• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar
  • Atomubåt kommer til Tromsø

Oppbyggelse

Finnmark Indremisjon inviterer i helgen til Landssommerstevne i Alta bedehus

24. juni 2022 By Redaksjonen

Alta bedehus. (Arkivfoto: Willy Gryting)

Av Vidar Norberg

Finnmark Indremisjon har i år lagt Indremisjonsforbundets (IMF) Landssommerstevne fra 23. til 26. juni til Alta bedehus som eies av Normisjon.

–Det er ingen påmelding. Folk må selv ordne med overnatting. Det kan vel komme en 40–50 personer på stevnet, sier kretsleder i Finnmark Indremisjon, Paul Tore Garvo, til Sambåndet.no.

Talerne på årets landssommerstevne er blant annet den kjente forkynneren Steinar Harila som opprinnelig kommer fra Vestre Jakobselv. Han taler på festkvelden lørdag.

Medieleder i ImF og redaktør Petter Olsen i Sambåndet står også på talerlisten sammen med Johan Halsne som er kretsleder i Sunnmøre Indremisjonsforbund og har vært reiseleder og turpredikant i mange år.

Samtidig med Indremisjonsforbundets landssommerstevne arrangerer reiseselskapet Plussreiser en busstur til Finnmark. Med på denne turen er sangevangelistene Irene Krokeide Alnes og Marit Stokken Berland. De skal ha sang- musikkmøte på Alta bedehus lørdag ettermiddag.

–Plussreiser har helt bevisst lagt finnmarksturen på samme tid som landssommerstevet, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til Sambåndet.

Landssommerstevnet, som flere ganger har vært avholdt på Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter, ble avlyst både i 2020 og 2021.

–Vi er veldig glade for at vi kan arrangere det i år, sier Paul Tore Garvo.

Steinar Harila. (Foto: Heljä Norberg)

PROGRAM FOR LANDSSOMMERSTEVNET I ALTA
Talere: Petter Olsen, Johan Halsne, Steinar Harila. Lokale sangkrefter.
TORSDAG 23. JUNI
19.00 Åpningsmøte. Stevnets talerkrefter og sangkrefter deltar. Kollekt.
Kveldskaffe etter møtet.
FREDAG 24. JUNI
10.30 Bønnemøte
11.00 Møte. Johan Halsne taler. Kollekt. Sang og musikk.
14.00 Middag Mulighet for å kjøpe middag på bedehuset.
18.00 Kaffe
19.00 Bibeltime v/Petter Olsen taler. Kollekt. Sang og musikk.
Kveldskaffe og sosialt samvær etter møtet.
LØRDAG 25. JUNI
10.30 Bønnemøte
11.00 Bibeltime v/Petter Olsen Kollekt. Sang og musikk.
14.00 Middag Mulighet for å kjøpe middag på bedehuset.
16.00 Kaffe
16.30 Sang- og musikkmøte. Marit og Irene, samt lokale sangkrefter deltar.
19.00 Festkveld. Tale v/Steinar Harila.
Kaker, kaffe og sosialt samvær etter møtet.
SØNDAG 26. JUNI
10.30 Bønnemøte
11.00 Høytidsmøte m/nattverd. Petter Olsen taler. Kollekt. Sang og musikk.
13.00Lunsj før avreise

Normisjonens bedehus i Alta.

Har du bilder fra Landssommerstevnet? Send dem gjerne til finnmarkshilsen@gmail.com

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

Jerusalem-dagen markerte 55 år siden Jerusalem ble gjenforent

24. juni 2022 By Redaksjonen

Sionister samles til Jerusalem-marsjen i King George-gaten den 29. mai 2022. Mellom 50.000 og 70.000 deltok i flaggprosesjonen.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

Titusener av mennesker deltok i den årlige flaggmarsjen på Jerusalem-dagen. Den feires til minne om at Jerusalem ble gjenforenet under seksdagerskrigen i 1967.

Politiet i Israel opplyste at det var rundt 50.000 mennesker i marsjen, meldte Radio Kan og nettavisen Times of Israel. TV7 ISRAEL NEWS sa det var 70.000 deltakere. Andre skrev titusener.

Det er mest ungdommer i flaggparaden. Mange jødiske ungdommer reiser opp til Jerusalem for å være med på marsjen. Ved firetiden søndag ettermiddag begynte folk å samle seg til flaggdans utenfor Den store synagogen i Jerusalem. Menn for seg og kvinner for seg etter jødisk skikk.

Ved 18-tiden satte toget av sted ned Agnon-gaten og forbi det tidligere amerikanske konsulatet og mot plassen foran det gamle rådhuset. Mennene gikk inn Damaskusporten og kvinnene inn Jaffaporten til Vestmuren. Der ble det etter hvert stappfullt av mennesker som feiret at Jerusalem ble frigjort onsdag den 7. juni 1967 etter 1.897 års okkupasjon.

Langs trikkelinjen gikk grensegjæredet mellom Jordan og Israel før seksdagerskrigen i 1967. Bygget med flagg er det gamle rådhuset fra 1930. Unge jødiske menn danser i glede over at Jerusalem er en forent by.

Spent i Jerusalem

I forkant av marsjen var det en spent situasjon. Amerikanske diplomater ba Israel om å revurdere marsjruten gjennom Damaskusporten, meldte Ynetnews. Men Naftali Bennetts regjering slo fast at marsjen går som før.

Hamas i Gaza oppfordret til opprør i Jerusalem og truet ifølge meldingene med å skyte raketter mot Israel dersom den israelske flaggmarsjen gikk gjennom Jerusalems gamleby. Israels forsvarsminister Benny Gantz sendte søndag jagerflyene på vingene over Gaza. De var et klart budskap om hva som kan skje dersom Hamas eller Islamsk Jihad skyter raketter. Det kom ingen raketter, hverken klokken fire, seks eller ni på kvelden.

