Oppbyggelse

Den 17. mai 2026 var det gudstjeneste i Máze kirke som ble tolket. På talerstolen sto Tore Turi og tolk Inga Marit Ellen A.S. Sara. Folk hadde tatt på seg kofta. På skolen var det servering for barn og voksne.

Gud, signe vårt dyre fedreland 
og lat det som hagen bløma! 
Lat lysa din fred frå fjell til strand 
og vetter for vårsol røma! 
Lat folket som brøder saman bu 
som kristne det kan seg søma!
 
Vårt heimland i myrkret lenge låg.
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.

Og Noreg det ligg vel langt i nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord,
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord har då her sitt gjenge.

Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.

Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.

Vil Gud ikkje vera bygningsmann, 
me fåfengt på huset byggja. 
Vil Gud ikke verja by og land, 
kan vaktmann oss ikkje tryggja. 
So vakta oss, Gud, so me kan bu 
i heimen med fred og hyggja.

Fedrelandssalmen er krevet av Elias Blix

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Vi leser 2.Mos.33,12–17. Har du noen sikkerhetsgaranti for livet?

Gjennom reklamen fra forsikringsbransjen og bankene får vi vite at du og jeg trenger sikkerhetsgaranti. En slik garanti må du ha, sies det, for om noe skulle skje med deg, kan dine få en økonomisk sikkerhet etter deg. Det kalles livsforsikring. Søker du om lån i banken for å finansiere huskjøp, eller et annet kjøp, som koster mer enn du har penger å betale med, må du kunne stille garanti for at du klarer å betale tilbake gjelden.

Da Moses stod foran sitt livs største oppgave; å føre folket videre i ørkenen, fikk han en sikkerhetsgaranti fra Herren. For Moses kunne ikke klare å føre Israels barn gjennom ørkenen og fram til Kana’an.

Dette sa Moses til Herren: «Du sier til meg: Før dette folk opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, enda du selv har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.»

Det var ikke lett for Moses. Ved Horeb, Sinaifjellet, hadde folket gjort et nytt stort opprør. Mens Moses var oppe på fjellet og mottok loven, syntes noen at han ble borte for lenge. De ville tilbake til kjøttgrytene i Egypt. De forlangte at Aron skulle lage en gullkalv som de kunne ha foran seg. På grunn av denne forferdelige synd ville Herren ødelegge folket. Men Moses gikk i forbønn for dem og minnet om de løfter som Herren hadde gitt Abraham.

Herren bønnhørte Moses og tilgav folket. Han ville sende sin engel foran dem og la dem komme fram. Men siden de var et hårdnakket folk, ville Han selv ikke dra med opp, ellers ville Han måtte ødelegge dem. Men Moses ga seg ikke. Hvordan skulle han kunne klare å føre dette folket fram, hvis ikke Herren var med?

Så får han garanti for at Han skal være med: «Mitt åsyn skal gå med, og jeg vil føre deg til hvile.»

Dette var den første sikkerhetsgaranti Herren gav Moses. Men for at han skulle kunne være helt trygg, sier Herren til ham: «For du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»

Da Herren Jesus skulle dra tilbake til himmelen, gav Han sine venner en sikkerhetsgaranti. Han hadde gitt dem marsjordre om å gå med evangeliet til hele verden. «Og se, jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende!» (Matt.28,20b)

Hvordan kan jeg vite at denne sikkerhetsgarantien holder? Det bygger på Guds nåde. Det er det som din og min sikkerhet for evigheten bygger på. Vi får leve ved Guds nåde, og vi blir frelst ved Guds nåde.

Denne sikkerheten garanterer Han for på grunn av Jesu Kristi blod. Det hele bygger på det fullbrakte frelsesverk. Han underskrev din og min «livsforsikring» med sitt blod på Golgata, på korset.

Alt som var meg imot, ble utslettet med blod, synger vi.

Nettopp slik er det du og jeg skal få tro. Jesus er min sikre frelsesgrunn, og Han har gitt meg et nytt liv, – av bare nåde. Slik Gud var med Moses og israelittene fram til Kana’an, slik er han med hver enkelt i dag som tror på Ham.

Du har funnet nåde for Hans øyne, og han kjenner deg ved navn. Ditt navn er oppskrevet i Livets bok hos Lammet, står det. Fra den dag du tok imot Jesus, og overgav ditt liv i Hans hånd, ble du innskrevet i Livets bok.

