Oppbyggelse

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Det er prisverdig med tydelige beskjeder. Varsel som ikke er å ta feil av, verken hva angår innhold eller hensikt. Denne «Hør Ham!», gis mer som en ordre eller befaling. Et pålegg som ikke må bli neglisjert. For det er en melding fra høyeste hold, fra Gud selv. Derfor er det avgjørende, at den blir hørt og fulgt!  

For omkring 1500 f.Kr. ble dette profetert: «En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud reise opp for deg. På Ham skal dere høre-» 5. Mosebok 18,15.

Siden er det sagt i Bibelen, mange ganger og ved forskjellige hendelser: «Hør Ham!». Personen dette blir gjentatt om, er Jesus Kristus. I sin klare bekjennelse om hvem han er, sa disippelen, Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn». Matt. 16,16. Og dertil: «Du har det evige livs ord». Joh. 6, 68-69.

Betegnende var det alt ved Jesu dåp. «Den Hellige Ånd kom ned over Ham i skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede». I deg har jeg velbehag». Luk. 3,22. Guds bevitnelse om hvem Han er har fulgt Kristus ved profeti og blitt stadfestet gang på gang, også ved direkte tale fra himmelen. Dermed er det sterkt begrunnet hvorfor vi skal tro og høre Ham som Kristus, som har «det evige livs ord»! 

Eiendommelig og overbevisende ble det bekreftet på «et høyt fjell» hvor Jesus hadde med seg Peter, Jakob og Johannes. Det kan ha vært Tabor, men mer trolig Hermon-fjellet i nærheten av Cecarea Filippi. Her ble forkynt direkte fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør Ham!» I synlig nærvær av to Gamle Pakts åndelige profet- og leder-skikkelser, Moses og Elia, bekreftet Gud sitt nærvær fortsatt i verden ved sin Sønn. Bevitner og erklærer hvem vi skal høre, lyde og forkynne! Matt. 17, 1-8.

«Og Han ble forvandlet for øynene deres. Hans ansikt skinte som solen, og klærne Hans ble hvite som lyset». – «Ennå mens Han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!»

Her ser vi, at om vi opplever Guds nærvær kraftig, verner han så vi ikke skal forgå i det. Derfor sørger Han, som da, for det nødvendige «skygget». Det gjør at vi etter de særegne opplevelser sitter igjen med det himmelske budskap om Jesus, som nå på nytt var dette pålegg: «Hør Ham!» 

Etter de store, følbare opplevelser, er det lett for oss, som Peter, å ville etablere oss mer fast i dem. Peter må ha følt sterkt for å kunne ha det slik. Han var straks rede til å legge til rette for at den opplevelsesrike gode situasjon, kunne bli permanent. Akkurat da kom skyen som overskygget slike tanker og planer. 

Guds nærhet ved himmel-budskapet ble så veldig, at da «disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt.» På nytt kom Jesus til unnsetning. Både i glede og frykt er Han der med sin hjelp. Og som den gang, rører han vennlig ved redde disipler og gir trøstens ord: «Stå opp og frykt ikke!»  

Å bli frelst, forutsetter at vi hører Ham, Frelseren, Herren Jesus Kristus. Gud ber oss følge den gode ordre, som også er det gode råd. Både påbud og tilbud. Instruks og innbydelse, rette forskrift og himmel-råd:«Hør Ham». 

De ordene er befaling fra Guds munn! Den ordre som både er påbud og tilbud. Beskjed, men også råd. Det begynner med og fortsetter med å høre Ham, Frelseren, Jesus Kristus. En himmel-gitt befaling. Den står der både som beskjed til alle, innbydelse og kall, og det gode himmeltalte Guds råd: «Hør ham!»   
Ax.07112025

«Hør Ham!»

«Hør Ham!» Gud det selv befaler, 
påbudet er sterkt og klart.       
Guddommen slik til oss taler,   
har sin vilje åpenbart.  

«Hør Ham!» fremfor alle røster  
Gjentatt gis de himmelord,   
som bekrefter, hjelper, trøster,
den som hører, mottar, tror.

«Hør Ham!» Jesus enn tilbyder: 
Kom med sjelens nød og tørst!
Ropet fra Gud selv høyt lyder:
Han er menneskenes trøst!