–Lykkelig Jerusalem-dag, ønsket statsminister Bennett til alle som deltok i marsjen.

I Gamlebyens muslimske kvarter var det steinkasting og slåssing mellom arabere og israelere, men det ble ikke meldt om store skader eller tap av liv. 13 ble skadet og rundt 60 bråkmakere ble arrestert.

En drone med et palestina-arabisk flagg ble av sikkerhetsmessige årsaker skutt ned av politiet da flyet var over Nablus-gaten i Gamlebyen.

Det var også bråk på Tempelplassen i Jerusalem. Israels politi grep inn mot muslimer som kastet stein og fyrverkeri. Terroristene ble jaget inn i al-Aqsa-moskéen, og det var fredelig under Jerusalem-dagen. I alt 2600 jøder fikk lov til å gå opp på Tempelplassen på Jerusalem-dagen.

Det var mye politi utplassert i Jerusalem. Mange patruljerte i Israels gater. Politiet var å se både i biler og på motorsykler. Det hele ble også overvåket fra helikoptre.

En stor gruppe ungdom kom også ned fra Oljeberget, gikk forbi Getsemane, over den bibelske Kedrondalen og opp gjennom Stefanusporten eller Løveporten. Der var det politi som sjekket hvem som kom.

For den som hadde kikkert, kunne man se at politisoldater var utplassert i terrenget med høyt vissent gress på Oljeberget. Det var ikke store muligheter for opprør og terroranslag på Jerusalem-dagen.

Slaget om Jerusalem var utenfor Stefanusporten, eller Løveporten i 1967. I dag er det fredelig ungdom med israelske flagg som feirer Jerusalem-dagen.

Det store slaget

Slaget om Jerusalem startet på den tredje dagen av seksdagerskrigen. Onsdag den sjuende juni 1967 var det harde kamper utenfor Stefanusporten i Jerusalem. Fallskjermtroppene og Jerusalem-brigaden ble ledet av Motta Gur.

Boken om sjefrabbiner Shlomo Goren forteller om slaget utenfor Stefanusporten. De israelske fallskjermsoldatene lå langs veien. Granatene slo ned. Fra Jerusalems murer skjøt jordanerne med skarpt. Det var vanskelig å innta byen. Da kom sjefrabbiner Shlomo Goren. Han løp ut i ilden og nektet å søke dekning. Så blåste han i sin svigerfars shofar (bukkehorn). Og blåste. For han trodde fullt og fast på det som står som står skrevet i 4. Mosebok 10, 9:

«Når dere drar i krig i deres land mot fiender som overfaller dere, skal dere blåse alarm med trompetene. Og Herren deres Gud skal komme dere i hu, så dere skal bli frelst fra deres fiender.»

Goren løp foran med rop om å innta Jerusalem. Soldatene kom. Byen falt i jødenes hender.

–I Guds navn frigjør Jerusalem! Gå opp og lykke til, ropte Goren.

Så ble Gamlebyen og Tempelplassen inntatt til lyden av knitrende skuddsalver og shofarens høye lyd, som ifølge jødisk tankegang når helt opp til Gud.

Det var ikke lenge etterpå at Motta Gur kom med de berømte ordene over det militære radiosambandet: «Tempelhøyden er i våre hender».

The Jerusalem Post den 8. juni 1967 brakte følgende reportasje etter at Israels statsminister Levi Eshkol kom til Tempelplassen.

«Hr. Levi Eskol deltok i går ettermiddag i aftenbønnen ved Vestmuren. Han var den første leder for en jødisk regjering som besøkte Tempelplassen siden det ble tapt for 1.897 år siden», skrev avisen.

På vei mot Jaffaporten i Jerusalem.

Kampene tar til

Israels regjering ville ikke ha noen krig med Jordan, men ble tvunget til å svare på de kraftige angrepene mot Jerusalem. Både forsvar og Israels regjering talte på fingrene om de skulle ta Tempelplassen.

  –Vi trodde ikke at Israels regjering ville la oss gå inn til «Kotel» (Vestmuren) og Har Habayit (Tempelberget), fortalte Naftali Hadass i et tidligere intervju med KARMEL ISRAEL-NYTT.

Sanitetssoldat Naftali Hadass var først med i striden om Ammunisjonshøyden. Ved den jordanske festningen var det voldsom kamp mot jordanske soldater i skyttergraver. Naftali sto bak og ventet på sårede soldater. De gikk uten strid gjennom Wadi Joz og kom til Rockefeller museum. Troppen var ikke forberedt på slaget om Jerusalem.

–Hør, sa sjefen.

–Jeg må planlegge. Håper at vi kan komme inn fra Skopusberget, Oljeberget,  Getsemane og opp til Løveporten.

Det sto en stridsvogn der med politistasjonen. Den forsøkte å finne en utvei. Plutselig ble den beskutt og satt i brann.

–Jordanerne visste hvordan de skulle slåss. Det var tøffe kamper, sa Hadass som var med i bataljon 55.

De jordanske soldatene sto oppe på muren over Løveporten og kunne skyte ned på israelerne som skulle inn gjennom Løveporten. Hadass forteller at israelere på Oljeberget rettet skytset mot jordanerne på muren. Det var de israelske soldatenes dekning. De kunne rykke inn gjennom Løveporten og kom inn i det arabiske kvarter i Gamlebyen.

–Da araberne så oss, tok de av sine uniformer, kledde seg i sivile klær og forlot området. De var redd for at vi skulle ta dem som fanger.

–Jeg kommer aldri til å glemme da vi gikk opp til Tempelplassen.

–Hvordan var det?

–Forbausende. Tenk deg at du i 2000 år drømmer om å få komme tilbake. Så er plutselig muligheten der, og man går inn. Der sto vi og så Tempelberget. Jeg vet ikke om dere forstår dette. Det var meget sterke følelser, forklarte Hadass.

