Bilder

Av Willy Morten Nilsen

Jesus og disiplene var på vei til Jerusalem, til påskehøytiden. Da de nærmet seg byen, hadde Jesus et oppdrag til to av disiplene. De skulle gå inn i landsbyen som lå foran dem. Der skulle de finne en eselfole som stod bundet, som ennå ikke noe menneske hadde sittet på, og de skulle løse den og føre den til Ham. (Mark.11,1ff)

En liten eselfole som stod bundet, sammen med moren sin. Ingen hadde brukt den som ridedyr. Kunne den bære en voksen mann?

Jesus sa at dersom noen spurte hvorfor de løste folen, skulle de si: «Herren har bruk for den.» (Mark.11,3)

Ser du for deg situasjonen?

Jeg ser for meg den lille eselfolen. Der kommer to voksne menn som løser den og moren. Han som eide dem, spør: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?» De svarte slik Jesus hadde sagt dem: «Herren har bruk for den.»

Dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets fole. (Sak.9,9)

I Joh.6 leser vi om brødunderet i ørkenen.

En liten gutt gikk for å høre på Jesus. Mange mennesker var på vei dit. Moren hadde sendt med ham en kurv med fem små byggbrød og to små fisker. Det skulle klare seg for et par timer. Jesus talte lenge. Så spurte Jesus en av disiplene, Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å ete?» Filip visste ikke hva de skulle gjøre. Jesus visste selv hva Han ville gjøre, men Han satte Filip på prøve.

Andreas, bror til Simon Peter, fortalte Jesus om den lille gutten med nistekurven. Men fem små brød og to små fisker måtte jo være altfor lite til så mange. Jesus kunne bruke det, – det ble nok til alle som var samlet, og enda tolv fulle kurver av det som ble til overs etter at de hadde spist. (Joh. 6,6ff)

Du tenker kanskje slik som disiplene, – at du ikke har noe som kan være til nytte for Jesus. Jesus har bruk for deg. Han har gitt deg evner og krefter til å bruke til Hans ære.

I en sang av Lina Sandell synger vi: «Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt, stå ei ledig mens dagene flyr! Etter vår kommer høst, og på dag følger natt, og kan hende ny morgen ei gryr. Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted, og din gjerning skal modnes i fred.»

I det andre verset av sangen står det: «Gjør det lille du kan, og tenk slett ikke på at så ringe og lite det er! Hvordan skulle du da med frimodighet gå dit din mester vil sende deg her? Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav, vær tilfreds at til deg Han det gav!»

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake.» (Jes.50,5)

Det er Herrens tjener som sier disse ord. Vi er i den tredje sangen om tjeneren Messias, som handler om Hans lidelsesgang mot korset. Han er hele tiden bevisst på hva Han gjør.

Jesus forberedte sine disipler på det som skulle skje. Han sa til dem: Gjem disse ord i deres ører: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.» (Luk.9,44)

Det var skjult for dem, de forstod ingenting av det Jesus sa. Senere sa Han det klarere. De var på vei til Jerusalem. Han nærmet seg målet for sin livsreise på jord. Da sier Han det klart: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.» (Luk.18,31)

Vi har sett det i den andre sangen om Herrens tjener. Der talte Han til oss i de fjerne kyster. Der sier Han at Herren har kalt Ham fra mors liv til den tjenesten Han skulle fullføre. (Se Jes.49,1)

Dette var ikke noe som plutselig kom på. Fra evighet hadde den treenige Gud bestemt at Sønnen måtte gå til Golgata for å sone all verdens synd. Hør nå hva tjeneren sier om sin lidelse: «Min rygg bød jeg fram til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket meg i skjegget. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt.» (Jes.50,6)

Jesus vek ikke tilbake for lidelsen Han måtte igjennom. Kan vi fatte og forstå Jesu Kristi lidelse? Det var for deg og meg Han tålte det. Det var i vårt sted Han stille lot det skje. Det er en slik Frelser vi har, som tjente oss med sitt blod.

I en påskesalme lyder det: «Se, vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider, for der å se Jesus Krist, Guds Sønn, når Han for syndere lider.»

Vi hører det blir sagt om Jesu lidelseshistorie at det var et «drama». Man forestiller seg det som et teaterstykke der tilskuerne hygger seg et par timer. Men virkeligheten handler ikke om et drama på teater eller i en kinosal. Her er det dypeste alvor som ingen kan måle dybden i.