Ax.07112025

Axel Remme

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.» (Mal.4,5)

Profeten Malakias er den siste profetboken i GT. I denne profetien peker Herren fram mot en kommende dag som er både mørk og lys. Hele denne profetboken handler om dommen over dem som har vendt seg bort fra Herren og dyrket avguder.

Men der er også et lys som skinner i mørket. Vi leser: «Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger.» (Mal.4,2a)

Dette er budskapet Herren gir til sitt folk. Over dem som sitter i mørke, skal rettferdighetens sol skinne. Det er ikke dommedag som venter oss som tror på Herren Jesus Messias, men frelsens og frihetens dag.

Vi må spørre oss selv om vi lever i Lyset. Jesus sier: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh.8,12)

Det gjelder å følge Jesus og leve i Ham.

Da døperen Johannes stod fram og forkynte Guds klare ord til omvendelse, gikk profetien i Malakias’ bok i oppfyllelse. Han pekte på Jesus og sa: «Se der Guds Lam, som bærer verdens synd!» (Joh.1,29)

Da Johannes var født, stod hans far, Sakarias, fram og sa: «Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå fram foran Herren for å rydde Hans veier, for å lære Hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt, på grunn av Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss.»  (Luk.1,76-78)

Her ser vi hvordan profetiene er oppfylt. Det var ingen tilfeldighet at døperen Johannes ble født. Det var i Guds plan. Han hadde et oppdrag: Å vekke folket opp til å ta imot Frelseren.

Sakarias’ lovsang var profetisk, som viste fram mot Messias’ komme og gjerning. Guds frelsesplan var i ferd med å skje fyllest. Den største historiske begivenhet skjedde i Betlehem. Men det forferdelige som skal hende, er når de som ikke vil tro på Jesus, må møte Ham som dommer. Den dagen blir den mest tragiske i verden.

Vil du slippe å bli rammet av den dommen som det står skrevet om, må du ta imot Jesus som din frelser og herre. La Herren lede deg hele livet.

I en sang synger vi: «Stor er din trofasthet, Herre og Fader, skiftende skygge når aldri din sti. Du er den samme, din miskunn er evig, slik som du var, skal du alltid forbli.»

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Gud taler til oss. Ikke bare en sjelden gang. Men stadig og på mange måter. Tidlig og sent, støtt og om mye. Dette kan vi hevde, for det har Skriften, Guds ord, lært oss: «Den allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang». Salme 50,1.

Brevet til hebreerne innleder slik: «Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dagene talt til oss gjennom Sønnen.» «Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sitt krafts ord».

På Areopagos talte apostelen Paulus til stoiske filosofer og minnet dem om at det er Gud «selv som gir liv og ånde og alle ting.» Og at det er ved ham «vi lever og rører oss og er til.» Guds tale var tydelig. Derfor «befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg».

Når apostelen talte om oppstandelse, «spottet noen.» «Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro.» Se. Ap.gj. 17. kap. Disse svarte riktig på Ordet!

Salme-overskriften formaner den som leser, hører eller ved annen påminnelse får Guds ord. Det ansvar må en ikke neglisjere, glemme eller skyve bort! Herren er den vi skal være høflig mot fremfor noen. Dessuten er ditt svar til ham, avgjørende! 

Nevnte salme-ord, er en vennlig og nødvendig beskjed, men også er et varsel. Med tydelig råd om det som skal gjøres: «Svar Herren med takk». Ikke med protest, vantro, likegyldighet, innvendinger eller taushet. Enhver som har fått Guds ord, plikter å svare ham. En kommer ikke utenom alvoret i det en gjør med hans ord og kall. Det er avgjørende.

Og det riktige og tillitsfulle, er å følge Guds råd: «Svar Herren med takk». Mengden enhver har å takke Gud for er formidabel. Vi er sikkert mange som kjenner på at en ikke får takket Ham som en burde. Men påminningen er gitt oss om at vi «alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» Ef. 5,20. 

«Svar Herren med takk». Når vi gjør det, bevisstgjøres også gleden over hans gaver. Og en får så mye å si «Gud være takk» for. Tenk på livets og tidens gaver, mange av oss har fått ha så lenge. Dertil hans ufortjente nåde og fred ved troen på Herren Jesus Kristus. Den uendelige rikdom av velsignelse det har vært for liv og gjerning. Med de mange gode opplevelser i skiftende tider og forhold. 

