Av Olav Berg Lyngmo
(KIRKEHISTORIE): Hamarøy hovedkirke ble vigslet 16. juni 1974 av Sør-Hålogaland biskop Bjarne Odd Weider. Jeg var til stede og dekket saken for avisen Fremover.
«Dagen kom med strålende sol og varme. I nærvær av ca. 650 mennesker ble Hamarøy hovedkirke på Presteid vigslet av biskop Bjarne O. Weider, assistert av prosten i Nordre Salten og 11 andre prester. På orgelkrakken satt domorganist Ove Kristian Sundberg som også ledet Bodø domkirkes kor».
«Den fjerde soknekirken i Hamarøy brente ned til grunnen søndag den 26. oktober 1969. Dette sorgens budskap kom fullstendig overraskende på mange. Denne kirka ble innviet 28. juni 1885 av biskop Smitt og ble hele 84 år gammel. Bare tre dager etter brannen var varaordfører Odd R. Berg til konferanse i Kirke- og undervisningsdepartementet vedrørende reising av ny kirke». (Avisen Fremover 15. juni 1974.
2: Jan Harr (1904-1992). Han var sokneprest i Kautokeino i tiden 1939-1954. Deretter sokneprest i Harstad 1954-1968. Han var prost i Trondenes prosti i tiden 1957-1968. Og deretter sokneprest i Hamarøy 1968-1971.
«Etter at prosesjonen med klokker Arne Egerdal i spissen var kommet inn, talte formannen i byggekomiteen, Odd R. Berg, som deretter overleverte kirken til kommunens representant, ordfører Olav Elsbak jr., som bl.a. sa:
«Det er en stor historisk og fremfor alt en lykkelig begivenhet på denne måte og på vegne av dere alle å kunne ta imot dette byggverk, denne Hamarøy nye hovedkirke som i dag skal vigsles. Det er ikke noe byggverk i nyere tid i Hamarøy som er blitt fulgt med slik interesse, med slik oppmerksomhet, og som samtidig har fått et slikt fint «giv» i sin løsning som nettopp denne».
Deretter overleverte ordføreren kirken til menigheten, ved menighetsrådets formann, Arne Kaldestad. (Fremover 19. juni 1974).
Prost Sverre Kjerpeseth sa blant annet dette i sin innledningstale:
«Må så Ordet få gjøre sin gjerning, slik at neste gang det meldes brann i Hamarøy kirke, så er det ikke den brann som Den røde Fane har tent, men da er det ild tent ved Guds Hellige Ånd!»
I den påfølgende innledningsbønn fra Alterboken av 1920, hørte vi:
«… Samle våre hjerter om ditt hellige Ord, og foren oss i ydmyk bønn, så dette hus nå må bli rettelig vigslet til din hellige tjeneste! La det ved din nåde bli et hellig sted, til velsignelse for din menighet! …».
Skriftlesningene ble innledet med salmen «Kirken den er et gammelt hus!» Første lesning var ifølge Alterboken ved stedets sokneprest, Sven Gjessing Oppegaard (1971-1978).
Deretter var det skriftlesning ved «den prest som er eldst etter tjenestetid». Det var sikkert fhv. sokneprest i Hamarøy, Søren Tobiassen Storaker (1896- 1989).
Han leste fra Salmenes bok:
«Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud! Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud. Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger – dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud! Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love deg. For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen». (Fra salme 84).
Kirkebønn og vigsling:
Biskopen: Da alle ting helliges ved Guds Ord og bønn, så la oss be med hverandre i Jesu navn:
«Herre Gud, himmelske Fader. Vi takker deg fordi du ved din Hellige Ånd samler din kirke alle vegne, og av levende stener bygger deg et åndelig tempel på den ene hovedhjørnesten, som er Jesus Kristus. Vi ber deg for din store barmhjertighets skyld: Se nådig til din kirke i vårt fedreland og oppbygg den i Jesu Kristi tro, og la din Ånds gjerning til frelse lykkes også i denne menighet og i dette hus som nå innvies til din ære. Rekk ut din allmektige hånd over dette hus, og hold borte fra det alt som er vanhellig og urent. Velsign her ditt ords forkynnelse, og la ordet lyde fra denne prekestol klart og rent og med ånds og krafts bevis, så det kan vekke de sovende, løse de bundne og oppbygge og glede alle troendes hjerter!
La din dåps nåde her bli våre barn til del; mett oss her med din Sønns hellige legeme og blod! Gjør dette hus til et bønnens hus for ditt folk, og la ditt øre være åpent for all bønn, takksigelse og lovprisning som herfra stiger opp til deg. Send alltid trofaste hyrder og lærere til dette sted, og gi dem frukt av sin tjeneste, og vekk våre hjerter ved din Hellige Ånd, så vi, når klokkene kaller, gjerne kommer for å høre din nådes evangelium. Herre, gi ditt ord fremgang iblant oss, la det følge oss inn i våre hjem og i all vår gjerning og på alle våre veier! Velsign vårt folk og land, vår konge og hans hus og all vår øvrighet!
Trøst og hjelp alle som sørger og lider og alle som er i dødens nød. Og når vi en gang stedes til hvile, hold da din hånd over støvet, og gi oss en salig oppstandelse på den ytterste dag, og unn oss å bo hos deg i din evige stad, det nye Jerusalem, hvor der intet tempel er mer, for du er dens tempel, Herre, allmektige Gud, og Lammet. – Hør vår bønn for ditt navns skyld, ved Jesus Kristus, vår Herre!»
Menigheten synger: «Herre, hør vår bønn! Amen.»