Det står videre i denne påskesalmen: «Se, vi går opp til Jerusalem, til Frelserens kors og pine, til Lammet som ofres for verdens skyld, for dine synder og mine.»  

Jesus gjorde helt det Faderen ville. Hebreerbrevets forfatter skriver: «Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.» (Heb.10,10)

Jesus vek ikke tilbake for kors og lidelse. Han fullbrakte frelsesverket for vår skyld. Ja, det var for deg, og det var for meg at Jesus måtte blø.

Av Vidar Norberg

Det er ikke alltid at det er like mange mennesker på møtene på den vide Finnmarksvidda. Men Samemisjonens radiosendere når både kyst og fjord om folk ikke kan komme til kirke og forsamlingshus.

I Masi var det færre mennesker i år som kom til annonsert tid under Samemisjonens årlige vinterstevne i februar. Men det er heller ikke alltid at vind og vær klaffer med møtetidene.

En av talerne på Máze bo- og servicesenter var predikant Henry Baardsen fra Elvebakken læstadianske menighet i Alta. Han er kjent for flere av Radio DSFs lyttere.

Prest Vidar Nes Mygland talte fra prekestolen i Masi kirke. Han ble presset ut av Den norske kirke på Sunnmøre fordi han mener at Bibelen ikke åpner for kvinnelige prester.

Radio døgnet rundt

Før i tiden gikk predikantene på ski om de ikke f´ór med kjørerein. Siden ble det skuter for å nå samefolket. Nå sender Radio DSF det glade budskapet om frelse og evig liv.

Bladet Samenes Venn forteller at to nye DAB-sendere ble satt i drift før jul. En i tilknytning Vestre Jakobselv Camping og misjonssenter, den andre på fjelltoppen Rássegalvárri i Kautokeino. Den når fra Masi helt til bygdene på kommunegrensa mot Karasjok. For at senderen ikke skal gå seg varm, må Radio DSF nå samle inn 30.000 kroner til en varmepumpe slik at de får kjølt ned senderen for at den skal kunne sende med full kapasitet. De trenger også 15.000 kroner for å bytte en FM-antenne på fjellet i Karasjok.

Fra 22. til 23. april har Radio DSF sin årlige innsamlingsaksjon hvor de ber om penger. Også folk utenfor Finnmark kan ringe 78896860 og komme med gaver og sangønsker. Alle kan følge med innsamlingsprogrammet på radiodsf.no, skriver Tormod Gusland i Samenes Venn.

Radio DSF sender forkynnelse og oppbyggelse både på DAB og FM for dem som vil høre Guds ord. Døgnet rundt.

Av Willy Morten Nilsen

 (OPPBYGGELSE): «Hør på meg, fjerne kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne! Herren har kalt meg fra mors liv av, Han har nevnt mitt navn fra min mors skjød. Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger.» (Jes. 49,1–2)

Slik lyder Herrens ord til oss i dag. Det er Herrens tjener som taler, Jesus Messias. Da er det avgjørende viktig å høre etter. Denne tjeneren er bevisst hvem Han er og hvor Han kommer fra.

Han sier: «HØR PÅ MEG!» Nå er det Han, Jesus, som taler og vil ha oss i tale. Når vi samles for å høre Guds ord, så er det Jesus selv som taler til oss. Husk det når du kommer inn i kirke eller bedehus, så er Herren selv der.

Han henvender seg til alle mennesker, også til oss i det kalde nord. Ja, for Han sier at det gjelder «fjerne kyster». Vi som bor langt nord har fått høre Jesu ord fra generasjon til generasjon.

I en gammel vekkelsessang lyder det: «Hør, det er en som taler, hør dette alvorsord! Lytt, det er en som kaller, synden er svær og stor!» Koret: «Herren vår Gud nå kaller, ber deg å vende om. Høyt ifra himlens saler lyder Hans sterke KOM!»

Da Jesus var sammen med disiplene, sa Han at de var salige som hørte Hans røst. Han sa til dem: «Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.» (Matt.13,16–17)

Jesus hadde fortalt lignelsen om såmannen som sådde sitt korn. Noe falt ved veien, noe på steingrunn, og noe falt blant torner, men det gav ingen vekst. Men noe falt i god jord, og det gav rik vekst. Jesus forklarte lignelsens betydning. Det gjelder å høre når Jesus taler, for det er Guds Ord.