–Offiserene bare sto der uten å si et ord. De var også litt sjokkert. Vi hadde ikke ord.

Hadass sa Tempelberget og Vestmuren er et symbol for det jødiske folk.

–Når man snakker om landet Israel, så er det dette. Det var som å komme hjem.

Hadass forteller at de så mirakler under seksdagerskrigen.

Sions døtre går syngende gjennom Gamlebyen.

En profeti

Den norske jøden Torbjørn «Reuven» Aarstein var soldat og deltok i kampen. Mange av hans kamerater stupte. Men de fortsatte marsjen fra Gehennadalen opp mot Sions berg. De sprengte en port og marsjerte rett inn til Tempelplassen. Aarstein var der samtidig med staten Israels første statsminister, David Ben-Gurion, Golda Meir, Levi Eshkol og president Zalman Shazar og forsvarsminister Moshe Dayan.

–I dag er det skrevet ny israelsk historie. Vi er kommet tilbake til vårt helligste av hellige steder for aldri å gi det tilbake igjen, sa Dayan.

–Det minnet meg om et bibelsitat, sa nå avdøde Aarstein i et intervju med KARMEL ISRAEL-NYTT:

«Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningenes tider er til ende.» (Lukas 21, 24)

Flaggdans på plassen foran Vestmuren på Jerusalem-dagen.

Flaggparaden

I en artikkel på nyhetsbyrået Arutz 7 skrev Tzvi Fishman om hvordan Jerusalem-marsjen startet i 1967.

Samme dag som Jerusalem var gjenforenet under israelsk suverenitet, fikk forsvarets rabbiner Shlomo Goren og fallskjermsoldater fra bibelhøyskolen Mercaz HaRav Yeshiva med seg rabbiner Tzvi Yehuda Kook til Gamlebyen for å lede den første nasjonale aftenbønnen «mincha» ved Vestmuren etter nesten 2000 år.

–Alle øynene var fylt med tårer, mintes Kook senere. Soldatene bøyde seg foran Vestmuren. Andre stakk sine fingre inn mellom steinene i muren. Alle sang Salmen «Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende.» (Salme 126,2)

Etterpå samlet journalister seg fra hele verden rundt rabbineren for å børe hans reaksjon. «Hør. Vi annonserer til hele det jødiske folk over hele verden at ved en guddommelige ordre har vi vendt tilbake til vår hellige by. Fra denne dag skal vi aldri rikke oss herfra. Vi er kommet hjem! Alle verdens herskere kan ikke endre dette guddommelige historiske faktum. Guds råd står fast til evig tid.»

Ved midnatt det påfølgende år  etter feiringen av Jerusalem-dagen på bibelhøyskolen ledet rabbiner Tzvi Yehuda studentene på en marsj til Vestmuren. Ettersom årene gikk kom unge mennesker fra hele landet til bibelhøyskolen Mercaz til feiringen og marsjen til Kotel (Vestmuren).

Tzvi Fishman skrev videre at 20 år senere arrangerte rabbiner Yehuda Hazani et flaggtog og en musikkparade gjennom Jerusalems gater til Vestmuren på dagtid. For hvert år ble arrangementet større og større inntil det ble en festlig feiring med over 50.000 mennesker, for det meste fra det religiøse sionistiske samfunnet som endte opp med dans på en fullpakket plass fremfor Vestmuren.

Ved Sionsporten er det merker etter kuler i muren.

Se kommentar

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

Jerusalem forenet er et forløsningens kjennetegn

24. juni 2022 By Redaksjonen

Unge jødiske menn drar opp til Stefanusporten nesten 55 år etter ar Jerusalem ble frigjort. (Foto: Vidar Norberg)

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): På Jerusalem-dagen la KARMEL turen til Stefanusporten, som i dag oftest kalles for Løveporten. Men da avisen The Jerusalem Post skrev sine krigsmeldinger derfra i 1967, brukte de det nytestamentlige navnet Stefanusporten.

Vi tok utgangspunkt fra det gamle britiskbygde rådhuset fra 1930 i Jaffagaten. Her gikk grensen mellom Jordan og Israel. Det var en fysisk grense som fra 1948 til 1967 stanset alle jøder fra å komme til de hellige steder i Gamlebyen med Vestmuren og Tempelplassen.

Etter seksdagerskrigen er grenselinjen erstattet med trikkespor til glede både for jøder, arabere, turister og pilegrimer fra hele verden. Staten Israel har åpnet mange hellige steder for all verdens tilbedere, av alt fra Gud til mammon.

Jerusalem-dagen er spesiell. Da er folk på føttene. De lot seg heller ikke skremme på Jerusalem-dagen 29. mai 2022 etter trusler om at det skulle skytes raketter fra Gaza mot Jerusalem for å stanse flaggprosesjonen til minne om at Jerusalem ble forent til en by under seksdagerskrigen fra 5. til 10. juni 1967.

På denne 55-årsmarkeringen for frigjøringen av Jerusalem valgte Karmel å følge en rute langs Jerusalems gamle murer. Ved Jaffaporten var det alt tidlig på ettermiddagen unge menn som hoppet og danset med det israelske flagget. Noen dyre motorsykler hadde montert Israels flagg på syklene og kjørte ned bakken. Vi fulgte samme rute sakte til fots. Men istedenfor å gå ut på hovedveien gikk vi igjen opp langs Jerusalems murer i vest. Snodde oss frem blant fine israelske parkanlegg gjennom avstikkeren «Khativat Etsyoni» til Sionsporten. Også der var det kamper under seksdagerskrigen. Man kan se skuddmerkene i portens mur. Det har nok vært kraftig skyts på den tiden. Men slik var det ikke nå. Unge gutter og jenter fulgte sine ledere. Noen satt på bakken og hørte på fortellingene, kanskje fra frigjøringen. Andre hoppet og danset av glede med flaggene på det som var en slagmark for 55 år siden. Synet i dag ble rene anskuelsesundervisning fra Guds ord:

