Hilsen fra Finnmark
Bibelskolen Fjellheim i Tromsø har besøkt Kautokeino i flere år. Elever derfra skal til Kautokeino i år også. Det er Marit Gundersen fra Alteidet som har ordnet turer for Bibelskolen. Disse bildene fra Kvitkirka er fra 2011.
Av Willy Morten Nilsen
I Luk.4 leser vi at Jesus kom til Nasaret hvor Han var oppvokst. Der burde Han bli mottatt med åpne armer. Da Han var ferdig med å lese teksten fra Jesaja 61,1, lukket Han boken og sa: «I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.» (Luk.4,21)
Det står at de gav Ham vitnesbyrd «og undret seg over de nådens ord som lød fra Hans munn.» (Luk.4,22a). Men videre i kap.4 leser vi at folkets reaksjon snudde helt om, til harme og raseri.
Det var «nådens ord» Jesus talte til folket der i Nasaret. Når Han åpnet sin munn, var det ikke hvilket som helst ord de hørte. Det lyder et evangelium fra Gud når Jesus taler.
I Matteus har vi det som kalles «Jesu bergpreken». Der begynner Han med å prise disiplene «salige». Der forkynner Han at de er salige som er fattige i ånden. (Matt.5,3)
Reaksjonen på Jesu tale var at folket var «slått med undring over Hans lære.» (Matt.7,28) Det var en tale med myndige ord. Han kunne si: «Dere har hørt det er sagt …, men jeg sier dere …» (Matt.5,21–22)
I 1930-oversettelsen brukes ordet «livsalig». Der står det: «Og alle gav Ham vidnesbyrd og undret sig over de livsalige ord som gikk ut av Hans munn …» Dette gir en dypere mening enn 1978-oversettelsen.
Jesus sier: «De ord jeg har talt til dere, er Ånd og er Liv.» (Joh.6,63b)
De nådens ord som vi leser i Bibelen, er livskraftige og gir nytt liv til den som tar imot dem. Husk det når du leser din bibel: det er Jesus som taler til deg. Det er både til tukt og trøst. Det er de «livsalige» ord som går ut fra Jesu munn. De går aldri ut på dato.
I en gammel sang som vi sang hjemme, står det: «Inga bok er meg så kjær som min moders Bibel er, hennar tårer, hennar merke går ‘kje ut. Han er sliten, gammal no, men eg minnest vel kor ho tok meg varmt på fanget sitt og bad til Gud.»
Når mor leste fra sin gamle bibel, var det høytidsstund i stua. Tårene rant nedover hennes kinn. Gutten hennes forstod ikke hvorfor hun gråt. Senere forstod jeg det. Hun var dypt berørt av Ordet.
Det er stor trøst i Jesu ord. Han sier til alle som strever med tunge byrder: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt.11,28)
Du som strever, får komme til Jesus, og Han vil hjelpe deg. Det er Jesu nådefulle ord til deg i dag.
I det tredje verset i sangen synger vi: «Trøysta frå den gamle bok alltid varmt om hjarta tok, jaga hjarteverk og sjeleangest bort. Ja, den heldt i mørkast stund, den gjev trøyst i dødsens blund, den skal halda når eg står for himlens port.»
Ta det til ditt hjerte og lev i Ordet.
Av Jørgen Høgetveit
(KOMMENTAR): I Lys september 1993 var nettopp Oslo-avtalen publisert – og i en lengre artikkel åpnet vi med dette bibelsitatet: Salme 83, 2–5: «Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud! For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet. Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.»
Det fikk vi en del «pepper for» – inntil endog Aftenposten for en tid tilbake skrev slik:
Harald Stanghelle: «Sannheten om Oslo-prosessen er brutal. Den en gang så hyllede Oslo-avtalen skjulte en stor bløff.»
Den forsterkes nå i et drama som er mytebygging av ypperste merke. Myten skal dreie seg om et «teaterstykke om Oslo-prosessen.»
Og vi har jo sett hva det endte med: «From the river to the sea.» Jødene på havet og utslettet for godt – nå Norge i samarbeid med Hitlers partnere i Midt-Østen.