Hør Herrens ord!

Slik lød det fra profetene i den gamle pakts tid. Gang på gang ropte de ut Herrens ord, og sa: «Hør Herrens ord!» Profeten Jeremia ropte: «Land! Land! Land! Hør HERRENS Ord!» (Jer.22,29)

Nå i fastetiden er det Jesu gjerning vi skal konsentrere oss om. Sett noe til side som virker forstyrrende i forhold til Jesu ord. Det kan være vanskelig, men det er nødvendig. Herren kaller oss til å følge Ham på Hans lidelsesvei.

Jesus sier: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.» (Matt.16,24)

 Vil du følge Jesus? Veien Han gikk, var lidelsens vei. Vi kan ikke regne med noen lettere vei her i verden. Men den fører til herligheten hjemme hos Gud.

Av Jostein Sandsmark

(KOMMENTAR): Til alle dei eg har forulempa med kvasse skriv om teologiske tema. Eg har i meir enn eit tiår stridd mot homoideologien og det einkjønna ekteskapet. I personlege brev, artiklar og mange debattinnlegg har eg vist at homobølga og Pride ikkje har støtte i Skrifta, men at det må søkjast grunnlag for dei i humanistisk ideologi.

Men nå har eg kome fram til at mitt engasjement bør ta slutt – eg bøyer meg for orda i Op 22,11 og Dan 12,9-10:  «Lat dei som gjer urett, halda fram med å gjera urett…..».  «Desse orda skal vera løynde og forsegla til endetida. Men dei ugudelege skal halda fram i si gudløyse, og ingen skal skjøna noko». 

Nå har også bispekollegiet og teologiske professorar erkjent at homofil praksis og godkjenning av samkjønna ekteskap  ikkje er i samsvar med Bibelens ordlyd – men dei nyttar andre preferansar til støtte for sitt val.  Til dømes utsegner som denne:  «Den sosiale settingen og den samfunnsmessige konteksten vi  lever i, har forandret seg,  og det gjør noe med teologien».

Når så teologien seier: … «men størst av alt er kjærleiken» – så vert det forstått som at frislepp av homofili  er nestekjærleik, – og  det trumfar alt.

Nå er det frikyrkjene og pinsemenigheitene som møter homobølgja. Tida vil visa om dei greier å halda fast på Bibelens bodskap – eller om ankerfestet glepp og dei rek til havs med homotsunamien. 

Men dette er ikkje framandt  for Skrifta.  Mennesket har ein gudgjeven rett til å velja livsveg – til å gå på fortapingsvegen.  Å pressa, tvinga  nokon til å gå på Livsens veg,  er ugudeleg.

Jesus peikar ut dei sæle: –  «Dei som handlar etter mitt ord».

Vismannen Søren Kierkegaard seier ein del om desse tinga, om villfaring og forføring,  men ingen dreg det fram i debatten.  Eg gjer det og siterer:

«Det av alt er et menneske lettest, er: Evig å bedra seg selv».

«Frykt mest av alt å være i en villfarelse.»

«En villfarelse stanser som bekjent aldri av seg selv, den fører blott mer og mer vill,  så det blir vanskeligere og vanskeligere å finne tilbake til sannheten».

(Nyare utsegn:  «Homotoget har ingen endestasjon»).

«Villfarelsen er alltid svevende, derav kommer at den stundom ser så lett og åndelig ut, fordi den er så luftig.  Sannheten gjør faste, derfor stundom besværlige trinn.  Den står på det faste, og ser derfor stundom så simpel (enkel) ut».

Eg har sett ord på utviklinga av denne prosessen i sju steg i  F-moll:

Forføring – Freisting – Fall – Forherding – Forbanning – Fortaping – Falsk Fred.

Ei bekrefting av det siste punktet er utsegna frå ho som ber hovudansvaret for at homoideologien er innført i heile DnK. Ho ser seg tilbake og uttalar: «Jeg er trygg på mitt ståsted».

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): I fastetiden skal vi konsentrere oss om Jesu Kristi gang mot Golgata. I flere tekster både i GT (Det gamle testamente) og i NT (Det nye testamente) leser vi om Jesus som den lidende tjener. Han kom ikke som en hersker på sin høye hest.