Plassen foran Vestmuren, det tidligere Moghrabi, ble ryddet og folk strømmet til i 1967. (Foto: Heikki Rautavuori)

«Enda en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høye alders skyld. Og torgene skal være fulle av gutter og jenter, som leker på torgene. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i de dager, mon det da også skulle vare umulig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.» (Sakarias 8, 3–6)

Folk kom og gikk til Møkkaporten, selve snarveien inn til Templeplassen. Her stanser bussene med mennesker som vil inn til Vestmuren. Dette har alltid vært et viktig sted. På hin side ligger Davids by. Også andre herskere har styrt her opp gjennom tidene. Bibelen og historieskrivere forteller om kriger, jordskjelv og store begivenheter i dette området.

Huldaportene i Jerusalem. (Foto: Heljä Norberg)

Vel forbi Møkkaporten ble det stillere. Ved Huldaportene var det knapt noen. Portene er murt igjen. Men mange mener at på disse stenene har Jesus en gang gått opp til templet. Mesteren gikk i gamle spor. For nedenfor har arkeologer gravd frem det som trolig var kong Salomos gamle bakeri med kornkrukker og det hele. Jødene har vært her før. De har både arverett og hevd på Løfteslandet.

Når man runder hjørnet, har man utsikt mot Oljeberget, Absaloms grav og Alle nasjoners kirke. Når man går forbi høyden hvor kanskje Stefanus ble steinet i nærvær av den blivende hedningenes apostel Paulus, så er veien kort til Getsemane og bunnen av Kedrondalen. Det er et vakkert skue. Man kan bare råde alle bibelleserne til å skynde seg til Jerusalem for å gå i fotsporene til patriarker, apostler og Guds egen Sønn.

Jerikoveien har en sidevei som leder opp til Stefanusporten. Her var det krigsmiraklet skjedde. Jødiske soldater slo seg igjennom og frigjorde Tempelplassen og Vestmuren.

Slaget om Jerusalem var et mirakel ingen hadde regnet med. Israel mot Egypt, Jordan, Syria og annen arabisk hjelp støttet av det mektige Sovjetunionen som gav både råd og våpen for å utslette den unge jødiske staten. Men da signalene utenfor Stefanusporten fra Forsvarets sjefrabbiner Shlomo Gorens shofar lød, var det som om Gud selv gikk ut som krigsmann:

«Når dere drar i krig i deres land mot fiender som overfaller dere, skal dere blåse alarm med trompetene. Og Herren deres Gud skal komme dere i hu, så dere skal bli frelst fra deres fiender.» (4. Mos 10, 9)

Goren blåste og blåste…

Torbjørn (Reuben) Aarstein deltok i seksdagerskrigen. (Arkivfoto: Heljä Norberg)

Det var underlig å lytte til Reuven Aarstein fra Norge som selv deltok i kampene da de gikk fra den gamle jernbanestasjonen til Abu Tor og ingenmannsland. Han fortalte på Bet Norvegia om denne kampen. Om ilden som møtte dem. Granaten med dødelig virkning i en radius på 25 meter. Han hørte soldaten som ble revet opp, puste rett gjennom brystet. En gammel kone ropte: «Oi ve, oi ve, nå har vi tapt krigen.»

–Utover natten stilnet det av. Ved soloppgang var det bare spredte skuddvekslinger på Oljeberget. Det skjedde et under. Da vi kom til huset med jordanske soldater, var det ikke en levende sjel der. Det var bare skoene som de hadde sparket av seg og forlatt. Jeg vet ikke om det er sant, men vi hørte at muslimer ikke skal dø med sko på beina, sa Aarstein.

Frykt var nok kommet over araberne, og de flyktet trolig av sted.

Aarsteins tropp marsjerte onsdag videre i Gehennadalen, opp mot Sions berg og til Tempelplassen. Resten er historie.

Min kone og jeg satte oss på en benk ved oppkjørselen til Stefanusporten. Et oljetre ga skygge. Kaffetermos og brød ble tatt frem fra ranselen. En og annen buss og privatbil kjørte forbi. En mann vandret nedover med smarttelefonen i den ene hånden og en drueklase i den andre. En ung dame smilte til dette eldre paret som satt på benken med kaffeflasken, og man nikket tilbake. Unge jødiske nybyggere kom gående ned fra Oljeberget. De var på tur til Vestmuren på denne jubileumsdag. Noen hadde maskingevær på aksla. Politiet forhørte seg og slapp dem gjennom Stefanusporten. Det var fredelig og rolig.

Disse begivenhetene minner om at hedningenes tider snart er forbi, slik det står i Lukas 21, 24:

«Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningenes tider er til ende.»

Utsikt mot Getsemane og Kedrondalen. (Foto: Heljä Norberg)

Jerusalem er ikke så nedtrådt som før. Det ser ut til at forløsningen har begynt. Selv om Israel har frigjort Jerusalem, er det fortsatt kamp om hovedstaden. Men jødefolket har begynt å komme tilbake fra jordens fire hjørner.

«Derfor skal du si: Så sier Herren, Herren: Da jeg lot dem fare langt bort blant hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, ble jeg en kort tid en helligdom for dem i de land de var kommet til. Derfor skal du si: Så sier Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de land som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land.» (Esekiel 11, 16–17.

«For så sier Herren: Liksom jeg har latt alle disse store ulykkene komme over dette folket, slik vil jeg også la alt det gode komme over dem som jeg har lovt dem.» (Jer. 32, 42)

Flagg utenfor Jaffaporten.

Er det ikke dette man ser noen konturer av nå når staten Israel eller fikentreet blomstrer?

