp, din kjærlighet.
For alt engang det jo skal regnskap svares,
når dagens strid er slutt, og sol går ned.

Når kan den unge livets sti bevare
så den er ren og lys ved dag og natt?
Det skjer alene når Guds ord, det klare,
er lys og liv og fred og hjertets skatt.
(H.G. Heggtveit)

Herren gjør noe helt nytt for deg som vender om til Ham.

Av Knut-Einar Norberg

(08.05.2025): Kardinal Robert Francis Prevost er valgt til ny pave i Den romersk-katolske kirken. Den nye paven vil ha navnet Leo XIV (Leo den 14.), og han er opprinnelig fra Chicago i USA.

Sosialpolitisk lener han i retning av den liberale fløyen, selv om han har stemt som republikansk velger i mange år. Han har også markert seg mot mange av president Donald Trumps merkesaker, spesielt immigrasjon. Prevost er den 267. paven, og han stod nær pave Frans som døde i forrige måned 88 år gammel. Frans satt de siste 12 årene som pave.

Israels president Isaac Herzog hilste pave Leo XIV velkommen etter at det ble kjent at han blir kirkens nye overhode, og Herzog var blant de første til å sende gratulasjoner.

–Vi ser frem til å forbedre vennskapet mellom Israel og Vatikanet og å stryke vennskapet mellom jøder og kristne i Det hellige land og rundt om i verden, sa president Herzog. Statsminister Binyamin Netanyahu ønsket alt det beste for den nye paven, og en forsoning mellom alle trosretninger.

Vatikanet og Israel har hatt heller dårlige forbindelser de siste par årene etter krigsutbruddet i Gaza 7. oktober 2023, hvor Hamas massakrerte jøder i Israel. Pave Leo XIVs forgjenger, pave Frans, var svært kritisk til Israels krigføring og betegnet den som «invadererens arroganse» i «Palestina». Vatikanet har til nå holdt seg relativt nøytral i slike saker, men pave Frans brøt denne tradisjonen.

PLO-myndighetens leder Mahmoud Abbas har oppfordret den nye paven til å videreføre «fredsarbeidet» til sin forgjenger, pave Frans. Det henger trolig sammen med at pave Frans var svært kritisk til Israel men relativt tause om Hamas’ og palestina-arabernes krig mot jødestaten.

Kardinal Robert Francis Prevost har forholdt seg relativt taus om Israel og jødene. Men Prevost studerte i sin tid under John. T. Pawlikowski ved Catholic Theological Union, og Pawlikowski var grunnlegger og leder av skolens katolsk-jødiske studier, og satt også i fire år i styret for US Holocaust Museum.

Dette gamle bildet viser en Folkevogn på farlig vei i Repparfjorddalen. Bilen var på vei til påskeleir på Kildesli i Tana. Der var Indremisjonsselskapets leirsted. Husene på Kildesli ble bygget med blant annet av material fra den gamle kirkebrakka i Mehamn. Kirka ble revet. Det var i mange år et stort kristelig arbeid blant barn og unge som kom til Kildesli. Der var det også kristne stevner.
(Foto: Willy Gryting)

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» (Gal.3,13)

Paulus skrev dette brevet til de kristne i Galatia. Brevet er kalt for frihetsbrevet. Bakgrunnen for at han skrev det, var at det var kommet vranglære inn i menigheten. Den gikk ut på at de som ville bli kristne, måtte holde Moseloven og la seg omskjære.

Paulus skrev at det var falsk lære, som de kristne ikke måtte høre på eller følge. Det ville føre dem inn i lovtrelldom. Kristus hadde jo kjøpt dem fri fra lovens forbannelse. Det skjedde da Han hang på korset på Golgata og sonte all verdens synder.

«Jesus tok all vår skyld på seg, åpnet har til himmelen ny vei. På Golgata Han ropte ut: Hvorfor har du forlatt meg, min Gud?» Koret: «Det var for deg, og det var for meg at Jesus måtte blø. Ja, det var for deg, og det var for meg at Guds Sønn måtte dø.» (Tekst: W.M.Nilsen)

Paulus skriver i Gal.5,1: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legges under trelldommens åk.»

Hva er et åk? Det er mange som ikke vet det. Når de skulle bære vann til dyrene i fjøset, brukte de et bære-åk, som gjorde det lettere å bære vannbøttene. Slik var det i gamle dager. Men et trelldommens åk er den tunge byrden av synder som vi bærer. Som slaver under synden som var lagt på oss, kunne ingen bli kvitt den ved egen hjelp.

Det var det Jesus kom for å kjøpe oss fri fra. Apostelen Peter skriver om det: «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.» (1.Pet.1,18–19)

Vi er kjøpt fri fra syndens trelldom. Det kostet Jesu Kristi dyrebare blod å frelse oss. Jesus sier: «Likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.» (Matt.20,28)

Jesus betalte oss fri fra syndens og dødens trelldom da Han gav sitt liv på forbannelsens tre, på Golgata. Vi kan ikke forstå det med vår forstand. Desto mer må vi takke Ham og prise Hans navn.

Så kan vi synge: «Halleluja, min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi. På land og hav min sak er klar: Hvor Jesus er, jeg himlen har.»