I Jes.42,1 leser vi den første av de fire sangene om Herrens lidende tjener. Der leser vi: «Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på Ham, Han skal føre rett ut til hedningefolkene.»

Her skal vi merke oss det lille ordet: Se, min tjener … Når det står slik med komma bak, så gjelder det å følge godt med. Når sersjanten ropte ut til soldatene: «Gi akt!», så måtte de stramme seg opp og følge med. En viktig melding betød liv eller død.

Gud Herren har sendt sin tjener til jord. Han har sin støtte i Faderen, som har sitt velbehag i Ham. Da Jesus var døpt i Jordan av døperen Johannes, lød det fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.» (Mark.1,11)

Ingen andre på jord kunne få høre et slikt budskap fra Gud. De nye oversettelsene treffer ikke helt dette ordet. De bruker ordet «glede» i stedet for «velbehag». Noen vil si at det er en smakssak. Men det dekker ikke meningen med budskapet om Jesus.

Videre i teksten fra Jesaja står det: «Han skal ikke skrike og ikke rope, og Han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det knekkede rør skal Han ikke knuse, og den rykende veke skal Han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem.» (Jes.42,2)

Herrens tjener går fram med ydmykhet og saktmodighet. Han er ikke som en feltherre som styrer med hard hånd. Han skriker ikke ut sin ordre, og roper ikke med hard stemme. Han trenger ikke å heve stemmen for å bli hørt.

Jesus selv sier: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» (Matt.11,29)

Jesus tar seg av de svake som ingen krefter har. I Salme 34,19 leser vi: «Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og Han frelser dem som har en sønderknust ånd.»

Hvordan har du det i dag? Er du nedtrykt av bekymringer? Kjenner du på håpløshet i ditt liv? Jesu ord gjelder for deg. Han sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»  (Matt.11,28)

Jesus innbyr deg til å komme til Ham. Han elsker deg og vil gi deg sin hvile fra syndens åk. Byrden du bærer, tar han av. Han bar dine og alle våre synder på korset på Golgata.

I en sang vi hadde i et musikklag for mange år siden, står det: «Du som strever skal få komme til din Frelser, har du tungt å bære, kom, ja kom til Ham.» Og i koret lyder det slik: «Kom til meg, sier Jesus, kom til meg, jeg har seiret over synden, jeg vet vei.» Ja, Jesus er den saktmodige og ydmyke tjeneren, og Han har seiret over syndens og djevelens makt. Han er den samme i dag. Du får komme til Ham, din gode hyrde.

(SPISS): Straumfjordnes skole i Nordreisa kommune henges ut og trues etter at rektor Vilde W. Steinsvik beklaget at skolen deltok på en julegudstjeneste med en kvinnelig prest. Men skolens beklagelse er helt naturlig for kristne som følger Guds ord og kristendommens 2000-årige tradisjon.

Det begynner å minne litt om kristenforfølgelse fra det tidligere Sovjetunionen når ordfører Hilde Nyvoll forteller at det er kommunens barn, og de skal ikke vokse opp med slike holdninger. Det er i et demokrati foreldrenes barn, og de har med full rett valgt en skole med kristne holdninger.

–Det er foreldrene som har valgt skolen for barna. Men det er likevel kommunen sine barn. Jeg er litt bekymret for at enkelte av våre barn i kommunen skal vokse opp med en slik holdning. Det synes jeg er skremmende. Så her vil jeg at Utdanningsdirektoratet skal gå inn og sjekke om skolen har et verdigrunnlag som er i henhold til norsk lov.

I kommunistiske land var barna statens eiendom. Staten brukte det fryktelige hemmelige politiet KGB for å frata foreldrene barna og sende kristne i fengsel. Det er i sin ytterste konsekvens dette Nyvoll tar til orde for den kristne skolen.

I folkeeventyrene sier trollet at «Her lukter det kristenmanns blod». Det ser ut som om hedenskapet fra folkeeventyrene igjen er på vei inn. Kristne skattebetalere skal ikke få lov til å drive skole etter kristne verdier men påtvinges antikristelige regler. Man må spørre om Nordreisa kommune og andre med har slått inn på dette farlige kristenhat.