Jesus sa:

«Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.» (Luk. 21, 29–31)

Kaffen ble drukket. Nøttene spist. Ettermiddagssolen skinte. Det var tid for å rusle gjennom enda en port på tilbaketuren, Møkkaporten som fører opp til Vestmuren. Der var det det flagg, sang og glede.

«Bibelen taler om porter. Ordene har vær brukt i Karmels historie:

«Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Rens den for stein, løft et banner for folkene! Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter. Se, din frelse kommer! Se Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse går foran Ham.» (Jeremia 62, 10–11)

Karmel-bevegelsen har alltid trodd og tror fremdeles at Herren nå har begynt å oppfylle sine gode løfter til Israel, og at gjenreisningen på Sion i våre dager er innledningen til opprettelsen av det messianske fredsriket på jorden ved Jesus Messias’ gjenkomst. Karmel vil peke på at profetiene oppfylles i Israel og rope det ut.

«Hør Herrens ord, alle folk! Forkynn det til de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.» (Jer. 31, 10)

Og til slutt KARMELs gamle arbeidsprogram:

«For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss. (Jer. 62, 1).

Jødiske barn ved Sionporten.
Jerusalem ble frigjort i 1967. (Foto: Heikki Rautavuori)
Per Faye-Hansens Karmel-buss møter israelske tropper på Oljeberget. (Foto: Kjell Pettersen)
Barn i Jerusalem etter seksdagerskrigen. (Foto: Heikki Rautavuori)
Israelske soldater på seiersmarsj i 1967. Israel vant mirakuløse seire på slagmarken. (Foto: Kjell Pettersen)
Israelske kanoner på veien under seksdagerskrigen i 1967. (Foto: Kjell Pettersen)
En svensk diplomat, Houlda Gourevitch og Per Faye-Hansen ute på slagmarken under seksdagerskrigen. (Foto: Kjell Pettersen)


Se reportasje

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

Kristne i Kautokeino vil ikke at barna skal bruke skolesekk med pridefarger

21. juni 2022 By Redaksjonen

Kautokeino. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Finnmark fylkeskommune har kjøpt inn skolesekker med de homofile pridefargene til neste års førsteklassinger. Det reagerer pinsevenner i Kautokeino sterkt på, melder NRK/Troms og Finnmark.

– Jeg er overhodet ikke med på at våre barn skal gå med reklame for den ideologien som pride står for. Den er imot alt vi står for og tror på. At fylkeskommunene i det hele tatt presterer å komme med den til førsteklassingene, er helt uhørt, sier Anne Laila P. Skum til NRK/Troms og Finnmark.

Hun tilhører pinsemenigheten i Kautokeino og har sendt brev til rektor ved Kautokeino barneskole og til Finnmark fylkeskommune, der hun ber om at de ikke deler ut sekkene. Hun sa på radioen at pride og bibeltro er to motpoler.

Filed Under: Oppbyggelse

Inga Turi Hætta er gått bort

20. juni 2022 By Redaksjonen

Inga Turi Hætta (02.09.1925 – 11.06.2022) (Foto: Olav Berg Lyngmo)

(NEKROLOG): Inga Turi Hætta i Kautokeino døde den 11. juni 2022.  Hun var blant «bæresøylene» i Kautokeino. Først i Den norske kirke, og fra 1998 i Kautokeino valgmenighet.

Inga ble født i Masi/Máze og var nest eldst i en søskenflokk på fem. Inga var 15 år da moren døde. Arbeid og ansvar ble en selvfølge for Inga. Fra hjemmet fikk hun med seg både uforgjengelige verdier og musikalske talenter. Hennes far spilte munnspill, og ved tretten års alderen fikk også Inga munnspill. Hun husker at de spilte sammen, og Inga spilte alle julemelodier på munnspillet. Det skulle vise seg at notene og kristentroen skulle følge henne videre i livet! Da Inga fylte 30 år fikk hun orgel hos sin mann, Klemet Olsen Hætta (1926-2007).

Inga og Klemet giftet seg tidlig. Etter en tid bosatte de seg i Kautokeino. Der begynte de som yrkessjåfører, der drosje og ambulansetransport ble deres geskjeft i mange år. Inga var den første kvinne i Kautokeino som tok bilsertifikat.

De sluttet med drosjekjøring i 1977, og om høsten samme år reiste Inga til Tromsø, 52 år gammel, for å ta grunnutdanning i kirkemusikk. Men de holdt frem med ambulansekjøring til 1992. De som kjenner Inga, vet at hun har vært en resursperson til langt over 90. Hun har vært deltidsorganist i Den norske kirke i Kautokeino, og etter 1998 har hun vært organist i Den lutherske kirke samme sted. Der sluttet hun i 2017.

Inga Turi Hætta

Inga har vært innvalgt i utallige styrer, råd og menighetsråd. Hun begynte som kasserer i Kautokeino kirkeforening der hun også ble leder. Hun tok initiativ til å sende Kautokeino kirkes prekestol til Lakselv. Der ble prekestolen «brettet ut», for å få plass for den samiske tolken sammen med presten. Dermed ble den gamle prekestolen bevart, og den nye prekestoltegningen ble forkastet.

I oktober 2018 ble Inga Turi Hætta hedret med Kongens fortjenstmedalje. Hun ble den fjerde i rekken av kirkelige medarbeidere fra Máze som ble tildelt medalje fra kongehuset. I sin gratulasjonstale nevnte ordfører Johan Vasara noe av det Inga hadde vært med på fra 1950 årene til 1990 tallet. Hun ble hedret for sin samfunnsnyttige innsats i kommunen på flere områder, og for sin innsats for søndagsskolene i Kautokeino. Hun sto på for å få bygget Kautokeino kirke, som ble vigslet i 1958. Dette for å nevne noe.

I september 2017 gav Inga ut boken «Vuolle-Mázes internáhttii». Og i september 2019 kom den også på norsk: «Fra Nedre-Máze til internatet».
Mu oahppomátki – Min skolehistorie!

