–Da jeg kom til Kautokeino i 1986, fikk jeg informasjon om de kriminelle planer staten hadde. Masi skulle legges under vann. Flere valgte derfor å begrave sine kjære i Kautokeino. De ville ikke risikere å måtte ro over kirkegård og kirkested, for å se ned på gravstedene, skriver tidligere sogneprest Olav Berg Lyngmo.
Sognepresten har i sine album funnet frem gamle bilder fra Masi, bygda som skulle demmes ned med hus og kirke. Det var NVE (Norges vassdrag– og energidirektorat) som sto bak planene.
De første planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget ble lagt frem i 1968. Det ville ikke minst rammet reindriftssamene som hadde beite for sine dyr i Masi.
Folk i Masi reagerte sterkt mot NVSs planer om å demme ned bygda. Den 14. august 1970 så «Aksjonskomiteén mot neddemming av Masi» dagens lys. De protesterte da Stortingets næringskomite besøkte Masi den 28. august 1970. Den gang var slagordene «Vi kom først» og «Vi flytter ikke. Masi ble tatt ut av planene og varig vernet i 1974, skriver Bjarne Store-Jakobsen i en kronikk i Sagat i fjor.
«Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget» ble dannet 12. juli 1978. De fikk rundt 85 til 100 lokallag og 20.000 medlemmer. Etter sultestreik og strid lenket de seg fast i Stilla. Det var rundt tusen demonstranter. Alta vær nærmest beleiret. 600 politifolk kom for å fjerne naturvernerne. Kjettingene ble kuttet og folket fjernet. Det var kraftsosialister som ville sende soldater mot folket, men forsvarsminister Thorvald Stoltenberg sa nei.