Det var også trusler som fikk kristne til å gå under jorda i Sovjetunionen. Trusler og angiveri er ikke noe nytt. Og her er skolen angitt først til Nettavisen, NRK og TV2 for å nevne noen. De kjenner lukten av kristenmanns blod, akkurat som trollet i eventyret. Undersøkelsene om hvor mye penger skolen får fra staten, er alt i gang.

Slik lyder SMS-meldingen fra skolen som ble gjengitt i Nettavisen:

«Torsdag 15. desember deltok skolen på julegudstjeneste med kvinnelig prest. Vi skjønner at det er reaksjoner på at det var kvinnelig prest som holdt gudstjenesten. Vi var ikke informert om dette på forhånd og jeg sjekket det ikke opp da jeg ikke tenkte at det var et alternativ. Jeg legger meg langflat og beklager på det sterkeste til dere alle. Jeg skjerper inn rutinene og sjekker tydeligere opp hvem som holder gudstjenestene fremover og finner alternative løsninger dersom det blir behov for det».

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) mener verdiene som rektoren forfekter, hører fortiden til. Ministeren spytter fra sin maktposisjon på annerledes tenkende. Nå de kristne. Kanskje spesielt læstadianerne.

– Heldigvis har Den norske kirke kommet lenger, og i dag er flere enn én av tre prester i Norge kvinner. Dette er det viktig at særlig jentene på Straumfjordnes skole får se, sier hun i en kommentar til NTB.

Hun understreker at norsk skole skal fremme toleranse og likestilling mellom kjønnene, og at det skal ligge til grunn for all opplæring som gis ved skolene – også de private.

– Ingen enkeltskole kan velge å se bort fra dette, sier hun.

Det er ikke mye godt i vente fra regjeringen av Arbeiderpartiet.

At fungerende biskop Stig Lægdene i Nord-Hålogaland bispedømme ber den kristne skolen be om unnskyldning, viser hvor langt frafallet fra den kristne tro har kommet.

Men dette dreier seg om retten til å beholde og oppdra sine barn til den kristne tro, både i hjem og skole. I kirkens 2000-årige tradisjon har det ikke vært tillatt med kvinnelige prester. Dette gjelder fortsatt i Den romersk-katolske kirke og i de gamle ortodokse kirkene som er bærer av en tradisjon fra den første kristne tiden. Man skal ikke gå lenger tilbake enn til tidligere biskop Arvid H. Nergård i Nord-Hålogaland bispedømme som var motstander av kvinnelige prester. Og han begrunnet det både med kirkens tradisjon og Bibelen. Se dokumentar i Finnmarkshilsen.no.

Skriften er entydig klar. Første brev til korintierne 14, 33 til 35 er helt klar: «For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud. Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie i menighets-samlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier. Men er det noe de vil ha rede på, da skal de spørre sine egne menn hjemme, for det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menighets-samling».

Tidligere biskop Arvid H. Nergård påpeker at apostelen Paulus oppbyr hele sin autoritet og betegner dette som «et Herrens bud» i vers 37, og da må det ifølge den avdøde biskop dreie seg om noe annet og mer enn et vitnesbyrd eller profeti.

Biskop Nergård holdt en andakt på NRK radio om livets to utganger. Siden gikk det ti år, og han var ikke spurt om å holde flere andakter. Dette viser sekulariseringen i samfunnet såvel som frafallet fra kristne tro. Man tåler heller ikke forkynnelse om livets to utganger i en NRK-andakt.

Selvsagt kan man ikke vente at ordføreren i Nordreisa skal tro på Jesus. Langt mindre i Arbeiderpartiet sentralt som har ført lang kamp mot kristendommen og alt dens vesen. Alvoret er imidlertid at den opplæring som Nyvoll og Arbeiderpartiet forfekter, vil føre mennesker til evig fortapelse. Man blir ikke frelst av å gå i en frafallen kirke, gudshus eller skole som ikke forkynner et rent evangelium. Man får heller ikke førerkort om man ikke kan teori og praksis. Dette er alvoret. Straumfjordnes skole kan redde barnas sjel for all evighet i himmelen. Nordreisa kommune ønsker barna til helvete og vil straffe dem som ikke er enig.

For kristne er det viktig å støtte medkristne og Straumfjordnes skole som nå er utsatt for kristenhat og begynnende forfølgelse. Støtten bør skje både i bønn og arbeid.

Vidar Norberg