Det er som Han sier i Jes.43,1b «Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min.» Når Han har kalt deg ved navn, og du er Hans, har du den beste garanti for livet og evigheten!

Det var 15.000 mennesker som marsjerte opp Karl Johansgate den 10. mai 1986. Det var både Børre Knudsen og politiet sitt tall, – og det var den største demonstrasjon til da i Oslo.

Det var «Hordalandsaksjonen mot fosterdrapslova» og «Folkebevegelsen for livsrett og menneskeverd» som arrangerte marsjen. I et år hadde Børre Knudsen reist rundt og oppfordret folk til å reise til Oslo. Undertegnede var med og talte på mange av hans møter, der barnet i mors liv var hovedtema.

Asbjørn Ystebø var reisesekretær, tilknyttet Hordalandsaksjonen, og gjorde en formidabel jobb for å mobilisere. Dagen-redaktør Finn J. Sæle, var drivkraft og leder i Hordalandsaksjonen.

Undertegnede var med i styret til Folkebevegelsen, og fikk den ære å overlevere et offisielt Ja til livet-manifest til Stortingets president, Jo Benkow. Vi var venner etter det, selv om han ikke skiftet syn og forsvarte barnets rett til liv. Vennskapet var likevel sterkt på grunn av felles kamp for Israels rett til eksistens.

På Universitetsplassen ble vi angrepet av motdemonstranter med lange rødmalte spyd som skulle symbolisere irregulære aborter. De kuttet ledningene til høytalerne, og en kort tid hadde vi ikke kontakt med publikum. – Farlig, sa politiet. Redaktøren av denne avis løp frem til meg og sa: – Be Kjell Grønner være forsanger for «Navnet Jesus blekner aldri». Med Frelsesarmèens korps, ljomet sangen over Oslo, og fikk en plass i folks hjerte som kristenfolkets nasjonalsang. Hva nå? Demografien vil gi Ja til livet-prestene, Børre Knudsen, Per Kørner, Ludvig Nessa og Per Lønning seier til sist.

De må aldri glemmes.

Anita Apelthun Sæle
Politisk redaktør

Av John Skåland

(I PPORFETIENES LYS): I begynnelsen av Daniels bok leser vi om hvordan Nebukadnesar bortførte en del av karene i templet i Jerusalem til Sinears land. Likeså bortførte han en del unge jødiske gutter som skulle få opplæring i kaldeernes skrift og språk og skikker. (Dan.1) Etter igjen å ha lest Daniels bok er det tre hovedpunkter som kan være interessant å stanse ved:

Guds trofasthetog tilliten til Ham

Om Daniel og hans venner står skrevet: «Gud gav disse fire gutter kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom. Daniel forstod seg også på alle slags syner og drømmer.» (Dan 1, 17)

Kong Nebukadnesar fikk laget en stor billedstøtte av gull som alle ble befalt å tilbe. Men Daniel og hans menn ville ikke tilbe denne billedstøtten og ble derfor rammet av kongens bud. Sadrak, Mesek og Abed-Nego ble grepet for å kastes i den brennende ildovnen. De svarte kongen slik: «Vår Gud, som vi tjener, Han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil Han frelse.» (Dan. 3, 17)

Kongen ble da meget vred og befalte at ovnen skulle gjøres syv ganger hetere. Og de voktere som førte disse tre menn opp til ilden, døde selv av varmen. Men om Sadrak, Mesek og Abed-Nego, som ble kastet i ildovnen, står det skrevet: «Men jeg ser fire menn som går løse omkring midt inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem. Og den fjerde ser ut som en gudesønn.» (Dan. 3, 25)

Gud fridde sitt folk ut av ildovnen uten noen skade!

Da Daniel utmerket seg framfor de andre riksrådene og satrapene, begynte misunnelsen hos de andre å ta overhånd. De la en felle for Daniel ved å anbefale kong Darius å forby tilbedelse av andre enn kongen selv i 30 dager. Det står så fint om Daniel da han fikk høre om dette påbudet:

«Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i sitt hus. Der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Og tre ganger om dagen bøyde han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han hadde gjort før.» (Dan. 6, 11)

Disse misunnelige menn stormet inn og tok ham på fersk gjerning i å bryte påbudet fra kongen. Med bedrøvelse måtte kongen stå ved sitt ord og kaste Daniel i løvehulen. Etter en natt der kan Daniel triumferende si til kong Darius: «Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noen skade. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt». (Dan. 6, 23)

Så forteller profeten at når de menn som hadde anklaget Daniel ble kastet i løvehulen, kastet løvene seg over dem og knuste deres ben før de nådde bunnen på hulen.