Ingen er mer verdt takk og ære enn Frelseren, «som med sitt blod kjøpte oss til Gud». Åp.5,9.  Oppfordringen om å svare ham med takk, er påminnelse om det som kommer i herligheten hos Gud, hvor «takken til Gud og Lammet» lyder evig. Men vi vil allerede her i tiden «Svar Herren med takk». 

Gjerne og av hjertet lar vi den lyde med Trygve Bjerkrheim vakre takke-sang fra 1972: 

«Takk at du tok mine byrder. Eit høgfjell av skuld og av skam. Du bar det på skuldrene dine, du skuldlause sonofferlam.

Takk at du bar mine synder. Betalte mi skyhøge skuld. Med blod frå ditt fullkomne hjarta og ikkje med sylv eller gull.

So vil ved korset eg standa. Med undring eg ser: Eg er fri! Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid!»

Ax.27102025.

(30.10.2025): Flere hundre tusen ultraortodokse jøder demonstrerte mot planene om verneplikt for jøder som studerer Tora (Mosebøkene) og jødiske rabbinerskrifter. Bønner ble lest over store høyttalere i sentrum av Jerusalem. Veien mellom hovedstaden og Tel Aviv var stengt. Tog innstilt.
Det var Israels første statsminister David Ben-Gurion som ga bibelstudenter fritak fra militærtjeneste før staten Israel ble opprettet i 1948.

LES ARTIKKELEN I PAPIRUTGAVEN AV KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): David var kommet i stor nød. Folket ville steine ham. Vi leser i 1.Sam.30 om det som hadde skjedd. En røverbande som kaltes «amalekittene», hadde kommet inn i sydlandet. David og hans menn var kommet til et sted som hette Siklag. Der fikk de se at byen var brent. Alle som bodde der, var tatt til fange og ført bort.

Det var stor sorg. Vi leser i vers 6: «Og selv kom David i stor nød, for folket sa at de ville steine ham, så harme og sorgfulle var de alle sammen for sine sønners og sine døtres skyld. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud.»

Det var en katastrofe som hadde rammet dem. Røverbanden herjet med folket og tok ingen hensyn om det var kvinner og barn de tok med seg.

Vi kjenner igjen det som skjedde den gang med det vi har sett nå i vår tid. Vi ser det samme mønster da Hamas herjet i Israel. De drepte og plyndret over alt der de kom. Det var grufullt å se.

Slik er det djevelen går fram også hos oss. Jesus sier: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og overflod.» (Joh.10,10)

David søkte styrke hos Herren. Det var det eneste og beste han kunne gjøre. Det får vi også gjøre.

Apostelen Peter bruker det samme bildet om djevelens angrep. Han skriver: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen!» (1.Pet.5,8–9a)

Det gjelder, som Peter skriver videre, å stå djevelen imot. Det har vi ingen kraft til selv, men vi må søke styrke hos Herren. Det er som Martin Luther sier i sin salme «Vår Gud Han er så fast en borg», der skriver han: «Vår egen makt er intet verd, vi var helt snart nedhugne.»

Ja, dersom vi prøver å slåss mot ondskapens fyrste i egen kraft, blir vi hugget ned. Det er som en eldre predikant sa at det er som å slåss mot feieren. Da blir du like svart som feieren.

Vi må alltid søke styrke i åndskampen hos Herren Jesus, som seiret for oss på korset. Han seiret over døden da Han stod opp fra de døde den tredje dag. Derfor sier Paulus at i Jesus vinner vi mer enn seier.

Ved troen på Jesus Kristus har du evig liv og kommer ikke til dom. Takk din Herre og Gud for det.

I Salme 118,14 leser vi: «Herren er min styrke og lovsang, og Han er blitt min frelse.»

Av Heljä Norberg

Riksdagsmedlem Päivi Räsänen og biskop Juhana Pohjola fra Evangelisk-lutherska Misjonsstiftet i Finland er i dag, den 30. oktober 2025, til muntlig høring i Høyesterett. De er anklaget for hets mot en folkegruppe.

–Kjernen i søksmålet er spørsmålet om det er tillatt å presentere og uttrykke enighet med læresetninger knyttet til Bibelen. Jeg anser det som et privilegium og en ære å forsvare ytringsfriheten, som er en kjernerettighet i en demokratisk stat, skrev Päivi Räsänen på Facebook før høringen.