I en blogspot opplyses det at 15. januar arrangeres et toppmøte i Oslo rådhus med Barth Eide i ledelsen. Rundt 80 personer fra hele verden samles. Dagsorden er en såkalt tostatsløsning der Israel skal trekke seg tilbake til grensene før 1967. Det innebærer at Jerusalem blir delt i to deler, og jødene kommer ikke inn til Klagemuren. Ikke en gang Klagemuren skal de få beholde og rope ut sin nød til jødenes Gud! Brutalere kan det knapt bli. Minner om Joel 3,7.
I 1973 hadde – ikke minst venstrekreftene i Norge – startet opp på det «store sviket» mot Guds folk og land som nå ender opp i Oslo med et nytt opplegg. Kreftene i araberverden har fått stor støtte fra mange – ikke minst Norge – som det i betydelig grad brukte til å grave tuneller under Gaza, og noe tilsvarende har skjedd i Libanon. Og nå vil man ta den såkalte «Vestbredden» – jødisk kjerneland – Judea og Samaria – for å etablere en «palestinsk» stat som ikke eksisterer – heller ikke et slikt folk. Så starter vel tunellgravingen der også inn under denne lille bit av land Israel ennå får beholde.
Har dere glemt holocaust og Hitlers planer om «Den endelige løsning av jødespørsmålet»?
Finns det ikke en tanke i hodet om at den enorme gjenreisning og samling av jødene fra hele verden kan ha noe med Guds planer i Skriften å gjøre – og at dere får Skriften imot dere. La meg minne om at Det gamle testamente sier at verdens nasjoner skal samles i Josafats dal – der FN`s administrasjonsbygg for Midt-Østen troner på «Forargelsens berg» hvor haremet til Salomo lå. Et passende sted for et oppgjør også for frankfurterkulturen – og benevnt woke. Det vil bli Oslo-avtalens endelige endelikt.
(PRESSEMELDING 13.01.2025): «Utenriksminister Espen Barth Eide leder onsdag 15. januar et møte i Den globale alliansen for implementeringen av tostatsløsningen i Oslo rådhus. På møtet deltar Palestinas statsminister Muhammed Mustafa, FNs spesialkoordinator for Midtøsten Tor Wennesland og UNRWAs generaldirektør Philippe Lazzarini. Mer enn 80 land og organisasjoner fra hele verden vil være representert i Oslo.»
«Til tross for intenst internasjonalt diplomati de siste 15 månedene har ikke partene blitt enige om en våpenhvile.»
«– Samtidig som vi må fortsette å arbeide for fullt for å få slutt på krigen, må vi arbeide for en varig løsning på konflikten som gir selvbestemmelse, sikkerhet og rettferdighet for både palestinere og israelere. Det er bred støtte til tostatsløsningen, men det internasjonale samfunn må gjøre enda mer for at den blir en realitet. Vi må styrke den palestinske regjeringen, institusjonene og økonomien. Vi må også planlegge for at Gaza skal gjenoppbygges under palestinsk ledelse. Dette er temaer som vi skal diskutere på møtet i Oslo på onsdag, og jeg er veldig glad for at statsminister Mustafa kommer for å forklare hvilke planer og behov den palestinske regjeringen har, sier utenriksminister Espen Barth Eide.»
«Møtet i Oslo er det tredje oppfølgingsmøtet siden Den globale alliansen ble lansert i september i fjor. Tidligere møter har vært i Riyadh og Brussel.»
Av Are Turi
Det var møte i våpenhuset i Máze kikre søndag 12. januar. 13 personer kom sammen. Tore Turi var møteleder, og Samemisjonens forkynner Bjarne Gustad holdt preken med innledning på samisk. Talen på norsk ble tolket til samisk av hans kone Inger Anna Gaup Gustad. Han prekte over dagens tekst, samme tekst som i Den norske kirke fra Johannes’ 1. kapittel.
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): I Matteus’ evangelium leser vi om Jesu første fristelse. Han ble av Ånden ført ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen. Det skjedde etter at Jesus var døpt i Jordan av døperen Johannes.
Jesus hadde fastet i førti dager og førti netter. Da ble Han sulten og trengte mat. Dette visste djevelen og prøvde å utnytte for å få Jesus til frafall fra Guds vilje.