Gud svarer på bønn

Daniel frembærer sin ydmyke bønn til Gud for seg selv og folket og erkjenner deres store synd. «Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min egen og mitt folk Israels synd, … da kom engelen Gabriel, den mannen som jeg hadde sett i synet, og rørte ved meg i min store avmakt. Det var ved tiden for kveldsofferet. Han lærte meg, talte til meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet hit for å lære deg å forstå.» (Dan.9, 20–22)

Det er da underlig å lese om Himmelens reaksjon på Daniels ydmyke bønn: «Med det samme du begynte å frembære dine ydmyke bønner, gikk det ut et ord …»
(Dan. 9, 23)

Vi opplever ofte å være i bønnekamp og endog bønn og faste, for begjæringer vi legger fram for Herren. Mange opplever at det kan gå dager og år før de opplever å få et svar. Men i Daniel sitt tilfelle skjedde det en umiddelbar reaksjon i Himmelen da han BEGYNTE å be.

«Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning». (Jak. 5, 16)

De 70 år-uker tilmålt Israels folk

Engelen Gabriel sa følgende til Daniel: «Merk deg ordet, og gi akt på synet». (Dan. 9, 23)

Gabriel forklarte videre at 70 uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste. (Dan. 9, 24)

Vi vet at det her er snakk om år-uker, altså totalt 70 ganger 7 år. 69 av disse år-ukene er historie – da gjenstår den siste år-uka for Israel.

I slutten av Daniels bok leser vi noe: «Men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige. Og ingen ugudelig skal forstå det. Men de forstandige skal forstå det.» (Dan. 12, 10)

Hvem er så de forstandige som skal forstå? Kan det være andre enn dem som søker Herren gjennom Hans dyrebare Ord?! (Ordspr. 2, 1–6)

Profeten Hosea kaster lys over dette slik: «Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn. I sin trengsel skal de søke meg med alvor.» (Hos. 5, 15)

Jødenes Messias forlot sitt folk etter at de forkastet Ham, og Han vendte tilbake til sitt sted i Himmelen. Men så vil Han komme tilbake derfra og igjen ta seg av sitt folk når de bekjenner sin synd og er i sin største nød. Det er ved avslutningen av den 70. år-uken.

«Kom, la oss vende om til Herren! For det er Han som har revet i stykker, men Han vil også lege oss. Han slo, men Han vil også forbinde oss. Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dag vil Han oppreise oss, og vi skal leve for Hans åsyn.» (Hos. 6, 1–2)

Jeg ser dette slik: Herren vil igjen ta seg av sitt jordiske folk Israel etter to dager (2000 år jmfr. 2. Peter 3, 8). På den tredje dagen vil Han oppreise folket, og de skal leve for Hans åsyn. Dette er det messianske riket som Messias selv skal opprette ved sin synlige gjenkomst i herlighet til Oljeberget. (Sak. 14, 4) Bibelen taler mye om denne herlige tiden på denne jord.

Det er ingen tvil om at vi nå i 2026 nærmer oss denne tiden med meget raske skritt. De ugudelige vil aldri forstå dette. Men noen forstandige vil forstå, iflg. Skriften. La oss be om å være blant de forstandige.

Den 70. år-uken for Israel vil være en trengselstid som aldri før har vært. Men Messias selv vil avslutte den med sitt synlige komme til denne jorden – og da skal også hele Israel bli frelst!

Vi som i dag har tatt imot nådens evangelium og er døpt med en Ånd til å være ett legeme (1. Kor. 12, 13), nemlig Herrens legeme på jord, vi skal før denne år-uken starter bort-rykkes fra denne jord. (1. Tess. 4, 16–18)

Når vi nå ser hvordan Israels 70. år-uke nærmer seg, bør vi som Hans menighet være ekstra årvåkne i å vente på vår samling med Ham i lufthimmelen. Det er en begivenhet som kan inntreffe når som helst – ja, i denne kveldsstund! Bered deg å møte din Gud!