–En frifinnelse fra Høyesterett ville tjene som en sterkere presedens enn lavere rettsavgjørelser for lignende anklager i fremtiden. Det ville tydeligere og sterkere sikre kristnes frihet til å presentere Bibelens lære og generelt styrke prinsippet om ytringsfrihet. Jeg forbereder meg til den muntlige høringen i Høyesterett med et rolig sinn og er takknemlig for støtten i bønn, skrev Räsänen før rettshøringen torsdag.

Räsänen forklarte på sin Facebook-side før høringen hvordan saken har startet og fortsatt. 

–Prosessen startet med en tweet jeg publiserte i juni 2019, der jeg stilte et spørsmål til den evangelisk-lutherske kirken, som hadde registrert seg som støttespiller for Pride-arrangementet.

Hovedinnholdet i publikasjonen min var et bildevedlegg fra Romerne 1, 24–27 i Det nye testamente. Målet for kritikken min var ikke noen minoritet, men lederne i mitt eget kirkesamfunn. Den andre anklagen gjelder pamfletten «Til mann og kvinne skapte han dem» som ble utgitt i 2004.

Helsingfors lagmannsrett henla enstemmig alle anklagene mot meg 14. november 2023, med den begrunnelse at innholdet i tekstene mine ikke er ulovlig, og at formålet med skrivingen min ikke var å fornærme eller støte homofile. Tidligere henla Helsingfors tingrett alle anklagene mot uttalelsene mine 30. mars 2022, med den begrunnelse at de forvrengte uttalelsene som aktor la i munnen min, ikke engang fantes i skriftene mine.

Seks dommere fra to domstoler har derfor ikke funnet noe ulovlig i skriftene mine, men etterforskningen deres fortsetter i Høyesterett av riksadvokaten, skrev Räsänen på Facebook.

Da hun ankom Høyesterett, sa hun at hun er glad for de tidligere frifinnelsene fra tingretten og lagmannsretten, og at hun er trygg på håndteringen av Høyesterett, skrev Iltalehti.

– Jeg er takknemlig for at jeg får forsvare ytrings- og religionsfriheten og presentere Bibelens lære.

Biskop Pohjola

–Denne prosessen har pågått i seks år, så jeg er glad for at saken endelig blir behandlet i Høyesterett. Jeg er trygg på at dommerne i høyesterett også vil frifinne og dermed forsvare ytrings- og religionsfrihet og en virkelig pluralistisk rettsstat. Det handler tross alt om at kristne og alle andre skal kunne uttrykke sin tro og lære uten den minste frykt, på en saklig og begrunnet måte, om temaer som ønskes stemplet som diskriminerende hatefulle ytringer på ideologisk grunnlag. Jeg er takknemlig for all støtten og forbønnen jeg har fått på den lange reisen, sa Pohjola ifølge Luther-stiftelsens nettside før rettsaken.

–Jeg kunne ikke på noe tidspunkt forstå at heftet kunne inneholde støtende ytringer, sa Pohjola under høringen ifølge Iltalehti.

Pohjola sa at det er uakseptabelt at aktor har «stemplet» hele artikkelen som homofobisk. Ifølge Pohjola handler det om alle kristnes rett til å erklære sin tro og blant annet undervise i den bibelske forståelsen av ekteskapet.

–Det ville være et skritt i retning av å forsøke å stemple kristen ytring som hatefulle ytringer, sa Pohjola.

Hvis Høyesterett dømmer Räsänen, planlegger hun å anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, skrev Yle.

Det var møte ved Samemisjonens predikant og sangevangelist Tom Dervola Osberg i Våpenhuset i Máze kirke tirsdag kveld den 28. oktober 2025. Han prekte fra Johannes’ evangelium 18, 8. Åtte personer deltok denne høstkvelden.

På Facebook har predikanten lagt ut sitt vitnesbyrd:

Ipmila Rafi (Guds Fred). Jeg heter Tom Dervola Oseberg. Jeg har en stilling i Norges Samemisjon og reiser rundt i Norge som forkynner og sangevangelist.