Vi leser fra vers 3: «Og fristeren kom til Ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steiner skal bli til brød! Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt.4,3–4)
Fristeren kom til Jesus på samme måte som da han kom til Eva i Edens hage. Han begynner å så tvil i menneskets hjerte og sier: «Har Gud virkelig sagt?» (Se 1.Mos.3,1)
Til Jesus kom han med å stille i tvil Jesu opphav, og sier: «Er du Guds Sønn …» Her ser vi hvordan den onde prøver å så tvil om at Jesus er Guds Sønn.
Jesus brukte Guds ord mot fristeren. Det kan ikke djevelen stå imot. Vi må også bruke Ordet, som er Åndens sverd, mot vår fiende når han angriper. Her hjelper ikke egne meninger og ord mot en slik makt.
Apostelen Paulus skriver om det i Efeserbrevet kap.6,10ff: «Bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Ef.6,10–12)
Martin Luther sier i salmen «Vår Gud Han er så fast en borg» i vers 2: «Vår egen makt er intet verd, vi var helt snart nedhugne. Men én går frem i denne ferd, for ham må allting bugne. Vil du Hans navn få visst? Han heter Jesus Krist, den høvding for Guds hær, i Ham kun frelse er. Han marken skal beholde!»
Jesus står med oss i kampen mot Satans hær. På korset på Golgata vant Jesus en fullkommen seier. (Se Kol.2,15)
Du får komme til Jesus når fristeren angriper og prøver å få deg bort fra Jesus.
I Jesu navn skal du vinne seier!
(KIRKEHISTORIE): Et gammelt bilde av Asbjørn Flokkmann dukket nylig opp i tidligere sogneprest Olav Berg Lyngmos fotoarkiv. Asbjørn Flokkmann var prost i Troms prosti fra 1996 til 1978.
–Slik jeg ser det, var det prostiet omkring Flokkmann i Troms som sto lengst i kampen mot liberalteologien. Det var ikke enkelt for makthaverne i Dnk å innføre med tvang ny gudstjenesteliturgi i 1977, skrev Lyngmo i en tidligere sak.
Les mer om kirkekampen i Den norske kirke
Og han viste mig en elv med livsens vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone.
Mellem stadens gate og elven, på begge sider, stod livsens tre, som bar frukt tolv ganger og gav sin frukt hver måned; og bladene på treet var til lægedom for folkene.
Og ingen forbannelse skal være mere, og Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham,
og de skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner.
Og natt skal ikke være mere, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem; og de skal regjere i all evighet.
Og han sa til mig: Disse ord er troverdige og sanne, og Herren, den Gud som utdeler sin Ånd til profetene, har sendt ut sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje.
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Han var blitt en 12 år gammel gutt. Sammen med sine søsken vokste Han opp i en liten by som heter Nasaret. Der lekte Han og hadde det godt hos sine foreldre. De var Maria og Josef. Men Han var ikke som andre gutter på sin alder.
Hvem var Han denne kjekke og vise gutten. Han heter Jesus. Det var ikke et tilfeldig valgt navn. Både mamma Maria og pappa Josef hadde fått beskjed fra Herren om dette navnet. Navnet Jesus betyr: Herren frelser.
Jesus var sammen med sine foreldre i Jerusalem. Han så på det store flotte templet. Der var Han liksom hjemme. Han lekte ikke at det var hjemmet Hans.
Vi leser denne historien i Luk.2,43–49. Da Maria og Josef begynte på veien hjem til Nasaret, var ikke Jesus med dem. De lette etter Ham blant reisefølget, men Han var ikke der. Hadde han rotet seg bort i byen, eller var Han ennå i templet?
De fant Ham i templet. Der satt Han og hørte på prestene og spurte dem. Maria snakket til Ham og spurte: «Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. Og Han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
Foreldrene var redde for Jesus. Det var ikke så rart. Alle foreldre som er glad i barna sine, blir redde for at noe vondt skal skje med sine barn.
Men Jesus gjorde det ikke i trass mot sine jordiske foreldre. Han var i sin Fars hus. Dette visste Jesus da Han var barn.