Inga var alltid blid og positiv. Hun var allsidig og har gjort mye nyttig i landets største kommune. Det har aldri vært nei i hennes munn hvis noen spurte om hjelp i forskjellige sammenhenger.

For lesere i sør som ikke kjenner Finnmark, kan det fortelles at Kautokeino er Norges største kommune i km2, like stor som Oslo, Østfold og Akershus gamle fylker til sammen. Kautokeino kommune har omtrent 3000 innbyggere, og har nord-samisk som hovedspråk (omkring 95 prosent). Kirkestedet Kautokeino ligger 280 km én vei fra nærmeste sykehus, som er i Hammerfest. Kautokeino kommune har ikke flyplass!

Inga Turi Hætta hos kongen og dronningen. (Faksimile av Sagát)

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

Hannas tilbedelse og lovprisning

18. juni 2022 By Redaksjonen

Fjellklippe. (Foto: Jostein Sandsmark)

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): I 1. Samuelsbok i Bibelen leser vi om Hanna og Elkana. De var et ektepar som hadde kommet lenger i sin livsreise. Elkana hadde også en medhustru som het Peninna. Hanna fikk ingen barn og var sorgfull. Hun ble i tillegg til sin sorg mobbet av Peninna.

Elkana brukte å dra opp til Silo for å tilbe og ofre til Herren. Der stod tabernaklet som var deres gudshus. Her satt ypperstepresten Eli ved døren og passet på.

Hanna var i nød, og hun gikk til templet og stod foran døren og ba. Eli, presten, så bare at leppene hennes beveget seg, men det kom ingen lyd. Han ble forarget og sa at hun måtte bli edru og oppføre seg sømmelig.

Hanna svarte: «Nei, herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i hjertet. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.» (1.Sam.1,15) Så fortalte hun om sin bønn og det løftet hun gav til Herren. Hvis hun fikk en sønn, så skulle hun gi ham tilbake til Herren, og denne sønnen skulle tjene Herren hele sitt liv.

Herren hørte hennes bønn, som hun ba i stillhet, og hun fikk en gutt.  Hun kalte ham Samuel. Navnet betyr: «Gud har hørt».  

Hanna holdt løftet som hun gav, og bar gutten til templet. Der skulle Samuel vokse opp, og han ble en stor profet i Israel.

Hannas lovprisning og tilbedelse

Vi skal se på kap. 2, som kalles Hannas lovsang. Hun tilba Herren og lovpriste Ham for det Han hadde gjort mot henne og folket.

«Og Hanna ba og sa: «Mitt hjerte fryder seg i Herren! Høyt er mitt horn i Herren, vidt opplatt er min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som vår Gud.» (1.Sam.2,1–2)

Denne lovsangen er både lovprisning og tilbedelse av Herren. Vi har tre slike lovsanger i Bibelen, som handler om samme tema. Den ene er Miriams lovsang, som egentlig er Moses’ lovsang. (2.Mos.15) Den andre er Hannas lovsang. Den tredje er jomfru Marias’ lovsang. (Luk.1,46–55)

Det er en lovprisning til Herren som skaper nytt liv, og tilbedelse av Ham som er alle menneskers kraft. Det er i Ham vi er til, det er Gud Herren som har all makt og ære.

Hanna fryder seg i Gud. Det uttrykker gleden over det Herren har gjort for henne. Slik var det også Maria lovpriste Herren. Hun sier: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.» (Luk.1,46–47)

Det er store under som Herren har gjort i deres liv. Det skjer hver gang et barn blir unnfanget i mors liv. Hver gang et barn blir født, fylles mors og fars hjerte med glede og takk. Vi bøyer oss i ydmykhet for Gud som skaper nytt liv. Derfor er det så viktig å verne om barnet i mors liv.

I Salme 89,17–18 lyder det: «I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyet. For du er deres styrke og deres herlighet, ved din godhet opphøyer du vårt horn.»

Ordet «horn» betyr kraft og styrke. Det ligger i det som Hanna sier at høyt er hennes «horn i Herren». Hun hadde ingen kraft i seg selv. Den fikk hun i Herren til å føde Samuel. Både hun og Maria gledet seg i Herrens frelse.

Det får også vi gjøre som tror på Herren Jesus som er vår frelser. Det er av bare nåde. Paulus sier det i Ef.2,8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» Dette får vi leve i. Det er som det står i en sang: «Av nåde alt jeg får hos Gud fra først til sist. Av nåde leges mine sår av legen Jesus Krist.» I koret lyder det: «Nådefulle Gud, synd du sletter ut. Jesus tok all synd som sin, og derfor også min.»

For denne Guds gave må vi takke og ære Ham. Det blir vi aldri ferdig med. Det synger vi om i en sang: «En evighet blir ei for lang, til Ham å prise med min sang.»

Hanna tilba Herren for Hans hellighet. Hun sier: «Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som våt Gud.» (1.Sam.2,2)

Profeten Jesaja fikk et møte med Gud Herren, som fikk ham til å knele av frykt. Han hørte ropet fra serafene som sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av Hans herlighet.» (Jes.6,3)

I møte med den hellige Gud blir vi mennesker små. For oss syndige mennesker må vi møte Ham med ærefrykt. Du står for Ham som allting vet. Da sømmer det seg ikke å stå med stiv nakke. Da må du bøye deg i ydmykhet for den hellige Gud.

Hvor ser vi Guds hellighet? Den ser vi på korset. Da Jesus hang på korsets tre, ble det mørkt over landet i tre timer, fra den sjette til den niende time. Der måtte Han som Guds offerlam rammes av Guds hellige vrede over synden. Det var for våre synders skyld Han måtte smake Guds dom.