Et av stedene jeg besøker, er Sirma. Det er en liten bygd som ligger rundt 4,5 mil sørvest for Tana bru. Midt på sletta i bygda ligger det et kapell. Hver gang jeg taler der, fester mitt blikk seg på et bibelvers som står på et bilde:

«Ved Hans sår har vi fått legedom». –Tenk, her peker Bibelen på din og min eneste mulighet til frelse. Om du vil bli frelst, slik Gud vil at du skal bli, så er Jesus din eneste mulighet. Du kan aldri bli stående alene for Gud, for Gud tåler ikke synd. Men i Jesus er din synd tatt bort. Veien er åpen for Gud. For venner, ved Hans sår har vi fått legedom. Tenk, nå i denne stund skal du få ha tillit til at Jesus har tilgitt deg alle dine synder. Ja, du er tilgitt av Gud. På korset tok Jesus også på seg din synd, din straff, din død på sitt legeme slik at du skal få stå ren og rettferdig, himmelen verdig. Evangeliet er ditt. Ved Hans sår har du fått legedom.

Det er en sang i Sangboka som jeg synes er veldig god. Jeg vil lese koret og det tredje verset for deg:

«Nåde at Han fant meg, kjærlighet som vant meg, nåde at Han bar meg til sin fold».

Det tredje verset sier: «Han pekte på de merker Hans hånd og side bar, det var min synd Han sonet. Og hvor Han elsket har. Jeg tror det, skjønt jeg fatter ei, Han elsker syndere som meg.»

Jerusalem forandres
Veiarbeid for trikken i King George-gaten

AV Heljä Norberg

Den 15. september ble all buss- og biltrafikk permanent stoppet i deler av gatene King George og Nathan Strauss, mellom Ben Jehuda-gaten og Profetergaten (Hanevi’im). Nå banes det vei for trikken.

Bussrutene er endret. Linjene 18, 34, 71og 74 kjører nå den «østlige ruten» (King David, Shivtei Israel og Hanevi’im), mens busslinjene 17, 19 og 19A kjører den «vestlige ruten» (Eliash, Agrippas og Hanevi’im).  

Trafikk med privatbilene langs King George mot Hillel-gaten er blokkert fra gaten Shmuel HaNagid til Ben Jehuda og omdirigert til Shmuel HaNagid-gaten.

Veiarbeidet for trikkens blå linje omfatter også graving av en tunnel på to kilometer som starter ved krysset til Jaffa-gaten og Nathan Strauss-gaten, skrev Jerusalem Post.

Under arbeidet fortsetter trikkens røde linje på Jaffa-gaten normalt. Så gjør også næringsvirksomheten og bruken av fotgjengeroverganger. Når alt en gang er ferdig, vil gatene King George og Strauss bli et livlig fotgjengerområde med trikkens blå linje slik som Jaffa-gaten er i dag, sto det i annonsen. Den nye trikklinjen forventes å gradvis åpnes mellom 2029 og 2031, skrev ynetnews.

---

---

Salme 122, 3:
«Jerusalem,du velbygde!
Du er lik en by som er tett
sammenføyd.»

Av Vidar Norberg

Når man rusler i Jerusalems gater, blir man minnet om Salme 122, 3. Den gamle profetien forteller at Jerusalem skal bli en tett sammenføyd by. Gamle hus rives for å gi plass til nye høyhus med flere kvadratmeter. Veier brytes opp og asfalt avskalles for å gi plass til trikkespor. Folk, biler og busser skal slippe å stange i trafikkøer i storbyen. Dessuten er det mange som mener at byen blir vakrere.

Løfter man hodet litt, ser man stadig flere heisekraner rundt om på Israels himmel. De er blitt omtalt som Israels nasjonalfugl. Heisekranenes budskap er at her bygges det. Dette blir en velbygd tett sammenføyet by.

Nå er det kanskje noen som frykter at det bare blir trikkeskinner og kalde høyhus. Men Jerusalem vil også skape rekreasjonssteder. Den gamle parken, The Wohl Rose Garden fra 1981 med over 400 rosearter foran nasjonalforsamlingen Knesset, er også pusset opp med 60 millioner shekel. De trange, slitte steinstiene har fått betongheller som gir plass til flere mennesker. Det er blitt flere vannanlegg. Grønt gress, roser og trær er ikke glemt. Alt for at det skal bli en velbygget by.

Det ligger noe positivt i velbygget. For den som tror på Bibelens profetier, er det en glede å fornemme at Guds ord oppfylles så bokstavelig.

Men man skal selvsagt huske på at dette ikke er tusenårsriket eller paradis. Det er kamp og strid om landet. For verden vender seg mot Jerusalem og Israel. Det er Den ondes kamp støttet av mange som vil dele Jerusalem, ta Judea og Samaria fra det jødiske folk.