Når vi går i kirke eller bedehus, hører vi Guds ord. Der taler vår himmelske Far til oss. La oss lære av Jesus som lyttet etter Guds ord som sin Fars ord. Det gjorde Han hele tiden.
I Jesajaboken leser vi: «Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig. Jeg vek ikke tilbake.» (Jes.50,5) Jesus hørte Fars stemme og gjorde som Han sa. Han vek ikke tilbake for det Han måtte gjennomgå av lidelse.
I dag lyder Herrens ord til deg. Lytter du til det Han sier til deg når Han kaller på deg? Jesus taler og sier: «Følg meg!» (Se Matt.9,9) Tolleren Matteus tok imot Jesu ord og fulgte Ham.
Jesus sier: «I min Fars hus er det mange rom.» (Joh.14,2a) Det er rom for alle som påkaller Ham.
I en sang lyder det: «Det er ennå et rom innved Frelserens bryst.» I vers 2 synger vi: «Det er ennå et rom i det himmelske hjem, enn et rom for hver flakkende fot. Hvorfor da vandre hjemløs og famle seg frem når din Far tar deg kjærlig imot.»
Også i år får du være i Fars hus.
«De som nå var kommet sammen, spurte Ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Da Han hadde sagt dette, ble Han løftet opp mens de så på, og en sky tok Ham bort fra øynene deres. Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet Han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så Ham fare opp til himmelen! De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra. Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre.»
«På den dagen skal Hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud! På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. Det skal komme en dag – Herren kjenner den – det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik.»
Av Dag Rune Lid
(OPPBYGGELSE): På fyrste halvdel av 1990-talet hadde dei ein emissær i Nordhordland Indremisjon som heitte Johannes E. Raknes frå Osterøy. Han var emissær om vinteren og fiska laks om sommaren i såkalla leksegilje, eller laksesteng som dei gjerne også kalla dei. Desse sto innover langs fjorden.
Ein sommar då han sat ved laksegilja i Sørfjorden – fjorden som strekker seg innover forbi Vaksdal på landsida – da kom det ein motorbåt utover Sørfjorden. Det var gjerne rolege dagar, og han snakka sikker mykje med Herren. Då han sat der vart han minna om å ro ut og spørje om motorbåtføreren var frelst. Det var gjerne ein vanvittig tanke, men som tenkt så gjort.
Han stormrodde ut til motorbåten til han nådde han ute i fjorden. Då båtføreren stogga og ropte om det var nokon som trong hjelp svarte Johannes: «Nei, men er du frelst mann?»
Då fekk Johannes høyra så mykje banning etter seg som han aldri hadde høyrt før i heile sitt liv. Johannes rodde stilt attende og skamma seg over at han hadde vore så dum og gjort dette. Han var glad at ingen andre hadde sett han. Det var vel gjerne også stridt å verta så fornedra i andre menneske sine augo.
Året etter var det årsmøte i Nordhordland Indremisjon på Vaksdal, og under avslutningsmøte i kyrkja om sundag ettermiddag vart ordet gjeve fritt. Då gjekk ein mann fram i kordøra og tok ordet. Han fortalde at året før hadde han vore på veg ut fjorden med ein båt, då kom det ein fossroande utover fra land og spurde om han var frelst.
Han fortalte kva som vart sagt, og etter dette så sa ikkje båten «tokk tokk» lenger, men den sa berre: «Er du frelst mann? Er du frelst mann?», og mannen vart frelst. Før båten hadde lagt til land, hadde mannen bøygt kne og overgitt seg til Gud.
I kyrkja denne dagen avslutta mannen med å seie: «Eg veit ikke kven det var, men eg skal takke han, om eg ikkje møter ham før i himmelen». Johannes sat i kyrkja den dagen.
Eg trur Johannes kjende noko av denne himmelske tilfredsheit, gleda over å ha fått gå ærend for Jesus, sjølv om det kosta. Som songaren syng: «Snart er vi hjemme og står for tronen, Hva gjør det da om solen har oss brent? Når hytten faller, så får vi kronen, Og all vår trengsel er for alltid endt.»
Han fekk erfare Guds ordet i Hebreerne 10:35: Kast difor ikkje bort frimodet dykkar, som har stor løn!»
Artikkelen er sakset fra bladet LYS nummer 5, september 2023.