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 4/2026

LOKALAVISEN FRA ISRAEL – TRYKKES HVER MÅNED

NYHETER – KOMMENTARER – BIBELSKE ARTIKLER

ABONNER OG LES MER – 500 I ÅRET

E-post: joskaala@online.no

Av Vidar Norberg

(Reisebrev): Vinden driver store sjøbårer mot land i Tel Aviv–Jaffa. Bølgene var onsdag så hissige at det var satt opp svarte vimpler på stålstenger som varslet bading forbudt. Det var et par surfere som trosset både sjøbårer og badeforbud. Men ellers holdt folk seg et stykke unna bølgene som spilte havets mektige symfoni.

En aktpågivende lykkejeger gikk på jakt med en metallsøker. Tenk om sjøen hadde vasket opp en gullmynt eller to fra farne tider. Det er sikkert noen som har mistet en gullmynt ved den 5000 år gamle havnebyen Jaffa som i dag er en del av Tel Aviv. Det var fra Jaffa Jonas flyktet for Guds oppdrag om å gå til den store stad Ninive for å varsle om dom over synd (Jona 1,3). Kong Hiram sendte tømmer til Jaffa da kong Salomo bygget templet (2. Krøn. 2, 16). Apostelen Peter fikk i Jaffa sitt syn om at Jesu frelse også var for hedninger (Apostlenes gjerninger 10–11).

–Nåden er som bølge etter bølge som kommer. Det stopper aldri. Uansett hvor mye du tar ut, er den uten ende. Full av nåde og sannhet fra Jesus, sa Smulik i en sabbatstale noen dager etter bølgene i Tel Aviv.

Salme 93, 4 taler også om bølgene:

«Herren er mektig i de høye, mer mektig enn bruset fra veldige vann, enn havets mektige brenninger.»

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares.» (Rom.8,19)

Det er apostelen Paulus som skriver dette i sitt brev til menigheten i Roma. Hele dette brevet er et lærebrev som har som mål å belyse evangeliet om Jesus Kristus.

I innledningen presenterer han seg slik: «Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utvalgt til å forkynne Guds evangelium.» (Rom.1,1)

Legg merke til ordlyden når han skriver hvem han er. For det første er han «Jesu Kristi tjener.»  Ordet tjener på gresk betyr trell. Han var altså Jesu Kristi trell. Han var helt undergitt Jesus som han virket for hele sitt liv.

For det andre er han «kalt til apostel». Ordet apostel betyr utsending for Kristus.

I kap.8 skriver han evangeliets høydepunkt. Der begynner han med å si: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»

Den som tror på Jesus, blir ikke dømt skyldig. For Jesus tok på seg straffen i vårt sted. Han som ikke visste av synd, ble gjort (dømt) skyldig. Det er det store evangeliet som Jesus også forkynte for Nikodemus da han sa: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»  (Joh.3,16)

En dag skal vi få se Jesus som gjorde oss til Guds barn. Apostelen skriver om dette i avsnittet vi har for oss. Han viser til at skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men av Ham som la den slik.

Formålet med at Gud la skapningen under forgjengelighet, var at den skulle bli frigjort og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. (Se Rom.8,21) 

Målet for vår tro er at vi skal nå fram til himmelen. Det er dit vi skal. En dag skal vi få se Jesus og bli lik Ham. Apostelen Johannes skriver: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli Ham like, for vi skal se Ham som Han er.» (1.Joh.3,2)

Det er dette alle Guds barn lengter etter, – ja, som hele skapningen ser fram imot. Sangen av Sophus Anker Goli uttrykker så fint denne lengselen vi bærer på:

Frelseren kommer! Herlige sommer
venter den trette, lengtende brud.
Da får hun stige opp til Guds rike,
iført det hvite, skinnende skrud.

Dagen vi bytter ørkenens hytter,
blir det vel glede, jubel og sang!
Der i det høye skuer vårt øye
det som vår Frelser lovet engang.

Trøsterik tanke: Jesus vil sanke
sjelene hjem fra syndige jord.
Da skal vi fare oppad i skare,
hjem for å benkes ved himmelens bord.

Framfor Guds trone bærer sin krone
bruden som ventet, lengtet og led.
Lykkelig hjemme, da skal vi glemme
alt som på jorden trykket oss ned.

Ja, jeg må bede: Gjør du meg rede,
rede ved aften eller ved gry!
Da når du henter bruden som venter,
løft også meg med dine i sky!