Salmisten spør:

«Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår mot Herren og mot Hans salvede […] Han som troner i Himmelen ler, Herren spotter dem …
Les Salme 2

Siste buss har gått!

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 10, 30. september 2025
Abonner og les mer i KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
VIPPS 508 550
Bankgiro 0530.14.52499

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Jesus sier: «For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, han skal også Menneskesønnen skamme seg ved når Han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.» (Mark.8,38)

Når du blir spurt om du er en kristen, føler du på en skam? Snur du deg bort og ser ned? Hvorfor gjør du det? Er du flau over å høre Jesus til?

Dette er vanskelig for mange å svare på. Det er alvorlig det Jesus sier til sine disipler. De burde være glade og vitne om det for alle de møter.

I en gammel sang heter det: «Jeg skammer meg ikke for Golgata kors, og det blod som fløt derfra.» Det sang de i musikklag før. De gamle sangene inneholder mye visdom og sannhet. De må ikke bli gjemt og glemt.

Paulus skriver: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.» (Rom.1,16)

Paulus hadde fått et møte med Jesus som han aldri glemte. Han som hadde vært en forfølger av de kristne, ble en følger av Jesus Kristus. I Apostlenes gjerninger leser vi hvordan det skjedde på veien til Damaskus, hvor han skulle fengsle de Kristustroende som var der. (Se Ap.gj.9)

Jesus åpenbarte seg for ham i et veldig lys. Jesus sa: «Saul, Saul! Hvorfor forfølger du meg?» (v.4) Dette synet glemte han aldri. Der fikk han kallet til å gå med evangeliet til hedningene. Han skammet seg ikke over å tilhøre Jesus.

Til sin unge venn og medarbeider, Timoteus, skriver Paulus: «Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft!» (2.Tim.1,8)

Paulus satt som fange i Roma. Dette brevet til Timoteus er det siste fra hans hånd. Snart skulle han lide martyrdøden.

Skam deg ikke over Jesu vitnesbyrd. Bekjenn det frimodig for dem du møter på din vei. Du kan løfte hodet og synge ut: «Jeg er en kristen, og vil det være til sol og måne ei skifter mer.»

Mange har vitnet om Jesus med stor iver og glede. De hadde blitt frelst fra syndens slaveri og satt fri. De vitnet om sin kjæreste venn, selv om det kostet hån og spott fra verden.

Vi kan synge med i den gamle sangen:

De ord som min Frelser har talt til mitt hjerte,
blev ånde og liv til nedbrutte siv.
Når sjelen seg våndet i anger og smerte,
Han hvisket: Ditt hjerte meg giv.

Kor:

Jeg skammer meg ikke for Golgata kors,
og det blod som fløt derfra.
Det blev meg til underfull frelse og fred,
da til Jesus mitt hjerte jeg gav.

Ole-Jørgen Storsæter (35) er ansatt som ny daglig leder i Den indre Sjømannsmisjon. Han tiltrer 1. desember, melder Den indre Sjømannsmisjons nettside. DISM har hovedkontor i Bergen.

Storsæter er fra Fedje, en øy utenfor Bergen. Den nye lederen har gått på Bildøy bibelskule og Kongshaug Musikkgumnas. DISM.no skriver at han er flink til å spille piano og har god sangstemme. Videre har han praksis fra Nordhordland Indremisjon. Storsæter er tømrer og kan foreta vurderinger av eiendommene i DISM. De seneste årene har han arbeidet som tømrer og prosjektleder i Samnøy Maskin på Fedje.

–Jeg gleder meg til å få mer innblikk i misjonen og bli kjent med med tilsatte og misjonsfolket. Jeg er spent på hvor veien går for Den indre Sjømannsmisjon, hvordan den ser ut i 2030. Landsstyret satser på å sende forkynnere til de små forsamlingene. Det tror jeg er fornuftig, sier Ole-Jørgen Storsæter.

Storsæter er gift med Camilla. De har tre barn.

Den indre Sjømannsmisjon hadde tidligere et stort arbeid i Finnmark med fiskarheimer både i Honningsvåg og Båtsfjord. Begge fiskarheimer ble solgt og arbeidet både blant nordmenn og russere ble langt ned. Det var Leif Akselsen som styrte arbeidet i flere år