Han ble gjort til synd for oss, sier Paulus, for at vi skulle stå rettferdige for Gud. (2.Kor.5,21) Nettopp derfor kan vi stå rene og rettferdige for Gud.

Klippen

I sin lovprisning av Herren bruker hun et ord som beskriver Guds storhet. Hun sier: «Det er ingen klippe som vår Gud.» (1.Sam 2,2b)

På en klippe står du trygt. Moses bruker dette bildet om Gud. Han sier: Klippen! Fullkommen er Hans verk, for rettferd er alle Hans veier.» (5.Mos.32,4a)

Guds ord og løfter kan du bygge livet på. Det er også Jesu ord om å bygge på Hans ord. Om alle stormer blåser mot den som bygger på Ordets grunn, så står han fast. Gud være lovet!

Finnmark 2021. (Foto Jostein Sandsmark)

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

Máze Sion kirke får nytt torvtak

17. juni 2022 By Redaksjonen

Arbeidet med å legge torvtak på Máze Sion fjellkirke er nå i full gang. Den er en kopi av kirken som samenes apostel Thomas von Westen fikk ferdig i 1721. Den nye fjellkirken i Máze står på nøyaktig samme sted. (Foto: Are Turi)

Av Vidar Norberg

Arbeidet med taktekkingen på Máze Sion kirke er i full gang. Fjellkirken er en nøyaktig kopi av kirken som ble bygget av samenes apostel Thomas von Westen. Den var ferdig i 1721. Fotograf Are Turi var til stede ved det nye kirkebygget og laget fotoreportasje fra arbeidet.

Arbeidet på den lille kirken ble avbrutt av kulde og snø i fjor høst. Men nå er snøen borte og fjellbjørka grønn. I juni har firehjulsbilene kjørt inn never og torv til taket.

Først skjæres neveren til og legges rett på takstokkene. Så legges det torv på neveren. Og når det gror til, skal det være tett både sommer og vinter.

Det samiske museet i Kautokeino har tidligere hentet hjelp fra tømmerkyndige menn i Finland for å reise nye Máze Sion kirke. Det var lærer Kauko Pahajoki fra Ammattiopisto Lappia videregående skole i Muonio som var ansvarlig for det byggetekniske. Han har fant bygget eller tømmeret i Nunnanen i Finland til det som nå blir fjellkirke. Det gamle finske bygget fra like etter andre verdenskrig var nesten på centimeteren like stor som den gamle kirken. Siden dette er gamle stokker fra et gammel hus, får det også et gammelt preg.

Fjellkirka settes opp på den gamle kirkegården i Máze. Kirkegården er fredet og brukes ikke lenger. Den nye kirkegården fra 1970-tallet ligger på vestsiden av elva. Det er gitt spesialtillatelse til å sette opp kirkekopien der fjellkirken Masi Zion ble bygget fra 1720 til 1721. Kirken ble revet i 1768.

Det sto også et tømmerkapell på stedet som ble vigslet av biskop Eivind Berggrav i 1933. Det ble brent av tyske tropper i 1944. Norges samemisjon satte opp en plakett på kirkestedet i 1971 hvor det står: «Her bygget samenes apostel Thomas von Westen og misjonæren Morten Lund fjellkirken Masi Sion, 1720–1721.›

–Det var visstnok i von Westens kirkebygning at Norges første offentlige skole holdt til. Vi her i Máze og hele Norge burde være interessert i å få fullført byggingen av denne kirka så snart som mulig. Og den har jo interesse for Norge som nasjon siden den ble bygget for å styrke dansk-norsk suverenitet mot Sverige, skrev Are Turi i et leserbrev i fjor.

Les mer om kirkebyggingen 1

Les mer om kirkebyggingen 2

På den gamle fredede gravgården i Máze settes det opp kopi av den gamle Máze Sion kirke fra 1700-tallet. (Foto: Are Turi)
Taktekker fra Estland er klar til å legge never og torv på kirketaket. (Foto: Are Turi)
Neveren til kirketaket skjæres til. (Foto: Are Turi)
Bit for bit legges neveren på Máze Sion kirke som om det skulle vært moderne tjærepapp. (Foto: Are Turi)
Gammelt håndverk tas i bruk på Máze Sion kirke. (Foto: Are Turi)
Stigen er moderne, men ellers er Máze Sion kirke en kopi av fjellkirken som sto der på 1700-tallet. (Foto: Are Turi)
Torva legges på neveren på Máze gamle kirke. (Foto: Are Turi)
Når sommeren er over, er det trolig et vakkert torvtak på Máze Sion kirke. (Foto: Are Turi)
Torv kjøres inn til kirketaket. (Foto: Are Turi)
Det er mye arbeid å legge never på Máze Sion kirke. Her trenger man stillaser. (Foto: Are Turi)
Máze Sion kirke er har fått tak. (Foto: Are Turi)
Den lave kirkedøra i Máze Sion er åpen. (Foto: Are Turi)
Snart kan Máze Sion kirke ønske folk velkommen. (Foto: Are turi)

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

Guds tegn mot pride?

15. juni 2022 By Redaksjonen

(KOMMENTAR): Et mektig tegn fra Himmelen på Skåland i denne måneden som hedningene kaller pridemåned. Regnbuen sto der minst en halv time. Var det tilfeldig at Himmelens Gud på en mektig og klar måte viste sin ekte 7-fargede regnbue på dato 6.6.2022 (totalt tre 6-tall) i hedningenes såkalte «pridemåned»? Satans falske bue har bare 6 farger og benyttes som et syndens symbol av «pridebevegelsen». (Tekst & foto: John Skåland)


Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

Fylkesoppdelingen av Troms og Finnmark er et bønnesvar

14. juni 2022 By Redaksjonen

Stortinget voterte over oppdeling av tvangssammenslåtte fylker. (Skjermklipp fra Stortinget)

(SPISS): Stortinget vedtok tirsdag 14. juni 2022 at de tvangssammenslåtte fylkene Troms og Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, samt Vestfold og Telemark skal deles opp i selvstendige fylker fra og med 1. januar 2024.

Dette er intet mindre enn et stort bønnesvar. Finnmarkshilsen har flere ganger i kampens hete oppfordret til bønn for oppdeling av storfylket Troms og Finnmark. For noen føles det nå som om den bønnen er hørt.

Det er nok også et bønnesvar at Alta stemte ja til fortsatt å bli med i Finnmark fylke. Som det er blitt påpekt av politikere, var også dette viktig for utfallet.

Stortinget vedtok videre at Haram skal skilles ut fra Ålesund, slik folk ønsket.

Salomo var en vis konge som laget mange ordspråk. Han kommer med en klar oppfordring i Bibelen: «Flytt ikke de gamle grensesteiner som dine fedre har satt.»  (Salomos ordspråk 22, 28). Det burde politikerne tenkt over.

Grenser mellom folkene er satt av Gud. De har et spesielt formål, nemlig at menneskene skal søke Gud. «Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og Han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde Han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle Ham og finne Ham – enda Han ikke er langt borte fra en eneste av oss.» (Ap.gj. 17, 26–27)

Stortingsvedtaket er også en seier for demokratiet i Norge. Den regjering som med statens makt påtvang både Troms og Finnmark denne uønskede reformen, har nå strøket sitt flagg, enda så umulig det enn så ut i kampens hete.

Det er godt at man lever i et demokrati hvor slike store reformer kan omgjøres. Tvangssammenslåingen var nok også den direkte årsaken til at det ble et regjeringsskifte.

Men om det skulle være noe fylke som ble innlemmet i et annet fylke, uten at de ville det, så er dette et overgrep. Av de gamle sammenslåtte fylker forblir Agder, Innlandet og Vestland.

Å bygge et godt land, et godt fylke, en god kommune, en god hjemplass og et godt hjem er ingen selvsagt sak. Uten de kristne verdier som Norge hittil har vært tuftet på, vil det i det lange løp bli umulig.

Den lutherske innflytelsen, med andre kristne retninger også, har vært et fundament i hele Norden. Men om denne kristne innflytelse svekkes, vil også våre samfunn svekkes og smuldre opp.

Det er den bibelske arv som gjør at folket er gode mot hverandre. Man vet at man står overfor en Gud som ser alt og skal dømme både levende og døde. Derfor kan man ikke stjele. I et samfunn hvor troen på Gud er forkastet, kan nok noen fristes til å tro at det er ingen Gud som ser og dømmer. Derfor kan man bli forledet til å tro at man kanskje kan stjele litt fra noen som har mer enn nok.

Finnmark ligger i en av verdens fredeligste utkanter. Men ikke langt unna finner man også verdens store militærbaser på den russiske siden av grensen. I dag blåser det en ny vind fra øst. Fra vest kommer styrker både i luften, på land og hav for å øve. Det minner om tøvær. Det er viktig med forbønn for land og folk i denne tid.

I Paulus’ 1. brev til Timoteus 2, 1–3 er formaningen meget klar: «Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser.»

Trygve Bjerkrheim skrev i 1955 sangen «Det er makt i de foldede hender». Det er sant, i alle fall om man ber etter Guds vilje.

«Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.» (1. Kol. 4, 2)

Heis flagget for Finnmark fylke.

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

Livets Lys

11. juni 2022 By Redaksjonen

Veien til Sletnes fyr i Gamvik. (Foto: Jostein Sandsmark)

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Jesus sier: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh.8,12)

I en verden hvor syndens mørke råder, er det mange mennesker som famler seg fram i mørket. Mørkets fyrste, djevelen, holder sine fanger i trelldom. De er bundet med syndens lenker og kan aldri slippe fri ved egen makt.

Men inn i dette mørket kom Jesus som er Lyset. Han sier at de som følger Ham, skal ha livets lys. Lyset gir liv til hver den som følger Ham. Da kan vi være trygge når Han leder oss, selv i farlig farvann.

Vi synger om det i den kjente sangen: «Navnet Jesus blekner aldri.» I det tredje vers lyder det: «Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn.»

Det opplevde han som var skipper på en frakteskute på Finnmarkskysten for mange år siden. Han skulle ut til Sørøya og måtte kjøre på nordsiden. Det går bra så lenge det er lyst og man er kjent på leia. Men når mørket kommer og det blir tett snøkov, da er det både vanskelig og farlig. Da er det viktig at fyrlykta virker. Han måtte gjennom et trangt sund som heter Tarhalsen. Han ba mens han holdt hendene på rattet, om å få se lyset fra fyret. Plutselig fikk han lysglimtet rett forut, og visste at da var han på rett kurs.

Fyrlykta på Sletnes. (Foto: Willy Gryting)

Han ville gjerne høre sangen han ble så glad i: Navnet Jesus blekner aldri. Og det siste verset: «Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn, og hver hjelp’løs seiler vinker inn til frelsens trygge havn…..»

«Lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.» (Joh.1,5) Det er menneskenes  dype tragedie at de vil leve i mørket. Slik er det i dag, folk seiler sitt livsskip i mørket.

De bryr seg ikke om verken lys eller lei-visere, men tror at det skal gå bra til slutt. Men de er på feil kurs og kan ende med totalt forlis.

Hvordan er det med deg som leser disse ord? Har du Jesus som Livets Lys? Ta imot Jesus og la Ham få lyse for deg. La ikke mørkets makt overvinne deg. Jesus er lyset som viser leia helt fram til den himmelske strand.

Mange har besøkt Slettnes fyr i Gamvik. (Foto: Heljä Norberg)
Tunet på Slettnes fyr. (Foto: Heljä Norberg)

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

  • Gå til side 1
  • Gå til side 2
  • Gå til side 3
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 98
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no